Gå til innhold
Hundesonen.no

Livets kvaler? Hund nr 2?


bisQuit

Recommended Posts

Så sitter eg igjen her med det store spørsmålet. Eg fekk en telefon fra oppdretter i dag. Eigeren av ene kullbroren til min Samojed må desverre selges da den blir for stor og voldsom i lek mot hennes andre mindre hunder. Så da fekk eg tilbudet om og overta denne hunden til redusert kostnad.

Spørsmålet mitt er vell da om det eventuelt er galskap og ta imot en hund til som er jevngammel med den eg har fra før? Vil dette bli så mye problemer som alle snakker om eller er dette bare ren skremselsproppaganda. Hundene nermer seg nå 7 måneder gamle. Og begge er hannhunder.

Alle gode råd er velkommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Med mindre du er en ekstremt erfaren hundeier så kaller jeg det galskap ja...

Også blr du være forbredt på at du kan være uheldig å få to hunder som aldri kan være sammen. Jevngamle hannhunder har en tendens til å lage krig seg imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde det samme med kullsøstra til Dina. Hadde henne en stund for å se hvordan det gikk, og det ble mildt sagt krig. De bet hverandre til blods. Jeg kommer aldri igjen til å prøve å ha jevngamle sammen, iallefall ikke av samme kjønn. Med de to ble det bare verre og verre for hver dag som gikk. Det bygde seg bare opp, og tilslutt smalt det. Ikke å anbefale..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kan gå kjempebra og kjempedårlig... Det er ikke helt uvanlig å beholde 2 valper fra samme kull blant de som har flere samojeder, de fleste beholder en av hvert kjønn, men noen beholder av samme kjønn også. Oppdtetter til to av mine beholdt 2 tisper for 2 år siden, ikke noe problemer der, de har ellers beholdt 2 valper i 3 av 5 kull, men vi snakker her om erfarene hundefolk og en hundeflokk med en god leder...

Ville også sett ann hundene. Jeg kunne sikkert hatt 2 jevngamle som Frost uten at det hadde blitt så mye som et knurr, mens 2 som Coda på samme alder villle jeg tenkt meg om noen ganger på ja....

Synes heller du kan kjøpe valp sånn utpå høsten jeg *kremt* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. Det er nok litt av en jobb.

Kjenner også, som Fannhvit, oppdrettere som har beholdt kullsøsken.. og det har gått bra.

Men da har du som regel flere faktorer som spiller inn:

1. Andre medlemmer i flokken er med å oppdra

2. Fasilitetene.. Feks min oppdretter har 4 mål inngjæret uteområde .. som igjen også inneholder flere hundegårder, hus og rom (alle hundene sover inne i huset)

3. Erfarne eiere

Jeg har kjenner til 2 stk som har gitt opp å ha kullsøsken før ett år var gått.

Begge sier at det ble liten tid til den enkelte hund.

Og litt mye herjing. Og mas med grensesetting.

Men klart.. individene og rase har mye å si.

Fordeler:

Hundene får selskap og lekekammerat

og du får ett to spann uten å måtte vente i vinter og vår x 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes som nevnt over både For og Bakdeler med dette. Eneste som gjør at eg i det hele tatt vurderte dette var at eg er meget fornøyd med hunden eg selv har. Og det er ikkje til og legge under en stein at eg ønsker meg flere.

Fornuften sier Nei, Mens lysten sier Ja.

Noen som kjenner seg igjen?

Når det gjelder boforholdene her heime så har eg 2,5mål inngjæret tomt og en stor ene bolig. Vurderer og selge unna og kjøpe meg eit småbruk dersom eg kommer over noe i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra at du er fornøyd med Maar - men han har ennå ikke kommet helt i den vanskeligste alderen... :) Jeg har per dags dato en ypperlig unghund på 7 mnd, men sitter her og tviholder på gelenderet fordi jeg vet at snart smeller det! :) Jeg tror det kan bli slitsomt for deg, særlig siden du ikke har hatt egen hannhund før, å skulle ha to hormonelle hannhunder i den aller verste trassalderen, samtidig (uansett hvor mange kvadratmetre du har å holde dem på). Så mitt råd blir: fortsett på den gode jobben du gjør med Maar, så kommer det nok flere ypperlige sjanser til familieforøkelse etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er alene med Maar, vil jeg fraråde deg. Hvis du har en samboer som også er interessert i hund som kan ta litt del, er byrden litt lettere.

Våre to yngste tisper skiller 6 måneder. Det har vi kun positive erfaringer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...