Gå til innhold
Hundesonen.no

Rift på øyet


Recommended Posts

Faren min sin hund har vært i kontakt med en fremmed katt på et sted utenfor Hammerfest. De er på en øy 30min. utenfor Hammerfest by.

Hunden hyler hver gang de prøver å se på øyet, og det renner visst puss og lillesøstra mi sa at hun kunne se riften når hun fikk sett på øyet... Det høres jo helt fæl ut i mine ører og jeg ba de ringe veterinærvakta i hammerfest så fort som mulig, og la ved at i værste fall kunne hunden bli blind/ miste øyet hvis de ikke kom seg til veterinær raskt.

Håper de finner ut av det, har ikke penger på kortet så jeg får ringt å hørt ;) Sendte de nr til en veterinær med vakt-tlf i Hammerfest og ba de spørre om flere nr til andre veterinærer hvis de fikk dårlig svar.

Hva gjør man i en slik situasjon? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar til vet.

Da eldsteman var ca 11-12 uker ble han klora av en katt. Det var ikke noe å se på øyet med en gang, men utover dagen begynte det å renne og han begynte å knipe igjen. Ringte vet og spurte om det virkelig var nødvendig å komme med han, og veten sa klart JA. Dette er en veterinær som ikke ser kroner i alt han gjør, han har ofte sagt at vi skal se ann ting, så det var veldig tydelig at det var viktig å komme. Faren var at katten kan ha perforert hornhinnen, noe som kan i verste fall medføre blindhet. For vår del så var det heldigvis ikke så galt, og han ble helt frisk igjen.

Du kan lese om en episode som deres her, og merk deg at det er viktig å komme seg fortest mulig til veterinær. Lykke til, og oppdater gjerne om hvordan det går :)

http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/artikler/veterinaeren-forteller/en-enoyd-banditt.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden må til vet for å få vurdert skadens omfang, og for å få satt igang behandling snarest. Ikke bare må øyet behandles ut i fra hvor dypt såret er (overfladisk eller dypt), men den må også få antibiotika pga infeksjonsfare da katteklør er ikke spesielt rene. Hvis klostikket er overflatisk kan lokal behandling med øyedråper (ofte i kombinasjon med kortison- og antibiotikapiller) hele skaden. Hvis klostikket derimot er dypt, og veterinæren ikke har spesialkompetanse på øyne (eller at hunden er for gammel til at det er noe poeng i å forsøke øyekirurgi), så er det lurest å fjerne øyet. Om øyet skulle være så ille skadd, så husk at de klarer seg fint med bare ett øye når de blir vant til det :)

En av mine hunder ble klort i øyet av en katt en nå i vår, på en lørdag. Vakthavende veterinær kunne ingenting om øyne, og sende med oss kortisontabletter, kloramfenikoldråper og atropindråper (smertestillende som utvider pupillen) med beskjed om å ikke utsette hunden for lys samt å kontakte kompetent veterinær over helga. Klostikket viste seg å være dypt, det gikk helt inn i selve linsen. Linsen var påført en 5mm lang sprekk slik at det oppstod en lekkasje, og vi hadde intet annet valg enn å operere. Hunden har nå fått kunstig linse (tilsvarende en kataraktoperasjon), og operasjonen kan sies å være vellykket. Hun har beholdt synet, har normalt trykk i øyet og alle hinner sitter som de skal. Hun har nå et par skjønnhetsfeil, med arr på øyet etter kloa og misformet pupill, men det kan vi leve med. Det skal sies at vi nok var kjempeheldige, for øyeskader er vanskelige og det er bare et fåtall veterinærer som er kompetente til å utføre slike operasjoner. Og for ikke å glemme, hadde hunden vært eldre enn hun er (4,5 år) så hadde nok fjerning av øyet vært eneste alternativ for henne.

Det gjør vell ikke ting være om de renser øye med noe øyerens? Håper alt går bra, og at de kommer seg til vet! : )

Det går fint an å skylle øyet med litt (steril) saltvannsoppløsning dersom man har det tilgjengelig. Noe annet ville i allefall ikke jeg brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har sluttet å pipe/hyle og lar lillesøstra mi sjekke øyet nå. Hun kniper det litt igjen, men det er vel helt forståelig! Det væsker ikke mer (enn vanlig) heller. Hunden er en cavalier, og de har jo litt utstående øyne.. Hun har skylt med saltvann.

De har sjekket alle muligheter for å komme seg til veterinær i hammerfest, men det er ingen hjemme med båt (liiiiiten bygd ute på en øy utenfor hammerfest) men de drar til byen med postbåten kl. 9 imorgen tidlig.

Lillesøstra mi har lest på nettet og tror det må behandles, men at det ikke er så alvorlig. Jeg håper hun har rett. Vondt å sitte så langt unna uten å kunne gjøre noe ;)

Jeg syns det er ekkelt å høre at hun klarer å se riften, for meg høres det ut som om den må være ganske stor/dyp da. Hun sier den er et par-tre mm langt og kanskje en halv mm bredt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hos veterinæren med Diego på tirsdag med en rift på øyet. Jeg vet ikke hvordan han fikk det, men han gikk med øyet igjen. Jeg har fått noe som heter kloramfenikol som jeg skal dryppe med 3 ganger om dagen i 10 dager. Etter det skal vi tilbake for å dryppe med kontrastvæske for å se om det har blitt bra igjen.

Er ikke såret dypt så får dere sikkert noe tilsvarede behandling, men det bør sjekkes opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den må til dyrlegen ja. Det samme skjedde med en valp av noen jeg kjenner. Selvsagt på helg, men det er jo en annen sak. De kontaktet først en dyrlege som ba de vente, men dro til en annen som ville ha de inn med en gang. Det ble hasteoperasjon! Jeg ville vært kjapp som FY nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hadde ingen muligheter til å komme seg til byen og til veterinær før neste morgen. Men nå har de vært der i det minste :)

Hadde fått melding imorges, og da var hunden blitt dårligere igjen, hun klarte ikke åpne øyet og det var kommet mye blank/gul puss iløped av natta. Sikkert betennelse.

2 timer senere var de hos veterinær, og de fikk utskrevet diverse dråper og noe medisin som hunden skulle ta (sikkert for betennelse?) og skulle dra til en ny veterinær om en-to uker. (da må de dra til en annen veterinær siden de kjørte sørover fra hammerfest idag)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...