Gå til innhold
Hundesonen.no

bør jeg vurdere omplasering?


MarieR

Recommended Posts

er litt nede nå..:D

mamma og pappa ble skilt for ca 8mnd siden. så kom selfølgeli ordningen om at vi må være annenhvær uke hos begge to, noe som tvinger meg til og kun treffe ask annenhver uke. jeg hater det!

Jeg er kontrollfrik. og jeg blir stresset, sur, sint og redd når jeg ikke har kontroll på ting. Jeg lever med den innbilningen om at ingen behadler eller forstår hunden bedre enn meg i familien. Det og ikke vite hvordan ask har det, vel..jeg takler det dårlig. jeg vet jeg burde stole på at pappa vet hva han gjør, og at han prioriterer hunden. Men det er lett og tvile, når han jobber overtid til i 6 tiden nesten hvær uke jeg ikke er hjemme. noe sm igjenn setter ask i den situasjonen at han må være alene, uten tur eller lufting i nesten 12 timer(pappa drar hjemmennfra ca 7 hvær morgen..) det å sitte på skolen, og vite at det er enda 6 timer til ask får tur, og måtte leve med at da kan det hende pappa er så sliten at han utsetter turen, og bare setter han ut i kjettingen, for meg er det forferdelig! mamma river seg i håret og lurer på hvorfor det ikke virker som om jeg trives når jeg er hos henne..vel, hunn kan jo lese dette..

Ask betyr ekstremt mye for meg, spesielt etter skillsmissen, og etter at farmor, som også betydde veldig mye for meg, døde for ett år siden. Jeg vil han kun det beste. av og til l urer jeg på om den eneste gode grunnen til at jeg ikke omplaserer han til noen jeg vet han får den prioriteringen han trenger, er for min egen skyld. jeg vil ikke gi slipp på det største lyspunktet i livet mitt..Men om jeg vet det er til hans beste, så gjør jeg det gjerne. men hvordan vet jeg at ask ikke trives hos pappa de ukene jeg ikke er der? hvordan vet jeg at han ikke får det han skal ha? jeg ringerjo pappa nesten hvær dag, og får alltid høre at ask har det bra. Men pappa har løyet for at jeg ikke skal bli lei meg før.. :D

om jeg bare kunne lære meg og gi slipp på kontrolfriken i meg, og stole på andre..Men er dette grunnlag for omplasering?

ikke sikkert noen gadd og lese helt hit da.. :D vel, i morgen drar jeg endelig ned til ask igjenn. roer meg forhåpentligvis ned da, når jeg har kontroll.. :)

PS: dere kan føle dere prioriterte, ikke en gang mamma og pappa har jeg fortalt alt dette til..og nei, jeg får ikke lov til og dra hjem til pappa og lufte han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Omplassering burde ikke vurderes før du absolutt ikke har noe anna valg!

Men hvorfor ikke inngå en avtale med foreldrene dine? At Ask blir med hjem til mora di og, mot at du tar oppvaksen hver dag eller no' sånt...? Altså en deal som gangner alle parter. Vil nok tru at Ask har det morsommere med deg enn med faren din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, morsommere med meg, det har han nok.:) men vi har nok av folk som ikke vil ha hund i leilighetene de leier ut..de vi leier hos nå er bare noen av dem..dessuten: mamma er allergisk :D

kommer jeg inn på sjetein eller øye, så blir han med meg. da blir ting som de en gang var, da jeg var hos han vær eneste dag :D

men når vet man når man ikke har noe valg da? jeg skjønner at jeg har det enda, men intill jeg får vite hvilken VGS jeg kommer inn på, får jeg ikke gjort noe.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ta det med ro,det ordner seg nok :) er litt lik meg der du,jeg blir og stressa og rar hvis jeg føler jeg ikke har kontroll.. :oops: men som du selv sier,du får ikke gjort noe før du vet hvilken skole du kommer inn på,og dersom du ikke kommer inn på noen av de,finner du nok på en annen løsning :D som mamma bestandig sier til meg;det ordner seg til slutt på en eller annen måte!det må det jo! bor moren og faren din langt ifra hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du kan ikke prøve å prate med dem da og spørre om du får gå dit etter du har gjort lekser eks og ta deg en time i skauen med ham,, hvis det er tre kilometer kan du jo jogge,sykle etc.. komme med masse gode grunner til at du skal få lov til det.. gjøre alle leksene dine i storfri, mandagsettermiddag osv..

:oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det jo mulig at du kan dra litt til han selv om du er hos moren din den uka.. Hun må jo kunne kjøre deg ett par ganger i uka så du kan lufte han og være sammen med han. Dessuten kan du jo komme litt "overraskende", så ser du fort hvordan faren din prioriterer han. Jeg mener ikke at omplassering skal være absolutt iste utvei, jeg mener at når du sel føler at det aller beste for hunden ville være å omplassere han, så er det riktig. Men jeg tror ikke det er tilfelle her.. Du får sette litt krav da vet du, eller ta en ordentlig prat med moren din. Si at grunnen til at det kanskje virker som du ikke trives er fordi du savner Ask, og fordi du føler at faren din kanskje ikke har nok overskudd til å ta seg av han.. Derfor tror du alle ville fått det bedre om du kunne dratt til Ask et par ganer i den uka når du er hos moren din, gå en skikkelig tur og kose litt med han..

klem fra skilsmissebarn selv:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før du tenker på å omplassere så se hvilke muligheter du har. Du skriver at det er 3 km i mellom dere. har du sykkel eller en eller annen måte å komme deg til ham etter skoletid? Det er jo ikke så langt... Om du klarer dette så blir han jo ikke så mange timer alene. Og så vil du nok se på ham om ikke alt er som det skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selfølgeli kan jeg sykkle eller gå til han, men problemet med slike stae skilsmisse forelde( hvertfall mine..) er at de mener at så lenge det er mamma sin uke, så skal_jeg_kun_være_hos_henne. :D dermed: jeg får egentlig ikke lov til og pendle fram og tilbke, selv ikke for å lufte hunden.

Men jeg skal ta meg en prat med dem, for leksene gjør jeg på skolen, så om jeg drar til pappa for å lufte hunden, så vil det ikke gå utover skolen.. :) så lenge jeg får dem til å forstå at det blir best for alle..men med min overtalelsesevne går det nok bra :D

tusen takk for gode råd og tips folkens! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selfølgeli kan jeg sykkle eller gå til han, men problemet med slike stae skilsmisse forelde( hvertfall mine..) er at de mener at så lenge det er mamma sin uke, så skal_jeg_kun_være_hos_henne. :D dermed: jeg får egentlig ikke lov til og pendle fram og tilbke, selv ikke for å lufte hunden.

Men jeg skal ta meg en prat med dem, for leksene gjør jeg på skolen, så om jeg drar til pappa for å lufte hunden, så vil det ikke gå utover skolen.. :) så lenge jeg får dem til å forstå at det blir best for alle..men med min overtalelsesevne går det nok bra :D

tusen takk for gode råd og tips folkens! :D

Ja, men selv om reglene er sånn så må de vel forstå og sette pris på at du er ditt ansvar bevist? Snakk med dem du og legg fram dine ideer og synspunkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å vise moren din det første innlegget en dag hun har god tid og er psykologisk "på nett" med deg? (Eller gjenfortell det på samme måte hvis hun er av dem som ikke liker å bli omtalt på internett :wink: ) Kanskje hun ikke vet hvordan du føler det og hvor vanskelig det er? Hvis hun får vite (på en ordentlig måte som over) at du vurderer å gi fra deg hunden din for at han skal ha det bra, tror jeg ikke hun setter seg på bakbeina ift å kunne gå å lufte han et par timer? Hun ønsker sikkert ikke at du skal miste Ask også eller gå å føle det sånn. Det er sikkert en tid mens du er hos henne, som ikke direkte går ut over tiden sammen med moren din (så hun ikke taper noe på det liksom)? Når hun ser nyheter e.l.

Og dere kan jo bruke resten av tiden mer "aktivt" når du er der, siden hun rev seg i håret over at du ikke trivdes der.

Og få frem at du går pga hunden, så det ikke blir en konkurranse om hvor du vil være og hvem av dem som vinner, og så ikke hun føler seg avvist.

De fleste mødre pleier også å være opptatt av skolearbeidet, så pass på å få med at du får tid til å gjøre det også, gjerne også bedre siden du da slipper å være bekymret for Ask :D

Prøv å være åpen om hva du føler og hvordan det er for deg (som i innlegget over) istedet for å kritisere/ krangle eller gå i forsvar, selv om det er frustrerende. Det fører jo neppe til noe.. Mødre er jo gjerne velmenende og vil at avkommet skal ha det bra, hvis man bare klarer å nå frem til dem :wink: Selv om hun kanskje ikke forstår noe av hundens behov, så er hun sikkert opptatt av dine. :)

hehe Det er ikke bare "å slutte" å være kontrollfrik :wink: :roll: Been there.. osv. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selfølgeli kan jeg sykkle eller gå til han, men problemet med slike stae skilsmisse forelde( hvertfall mine..) er at de mener at så lenge det er mamma sin uke, så skal_jeg_kun_være_hos_henne. :D dermed: jeg får egentlig ikke lov til og pendle fram og tilbke, selv ikke for å lufte hunden.

Men jeg skal ta meg en prat med dem, for leksene gjør jeg på skolen, så om jeg drar til pappa for å lufte hunden, så vil det ikke gå utover skolen.. :) så lenge jeg får dem til å forstå at det blir best for alle..men med min overtalelsesevne går det nok bra :D

tusen takk for gode råd og tips folkens! :D

Fortell dem at du ikke trives med den ordningen dere har og at du ønsker å se Ask oftere. Jeg mener ikke å si noe stygt om dine foreldre eller noe, men jeg menre det virker ganske egoistisk og ikke la deg se Ask fordi det er "hennes uke".

Ta deg en prat med dem og fortelle hva u føler oig se om dere kan få til en god ordning :D Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Er det ikke når man er over 14 så kan man bestemme hvem man vil bo hos og når? :D

Det er ikke så enkelt likevel... (høres ut som om dere mener det..) Er så mange følelser i luften kan jeg bare tenke meg... (såg hvordan min eldste gutt slet da jeg ble skilt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns foreldrene dine er utrolig opptatt av seg selv i denne situasjonen. De tenker jeg jo kun på seg selv ved å nekte deg å dra frem og tilbake som du vil. Dersom det ikke er mer enn 3 km mellom dem, skjønner jeg ikke hva de klager over. Det bør slettes ikke gå ut over DEG at de ikke kan leve sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns foreldrene dine er utrolig opptatt av seg selv i denne situasjonen. De tenker jeg jo kun på seg selv ved å nekte deg å dra frem og tilbake som du vil. Dersom det ikke er mer enn 3 km mellom dem' date=' skjønner jeg ikke hva de klager over. Det bør slettes ikke gå ut over DEG at de ikke kan leve sammen![/quote']

ja mamma er egoistisk..! for pappa er det greit at jeg kommer å lufter hunden, han forstår meg mye bedre enn mamma. i sted feks. jeg ringte mamma (som er på hytta..) og sa at jeg kom til å dra ned til pappa fordi jeg ville treffe ask. Men det kom ikke på tale! jeg knne pent og pyntelig vente til klokken var 5 for da skal vi til pappa. herregud..kjerring tenkte jeg..så jeg sa at jeg dro til ei vennine, noe om var helt greit, men istede dro jeg til pappa og ask. herregud, jeg må faktisk lyve for å kunne gå tur med hunden min..ikke rart det er krig i verden..!

og jeg er gammel nok til å velge selv, men det å fortelle mamma at jeg mer enn gjerne bli hos pappa vær uke, det har jeg ikke samvittighet til! jeg spurte mamma om det var for vår eller deres egen skyld at vi blir sendt fram og tilbake, for hun har ikke en gang spurt hva vi vil. hun svarte ikke..

menmen..jeg skal ta en alvorsprat med mamma når vi spiser middag.. :) og om det ikke hjelper, sender jeg henne hit, så for hun lese tråden.og dere som har sagt hun er egoistisk og selvopptatt, ikke få dårlig samvittighet, om dere har skjønt det, så er det på tide at hun skjønner det å!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo riktig det. Folk som er i konflikter blir jo selvopptatte og rigide. Og du er sannsynligvis midt i en konkurranse mellom dem. Men du kommer ikke lengst med å gå inn i krig om det du vil for det.. Og den loven hjelper ikke mye. Man har innmari lite "makt" innen man er myndig + har egen økonomi, bil, råd til dra et annet sted osv.. Jeg ville satset på å få henne med på mitt lag fremfor å starte maktkamp hvis jeg var på din alder. Ellers også egentlig. Klart de konkurrerer hvis de er nyskilt og hun har sikkert masse egne bekymringer og ikke overskudd til å sette seg inn i din situasjon, så da må du bidra litt til at hun klarer det. Sannsynligvis vil ikke moren din egentlig at dette går ut over deg. Sikkert fristende å få ut litt gruff men tror ikke noen tjener på det, ihvertfall ikke du eller hunden. Prøv en konstruktiv tilnærming. :) Lykke til =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde morra og faren min skilt seg, og moren min hadde oppført meg sånn, hadde jeg pokker med ikke giddi åbodd hos henne...

og det hadde jeg sagt til henne ( bare for å true) kanksje du kan få lov til å dra å lufte ask da...

blir vertfall ikke noe bedre av at hu nekter deg å dra til faren din...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk folkens! dere utgjorde resultatet her! :lol: Jeg viste henne tråden, for hun ville ikke gi seg. hun ga seg! :) jeg får dra og lufte ask hver dag:D hun lovte også og tenke litt mindre på seg selv framover :D

TUSEN TAKK! :D  =D>  dere er best!  =D>

Weee! Kjempebra! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...