Gå til innhold
Hundesonen.no

Taping av ører


Papillon

Recommended Posts

Det blir for meg galt å ekskludere en ellers vakker hund fra avl kun fordi den som valp i en kort periode hadde tyngde/tape i ørene.

Er det noe i veien for å bruke den samme hunden i avl om den har fått beholde ståørene sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Det er ingen som har sagt at alle avlsdyr skal være perfekte. Det er ingen som har sagt at avkom må være perfekte heller. Og nei, avl er ikke enkelt. Tro det eller ei, de aller fleste oppdrettere ønsker et korrekt eksteriør i en korrekt størrelse med korrekte ører, med god helse. I noen raser ønsker man til og med å ta vare på bruksegenskaper, utover det at bikkja skal være en trivelig og snill hund. Å ta den der litt nedlatende tonen om at ører kommer langt ned på lista, stiller dere ikke akkurat i noe godt lys, for å være helt ærlig.

For hundens del så betyr det nada om den har ståører eller for tunge ører. For hundens del så betyr det null og niks at den har feil farge/tegninger, og det betyr ikke noe om halen er for kort eller lang nok. Så hvorfor ikke bare være ærlig? Man prioriterer bort å ta hensyn til ører fordi at det kan manipuleres? Og at uansett hvordan man vrir og vender på det, så kan det kalles faking?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe i veien for å bruke den samme hunden i avl om den har fått beholde ståørene sine?

Se det jeg skrev om merittering, en hund med ståører skal max ha gult i kvalitet, dvs. "godtagbar type". En hund utstilt med gult er ikke tilstrekkelig premiert for å godkjenne klubbens retningslinjer for avl (som forøvrig egentlig er FOR lave for en rase med en så stor populasjon). Så svaret er altså nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se det jeg skrev om merittering, en hund med ståører skal max ha gult i kvalitet, dvs. "godtagbar type". En hund utstilt med gult er ikke tilstrekkelig premiert for å godkjenne klubbens retningslinjer for avl (som forøvrig egentlig er FOR lave for en rase med en så stor populasjon). Så svaret er altså nei.

Men teknisk sett så er vel en hund som må tapes for å ikke få ståører av gulsløyfe-kvalitet uansett?

Burde tydeligvis vurdert å sette inn tenner på Em, for da hadde hun plutselig vært av rødsløyfe-kvalitet, til tross for at hun egentlig manglet et par p2'er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men teknisk sett så er vel en hund som må tapes for å ikke få ståører av gulsløyfe-kvalitet uansett?

Burde tydeligvis vurdert å sette inn tenner på Em, for da hadde hun plutselig vært av rødsløyfe-kvalitet, til tross for at hun egentlig manglet et par p2'er..

Dere unngår visst å lese de delene som inneholder et poeng? Jeg bryr meg strengt tatt ikke om hva folk mener, men når jeg først skriver noe synes jeg da folk bør lese alt og ikke bare det de motsetter seg :)

Jeg beholdt to valper fra mitt siste kull, der en hadde nesten hengeører og den andre ett av hvert (hengeøre og ståøre) da de ble hos meg, og disse kunne veksle mellom alt fra hengeører og ståører bare i løpet av en uke, så det er ikke slik at man har enten ståører, vippeører eller hengeører og sånn er de og forblir de. Om jeg da klipper av litt pels for å la ørene minske tyngde for å reise seg eller om jeg klipper pels for å unngå floker, hva er egentlig forskjellen for hunden? Klippes må ørene uansett liksom, om det er før eller senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere unngår visst å lese de delene som inneholder et poeng? Jeg bryr meg strengt tatt ikke om hva folk mener, men når jeg først skriver noe synes jeg da folk bør lese alt og ikke bare det de motsetter seg :)

Jeg beholdt to valper fra mitt siste kull, der en hadde nesten hengeører og den andre ett av hvert (hengeøre og ståøre) da de ble hos meg, og disse kunne veksle mellom alt fra hengeører og ståører bare i løpet av en uke, så det er ikke slik at man har enten ståører, vippeører eller hengeører og sånn er de og forblir de. Om jeg da klipper av litt pels for å la ørene minske tyngde for å reise seg eller om jeg klipper pels for å unngå floker, hva er egentlig forskjellen for hunden? Klippes må ørene uansett liksom, om det er før eller senere.

Nå snakker vi vel ikke om klipping, Caroline? Du klipper ikke pelsen på ørene til en hund for å få de til å henge, eller? Diskusjonen heter "Taping av ører"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakker vi vel ikke om klipping, Caroline? Du klipper ikke pelsen på ørene til en hund for å få de til å henge, eller? Diskusjonen heter "Taping av ører"..

Åh gid, beklager så meget, jeg bare så det ble tatt opp over flere sider om klipping og farging og slikt skjønner du. Det var da virkelig ikke meningen å tråkke noen på tærne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh gid, beklager så meget, jeg bare så det ble tatt opp over flere sider om klipping og farging og slikt skjønner du. Det var da virkelig ikke meningen å tråkke noen på tærne ;)

Det er muligens ikke jeg som har ømme tær kanskje? :)

Men jeg kan spørre en gang til, på en annen måte? Hvordan klipper du pelsen på sheltie-ører for å få de til å henge? Siden vi snakker om stående ører, liksom? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er muligens ikke jeg som har ømme tær kanskje? :)

Men jeg kan spørre en gang til, på en annen måte? Hvordan klipper du pelsen på sheltie-ører for å få de til å henge? Siden vi snakker om stående ører, liksom? :)

Nei vel, voldsomt til forsvar da, når jeg som har en rase man bruker tyngde på faktisk begynner å forklare ;)

Jeg har vel ikke skrevet noe sted at jeg klipper for å få de til å henge, har jeg? Men jeg kan godt gjøre det nå. Man klipper vanligvis tunge ører slik at de ikke skal klappe helt sammen (blir som aussieører). For hunder som har bare en anelse lette ører kan det også hjelpe å klippe i nedre halvdel av øret og spare pels i den delen som vipper, selv om dette ikke er så pent mens man holder på :) Står de rett opp må man nok gjøre mer enn bare å klippe, da må man enten massere veldig mye eller putte noe i ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel ikke skrevet noe sted at jeg klipper for å få de til å henge, har jeg? Men jeg kan godt gjøre det nå. Man klipper vanligvis tunge ører slik at de ikke skal klappe helt sammen (blir som aussieører). For hunder som har bare en anelse lette ører kan det også hjelpe å klippe i nedre halvdel av øret og spare pels i den delen som vipper, selv om dette ikke er så pent mens man holder på :) Står de rett opp må man nok gjøre mer enn bare å klippe, da må man enten massere veldig mye eller putte noe i ørene.

Ca det samme som på DS. Vi barberer inni øret og kinnet og lar pelsen utenpå øret være. Om ørebrusken er veldig hard hjelper hverken dette eller taping - ørene vil aldri bli helt bra uansett. Taping og massering kan gi et bedre resultat på ører som tenderer til å bli noe lette, men vil aldri kunne avhjelpe de med tykk hard brusk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lest hele diskusjonen.

Jeg er enig med de som sier at og teipe ører vil gå under faking.

For er jo netopp det man gjør.

Før (Kanskje noe enda, det vet jeg ikke) var det veldig vanlig og bruke hvit spray på japanerne. Det er

heldigvis ulovlig nå. Netopp fordi du fikser på utseende på hunden.

Så lenge man fikser på fysiske feil og mangler, ja som hengehører, farge på pels o.l så er det fusk. Mener jeg

Klipping av pels er ikke og fikse på selve hunden, det er noe annet.

Jeg klipper jo pelse på potene til min japaner, ikke sånn for utseendes skyld, men fordi hårene under poten og sånn blir lange :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel INGEN her som har sagt noe som helst om at ører skal være første prioritet verken hos sheltie eller andre raser mht avl? Selvsagt skal det ikke det.

Men Stripa - du mener vel ikke helt at farge, tegninger, lengde på halen eller kjønnspreg er prioritert høyere enn ører. bare fordi "Ørene kan man tross alt gjøre noe med ved enkle grep som ikke medfører ubehag engang for hunden"?

Man kan da helt klart farge hunden også - det er ikke noe ubehagelig det heller. Da har man fikset både farge og tegninger.. Kjønnspreg og/eller halelengde vil neppe plage hunden nevneverdig i sitt liv det heller - så hvorfor er dèt nevnt som viktigere enn ørene (som faktisk er et meget, meget viktig poeng på en utstilling det også)?

Diskusjonen her går egentlig ikke på hva man skal prioritere i avelen heller - det er en diskusjon om det er "juks" å tape/lime/fikse på ørene. JEG mener at det er helt sidestilt med tannregulering eller farging av pels/pigment - andre synes det er helt okey å gjøre av forskjellige årsaker.

Men sånn er det jo med diskusjoner, av og til må man bare være enige om at man ikke blir enig om en sak.

Susanne

Jo, Susanne, jeg mener det at ørene bør ha lavere prioritet enn farge, tegninger, lengde på halen og kjønnspreg, fordi ørene lett kan fikses på uten ubehag for hunden. Jeg bare poengeter at nå snakker jeg avl. Tegninger, lengde på halen og kjønnspreg får man ikke gjort noe med. Du likestiller til en viss grad farging av pels og taping/tyngde i ørene, men for meg blir det en forskjell. Farging av pels må gjøres med jevne mellomrom, i løpet av hele hundens liv/utstillingskarriere. Tyngde/tape i ørene er det som oftest snakk om å ha i kun et par-tre måneder (noen kan trenge det til de er året) av hundens liv, under tannfelling og i løpetider mens brusker stivner. Når bruksen har stivnet så er det ikke stor mer å gjøre med ørene til en hund, verken i den ene eller andre retningen.

Ja, du har et poeng, vi kan bruke side opp og side ned på å argumentere for det ene eller det andre, men hvis målet med diskusjonen er å "omvende" den andre part, så kommer man neppe langt. Derfor får vi bare være enige om å være uenige :rolleyes2:

Er det noe i veien for å bruke den samme hunden i avl om den har fått beholde ståørene sine?

Caroline har forsåvidt svart på dette, men svaret er nei. En hund med ståører vil i beste fall kun få blåsløyfer på utstilling, og blåsløyfer er det ingen (annet enn lydighetsfolk kanskje) som samler på. Ergo vil ikke noen bruke penger på å stille ut en sånn hund, som igjen vil føre til at ingen vet om den eksistens, selv om hunden ellers er den vakreste ever. Kom jeg over en sånn vakker hund, der eierne ikke har passet på ørene og det er stort sett det som feiler den, så ville jeg ikke ha nølt et sekund med å bruke den i alv.

Det er ingen som har sagt at alle avlsdyr skal være perfekte. Det er ingen som har sagt at avkom må være perfekte heller. Og nei, avl er ikke enkelt. Tro det eller ei, de aller fleste oppdrettere ønsker et korrekt eksteriør i en korrekt størrelse med korrekte ører, med god helse. I noen raser ønsker man til og med å ta vare på bruksegenskaper, utover det at bikkja skal være en trivelig og snill hund. Å ta den der litt nedlatende tonen om at ører kommer langt ned på lista, stiller dere ikke akkurat i noe godt lys, for å være helt ærlig.

For hundens del så betyr det nada om den har ståører eller for tunge ører. For hundens del så betyr det null og niks at den har feil farge/tegninger, og det betyr ikke noe om halen er for kort eller lang nok. Så hvorfor ikke bare være ærlig? Man prioriterer bort å ta hensyn til ører fordi at det kan manipuleres? Og at uansett hvordan man vrir og vender på det, så kan det kalles faking?

Jeg kan godt være ærlig med deg jeg :whistle: Ja, ørene kommer langt ned på lista fordi de enkelt kan fikses på, og ja, det kan også til en viss grad kalles for faking (spørs hvordan man definerer faking). Så i den grad diskusjonen kun handler om hvorvidt tyngde/tape i ørene er å fikse på hunden i utstillingssammenheng, så ja, jeg kan bli med på at det er faking. Men denne diskusjonen har ikke bare handlet om hvorvidt dette er juks i ringen, men også om at sånne individer nærmest ikke burde bli brukt i avl, og det er da det skurrer for meg. De fleste av dere vet jo at avl ikke er så enkelt som at to perfekt ørede hunder får perfekt ørede avkom, på lik linje med at 2 x HD: A iblant også kan være = HD: D. Selvsagt kan man ved å fokusere på ører i mage generasjoner forbedre de, men det er da jeg mener at det går på bekostning av andre ting, nettopp fordi det er så mye annet viktigere i en hund som faktisk kan ha betydning for dens helse enn ører, som jo tross alt enkelt kan fikses på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har ikke lest et eneste innlegg i denne tråden, men må bare si at DPen som bodde under mitt tak for en tid tilbake ble tapet som valp, noe som medførte koldbrann og mange smertefulle uker for valpis. Å ørene ble ikke noe bedre, nå kan han ikke stilles ut heller, for ørene ser rett og slett ikke ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...