Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp forslått skulder under fall, halter..


Recommended Posts

Skrevet

En bekjent av meg sin valp på 6mnd har hoppet ned i et hull og forslått skulderen, den hylte lenge og hadde tydeligvis vondt. I ettertid så gikk den normalt og ting virket greit, men etter en litt lengre fjelltur så begynte den å halte.

Dette gjør den fremdeles etter to dager, dog ser den ikke ut til å bry seg videre.

Kan det være bruskløsning som har skjedd etter fallet?

(Send PM for mer informasjon)

Guest Dratini
Skrevet

Bruskløsning/OCD kan være resultatet etter ett slikt fall.

Skrevet

Bruskløsning/OCD kan være resultatet etter ett slikt fall.

Men vil det si at han kan ha dette medfødt, og at dette fallet (som ikke var stort alvorlig egentlig) utløste dette?

Er det arvelig?

Skrevet

Hunder fødes ikke med skaden, men de fødes med disposisjonen/svakheten. I for eksempel USA kan en sjekke om hunden har OCD hos veterinær, selv om den ikke har hatt skade eller halthet. Det regnes som arvelig, men arvegangen er usikker - som på HD og AA. I land hvor en kan sjekke om hunden har OCD, vil en følgelig ofte heller ikke bruke belastede hunder.

Men det kan også være en rekke andre ting som feiler hunden du nevner - muskelstrekk, AA, brukket klo, såre tredeputer, voksesmerter, lite brudd, etc.

Skrevet

Hunder fødes ikke med skaden, men de fødes med disposisjonen/svakheten. I for eksempel USA kan en sjekke om hunden har OCD hos veterinær, selv om den ikke har hatt skade eller halthet. Det regnes som arvelig, men arvegangen er usikker - som på HD og AA. I land hvor en kan sjekke om hunden har OCD, vil en følgelig ofte heller ikke bruke belastede hunder.

Men det kan også være en rekke andre ting som feiler hunden du nevner - muskelstrekk, AA, brukket klo, såre tredeputer, voksesmerter, lite brudd, etc.

Det var det jeg mente, altså på lik linje med HD.

Problemet er nemlig at dette er muligens tredje hunden som får det. To søsken har allerede blitt operert. Så det vil nok være en god idé å få han røngtet, det samme med resten av kullet da?

Ja, det kan være mye annet også, men min bekjente blir jo bekymret når andre valper har fått OCD.

Skrevet

Det var det jeg mente, altså på lik linje med HD.

Problemet er nemlig at dette er muligens tredje hunden som får det. To søsken har allerede blitt operert. Så det vil nok være en god idé å få han røngtet, det samme med resten av kullet da?

Ja, det kan være mye annet også, men min bekjente blir jo bekymret når andre valper har fått OCD.

Jeg ser ingen grunn til å røntgenfotografere seks måneder gamle valper uten symptom, nei, selv om to søsken er operert. Det er ikke slik at alle i et kull må ha det. Jeg ville ventet til gyldig røntgenalder (12/18 måneder, avhengig av rase) og fått et offisielt røntgenresultat da.

Det er ikke vanlig å rutinemessig sjekke for OCD i Norge, men om mange i et kull får påvist diagnose bør en jo vurdere avlsmaterialet sitt og kombinasjonen som ble gjort.

En vet lite om arvegangen på OCD (og HD, for den saks skyld) - jeg vet for eksempel om en hannhund operert for OCD som har over femti avkom, og bare én av valpene fikk det. Det var flere avkom som fikk HD, selv om hannen er fri. Så det er komplisert, og en må finne en balansegang mellom avslappethet og hysteria både i avlsarbeidet og i hverdagen.

Skrevet

Jeg ser ingen grunn til å røntgenfotografere seks måneder gamle valper uten symptom, nei, selv om to søsken er operert. Det er ikke slik at alle i et kull må ha det. Jeg ville ventet til gyldig røntgenalder (12/18 måneder, avhengig av rase) og fått et offisielt røntgenresultat da.

Det er ikke vanlig å rutinemessig sjekke for OCD i Norge, men om mange i et kull får påvist diagnose bør en jo vurdere avlsmaterialet sitt og kombinasjonen som ble gjort.

En vet lite om arvegangen på OCD (og HD, for den saks skyld) - jeg vet for eksempel om en hannhund operert for OCD som har over femti avkom, og bare én av valpene fikk det. Det var flere avkom som fikk HD, selv om hannen er fri. Så det er komplisert, og en må finne en balansegang mellom avslappethet og hysteria både i avlsarbeidet og i hverdagen.

Den har jo symptomer, og har vært borti lignende skade som de to andre. Altså fall eller krasj som de faktisk "burde" ha tålt. Det koster jo ikke allverden for et røngten bilde, dog har man jo strålingen det medfører.

Nå har jeg lest meg litt inn på dette temaet, og det virker som om sykdommen er kjent for å forekomme i rasen. Det er jo utrolig stort tema dette her, men også mye stoff om det.

Jeg takker sonen for den store hjelpen man kan få her! :)

Skrevet

Den har jo symptomer, og har vært borti lignende skade som de to andre. Altså fall eller krasj som de faktisk "burde" ha tålt. Det koster jo ikke allverden for et røngten bilde, dog har man jo strålingen det medfører.

Du spurte om en burde røntge resten av kullet, og det synes jeg er unødvendig.

Men en hund som har hatt et uhell og viser symptom ville jeg selvfølgelig fulgt med på og fortløpende vurdert undersøkelse hos veterinær.

Skrevet

Du spurte om en burde røntge resten av kullet, og det synes jeg er unødvendig.

Men en hund som har hatt et uhell og viser symptom ville jeg selvfølgelig fulgt med på og fortløpende vurdert undersøkelse hos veterinær.

Ok, da er jeg med! Det kan jeg godt forstå :)

Trodde du mente at dette individet ikke burde røngtes, men da blir det nok røntgen :S Så får vi krysse fingrene!

Da gir vi det litt tid, så får vi se om det blir en tur til veterinær.

Guest Dratini
Skrevet

Men vil det si at han kan ha dette medfødt, og at dette fallet (som ikke var stort alvorlig egentlig) utløste dette?

Er det arvelig?

Om det er medfødt svakhet eller pga fallet er vanskelig å uttale seg om :whistle:

arvelig? Ja.

Det er ikke vanlig å rutinemessig sjekke for OCD i Norge, men om mange i et kull får påvist diagnose bør en jo vurdere avlsmaterialet sitt og kombinasjonen som ble gjort.

En vet lite om arvegangen på OCD (og HD, for den saks skyld) - jeg vet for eksempel om en hannhund operert for OCD som har over femti avkom, og bare én av valpene fikk det. Det var flere avkom som fikk HD, selv om hannen er fri. Så det er komplisert, og en må finne en balansegang mellom avslappethet og hysteria både i avlsarbeidet og i hverdagen.

For enkelte raser så røntges det for OCD i Norge også :rolleyes2:

Om en hund skal utvikle OCD så må denne sykdommen arves fra begge foreldrene om avkom skal kunne få sykdommen (begge foreldrene må være bærere av sykdommen). På lik linje med Hypothyreose og Levershunt. Pga denne arvegangen så bør oppdrettere være nøye med linjene på de hundene de bruker i avl. På hovawarten så ser vi at enkelte linjer er mer belastet med OCD enn andre (og man ser at oppdrettere krysser inn andre linjer med OCD i tillegg :rolleyes2: ).

Kan det da være at den Berner-hannen (som selv hadde OCD) har blitt paret med hunder som ikke er bærere? Og har det evt kommet avkom i neste generasjon?

Hvis valpen min hadde haltet i mer enn to dager, ville jeg nok tatt den med til veterinær, særlig når ocd har forekommet i kullet altså.

Helt enig.

Skrevet

Det har vært samtale med vet. men grunnet at man er på hytte så er det ikke bare bare. Og helst vil man jo til vet som man har erfaring med, og enda mer gjerne en som kan litt om OCD.

Men idag skal den ihvertfall ikke være med på tur, men hvile (utenom tissing og sånn). Så får jeg evt. ta den med meg når jeg reiser hjem.

Skrevet

For enkelte raser så røntges det for OCD i Norge også :rolleyes2:

Jeg sa heller ikke at det ikke skjer, jeg sa at det ikke er vanlig å rutinemessig undersøke på OCD - det er ikke en utbredt praksis på tvers av raser, i motsetning til HD, AA, øyelysning, PL, også videre. :ahappy:

Kan det da være at den Berner-hannen (som selv hadde OCD) har blitt paret med hunder som ikke er bærere? Og har det evt kommet avkom i neste generasjon?

Nå kjenner ikke jeg alle detaljer for alle valper og alle kull for denne hannhunden, men det er ikke vanlig å undersøke for OCD på rasen i Norge, og jeg tviler på at noen av tispene han er parret med har vært undersøkt. Altså vet en ikke om tispene er bærere, utover kartlegging av helse i stamtavla bakover. Så vidt jeg vet har det ikke dukket opp OCD i neste generasjon så langt, men jeg har i grunnen ikke oversikt over alle hundene :whistle:

For øvrig kjenner jeg hunder av flere raser, så det må ikke være slik at jeg snakker om bernere hver gang jeg uttaler meg... :rolleyes2:

Skrevet

Dratini: Hvor har du lest at bruskløsing (OCD) skyldes et recessivt gen? Kan du linke til forskningsrapporter på dette, er du snill?

Og Emma, hva er forskjellen på AA og OCD? Det er jo OCD som fører til albuleddsartrose (AA), og kan også oppstå i andre ledd, som hase, kne, skulder. Mange raser røntges rutinemessig for AA i Norge, så å påstå at OCDrøntgen er uvanlig, blit litt feil. er det en begrepsforvirring ute og går her?

Guest Gråtass
Skrevet

Dratini: Hvor har du lest at bruskløsing (OCD) skyldes et recessivt gen? Kan du linke til forskningsrapporter på dette, er du snill?

Og Emma, hva er forskjellen på AA og OCD? Det er jo OCD som fører til albuleddsartrose (AA), og kan også oppstå i andre ledd, som hase, kne, skulder. Mange raser røntges rutinemessig for AA i Norge, så å påstå at OCDrøntgen er uvanlig, blit litt feil. er det en begrepsforvirring ute og går her?

Jeg vil gjerne se den forskningen som sier noe om arvgangen på OCD. Det man vet om OCD er det som er forsket på gris og der er konklusjonen ganske klar, det er overvekt av hannkjønn som utvikler OCd, det er en utviklingsskade som oppstår i vekstperioden og den må ha en miljøfaktor som utløser det. Miljøfaktoren kan være ukjent. Dvs foring,morsjon, underlaget, skade, traume, overvekt etc.

Forskjellen på OCD og AA er ganske stor. Ocd er en bruskløsning som kan oppstå i ett hvilket som helst ledd, dette kan igjen føre til arthroser (forkalkninger) men det er ikke nødvendigvis AA. Jeg tror begrepsforvirringen oppstår i bruken av ordet arthrose/forkalkninger. For OCD er ingen forkalkning, men resultatet av ocd kan føre til forkalkninger.

Forøvrig så er ikke OCD en diagnose jeg ville grått over, heller det enn alt annet i ledd. Ocd er som regel en enkel og ukomplisert operasjon med særdeles gode prognoser. Det er kun i hundeverdenen at dette er "krise". På hest er det aldeles normalt og skaper ingen store problemer hverken i forhold til salg, bruk eller avel.

Skrevet

Dere mener altså at om det er OCD, og han operes og blir frisk, så kan han fint bli en knall jakthund? Og det er fremdeles vits å stille ham ut og jobbe masse med ham, jaktprøver også for evt. å kunne bruke ham i avl?

Skrevet

Og Emma, hva er forskjellen på AA og OCD? Det er jo OCD som fører til albuleddsartrose (AA), og kan også oppstå i andre ledd, som hase, kne, skulder. Mange raser røntges rutinemessig for AA i Norge, så å påstå at OCDrøntgen er uvanlig, blit litt feil. er det en begrepsforvirring ute og går her?

I og med at jeg ikke har hørt om mange raser som gjør dette rutinemessig på samme måte som for HD i vårt land, fastslår jeg at det er uvanlig å gjøre i Norge, ja - så oppdatert anser jeg meg.

Jeg har en av FÅ raser i landet som har så å si samme røntgenprosent på albuer som på hofter, og hos oss er det ikke vanlig å sjekke for OCD eller å ha kjent OCD-status utover de som er operert.

Se for øvrig svaret til Gråtass.

Dere mener altså at om det er OCD, og han operes og blir frisk, så kan han fint bli en knall jakthund? Og det er fremdeles vits å stille ham ut og jobbe masse med ham, jaktprøver også for evt. å kunne bruke ham i avl?

Det er mer som avgjør om han blir en knall jakthund, men ja - operasjon for OCD har gode prognoser, og med riktig opptrening vil hunden igjen fungere fysisk - den må holdes i god fysisk kondisjon, men det bør jo alle hunder.

Den vil altså også fint kunne stilles uten å være halt etter restitusjon og opptrening.

Avl vil jeg ikke uttale meg om, da det er mer enn avlsdyret som skal vurderes, men også kullet som helhet og rasens problem og utviklingsområder generelt :rolleyes2:

Skrevet

Det er mer som avgjør om han blir en knall jakthund, men ja - operasjon for OCD har gode prognoser, og med riktig opptrening vil hunden igjen fungere fysisk - den må holdes i god fysisk kondisjon, men det bør jo alle hunder.

Den vil altså også fint kunne stilles uten å være halt etter restitusjon og opptrening.

Avl vil jeg ikke uttale meg om, da det er mer enn avlsdyret som skal vurderes, men også kullet som helhet og rasens problem og utviklingsområder generelt :rolleyes2:

Selvfølgelig, men jeg mener altså om OCD vil hindre ham i å kunne utvikle seg til å bli en jakthund overhodet. Det er jo en hel masse andre faktorer som spiller inn, men der gjør han det veldig bra (men han er fortsatt kun 6mnd).

Avl, der var jo tanken bare om det er vits i det hele tatt. Hadde han hatt sterk grad HD, så hadde det jo vært utelukket uansett om han hadde hatt vondt eller ikke.

Men da er ihvertfall prognosen ganske grei! :rolleyes2: Så får vi bare se hva det egentlig er med ham, når han kommer seg til vet.

Takker masse for hjelp og informasjon!

Guest Gråtass
Skrevet

Min veterinær sier at han ikke vil bruke en ocd operert hund i avel, men at han ikke vil avskrive kullsøsken/foreldre som avlshunder. De jeg kjenner som er operert for OCD er i dag særdeles velfungerende brukshunder og gjeterhunder på toppnivå, uten å ha noen begrensninger. Man opererer får å få en frisk hund, ikke for at hunden skal forbli syk. Prognosene er avhengig av hvilket ledd man har bruskløsningen i, jo lenger opp i kroppen, jo bedre prognoser; altså skulder er som regel helt problemfritt, albuer/knær er ok, haser er ofte mer komplisert.

På hest er dette en helt "normal" utviklingsskade, som svært mange høyt preseterende hester på toppnivå er operert for uten senskader.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...