Gå til innhold
Hundesonen.no

Knockout


Minadachs

Recommended Posts

I går skjedde noe jeg så absolutt ikke ville skje. Jeg og Diego var hjemme alene og jeg vasket huset. Så kommer samboer hjem og sa han kunne ta han med litt ut. Så skulle jeg gå ut på terassen og gi han lille Diego, og han tok i mot. Men idét vi utvekslet han, tar han å sparker ifra seg med bakbeina og ramler på ryggen/ryggkulen rett på bakken!! Herregud som jeg fikk panikk. Diego gav fra seg ett hyl, og lå der bevistløs på bakken. Jeg hoppa over rekkverket og prøvde å analysere om han hadde brukket nakken eller ryggen. Tunga ble blå, øynene rulla og han slutta å puste. Svigermor skrek og vi fikk satt oss i bilen. Jeg blåste rolig inn i nesa hans, i håp om at han kanskje levde. Tror aldri vi har kjørt så fort til noe sted før. Men uansett, han våknet litt mer, og han var helt rolig. Slapp og helt uinteressert. Han hadde ingen refleks i øyet da han var helt borte, men nå fikk jeg refleksen tilbake i øyet. Samboeren min ringte politi og lege, han var helt rådvill. Men fikk tilslutt ett nummer av 1881. Heldigvis.

Da vi kom frem til dyreklinikken, måtte vi VENTE???!! WHY?? Fordi to andre valper skulle få vaksina si!! Bakbeina til Diego ville ikke fungere, og han var helt stiv i forbeina. Jeg tenkte at det her er slutten! Tilslutt fikk vi krangla oss inn med argumentet at "DØR HAN, ER DET SYND FOR DERE" Da vi kom inn klarte han utrolig nok å stå oppreist. Gud hvor jubelen stod i taket. Han fikk gå ned på gulvet der han tissa en liter. (Det var jo i utgangspunktet derfor han skulle ut in the first place) Og det var jo bra bare det. Så tok de røntgen av brystet og beina. De vant ingenting. Så de konkluderte med at han bare var veldig forslått, men så ble vi sendt videre til Fredrikstad dyreklinikk. Vi dro dit, og fikk samme beskjed. Lille rakkeren hadde fått en liten hjernerystelse og skulle bli medisinert med smertestillende Metacam. Etter besøket dro vi på apoteket. Så tittet svigermor helt tilfeldigvis på medisinen. Apotekteknikkeren gav oss medisin for en HEST! Altså 15 ganger sterkere dose. Han kunne faktisk dødd. Så hadde ikke svigermor vært på alerten, hadde han kanskje fått i seg en skikkelig hestekur!

Men nå har det gått ett par timer siden fallet, og han er på bedringens vei. Han spiser, leker, gnager og halen går. Eneste som jeg er litt usikker på, er at leddene på forbeina knekker sammen hele tiden. Dyrlegen sa at det kan komme av at han fikk en liten metadon dose som gjør han litt slapp i beina. Men det ser helt forferdelig ut. Noen som har opplevd slik? Det knekker kun i forbeina. I leddene.

Men men, Diego har i allefall gitt familien sin ett lite sjokk. Vi var så redde. Svigermor gråt, samboer ringte vet og jeg fikk blåse litt liv i han. Alt i alt går det bra, men aldri ALDRI skal dette skje igjen!

Huff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for det, men han har desverre mobile ledd i frembeina. Dette må gjøres noe med, for dette fikk han rett etter fallet. Det bekymrer meg litt, men de så ingenting på røntgen heller, de sa det bare er fordi han har forslått seg, men jeg vet ikke, vi får se de to nærmeste dagene!

Så håper jeg lille krøllebølla mi blir frisk :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, fikk helt vondt mens jeg leste... håper alt er bra med tassen, og at han blir helt frisk igjen. :aww:

Men kjenner jeg ble provosert over behandlingen du fikk hos veterinæren! :D Sånn skal da ikke gå an??? :aww:

Men da vet du hvertall hvor du IKKE skal dra skulle noe skje en annen gang...

Nok en gang, god bedring til Diego! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...