Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk vannhund


plingplong

Recommended Posts

Hei!

Kan noen som har denne rasen fortelle meg litt om den, hvordan den er å ha i hverdagen. Temperament ovenfor mennesker og andre hunder og dyr, aktivitetsnivå, pelsstell, førerorientert m.m. Gjerne sammenliknet med flatcoated retriever eller belgisk fårehund, da dette er to raser jeg kjenner. Vil en portugisisk vannhund passe for konkurranselydighet og/eller som redningshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du spansk eller portugisisk? Eller kanskje begge?

Jeg kan fortelle deg om mitt inntrykk av en portis, det er at det er en mellomstor kvikk og intelligent rase. Som egner seg godt som familiehund, så lenge den får brukt hodet sitt. Men som man også kan nå et stykke innen lydighet om man ønsker det, de lærer raskt.

Jeg vil nok si at en flatcoat krever mer (ihvertfall fysisk), men igjen dette er bare mitt inntrykk da jeg aldri har eid et individ av noen av rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror flat krever mer enn portis fysisk, men jeg har fått inntrykk av at de er relativt like. De er aktive hunder som aldri blir voksne! Portisen er nok kanskje litt mindre fokusert enn flat-en. Spansk vannhund er relativt lik den portugisiske, men jeg har inntrykk av at den er litt roligere. Ellers har begge stort sett godt gemytt og går sammen med det meste og de fleste, såklart avhengig av trening og tidlig sosialisering, som alle andre raser. :icon_redface: Disse hundene har jo den berømte allergivennlige pelsen, og portisen den forferdelige puddelklippen til utstilling! :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke den spanske vannhunden, men portisen blir jeg stadig bedre kjent med. Portisen er fra gammelt av en hund med stor arbeidskapsitet, som trenger å bruke hodet sitt og kroppen sin daglig. De aller fleste portiser lever aktive familieliv, men jeg synes jeg hører om stadig flere portiser som er svært krevende og har et høyt aktivitetsnivå kombinert med lite mentalt fokus, litt "adhd" om du vil. Selv kjenner jeg en veldig aktiv portis, den vokter og varsler og er en håndfull. Gemyttmessig er den snill som dagen er lang og går godt sammen med alle hunder, men den har en ekstra turbo jeg ikke kjenner mange hunder som har.

Skal du stille ut må portisen klippes i en vakker (synes nå jeg :icon_redface:) løvklipp. Portisen kommer i to hårlag, krøllete og wavy, wavy er den enkleste pelsen - men du må bero deg på en del pelsstell uansett hårlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror flat krever mer enn portis fysisk, men jeg har fått inntrykk av at de er relativt like. De er aktive hunder som aldri blir voksne! Portisen er nok kanskje litt mindre fokusert enn flat-en. Spansk vannhund er relativt lik den portugisiske, men jeg har inntrykk av at den er litt roligere. Ellers har begge stort sett godt gemytt og går sammen med det meste og de fleste, såklart avhengig av trening og tidlig sosialisering, som alle andre raser. :thumbsup: Disse hundene har jo den berømte allergivennlige pelsen, og portisen den forferdelige puddelklippen til utstilling! :innocent:

Det er da ingen forferdelig puddelklipp på portis? Se svar under.

Jeg kjenner ikke den spanske vannhunden, men portisen blir jeg stadig bedre kjent med. Portisen er fra gammelt av en hund med stor arbeidskapsitet, som trenger å bruke hodet sitt og kroppen sin daglig. De aller fleste portiser lever aktive familieliv, men jeg synes jeg hører om stadig flere portiser som er svært krevende og har et høyt aktivitetsnivå kombinert med lite mentalt fokus, litt "adhd" om du vil. Selv kjenner jeg en veldig aktiv portis, den vokter og varsler og er en håndfull. Gemyttmessig er den snill som dagen er lang og går godt sammen med alle hunder, men den har en ekstra turbo jeg ikke kjenner mange hunder som har.

Skal du stille ut må portisen klippes i en vakker (synes nå jeg :icon_redface:) løvklipp. Portisen kommer i to hårlag, krøllete og wavy, wavy er den enkleste pelsen - men du må bero deg på en del pelsstell uansett hårlag.

Men heller en som LivB sier, vakker løveklipp. Og du kan jo ha hunden ganske kortklipt ellers på kroppen om man ønsker, kommer jo an på om man skal stille eller ikke.

Som med alle raser, så bør du nok se på forskjellige linjer og finne en hund med vanlig energinivå, så går det nok bra :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i all verden har beskrivelser av portis med spørsmålet å gjøre ? TS spør jo om spansk vannhund som ser en del annerledes ut enn en portis. Så vidt jeg vet skal de ikke stelles så fryktelig mye i pelsen, ei heller klippes.

Det er antakelig enklere å spørre noen som har rasen enn å høre på folk her inne som tror og mener og synser...

Spansk vannhund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg mente portugisisk. Bra dere svarte ut fra det :icon_redface: Den vil nok oftest bli klippet over det hele, dvs. ingen utstillingspels. Hvor mye jobb er det med pelsen om man bare klipper kort over det hele?

Om man trener lydighet f.eks. to-tre dager i uken, og resten av dagene kun tur og litt "småtrening" noen minutter her og der, holder det for en portis? Eller vil den bli rastløs da? Må man jobbe mye med førerfokus og arbeidslyst med en portis? Med belgerne jeg kjenner går nemlig den biten mer eller mindre av seg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg mente portugisisk. Bra dere svarte ut fra det :icon_redface: Den vil nok oftest bli klippet over det hele, dvs. ingen utstillingspels. Hvor mye jobb er det med pelsen om man bare klipper kort over det hele?

Om man trener lydighet f.eks. to-tre dager i uken, og resten av dagene kun tur og litt "småtrening" noen minutter her og der, holder det for en portis? Eller vil den bli rastløs da? Må man jobbe mye med førerfokus og arbeidslyst med en portis? Med belgerne jeg kjenner går nemlig den biten mer eller mindre av seg selv...

Det høres helt fint ut for en portis det. Førerfokus er nok en av tingene man må jobbe en del med, og kanskje aldri får helt på plass. Jeg kjenner ikke veldig mange, men de jeg kjenner har til tider hatt problemer med å holde på oppmerksomheten til hunden særlig lenge av gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg mente portugisisk. Bra dere svarte ut fra det :icon_redface:

Ukey, men da tar jeg tilbake oppgulpet og sier at det ikke er noe som helst hokus pokus med en portis - enkel og grei hund som verken krever mer eller mindre enn de fleste andre normale raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ukey, men da tar jeg tilbake oppgulpet og sier at det ikke er noe som helst hokus pokus med en portis - enkel og grei hund som verken krever mer eller mindre enn de fleste andre normale raser.

Og hva krever de fleste normale raser...? Sånn ca? Bare lurer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må gjerne spørre meg om noen noen gang lurer på Spansk Vannhund, tror vi må ha landets største tetthet på den hunderasen her i gata mi. Hele 5 stk bor her, og det er trossalt en sjelden rase :icon_redface: Har fulgt 3 av de fra fødselen av, og trener regelmessig med dem. Nå har det akkurat kommet en ny valpis hit.

Meeeen om ingen lurer noe på de så ... Adioss for meg :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva krever de fleste normale raser...? Sånn ca? Bare lurer jeg.

God gammeldags sunn fornuft.

Som Gråtass nevne i en annen diskusjon - her inne på Hundesonen (og på Canis for den del) blir raser så hypa opp med at de er såååå krevende og vanskelige og sååå utenom alt hva folk noen sinne vil tro, og skulle man tro på alt dette var det vel ingen som kunne ha noen hunderaser omtrent. Sånn - bare for å ha sagt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg mente portugisisk. Bra dere svarte ut fra det :thumbsup: Den vil nok oftest bli klippet over det hele, dvs. ingen utstillingspels. Hvor mye jobb er det med pelsen om man bare klipper kort over det hele?

Om man trener lydighet f.eks. to-tre dager i uken, og resten av dagene kun tur og litt "småtrening" noen minutter her og der, holder det for en portis? Eller vil den bli rastløs da? Må man jobbe mye med førerfokus og arbeidslyst med en portis? Med belgerne jeg kjenner går nemlig den biten mer eller mindre av seg selv...

Jeg synes det høres om en portis (og de aller aller fleste raser) ville ha det veldig bra hos deg. :innocent: Som med alle pelsraser må portisen vennes til håndtering/barbering ol fra tidlig av, og selv om du velger å ha kort pels vil det avhengig av pelsens struktur være mer eller mindre kvist og kvas og floker etter seler ol som må børstes ut. Noen har borrelåspels, andre ikke. Pelsstell blir uansett rutine med en pelshund, dvs det må bli rutine for det straffer seg med skippertak selv på relativt kort pels. :icon_redface:

Det høres helt fint ut for en portis det. Førerfokus er nok en av tingene man må jobbe en del med, og kanskje aldri får helt på plass. Jeg kjenner ikke veldig mange, men de jeg kjenner har til tider hatt problemer med å holde på oppmerksomheten til hunden særlig lenge av gangen.

Signeres.

God gammeldags sunn fornuft.

Som Gråtass nevne i en annen diskusjon - her inne på Hundesonen (og på Canis for den del) blir raser så hypa opp med at de er såååå krevende og vanskelige og sååå utenom alt hva folk noen sinne vil tro, og skulle man tro på alt dette var det vel ingen som kunne ha noen hunderaser omtrent. Sånn - bare for å ha sagt det.

Jeg kan ikke se at noen hyper opp portisen til en rase som er såååå krevende og sååå vanskelig. Portisen er en aktiv glad familiehund, men det er ikke en rase som er høyt representert i lp ringen eller agility f.eks - noe som er et poeng om det er konkurransehund som er ønske. Og jeg hører fra rasemiljøet om flere som sliter med ufokuserte og krevende portiser, en utvikling/trend/"obamaeffekt" det kan være greit å vite om vil jeg tro. Trådstarter slår meg som en reflekter person som søker informasjon og på et forum som dette er informasjonen subjektiv - og TS er helt sikkert ikke typen til å skjære alle portiser over en kam, mens andre tydeligvis ikke skiller snørr og bart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man har portis selv, kan man gjerne slenge seg på og kommentere litt?

Førerorientert: nei - tvert i mot - SVÆRT selvstendig. Kan trenes selvfølgelig, og lykkes med det. Lærer fort (helst korte kjappe økter som gjentas ofte) Går ellers fort lei, eller vil ikke , (fordi bikkja har andre "planer" enn deg.)

Men vil livslangt ha sine egne agendaer og "prøve seg" innimellom.(Behøver ikke feiltolkes som manglende evne til generalisering). Ikke negativt - tvertimot fascinerende samspill med et dyr om man har humor, er "lydhør" og tolkende og trives med slikt. En fordel å være noe hundevant.

Stikkordet er en kommunikativ hund , som både er bokstavelig talt "pratsom" selv - vokaliserer mye også - og som leser eier utrolig godt. (Å bruke/lære tegn sammen med kommandoer egner seg da godt.)

Man bør ligge hakket foran, for ikke å bli "outsmarted" av bikkja. Prøver å få mennesket til å bli hund, om jeg så må si.

Synes jeg kan mene at flokkinstinktet er fremherskende. Supertilhørighet/lojalitet med "sine". Omgås greitt andre hunder med normal sosialisering. "bold"/dådskraftig ifht. miljøer/miljøtrening.

Hvis man skulle ønske å fremstå som den perfekte hundeoppdrager med dødslydig bikkje, så glem portis. Men absolutt lydig og grei nok til hverdags med tolmodig og absolutt konsekvent innsats. (NiLiF (nothing in life is free)- strategien passer bra og burde man lykkes med)

Full av kreative spillopper og innspill, særdeles glad, livslangt leken. I lammeklipp er "cute-faktoren" høy, og sammen med et gladlynt og imøtekommende vesen, blir folk lett inntatt og imøtekommende selv. Dermed lett å lykkes med sosialt.

En urhundtype med instinktene generelt høyt oppe. Dermed fins den "ekstra turboen" (ref. LivB)- dvs høy reaktivitet. Førstegangsintrykk sitter klistra, så planlegg dem godt. Vekt på kontakt og rotrening. Rutiner. "Av-knapp" som funker.

Mye hund. Mye til felles med basenji. (se/slå opp en nylig tråd her om oppdragelse av basenji - passer bra for portis også) Ligner "malle" også, når det gjelder aktivitetsnivå/reaktivitet, men altså ikke særlig førerorientert av natur.

Tror det blir viktig å velge valp nøye og legge vekt på finne en med " flatt"/instinktfattig - rolig/lav reaktivitet - gemytt. Hva det avles på for tida bortigjennom i fht obama-effekten aner jeg ikke. Inntrykket mitt fra to kjente kenneler er at de avler mot "selskapsgemytt" - dvs mindre instinkt/reaktivitet/arbeidshund.

Ellers er jo mangfoldighet et kjennetegn for rasen - har anlegg for både apport (fra vann) - jakter og vokter. Så kommer det an på hvor mye av hvilke - eller hvilket - anlegg akkurat det individet du velger har. Uflaks er et individ med jakt og/eller vokt høyt oppe, dersom en altså ønsker en mer familiehundtype!

Nkk rasebeskrivelse anbefaler 1time x 2 turer, samt ei økt såkalt mentaltrening daglig. Min erfaring er at det stemmer bra. Har lett for å stige mot å "gå av skaftet" om "kvota" ikke oppfylles. (min er likevel nesten inaktiv når jeg er syk f.eks, dersom hun får ligge ved fotenden av senga. Tror det går greit slik fordi hun da er "i flokk". dvs Flater jeg ut, flater hun ut også. Hun følger "flokken").

Bra da om husholdet har flere hundeaktive personer. Vil henge med overalt - dilteguri -, og en kan "få unna" mye energi - utenom tur -om hunden kan delta i det meste som foregår i heimen.

Ellers hadde "Lola Pagola " en tråd/hundeprat om rasevalg angående portis til en venninne for en tid tilbake. Der kom det frem mye vettig om portis/vannhunder generelt. Prøv den.

har hatt hund av spisshundtyper og trent collier til sauegjeting/gardsdrift hele mitt voksne liv, og trodde jeg visste noe om hunder.

Men det var før jeg fikk portis. Nå vet jeg ingenting, men lærer noe nytt om meg selv som hundeholder og hunders "egentlige liv" stadig vekk. Min hund ligger da i det høye sjiktet på reaktivitet/alle instinkter. så det er sagt.

Men mer generelt: man lykkes med en smule kvalifisert og iherdig innsats. Morsomt, fascinerende og travelt, hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei.. Jeg tror jeg bare kommenterer inne i trps sitt innlegg jeg. Har 7 års erfarinmg med rasen, så dette er min mening og opplevelse av rasen.

Om man har portis selv, kan man gjerne slenge seg på og kommentere litt?

Førerorientert: nei - tvert i mot - SVÆRT selvstendig. Kan trenes selvfølgelig, og lykkes med det. Lærer fort (helst korte kjappe økter som gjentas ofte) Går ellers fort lei, eller vil ikke , (fordi bikkja har andre "planer" enn deg.)

Skal vi se.. Her er jeg bare delvis enig. Jeg synes på ingen måte man kan avskrive at portisen er en førerorientert hund, for det spørs veldig hva man legger i begrepet. Men her er det store individforskjeller innenfor rasen, spesielt mtp. kjønn. De fleste portiser er diltehunder med stor fokus på familien, ofte på en person spesielt. Dermed kan den kalles førerorientert i så måte synes jeg. De stikker gjerne ikke av på tur f.eks. Men jeg er enig med deg også, for portisen er såvisst en veldig selvstendig hund på mange måter. De blir fort lei og trenger skikkelig motivasjon for å gidde over lenger tid. Men jeg opplever rasen som veldig lettrente, så sant de trenes på dere sprimisser og med de rette metodene. Positiv innlæring med fokus på belønning og korte økter fungerer veldig godt - rasen elsker å lære og ikke minst å bruke hodet!

Men vil livslangt ha sine egne agendaer og "prøve seg" innimellom.(Behøver ikke feiltolkes som manglende evne til generalisering). Ikke negativt - tvertimot fascinerende samspill med et dyr om man har humor, er "lydhør" og tolkende og trives med slikt. En fordel å være noe hundevant.

Enig i dette! Kan ikke beskrive det like godt selv, men jeg catcher det du sier. Portiser er hunder med personlighet som ikke likner andre hunder jeg har kjent, selv om jeg nok er ganske subjektiv her.

Stikkordet er en kommunikativ hund , som både er bokstavelig talt "pratsom" selv - vokaliserer mye også - og som leser eier utrolig godt. (Å bruke/lære tegn sammen med kommandoer egner seg da godt.)

Enig i dette også. Portisen krever mye oppmerksomhet den gjerne får ved å lage lys. Vokalisering hos rasen er i mindre grad bjeffing, men mye andre lyder. Personlig er det noe jeg virkelig liker ved rasen, det er noe som gir dem litt særpreg og personlighet. Frøken Chessea her hjemme har et vokabular som overrasker hver eneste dag, hehe.

Man bør ligge hakket foran, for ikke å bli "outsmarted" av bikkja. Prøver å få mennesket til å bli hund, om jeg så må si.

Kjenner igjen den, ja...

Synes jeg kan mene at flokkinstinktet er fremherskende. Supertilhørighet/lojalitet med "sine". Omgås greitt andre hunder med normal sosialisering. "bold"/dådskraftig ifht. miljøer/miljøtrening.

Enig. Det er ikke normalt sett en rase som gir stor oppmerksomhet til fremmede mennesker. Men jeg opplever dem som svært sosiale så fort de får folk litt under huden. Antakelig vis har jo dette noe med deres vokterhistorie å gjøre. Bikkja i huset er veldig voktende ovenfor oss i familien, spesielt om vi er i normale omgivelser hjemme. Det er noe hannhundaggressjon hos rasen, men her har jeg sett både det ene og det andre. Jeg synes det er et problem til tider med tisper som fort ikke går overrens faktisk. Men her kommer oppdragelse inn i stor grad. De blir hva de er vant med, slik er vel alle hunder. Portisen kan bli en skikkelig drittbikkje om den får frie tøyler til å herske som den vil i alle fall.

Hvis man skulle ønske å fremstå som den perfekte hundeoppdrager med dødslydig bikkje, så glem portis. Men absolutt lydig og grei nok til hverdags med tolmodig og absolutt konsekvent innsats. (NiLiF (nothing in life is free)- strategien passer bra og burde man lykkes med)

Full av kreative spillopper og innspill, særdeles glad, livslangt leken. I lammeklipp er "cute-faktoren" høy, og sammen med et gladlynt og imøtekommende vesen, blir folk lett inntatt og imøtekommende selv. Dermed lett å lykkes med sosialt.

En urhundtype med instinktene generelt høyt oppe. Dermed fins den "ekstra turboen" (ref. LivB)- dvs høy reaktivitet. Førstegangsintrykk sitter klistra, så planlegg dem godt. Vekt på kontakt og rotrening. Rutiner. "Av-knapp" som funker.

Fullstendig enig i disse tre avsnittene!

Mye hund. Mye til felles med basenji. (se/slå opp en nylig tråd her om oppdragelse av basenji - passer bra for portis også) Ligner "malle" også, når det gjelder aktivitetsnivå/reaktivitet, men altså ikke særlig førerorientert av natur.

Dette tør ikke jeg uttale meg om, da jeg aldri har opplevd hverken basenji eller malle på nært hold.

Tror det blir viktig å velge valp nøye og legge vekt på finne en med " flatt"/instinktfattig - rolig/lav reaktivitet - gemytt. Hva det avles på for tida bortigjennom i fht obama-effekten aner jeg ikke. Inntrykket mitt fra to kjente kenneler er at de avler mot "selskapsgemytt" - dvs mindre instinkt/reaktivitet/arbeidshund.

På grunn av store individforskjeller bør man her se an oppdretter, foreldredyr og hva oppdretter ønsker av et valpekull. Det er en dominerende tendens i miljøet mot å avle på hunder uten å legge veldig vekt på annet enn helse og utstilling (som også er viktig, misforstå meg rett). Her synes jeg rasemiljøet burde gjort en vending. Min opplevelse av de linjene som kun er avlet fram etter utseende er at brorparten av hundene er dorske, stri og lite interessert i å jobbe. Så om man er ute etter en hund man kan bruke til nor bør man styre unna den typen avl. Og dessverre er det ikke mange som har bruksegenskaper med i avlsvurderingen i det hele tatt lenger - men den som leter finner, de er oppdrettere som bryr seg om dette og.

Ellers er jo mangfoldighet et kjennetegn for rasen - har anlegg for både apport (fra vann) - jakter og vokter. Så kommer det an på hvor mye av hvilke - eller hvilket - anlegg akkurat det individet du velger har. Uflaks er et individ med jakt og/eller vokt høyt oppe, dersom en altså ønsker en mer familiehundtype!

Nkk rasebeskrivelse anbefaler 1time x 2 turer, samt ei økt såkalt mentaltrening daglig. Min erfaring er at det stemmer bra. Har lett for å stige mot å "gå av skaftet" om "kvota" ikke oppfylles. (min er likevel nesten inaktiv når jeg er syk f.eks, dersom hun får ligge ved fotenden av senga. Tror det går greit slik fordi hun da er "i flokk". dvs Flater jeg ut, flater hun ut også. Hun følger "flokken").

Bra da om husholdet har flere hundeaktive personer. Vil henge med overalt - dilteguri -, og en kan "få unna" mye energi - utenom tur -om hunden kan delta i det meste som foregår i heimen.

Enig i avsnittene igjen. Når det gjelder dilteguri, så er dette en av de største problemene vi har her i heimen. Vår portis er rasetypisk sånn sett - hun dilter. Og det MYE. Jeg opplever det ikke som stress heller, men er litt for sterk trang til å være sammen med flokken til enhver tid. Når jeg nå studerer et stykke hjemmefra går det hardt utover min mor som er alene - hun blir rett og slett utslitt av hele tiden å ha bikkja i helene uansett hva hun gjør. En fordel utendørs (bånd er overflødig med en sånn diltehund!), men veldig slitsomt inne. Jeg tror at nettopp på grunn av dette trenger portisen klare grenser inne. Vil man ikke at hunden skal dilte kan man ikke, som min mor, synes synd på den. Man må rett og slett bare være litt streng med seg selv, gi bikkja regler. Vil man at hunden skal lukkes av i en annen del av huset mens man maler trappa i gangen, tren på det! Hos oss får Chessea følge eller min mor som hun vil, fordi mamma ikke klarer å sette grenser. Slitsomt for begge to

Når det gjelder jaktinnstinkt er det riktig som du sier - det finnes både de med og de uten. En av mine nærmeste venninner har portis og oppdrett. Og å sammenlikne min hund, som aldri har jaget hverken katt eller fugl annet enn halvhjertet loffing i hagen, med Siiljes eldste tispe er som natt og dag. Jeg er ganske sikker på at dette er egenskaper man kan syne ganske tidlig hos de ulike individene, men avl er også viktig her.

Sånn, det var mitt påfyll. trps har catchet rasen på en bra måte slik jeg også opplever den.

Ellers kan jeg kommentere pelsen. Som nevnt her er curly og wavy de to hårlagsvariantene. Her strides de lærde hva gjelder mening rundt hvilken pels som er lettest å stelle. Jeg synes min curly er et sannt ******* å holde i utstillingskondisjon i kombinasjon med et aktivt liv i skog og mark. Men alt har med innstilling å gjøre, selvsagt i kombinasjon av kunnskap. Lærer man hvordan man skal stelle pelsen går det mye lettere! Jeg har for tiden ikke tid til pelsstell og har valgt å klippe ned. Klippet ned et pelssttellet lik nada. Jeg har for tiden er tønne-mynde-puddel-portishund (ja, hun kler masse pels best!).

Kan jo avrunde med hvor utrolig fornøyd jeg hele tiden har vært med min portis hos oss. Det er så utrolig deilig å komme hjem til en hund du virkelig føler ser på deg som sin aller beste venn og kompis. Den bikkja lyser opp hverdagen min bare ved å være den hengivne, klovnete, kloke hårballen som hun er. :hmm: Hun er veldig krevende på sin måte, men på andre måter overhode ikke. Alt av innlæring har gått utrolig bra, men for å nå høyere nivåer trengs det en mer tålmodig hundetrener enn meg. Agility er det ultimate for henne, og antakelig vis noe portisen elsker generelt også. Samt freestyle. De elsker jo å hoppe og sprette, ikke minst løpe. Men er mer hengiven hund tror jeg neppe jeg kan få igjen. Jeg stoler så veldig på den gode hunden min.

Og så er det bare å spørre om det er flere ting man lurer på :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en opdretter med 5 portiser, ingen av de er reserverte ovenfor fremmede akkuratt :hmm: Har trent en av de også over tid og trent med eieren, virker som veldig lettrente hunder, men altså, de er ikke maller som noen sa over her :hmm: Da er min papillon også en malle for å si det sånn. Selvom de har godt med treningsvilje og iver. Veldig førerorienterte etter mitt syn. Veldig happy-go-lucky hunder :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...