Gå til innhold
Hundesonen.no

Livets kvaler? Hund nr 2?


bisQuit

Recommended Posts

Så sitter eg igjen her med det store spørsmålet. Eg fekk en telefon fra oppdretter i dag. Eigeren av ene kullbroren til min Samojed må desverre selges da den blir for stor og voldsom i lek mot hennes andre mindre hunder. Så da fekk eg tilbudet om og overta denne hunden til redusert kostnad.

Spørsmålet mitt er vell da om det eventuelt er galskap og ta imot en hund til som er jevngammel med den eg har fra før? Vil dette bli så mye problemer som alle snakker om eller er dette bare ren skremselsproppaganda. Hundene nermer seg nå 7 måneder gamle. Og begge er hannhunder.

Alle gode råd er velkommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Med mindre du er en ekstremt erfaren hundeier så kaller jeg det galskap ja...

Også blr du være forbredt på at du kan være uheldig å få to hunder som aldri kan være sammen. Jevngamle hannhunder har en tendens til å lage krig seg imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde det samme med kullsøstra til Dina. Hadde henne en stund for å se hvordan det gikk, og det ble mildt sagt krig. De bet hverandre til blods. Jeg kommer aldri igjen til å prøve å ha jevngamle sammen, iallefall ikke av samme kjønn. Med de to ble det bare verre og verre for hver dag som gikk. Det bygde seg bare opp, og tilslutt smalt det. Ikke å anbefale..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kan gå kjempebra og kjempedårlig... Det er ikke helt uvanlig å beholde 2 valper fra samme kull blant de som har flere samojeder, de fleste beholder en av hvert kjønn, men noen beholder av samme kjønn også. Oppdtetter til to av mine beholdt 2 tisper for 2 år siden, ikke noe problemer der, de har ellers beholdt 2 valper i 3 av 5 kull, men vi snakker her om erfarene hundefolk og en hundeflokk med en god leder...

Ville også sett ann hundene. Jeg kunne sikkert hatt 2 jevngamle som Frost uten at det hadde blitt så mye som et knurr, mens 2 som Coda på samme alder villle jeg tenkt meg om noen ganger på ja....

Synes heller du kan kjøpe valp sånn utpå høsten jeg *kremt* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. Det er nok litt av en jobb.

Kjenner også, som Fannhvit, oppdrettere som har beholdt kullsøsken.. og det har gått bra.

Men da har du som regel flere faktorer som spiller inn:

1. Andre medlemmer i flokken er med å oppdra

2. Fasilitetene.. Feks min oppdretter har 4 mål inngjæret uteområde .. som igjen også inneholder flere hundegårder, hus og rom (alle hundene sover inne i huset)

3. Erfarne eiere

Jeg har kjenner til 2 stk som har gitt opp å ha kullsøsken før ett år var gått.

Begge sier at det ble liten tid til den enkelte hund.

Og litt mye herjing. Og mas med grensesetting.

Men klart.. individene og rase har mye å si.

Fordeler:

Hundene får selskap og lekekammerat

og du får ett to spann uten å måtte vente i vinter og vår x 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes som nevnt over både For og Bakdeler med dette. Eneste som gjør at eg i det hele tatt vurderte dette var at eg er meget fornøyd med hunden eg selv har. Og det er ikkje til og legge under en stein at eg ønsker meg flere.

Fornuften sier Nei, Mens lysten sier Ja.

Noen som kjenner seg igjen?

Når det gjelder boforholdene her heime så har eg 2,5mål inngjæret tomt og en stor ene bolig. Vurderer og selge unna og kjøpe meg eit småbruk dersom eg kommer over noe i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra at du er fornøyd med Maar - men han har ennå ikke kommet helt i den vanskeligste alderen... :) Jeg har per dags dato en ypperlig unghund på 7 mnd, men sitter her og tviholder på gelenderet fordi jeg vet at snart smeller det! :) Jeg tror det kan bli slitsomt for deg, særlig siden du ikke har hatt egen hannhund før, å skulle ha to hormonelle hannhunder i den aller verste trassalderen, samtidig (uansett hvor mange kvadratmetre du har å holde dem på). Så mitt råd blir: fortsett på den gode jobben du gjør med Maar, så kommer det nok flere ypperlige sjanser til familieforøkelse etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er alene med Maar, vil jeg fraråde deg. Hvis du har en samboer som også er interessert i hund som kan ta litt del, er byrden litt lettere.

Våre to yngste tisper skiller 6 måneder. Det har vi kun positive erfaringer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...