Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp forslått skulder under fall, halter..


Recommended Posts

En bekjent av meg sin valp på 6mnd har hoppet ned i et hull og forslått skulderen, den hylte lenge og hadde tydeligvis vondt. I ettertid så gikk den normalt og ting virket greit, men etter en litt lengre fjelltur så begynte den å halte.

Dette gjør den fremdeles etter to dager, dog ser den ikke ut til å bry seg videre.

Kan det være bruskløsning som har skjedd etter fallet?

(Send PM for mer informasjon)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder fødes ikke med skaden, men de fødes med disposisjonen/svakheten. I for eksempel USA kan en sjekke om hunden har OCD hos veterinær, selv om den ikke har hatt skade eller halthet. Det regnes som arvelig, men arvegangen er usikker - som på HD og AA. I land hvor en kan sjekke om hunden har OCD, vil en følgelig ofte heller ikke bruke belastede hunder.

Men det kan også være en rekke andre ting som feiler hunden du nevner - muskelstrekk, AA, brukket klo, såre tredeputer, voksesmerter, lite brudd, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder fødes ikke med skaden, men de fødes med disposisjonen/svakheten. I for eksempel USA kan en sjekke om hunden har OCD hos veterinær, selv om den ikke har hatt skade eller halthet. Det regnes som arvelig, men arvegangen er usikker - som på HD og AA. I land hvor en kan sjekke om hunden har OCD, vil en følgelig ofte heller ikke bruke belastede hunder.

Men det kan også være en rekke andre ting som feiler hunden du nevner - muskelstrekk, AA, brukket klo, såre tredeputer, voksesmerter, lite brudd, etc.

Det var det jeg mente, altså på lik linje med HD.

Problemet er nemlig at dette er muligens tredje hunden som får det. To søsken har allerede blitt operert. Så det vil nok være en god idé å få han røngtet, det samme med resten av kullet da?

Ja, det kan være mye annet også, men min bekjente blir jo bekymret når andre valper har fått OCD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det jeg mente, altså på lik linje med HD.

Problemet er nemlig at dette er muligens tredje hunden som får det. To søsken har allerede blitt operert. Så det vil nok være en god idé å få han røngtet, det samme med resten av kullet da?

Ja, det kan være mye annet også, men min bekjente blir jo bekymret når andre valper har fått OCD.

Jeg ser ingen grunn til å røntgenfotografere seks måneder gamle valper uten symptom, nei, selv om to søsken er operert. Det er ikke slik at alle i et kull må ha det. Jeg ville ventet til gyldig røntgenalder (12/18 måneder, avhengig av rase) og fått et offisielt røntgenresultat da.

Det er ikke vanlig å rutinemessig sjekke for OCD i Norge, men om mange i et kull får påvist diagnose bør en jo vurdere avlsmaterialet sitt og kombinasjonen som ble gjort.

En vet lite om arvegangen på OCD (og HD, for den saks skyld) - jeg vet for eksempel om en hannhund operert for OCD som har over femti avkom, og bare én av valpene fikk det. Det var flere avkom som fikk HD, selv om hannen er fri. Så det er komplisert, og en må finne en balansegang mellom avslappethet og hysteria både i avlsarbeidet og i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen grunn til å røntgenfotografere seks måneder gamle valper uten symptom, nei, selv om to søsken er operert. Det er ikke slik at alle i et kull må ha det. Jeg ville ventet til gyldig røntgenalder (12/18 måneder, avhengig av rase) og fått et offisielt røntgenresultat da.

Det er ikke vanlig å rutinemessig sjekke for OCD i Norge, men om mange i et kull får påvist diagnose bør en jo vurdere avlsmaterialet sitt og kombinasjonen som ble gjort.

En vet lite om arvegangen på OCD (og HD, for den saks skyld) - jeg vet for eksempel om en hannhund operert for OCD som har over femti avkom, og bare én av valpene fikk det. Det var flere avkom som fikk HD, selv om hannen er fri. Så det er komplisert, og en må finne en balansegang mellom avslappethet og hysteria både i avlsarbeidet og i hverdagen.

Den har jo symptomer, og har vært borti lignende skade som de to andre. Altså fall eller krasj som de faktisk "burde" ha tålt. Det koster jo ikke allverden for et røngten bilde, dog har man jo strålingen det medfører.

Nå har jeg lest meg litt inn på dette temaet, og det virker som om sykdommen er kjent for å forekomme i rasen. Det er jo utrolig stort tema dette her, men også mye stoff om det.

Jeg takker sonen for den store hjelpen man kan få her! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har jo symptomer, og har vært borti lignende skade som de to andre. Altså fall eller krasj som de faktisk "burde" ha tålt. Det koster jo ikke allverden for et røngten bilde, dog har man jo strålingen det medfører.

Du spurte om en burde røntge resten av kullet, og det synes jeg er unødvendig.

Men en hund som har hatt et uhell og viser symptom ville jeg selvfølgelig fulgt med på og fortløpende vurdert undersøkelse hos veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spurte om en burde røntge resten av kullet, og det synes jeg er unødvendig.

Men en hund som har hatt et uhell og viser symptom ville jeg selvfølgelig fulgt med på og fortløpende vurdert undersøkelse hos veterinær.

Ok, da er jeg med! Det kan jeg godt forstå :)

Trodde du mente at dette individet ikke burde røngtes, men da blir det nok røntgen :S Så får vi krysse fingrene!

Da gir vi det litt tid, så får vi se om det blir en tur til veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Men vil det si at han kan ha dette medfødt, og at dette fallet (som ikke var stort alvorlig egentlig) utløste dette?

Er det arvelig?

Om det er medfødt svakhet eller pga fallet er vanskelig å uttale seg om :whistle:

arvelig? Ja.

Det er ikke vanlig å rutinemessig sjekke for OCD i Norge, men om mange i et kull får påvist diagnose bør en jo vurdere avlsmaterialet sitt og kombinasjonen som ble gjort.

En vet lite om arvegangen på OCD (og HD, for den saks skyld) - jeg vet for eksempel om en hannhund operert for OCD som har over femti avkom, og bare én av valpene fikk det. Det var flere avkom som fikk HD, selv om hannen er fri. Så det er komplisert, og en må finne en balansegang mellom avslappethet og hysteria både i avlsarbeidet og i hverdagen.

For enkelte raser så røntges det for OCD i Norge også :rolleyes2:

Om en hund skal utvikle OCD så må denne sykdommen arves fra begge foreldrene om avkom skal kunne få sykdommen (begge foreldrene må være bærere av sykdommen). På lik linje med Hypothyreose og Levershunt. Pga denne arvegangen så bør oppdrettere være nøye med linjene på de hundene de bruker i avl. På hovawarten så ser vi at enkelte linjer er mer belastet med OCD enn andre (og man ser at oppdrettere krysser inn andre linjer med OCD i tillegg :rolleyes2: ).

Kan det da være at den Berner-hannen (som selv hadde OCD) har blitt paret med hunder som ikke er bærere? Og har det evt kommet avkom i neste generasjon?

Hvis valpen min hadde haltet i mer enn to dager, ville jeg nok tatt den med til veterinær, særlig når ocd har forekommet i kullet altså.

Helt enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært samtale med vet. men grunnet at man er på hytte så er det ikke bare bare. Og helst vil man jo til vet som man har erfaring med, og enda mer gjerne en som kan litt om OCD.

Men idag skal den ihvertfall ikke være med på tur, men hvile (utenom tissing og sånn). Så får jeg evt. ta den med meg når jeg reiser hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For enkelte raser så røntges det for OCD i Norge også :rolleyes2:

Jeg sa heller ikke at det ikke skjer, jeg sa at det ikke er vanlig å rutinemessig undersøke på OCD - det er ikke en utbredt praksis på tvers av raser, i motsetning til HD, AA, øyelysning, PL, også videre. :ahappy:

Kan det da være at den Berner-hannen (som selv hadde OCD) har blitt paret med hunder som ikke er bærere? Og har det evt kommet avkom i neste generasjon?

Nå kjenner ikke jeg alle detaljer for alle valper og alle kull for denne hannhunden, men det er ikke vanlig å undersøke for OCD på rasen i Norge, og jeg tviler på at noen av tispene han er parret med har vært undersøkt. Altså vet en ikke om tispene er bærere, utover kartlegging av helse i stamtavla bakover. Så vidt jeg vet har det ikke dukket opp OCD i neste generasjon så langt, men jeg har i grunnen ikke oversikt over alle hundene :whistle:

For øvrig kjenner jeg hunder av flere raser, så det må ikke være slik at jeg snakker om bernere hver gang jeg uttaler meg... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dratini: Hvor har du lest at bruskløsing (OCD) skyldes et recessivt gen? Kan du linke til forskningsrapporter på dette, er du snill?

Og Emma, hva er forskjellen på AA og OCD? Det er jo OCD som fører til albuleddsartrose (AA), og kan også oppstå i andre ledd, som hase, kne, skulder. Mange raser røntges rutinemessig for AA i Norge, så å påstå at OCDrøntgen er uvanlig, blit litt feil. er det en begrepsforvirring ute og går her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dratini: Hvor har du lest at bruskløsing (OCD) skyldes et recessivt gen? Kan du linke til forskningsrapporter på dette, er du snill?

Og Emma, hva er forskjellen på AA og OCD? Det er jo OCD som fører til albuleddsartrose (AA), og kan også oppstå i andre ledd, som hase, kne, skulder. Mange raser røntges rutinemessig for AA i Norge, så å påstå at OCDrøntgen er uvanlig, blit litt feil. er det en begrepsforvirring ute og går her?

Jeg vil gjerne se den forskningen som sier noe om arvgangen på OCD. Det man vet om OCD er det som er forsket på gris og der er konklusjonen ganske klar, det er overvekt av hannkjønn som utvikler OCd, det er en utviklingsskade som oppstår i vekstperioden og den må ha en miljøfaktor som utløser det. Miljøfaktoren kan være ukjent. Dvs foring,morsjon, underlaget, skade, traume, overvekt etc.

Forskjellen på OCD og AA er ganske stor. Ocd er en bruskløsning som kan oppstå i ett hvilket som helst ledd, dette kan igjen føre til arthroser (forkalkninger) men det er ikke nødvendigvis AA. Jeg tror begrepsforvirringen oppstår i bruken av ordet arthrose/forkalkninger. For OCD er ingen forkalkning, men resultatet av ocd kan føre til forkalkninger.

Forøvrig så er ikke OCD en diagnose jeg ville grått over, heller det enn alt annet i ledd. Ocd er som regel en enkel og ukomplisert operasjon med særdeles gode prognoser. Det er kun i hundeverdenen at dette er "krise". På hest er det aldeles normalt og skaper ingen store problemer hverken i forhold til salg, bruk eller avel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og Emma, hva er forskjellen på AA og OCD? Det er jo OCD som fører til albuleddsartrose (AA), og kan også oppstå i andre ledd, som hase, kne, skulder. Mange raser røntges rutinemessig for AA i Norge, så å påstå at OCDrøntgen er uvanlig, blit litt feil. er det en begrepsforvirring ute og går her?

I og med at jeg ikke har hørt om mange raser som gjør dette rutinemessig på samme måte som for HD i vårt land, fastslår jeg at det er uvanlig å gjøre i Norge, ja - så oppdatert anser jeg meg.

Jeg har en av FÅ raser i landet som har så å si samme røntgenprosent på albuer som på hofter, og hos oss er det ikke vanlig å sjekke for OCD eller å ha kjent OCD-status utover de som er operert.

Se for øvrig svaret til Gråtass.

Dere mener altså at om det er OCD, og han operes og blir frisk, så kan han fint bli en knall jakthund? Og det er fremdeles vits å stille ham ut og jobbe masse med ham, jaktprøver også for evt. å kunne bruke ham i avl?

Det er mer som avgjør om han blir en knall jakthund, men ja - operasjon for OCD har gode prognoser, og med riktig opptrening vil hunden igjen fungere fysisk - den må holdes i god fysisk kondisjon, men det bør jo alle hunder.

Den vil altså også fint kunne stilles uten å være halt etter restitusjon og opptrening.

Avl vil jeg ikke uttale meg om, da det er mer enn avlsdyret som skal vurderes, men også kullet som helhet og rasens problem og utviklingsområder generelt :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mer som avgjør om han blir en knall jakthund, men ja - operasjon for OCD har gode prognoser, og med riktig opptrening vil hunden igjen fungere fysisk - den må holdes i god fysisk kondisjon, men det bør jo alle hunder.

Den vil altså også fint kunne stilles uten å være halt etter restitusjon og opptrening.

Avl vil jeg ikke uttale meg om, da det er mer enn avlsdyret som skal vurderes, men også kullet som helhet og rasens problem og utviklingsområder generelt :rolleyes2:

Selvfølgelig, men jeg mener altså om OCD vil hindre ham i å kunne utvikle seg til å bli en jakthund overhodet. Det er jo en hel masse andre faktorer som spiller inn, men der gjør han det veldig bra (men han er fortsatt kun 6mnd).

Avl, der var jo tanken bare om det er vits i det hele tatt. Hadde han hatt sterk grad HD, så hadde det jo vært utelukket uansett om han hadde hatt vondt eller ikke.

Men da er ihvertfall prognosen ganske grei! :rolleyes2: Så får vi bare se hva det egentlig er med ham, når han kommer seg til vet.

Takker masse for hjelp og informasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Min veterinær sier at han ikke vil bruke en ocd operert hund i avel, men at han ikke vil avskrive kullsøsken/foreldre som avlshunder. De jeg kjenner som er operert for OCD er i dag særdeles velfungerende brukshunder og gjeterhunder på toppnivå, uten å ha noen begrensninger. Man opererer får å få en frisk hund, ikke for at hunden skal forbli syk. Prognosene er avhengig av hvilket ledd man har bruskløsningen i, jo lenger opp i kroppen, jo bedre prognoser; altså skulder er som regel helt problemfritt, albuer/knær er ok, haser er ofte mer komplisert.

På hest er dette en helt "normal" utviklingsskade, som svært mange høyt preseterende hester på toppnivå er operert for uten senskader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...