Ekstreme hunder?

[Guest 2ne]

  På 9/9/2010 at 12:11 PM, labbis skrev:

Og det gjelder veldig mange raser, ikke bare aussien, men slik det har blitt fremstått her på forumet så er aussien m.f. en ekstrem rase.

Sånn som det har fremstått på forumet her, så er jo aussien den nye bruksmallen omtrent.. Så at flesteparten av de er helt vanlige familiehunder er jo et lite mirakel, egentlig

[JegFantJegFant]

  På 9/9/2010 at 12:43 PM, 2ne skrev:

Så at flesteparten av de er helt vanlige familiehunder er jo et lite mirakel, egentlig

Men nå er ikke aussien en helt vanlig familiehund da! Og skal heller ikke være det. Den er (skal være) en brukshund og om trenden snur og alle tror den fungerer superdupert KUN som familehund, så blir jo det like ille (om ikke værre) som at folk tror de er ekstreme.

Rasen er fortsatt krevende, selv om den ikke er ekstrem på noen måter.

[Morgaine]

Vell det kommer jo an på hva man ser på som en familiehund nå om dagen.

Selv følger jeg at "den gamle skolen" familiehund som går en times lang tur med hunden en gang til dagen, kanskje litt leking her og der, og så forventer at hunden skal ligge rolig og avslappet resten av dagen er på vei til å bli byttet ut men en litt mer "moderne" modell. Denne består da gjeren av gå tur, kanskje drive litt med agilty på hobbybasis en kveld i uken, leker litt mer mentale leker etc.

Men som sagt så er det kun mitt private inntrykk av hva en vanlig familiehund får nå om dagen. Andre sitter kanskje med det helt motsatte synet. Men en slik situasjon som jeg nå beskrev føler jeg de fleste hunderaser kunne trives med, selv om noen selvsagt kunne gjort mye mer.

[Siri]

  På 9/9/2010 at 1:42 PM, JegFantJegFant skrev:

Men nå er ikke aussien en helt vanlig familiehund da! Og skal heller ikke være det. Den er (skal være) en brukshund og om trenden snur og alle tror den fungerer superdupert KUN som familehund, så blir jo det like ille (om ikke værre) som at folk tror de er ekstreme.

Rasen er fortsatt krevende, selv om den ikke er ekstrem på noen måter.

Og det er vel nettopp slike utsagn som har ført til startinnlegget, tror du ikke ?

Jeg har dessverre ennå tilgode å møte på en eneste aussie som ikke ville fungert utmerket som "bare" familiehund - og det gjelder også slike som liksom skal være bruksavlet. Og ja - jeg vil påstå jeg har møtt veldig mange aussier opp gjennom årene, men det er vel ingen jeg har ansett som spesielt krevende hunder av dem jeg har møtt. Det mest krevende med en del av dem har kanskje vært å motivere dem for å jobbe, faktisk.

[Benedicte]

Poenget er ikke at raser skal bli sofagriser. Det finnes faktisk en god mellomting mellom brukshund 24/7 og sofagris! Her på forumet har folk blitt sterkt frarådet å kjøpe raser som aussie, schäfer, langhårsbelger, cattledog you name it selv om de har store planer om å gå lange turer hver dag sammen med familien og trene lydighet på hobbybasis med hunden. Hvorfor høres det så mye verre ut i folks ører enn en som vil ha en slik rase til å konkurrere i bruks?

Man trenger ikke å ha ambisjoner om NM for å eie en slik rase, og som oftest er det de som ikke har peiling på rasene som fraråder folk å kjøpe de.

Om aussien er krevende, så er det ikke fordi den ikke trives med lange turer og litt mental trening!

[JegFantJegFant]

Jammen- man trenger ikke være ekstrem på noen måte for å være brukshund vel ? En rase må da tåle å bli kalt brukshund uten automatisk å få stempelet ekstrem?

Selvsagt trenger man ikke ha NM som mål, men hvorfor skaffe seg en rase med en rasebeskrivelse som f.eks aussien om man bare ønsker noen turer pr dag + litt triks? Da fungerer jo 90 % av alle rasene som finnes- og mange av de rasene har ikke brukshundenes drifter som KAN gjøre livet surt for enkelte eiere...

Å være en krevende rase betyr ikke alltid at det er aktivitets nivået som er så krevende- det er flere ting som kan gjøre en rase/individ krevende

[Guest 2ne]

  På 9/9/2010 at 2:51 PM, JegFantJegFant skrev:

Jammen- man trenger ikke være ekstrem på noen måte for å være brukshund vel ? En rase må da tåle å bli kalt brukshund uten automatisk å få stempelet ekstrem?

Selvsagt trenger man ikke ha NM som mål, men hvorfor skaffe seg en rase med en rasebeskrivelse som f.eks aussien om man bare ønsker noen turer pr dag + litt triks? Da fungerer jo 90 % av alle rasene som finnes- og mange av de rasene har ikke brukshundenes drifter som KAN gjøre livet surt for enkelte eiere...

Å være en krevende rase betyr ikke alltid at det er aktivitets nivået som er så krevende- det er flere ting som kan gjøre en rase/individ krevende

Ja, men på hvilken måte er f.eks aussien krevende da? Og nå er vel 90 % av alle aussier og langhårsbelgere (og sannsynligvis schäfer og BC også) bare vanlige familiehunder som får tur og litt triks, så at de ikke skal fungere som det, syns jeg er merkelig. Jeg ser heller ikke at det er noe pluss at de fremstilles som monsterbikkjer man må være svært aktiv og erfaren for å kunne ha..

[Xena the bitch]

  På 9/9/2010 at 8:42 AM, Blongo skrev:

Men hvordan erfaringer har du? Bare møtt de i lek, trening sammenheng? Hatt en selv? Hva er din erfaring som gjør

at du ikke vil anbefale den?

Jeg føler at du skriver om en helt annen hund en det jeg har. Ja jeg kan godt innrømme at hun kan være en møkka hund av og til, men det kan vel de fleste her inne uavhenig av hvilken rase det er.

Så jeg ble bare nygjerrig jeg nå..

Jeg har flere av di i treningsgruppen min faktisk :-) å jeg har sett en rolig å konsentrert å resten er vims å opp og ned i 200. Jeg kommer nok aldri til å skaffe meg en slik å har aldri hatt en selv. :-) men alle disse er fra forskjellige linjer å noen er selvfølgelig værre en andre. dette kan jo også være eierne sin feil.

Jeg har selv Bruks schæfer å Malle.. disse er absolutt ikke vimsete å opp i taket. Veldig rolig innomhus å ligger for d meste å slapper av. Men jammen så funker d når d skal funke også. Men der er d også individ. Har sett nok av adhd Schæfere ja :-P

[Benedicte]

  På 9/9/2010 at 2:51 PM, JegFantJegFant skrev:

Jammen- man trenger ikke være ekstrem på noen måte for å være brukshund vel ? En rase må da tåle å bli kalt brukshund uten automatisk å få stempelet ekstrem?

Selvsagt trenger man ikke ha NM som mål, men hvorfor skaffe seg en rase med en rasebeskrivelse som f.eks aussien om man bare ønsker noen turer pr dag + litt triks? Da fungerer jo 90 % av alle rasene som finnes- og mange av de rasene har ikke brukshundenes drifter som KAN gjøre livet surt for enkelte eiere...

Å være en krevende rase betyr ikke alltid at det er aktivitets nivået som er så krevende- det er flere ting som kan gjøre en rase/individ krevende

Hvorfor er man mer egnet til å ha en brukshund om man har ambisjoner? Hunden driter nå i om man trener for moro eller om man trener med et mål. Ser også at veldig mange med eks bruksschäfer lar hunden bo i hundegård mesteparten av livet, bortsett fra når man er på IPO-banen eller den står i hundehengeren. Det er MANGE av de. Hvorfor reagerer ingen på det, men alle reagerer på schäferen som lever som aktiv familiehund???? Jeg tror den sistnevnte hunden har det mye bedre.

Hvor alle disse ekstreme aussiene du snakker om er vet ikke jeg. Jeg kjenner godt til aussiemiljøet, og de fleste hundene som omplasseres blir det enten pga dårlig avl (uansett hvem som er eier av den) eller fordi de ikke duger til det eieren vil bruke de til.

Siterer startinnlegget, og det samme kan vel sies om ganske mange raser:

  Sitat

Jeg syns det er synd at så mange gruppe 1 hunder blir problematisert av en liten andel av befolkningen som liksom skal kunne så mye om hund, jeg. Det er ingen andre steder enn på nettforum hvor jeg ser og hører om disse grusomme hundene som ikke eier hverken oppdragelse eller får stimuli. Det jeg syns er mest trist er at potensielle gode valpekjøpere blir skremt bort fra en rase de kanskje egentlig hadde passet supert med, fordi alle de som forstårsegpåmenfaktiskikkeharerfaringmed advarer mot en spesifikk rase eller gruppe.

Jeg kjenner ganske mange bc'er. 90% av disse lever som familiehunder og blir trent med i den størrelsesordnen du skisserer eller mindre og fungerer utmerket med det. De som ikke fungerer det er hunder av dårlig avl, lite trening og understimulering. Noe man enkelt kan unngå om man ønsker det.

  På 9/9/2010 at 4:33 PM, Xena the bitch skrev:

Jeg har flere av di i treningsgruppen min faktisk :-) å jeg har sett en rolig å konsentrert å resten er vims å opp og ned i 200. Jeg kommer nok aldri til å skaffe meg en slik å har aldri hatt en selv. :-) men alle disse er fra forskjellige linjer å noen er selvfølgelig værre en andre. dette kan jo også være eierne sin feil.

Jeg har selv Bruks schæfer å Malle.. disse er absolutt ikke vimsete å opp i taket. Veldig rolig innomhus å ligger for d meste å slapper av. Men jammen så funker d når d skal funke også. Men der er d også individ. Har sett nok av adhd Schæfere ja :-P

Jeg har sett mange aussier, schäfere og maller med altfor høyt stressnivå ute, det er mange linjer som har det, men slappe av innendørs kan vel de fleste hunder?

[JegFantJegFant]

  På 9/9/2010 at 4:45 PM, labbis skrev:

Hvorfor er man mer egnet til å ha en brukshund om man har ambisjoner? *klippe masse*

Hvor alle disse ekstreme aussiene du snakker om er vet ikke jeg. Jeg kjenner godt til aussiemiljøet, *klippe mer*

Fordi som ordet sier - de skal brukes? I min verden er en familiehund en hund som får turer og kanskje ett par lydighets kurs- thats it. Om man gir hunden det den trenger mentalt uten å konkurrere så er det selvsagt mer en bra nok. Kan ikke se jeg har sagt noe annet?

Selv om jeg har brukshund så ligger den i sengen om natten ja- om bruks schäfern står i hundegården, eller om familiens golden står i løpestreng har vel ikke så mye med diskusjonen å gjøre ?

Jeg har ikke sagt NOE om at jeg vet om ekstreme hunder- jeg har vel heller sagt det motsatte- men at rasen kan være krevende...

Jeg kjenner også aussiemiljet godt og hvor er alle de stressede aussiene du prater om- og hvilke linjer kommer de fra?? Jeg tror knapt nok jeg kjenner 1 - og jeg kjenner til MANGE

[Guest Gråtass]

Dette er IKKE enda en diskusjon om Aussier. Dette var en generell debatt på hunder som folk fraråder andre å kjøpe i hytt og gevær uten, som oftest, å ha erfaring med rasen selv.

Jeg har hatt svært mange ekvipasjer på kurs gjennom de 15 årene jeg har vært instruktør og det er ikke til å komme forbi at de aller aller fleste hunder uansett rase fungerer i sine hjem. Det er faktisk bare en liten brøkdel hunder av norges totale hundepopulasjon som blir omplassert.

[Nirm]

Litt av grunnen til at enkelte hauser opp sin egen rase til å være så ekstremt krevende, er vel også for å virke som en bedre hundeeier? Den følelsen sitter jeg litt igjen med tidvis. "Jeg klarer å ha en så ekstremt krevende hund fordi jeg er så flink, men det er aldeles ikke noe for deg". Fordi den personen "bare" skulle ha en turhund... I tillegg trur jeg at det nettopp er den manglende kunnskapen til enkelte som gjør at de oppfatter hunder som krevende. På BCen så veldig mange av de som mener at de skal ha ekstreme mengder med mosjon, jenter rundt 20 år med sin aller første BC.

I tillegg så trur jeg enkelte har litt problemer med å skille hva som er hva. Hva er en høyt drifta hund, og hva er en stressa hund? Mange av disse "ekstremt drifta" hundene er jo egentlig bare høye på stress.

[Blongo]

Men altså. Det finnes da ekstreme hunder i alle forskjellige størrelse og fasonger synes jeg.

Ett par Chihuahua som jeg har møtt synes jeg har vært ekstreme, de løper fram og tilbake, de hopper opp på ting, de svinser og de svanser overalt. Er super nervøse for alt rundt seg og hver minste lyd skal sjekkes ut. Er så å si aldri i ro inne når det er folk til stede.

Lundehunden min stressa som rakkern ute bland folk og andre hunder. Var høyt og lavt hele tiden. Har aldri hørt noe si at det er en ekstrem hund og man bør aldri velge en lundehund pga det.

Igjen... å sjekker linjer, gemytt på foreldrene å bakover i linjene sist men ikke minst preging av valp har mye å si.

Man er aldri garantert noe "perfekt" hund men det er endel ting man kan gjøre for å prøve hvertfall

[Guest 2ne]

Men hva legger man i ekstrem da?

Nå har jeg hatt 5 langhårsbelgere, og av de så er det vel bare den første som kanskje kan kalles "ekstrem", som i at han ikke kunne ha bodd hos "vanlige" folk - og med han så var det ikke aktivitetsnivået og stresset som var det største problemet, men mer det at han vokste opp i akkurat den familien han gjorde (en haug med unger og et par hunder i tillegg til han, da ble det nok litt for mye hund). Men resterende belgere ville nok kunne blitt "normale familiehunder" selv i en familie som det, det kan umulig være bare meg som har den erfaringen med såkalte ekstreme raser?

Jeg ser ikke helt at det enten er brukshund som krever enormt mye, eller sofapynt som ikke krever noe. Det er det som er poenget mitt, og kanskje Gråtass sitt? At de aller fleste hunder faktisk lever helt fint som "bare" vanlige familiehunder, som får turer, lærer vanlig hverdagslydighet og kanskje noen triks? Selv av brukshundrasene, så er det en liten andel av hundene som faktisk brukes til noe mer enn det.. Selv om jeg personlig skulle ønske at belgereiere var flinkere til å promotere belgeren som brukshund, så er det liksom et stykke mellom å mene det, og å mene at "normale folk" ikke KAN ha belger - for det kan de..

Jeg tror som Nirm at det handler litt om selvskryt. "Jeg klarer å ha en ekstremt krevende hund fordi jeg er så flink". Jeg skulle gjerne slått meg på brystet og skrytt av det selv jeg, men min"ekstremhund" har 5 kullsøsken som lever som "bare familiehunder" hun, og av de jeg har møtt igjen, så er det vel min hund som fremstår som minst veloppdragen og balansert - pinlig nok *ler* Så mye for å måtte være erfaren og trene hund i mot konkurranse, liksom..

[PsychoLynx]

  På 9/9/2010 at 12:43 PM, 2ne skrev:

Sånn som det har fremstått på forumet her, så er jo aussien den nye bruksmallen omtrent.. Så at flesteparten av de er helt vanlige familiehunder er jo et lite mirakel, egentlig

Ikke sant

  På 9/9/2010 at 4:33 PM, Xena the bitch skrev:

Jeg har flere av di i treningsgruppen min faktisk :-) å jeg har sett en rolig å konsentrert å resten er vims å opp og ned i 200. Jeg kommer nok aldri til å skaffe meg en slik å har aldri hatt en selv. :-) men alle disse er fra forskjellige linjer å noen er selvfølgelig værre en andre. dette kan jo også være eierne sin feil.

Jeg har selv Bruks schæfer å Malle.. disse er absolutt ikke vimsete å opp i taket. Veldig rolig innomhus å ligger for d meste å slapper av. Men jammen så funker d når d skal funke også. Men der er d også individ. Har sett nok av adhd Schæfere ja :-P

Men, det ER jo tross alt en vesentlig forskjell å kun se hunden på trening og ikke i hverdagen ellers?

Da jeg kom på trening i går med mine to aussier, så kom jeg først ut med Gry, den yngste på snart 2 år, som kvitret og snakket og ulte litt og småboffet, fordi hun var superivrig på å få trene! Så startet en venninne treninga med henne mens jeg tok en pause, og plutselig var hunden landet og klar for å jobbe.

Da hentet jeg Bridie, aussie nr to, og hun danset rundt meg med et smil og kjeften, super klar for å trene trene trene og IVRIG som få! I stresset kastet hun seg etter en liten terrier inne på bana, men så satte vi igang treningen. Da var hun så heit at det kom bjeffing og lyd under dekk og bli, og til tider i fri ved foten. Etter 5 minutter var derimot lyden borte.

En kamerat har en aussie som trenes og konkurreres med i ag. Når han er på banen så er det lyd og stress hele tiden. Bikkja ser GAL ut!!

Da Bridie ble trent i ag så bjeffet og hylte hu. Hu nafset i bukser og armer når hu ble frustrert og så GAL ut!

Men vet du hva? Aussien til kameraten min sover når han er hjemme han. Han ligger jammen i hagen og sover også, selv om ag hindrene står 2 meter unna. Han tusler rolig i bånd på tur og er med på ALT! Kan bølle litt med andre hannhunder til tider, men godtar å bli angrepet av en ekstrem gjete bc som skal banke vettet av han

Og mine to ?Nå for tiden er livet vårt fult opp av planlegging om hussalg osv osv osv, og ja.. Vi trener EN gang i uka. Og jeg forklarte jo åssen bikkjene oppførte seg der. Ellers i uka skjer det LITE her. Og nå ligger begge to strødd på gulvet her og sover. Ute i hagen tusler de rundt og støvsuger bakken for rognebær. På turer løper de enten løs og leker, eller tusler sammen med meg i bånd, uten problemer.

De kan å slappe av, selv om de KAN se ekstreme ut på trening. Det er en vesentlig forskjell der, og jeg kaller det forventningsstress

[Nowisclee]

Jeg anbefaler ikke folk raser, jeg. Nummer en fordi jeg ikke kjenner godt nok til rasene til å si noe om dem, eller fordi jeg ikke har noen god personlig erfaring med rasene.

Unnskyld, nå snakket jeg ikke sant. Jeg anbefaler noen få raser til folk som vil ha seg en familiehund. Golden retriever TISPE, Labrador TISPE, puddel, også etnahund eller mynde av noe slag, om det ikke er så viktig at hunden kan gå løs. (selv om en del kan det med god innkallingstrening, sånn som Lundii f.eks.) Også mops da.

Men de rasene er de få jeg er trygg på at de aller fleste kan få til, og bli fornøyde med. Golden og labrador hannhund vil jeg ikke anbefale pga den kjønnsaggressjonen jeg veldig ofte ser hos dem(da jeg jobber på hundepensjonat), og jeg vet at det er ikke gøy å ha en hund som har lyst til å overfalle andre hunder bare fordi den ser dem. Spesielt ikke en så stor en. Det samme med puddel, jeg anbefaler helst tispe, da hannhundene ofte har veldig mye kjønnsdrift og skal parre på alt de ser av tisper. Det er ikke så gøy når hunden din ikke klarer å leke, men bare skal parre hele tiden. Det er ikke gøy for hunden heller.

Selvfølgelig er IKKE alle goldenhannhunder og labradorhannhunder og puddelhannhunder sånn. Og selvsagt er ikke alle tispene snille. Men ut fra det jeg ser at GÅR IGJEN hos de rasene og kjønnene, anbefaler jeg. I forhold til hva man kan forvente å få. Og jeg anbefaler ALLTID å ta kontakt med raseklubb til der man eventuelt er interessert, å snakke med forskjellige oppdrettere, å prøve å kanskje få lånt seg en voksen hund først for en uke eller tre, kanskje i sommerferien? For å finne ut hvordan de faktisk ER sammen med en selv, ikke når de treffer deg som fremmed.

Jeg anbefaler ikke raser fordi "jeg har kjent en sånn en som var så himla snill så sånn bør du få deg", eller "jeg kjente en sånn annen som var helt gal så sånn må du ikke skaffe deg". Jeg anbefaler, eller anbefaler ikke, ut ifra hva jeg ser over lenger tid, med mye forskjellige individer, og hva som er gjengs for rasen i en setting utenfor hjemmet.

[Huldra]

  På 9/15/2010 at 1:57 PM, PsychoLynx skrev:

Men, det ER jo tross alt en vesentlig forskjell å kun se hunden på trening og ikke i hverdagen ellers?

Da jeg kom på trening i går med mine to aussier, så kom jeg først ut med Gry, den yngste på snart 2 år, som kvitret og snakket og ulte litt og småboffet, fordi hun var superivrig på å få trene! Så startet en venninne treninga med henne mens jeg tok en pause, og plutselig var hunden landet og klar for å jobbe.

Da hentet jeg Bridie, aussie nr to, og hun danset rundt meg med et smil og kjeften, super klar for å trene trene trene og IVRIG som få! I stresset kastet hun seg etter en liten terrier inne på bana, men så satte vi igang treningen. Da var hun så heit at det kom bjeffing og lyd under dekk og bli, og til tider i fri ved foten. Etter 5 minutter var derimot lyden borte.

En kamerat har en aussie som trenes og konkurreres med i ag. Når han er på banen så er det lyd og stress hele tiden. Bikkja ser GAL ut!

Da Bridie ble trent i ag så bjeffet og hylte hu. Hu nafset i bukser og armer når hu ble frustrert og så GAL ut!

Men vet du hva? Aussien til kameraten min sover når han er hjemme han. Han ligger jammen i hagen og sover også, selv om ag hindrene står 2 meter unna. Han tusler rolig i bånd på tur og er med på ALT! Kan bølle litt med andre hannhunder til tider, men godtar å bli angrepet av en ekstrem gjete bc som skal banke vettet av han

Og mine to ?Nå for tiden er livet vårt fult opp av planlegging om hussalg osv osv osv, og ja.. Vi trener EN gang i uka. Og jeg forklarte jo åssen bikkjene oppførte seg der. Ellers i uka skjer det LITE her. Og nå ligger begge to strødd på gulvet her og sover. Ute i hagen tusler de rundt og støvsuger bakken for rognebær. På turer løper de enten løs og leker, eller tusler sammen med meg i bånd, uten problemer.

De kan å slappe av, selv om de KAN se ekstreme ut på trening. Det er en vesentlig forskjell der, og jeg kaller det forventningsstress

Det var et veldig godt poeng. Håper det har noe med diskusjonen å gjøre.

[Linn og Frida]

Jeg bruker å sammenligne rasevalg med bilvalg. En ting er å kjøre Ferrari på autobahn nedover i Europa, men på norske humpete og svingete veier, kan man raskt havne i grøfta, og en Volvo ville vært en bedre bil. Kjøper man en høygira brukshund og man hverken har miljø rundt seg eller kunnskap/erfaring til å takle hunden, er man i grøfta før man rekker å blunke.