Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp forslått skulder under fall, halter..


Recommended Posts

En bekjent av meg sin valp på 6mnd har hoppet ned i et hull og forslått skulderen, den hylte lenge og hadde tydeligvis vondt. I ettertid så gikk den normalt og ting virket greit, men etter en litt lengre fjelltur så begynte den å halte.

Dette gjør den fremdeles etter to dager, dog ser den ikke ut til å bry seg videre.

Kan det være bruskløsning som har skjedd etter fallet?

(Send PM for mer informasjon)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder fødes ikke med skaden, men de fødes med disposisjonen/svakheten. I for eksempel USA kan en sjekke om hunden har OCD hos veterinær, selv om den ikke har hatt skade eller halthet. Det regnes som arvelig, men arvegangen er usikker - som på HD og AA. I land hvor en kan sjekke om hunden har OCD, vil en følgelig ofte heller ikke bruke belastede hunder.

Men det kan også være en rekke andre ting som feiler hunden du nevner - muskelstrekk, AA, brukket klo, såre tredeputer, voksesmerter, lite brudd, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder fødes ikke med skaden, men de fødes med disposisjonen/svakheten. I for eksempel USA kan en sjekke om hunden har OCD hos veterinær, selv om den ikke har hatt skade eller halthet. Det regnes som arvelig, men arvegangen er usikker - som på HD og AA. I land hvor en kan sjekke om hunden har OCD, vil en følgelig ofte heller ikke bruke belastede hunder.

Men det kan også være en rekke andre ting som feiler hunden du nevner - muskelstrekk, AA, brukket klo, såre tredeputer, voksesmerter, lite brudd, etc.

Det var det jeg mente, altså på lik linje med HD.

Problemet er nemlig at dette er muligens tredje hunden som får det. To søsken har allerede blitt operert. Så det vil nok være en god idé å få han røngtet, det samme med resten av kullet da?

Ja, det kan være mye annet også, men min bekjente blir jo bekymret når andre valper har fått OCD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det jeg mente, altså på lik linje med HD.

Problemet er nemlig at dette er muligens tredje hunden som får det. To søsken har allerede blitt operert. Så det vil nok være en god idé å få han røngtet, det samme med resten av kullet da?

Ja, det kan være mye annet også, men min bekjente blir jo bekymret når andre valper har fått OCD.

Jeg ser ingen grunn til å røntgenfotografere seks måneder gamle valper uten symptom, nei, selv om to søsken er operert. Det er ikke slik at alle i et kull må ha det. Jeg ville ventet til gyldig røntgenalder (12/18 måneder, avhengig av rase) og fått et offisielt røntgenresultat da.

Det er ikke vanlig å rutinemessig sjekke for OCD i Norge, men om mange i et kull får påvist diagnose bør en jo vurdere avlsmaterialet sitt og kombinasjonen som ble gjort.

En vet lite om arvegangen på OCD (og HD, for den saks skyld) - jeg vet for eksempel om en hannhund operert for OCD som har over femti avkom, og bare én av valpene fikk det. Det var flere avkom som fikk HD, selv om hannen er fri. Så det er komplisert, og en må finne en balansegang mellom avslappethet og hysteria både i avlsarbeidet og i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen grunn til å røntgenfotografere seks måneder gamle valper uten symptom, nei, selv om to søsken er operert. Det er ikke slik at alle i et kull må ha det. Jeg ville ventet til gyldig røntgenalder (12/18 måneder, avhengig av rase) og fått et offisielt røntgenresultat da.

Det er ikke vanlig å rutinemessig sjekke for OCD i Norge, men om mange i et kull får påvist diagnose bør en jo vurdere avlsmaterialet sitt og kombinasjonen som ble gjort.

En vet lite om arvegangen på OCD (og HD, for den saks skyld) - jeg vet for eksempel om en hannhund operert for OCD som har over femti avkom, og bare én av valpene fikk det. Det var flere avkom som fikk HD, selv om hannen er fri. Så det er komplisert, og en må finne en balansegang mellom avslappethet og hysteria både i avlsarbeidet og i hverdagen.

Den har jo symptomer, og har vært borti lignende skade som de to andre. Altså fall eller krasj som de faktisk "burde" ha tålt. Det koster jo ikke allverden for et røngten bilde, dog har man jo strålingen det medfører.

Nå har jeg lest meg litt inn på dette temaet, og det virker som om sykdommen er kjent for å forekomme i rasen. Det er jo utrolig stort tema dette her, men også mye stoff om det.

Jeg takker sonen for den store hjelpen man kan få her! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har jo symptomer, og har vært borti lignende skade som de to andre. Altså fall eller krasj som de faktisk "burde" ha tålt. Det koster jo ikke allverden for et røngten bilde, dog har man jo strålingen det medfører.

Du spurte om en burde røntge resten av kullet, og det synes jeg er unødvendig.

Men en hund som har hatt et uhell og viser symptom ville jeg selvfølgelig fulgt med på og fortløpende vurdert undersøkelse hos veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spurte om en burde røntge resten av kullet, og det synes jeg er unødvendig.

Men en hund som har hatt et uhell og viser symptom ville jeg selvfølgelig fulgt med på og fortløpende vurdert undersøkelse hos veterinær.

Ok, da er jeg med! Det kan jeg godt forstå :)

Trodde du mente at dette individet ikke burde røngtes, men da blir det nok røntgen :S Så får vi krysse fingrene!

Da gir vi det litt tid, så får vi se om det blir en tur til veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Men vil det si at han kan ha dette medfødt, og at dette fallet (som ikke var stort alvorlig egentlig) utløste dette?

Er det arvelig?

Om det er medfødt svakhet eller pga fallet er vanskelig å uttale seg om :whistle:

arvelig? Ja.

Det er ikke vanlig å rutinemessig sjekke for OCD i Norge, men om mange i et kull får påvist diagnose bør en jo vurdere avlsmaterialet sitt og kombinasjonen som ble gjort.

En vet lite om arvegangen på OCD (og HD, for den saks skyld) - jeg vet for eksempel om en hannhund operert for OCD som har over femti avkom, og bare én av valpene fikk det. Det var flere avkom som fikk HD, selv om hannen er fri. Så det er komplisert, og en må finne en balansegang mellom avslappethet og hysteria både i avlsarbeidet og i hverdagen.

For enkelte raser så røntges det for OCD i Norge også :rolleyes2:

Om en hund skal utvikle OCD så må denne sykdommen arves fra begge foreldrene om avkom skal kunne få sykdommen (begge foreldrene må være bærere av sykdommen). På lik linje med Hypothyreose og Levershunt. Pga denne arvegangen så bør oppdrettere være nøye med linjene på de hundene de bruker i avl. På hovawarten så ser vi at enkelte linjer er mer belastet med OCD enn andre (og man ser at oppdrettere krysser inn andre linjer med OCD i tillegg :rolleyes2: ).

Kan det da være at den Berner-hannen (som selv hadde OCD) har blitt paret med hunder som ikke er bærere? Og har det evt kommet avkom i neste generasjon?

Hvis valpen min hadde haltet i mer enn to dager, ville jeg nok tatt den med til veterinær, særlig når ocd har forekommet i kullet altså.

Helt enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært samtale med vet. men grunnet at man er på hytte så er det ikke bare bare. Og helst vil man jo til vet som man har erfaring med, og enda mer gjerne en som kan litt om OCD.

Men idag skal den ihvertfall ikke være med på tur, men hvile (utenom tissing og sånn). Så får jeg evt. ta den med meg når jeg reiser hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For enkelte raser så røntges det for OCD i Norge også :rolleyes2:

Jeg sa heller ikke at det ikke skjer, jeg sa at det ikke er vanlig å rutinemessig undersøke på OCD - det er ikke en utbredt praksis på tvers av raser, i motsetning til HD, AA, øyelysning, PL, også videre. :ahappy:

Kan det da være at den Berner-hannen (som selv hadde OCD) har blitt paret med hunder som ikke er bærere? Og har det evt kommet avkom i neste generasjon?

Nå kjenner ikke jeg alle detaljer for alle valper og alle kull for denne hannhunden, men det er ikke vanlig å undersøke for OCD på rasen i Norge, og jeg tviler på at noen av tispene han er parret med har vært undersøkt. Altså vet en ikke om tispene er bærere, utover kartlegging av helse i stamtavla bakover. Så vidt jeg vet har det ikke dukket opp OCD i neste generasjon så langt, men jeg har i grunnen ikke oversikt over alle hundene :whistle:

For øvrig kjenner jeg hunder av flere raser, så det må ikke være slik at jeg snakker om bernere hver gang jeg uttaler meg... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dratini: Hvor har du lest at bruskløsing (OCD) skyldes et recessivt gen? Kan du linke til forskningsrapporter på dette, er du snill?

Og Emma, hva er forskjellen på AA og OCD? Det er jo OCD som fører til albuleddsartrose (AA), og kan også oppstå i andre ledd, som hase, kne, skulder. Mange raser røntges rutinemessig for AA i Norge, så å påstå at OCDrøntgen er uvanlig, blit litt feil. er det en begrepsforvirring ute og går her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dratini: Hvor har du lest at bruskløsing (OCD) skyldes et recessivt gen? Kan du linke til forskningsrapporter på dette, er du snill?

Og Emma, hva er forskjellen på AA og OCD? Det er jo OCD som fører til albuleddsartrose (AA), og kan også oppstå i andre ledd, som hase, kne, skulder. Mange raser røntges rutinemessig for AA i Norge, så å påstå at OCDrøntgen er uvanlig, blit litt feil. er det en begrepsforvirring ute og går her?

Jeg vil gjerne se den forskningen som sier noe om arvgangen på OCD. Det man vet om OCD er det som er forsket på gris og der er konklusjonen ganske klar, det er overvekt av hannkjønn som utvikler OCd, det er en utviklingsskade som oppstår i vekstperioden og den må ha en miljøfaktor som utløser det. Miljøfaktoren kan være ukjent. Dvs foring,morsjon, underlaget, skade, traume, overvekt etc.

Forskjellen på OCD og AA er ganske stor. Ocd er en bruskløsning som kan oppstå i ett hvilket som helst ledd, dette kan igjen føre til arthroser (forkalkninger) men det er ikke nødvendigvis AA. Jeg tror begrepsforvirringen oppstår i bruken av ordet arthrose/forkalkninger. For OCD er ingen forkalkning, men resultatet av ocd kan føre til forkalkninger.

Forøvrig så er ikke OCD en diagnose jeg ville grått over, heller det enn alt annet i ledd. Ocd er som regel en enkel og ukomplisert operasjon med særdeles gode prognoser. Det er kun i hundeverdenen at dette er "krise". På hest er det aldeles normalt og skaper ingen store problemer hverken i forhold til salg, bruk eller avel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og Emma, hva er forskjellen på AA og OCD? Det er jo OCD som fører til albuleddsartrose (AA), og kan også oppstå i andre ledd, som hase, kne, skulder. Mange raser røntges rutinemessig for AA i Norge, så å påstå at OCDrøntgen er uvanlig, blit litt feil. er det en begrepsforvirring ute og går her?

I og med at jeg ikke har hørt om mange raser som gjør dette rutinemessig på samme måte som for HD i vårt land, fastslår jeg at det er uvanlig å gjøre i Norge, ja - så oppdatert anser jeg meg.

Jeg har en av FÅ raser i landet som har så å si samme røntgenprosent på albuer som på hofter, og hos oss er det ikke vanlig å sjekke for OCD eller å ha kjent OCD-status utover de som er operert.

Se for øvrig svaret til Gråtass.

Dere mener altså at om det er OCD, og han operes og blir frisk, så kan han fint bli en knall jakthund? Og det er fremdeles vits å stille ham ut og jobbe masse med ham, jaktprøver også for evt. å kunne bruke ham i avl?

Det er mer som avgjør om han blir en knall jakthund, men ja - operasjon for OCD har gode prognoser, og med riktig opptrening vil hunden igjen fungere fysisk - den må holdes i god fysisk kondisjon, men det bør jo alle hunder.

Den vil altså også fint kunne stilles uten å være halt etter restitusjon og opptrening.

Avl vil jeg ikke uttale meg om, da det er mer enn avlsdyret som skal vurderes, men også kullet som helhet og rasens problem og utviklingsområder generelt :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mer som avgjør om han blir en knall jakthund, men ja - operasjon for OCD har gode prognoser, og med riktig opptrening vil hunden igjen fungere fysisk - den må holdes i god fysisk kondisjon, men det bør jo alle hunder.

Den vil altså også fint kunne stilles uten å være halt etter restitusjon og opptrening.

Avl vil jeg ikke uttale meg om, da det er mer enn avlsdyret som skal vurderes, men også kullet som helhet og rasens problem og utviklingsområder generelt :rolleyes2:

Selvfølgelig, men jeg mener altså om OCD vil hindre ham i å kunne utvikle seg til å bli en jakthund overhodet. Det er jo en hel masse andre faktorer som spiller inn, men der gjør han det veldig bra (men han er fortsatt kun 6mnd).

Avl, der var jo tanken bare om det er vits i det hele tatt. Hadde han hatt sterk grad HD, så hadde det jo vært utelukket uansett om han hadde hatt vondt eller ikke.

Men da er ihvertfall prognosen ganske grei! :rolleyes2: Så får vi bare se hva det egentlig er med ham, når han kommer seg til vet.

Takker masse for hjelp og informasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Min veterinær sier at han ikke vil bruke en ocd operert hund i avel, men at han ikke vil avskrive kullsøsken/foreldre som avlshunder. De jeg kjenner som er operert for OCD er i dag særdeles velfungerende brukshunder og gjeterhunder på toppnivå, uten å ha noen begrensninger. Man opererer får å få en frisk hund, ikke for at hunden skal forbli syk. Prognosene er avhengig av hvilket ledd man har bruskløsningen i, jo lenger opp i kroppen, jo bedre prognoser; altså skulder er som regel helt problemfritt, albuer/knær er ok, haser er ofte mer komplisert.

På hest er dette en helt "normal" utviklingsskade, som svært mange høyt preseterende hester på toppnivå er operert for uten senskader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...