Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst,eller..?


tveraa

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Dette er mitt første innlegg da jeg er temmelig ny her inne!

Forrige helg fikk jeg min første hund,en ETT. Det er en kjempeflott hund,snill som dagen er lang,blitt kompis med kattene i huset. Men det er et problem med det hele...han NEKTER å være alene hjemme. Han er vant til det der han kom ifra,men hadde selvfølgelig flokken sin der! Han uler fra jeg går ut døren - å bæsjer (!) i buret! Har lest noe her inne ang separasjonsangst å regner med at det kan være det.

Har startet med å prøve å gjøre han mere selvstendig,at han ikke får være med overalt i huset,han får ikke ligge i fanget eller i sofaen - skal ligge på plassen sin. I går lå han i buret å sov i 3t - da på gulvet inne på stua så han så meg. I dag ble han flyttet i gangen - bak en lukket dør. Foreløpig er det stille :-)! Må da presisere at han har et mindre bur til burtrening,å det han har gjort ifra seg i er et større metallbur - dette buret sover han hele natten i.

Har dere vært borti dette før? altså med bæsjing i tillegg til uling? Er litt ille da jeg bor i vertikaldelt hus,så husverten hører på uling når jeg er borte...hun er heldigvis kjempegrei å skjønner hele situasjonen. Nabohuset får ikke sove etter nattevakt hvis jeg må ut en tur...å det er jo synd på hunden,han sliter seg jo fullstendig ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det nyinnlæring som gjelder. Begynn med å gå ut i gangen og inn, utvid tiden i gangen, gå helt ut og lukk døra, noen sekunder, utvid tiden osv osv. Hvorfor må han være i bur forresten? Jeg har ei med separasjonsangst, og denne ble forsterket hos henne i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det nyinnlæring som gjelder. Begynn med å gå ut i gangen og inn, utvid tiden i gangen, gå helt ut og lukk døra, noen sekunder, utvid tiden osv osv. Hvorfor må han være i bur forresten? Jeg har ei med separasjonsangst, og denne ble forsterket hos henne i bur.

Uten at jeg skal starte en bur diskusjon, så vil jeg bare si at bur ikke nødvendigvis trenger å være døden selv for en hund med seperasjonsangst. Om du er villig til å se det fra en annen vinkel, så kan tilllæring av bur=trygghet være veldig behjelpelig i en slik situasjon.

Ellers henger jeg meg på det du har skrevet oppi her :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at her må du begynne helt på nytt med å lære han å være alene hjemme,( og i bur om du vil fortsette med det.) les om hvordan man venner valper til å være alene, og ta det gradvis.

Tviler på at det er buret som er problemet i dette tilfelle (det er han jo vant til), er nok mer det at flokken hans er borte, og han er alene. Med med trening så får du det til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg forstår deg rett, har du overtatt en voksen hund for en ukes tid siden? Jeg regner alltid med at jeg må reinnlære egne hunder å være aleine i nytt miljø (på ferie ol). Når denne hunden ennå ikke er vant til verken mennesker eller hus, ville jeg latt den få litt tid på seg til å tilpasse seg den nye situasjonen før jeg krevde at den skulle være aleine hjemme. Har den tidligere taklet å være aleine, er trolig sannsynligheten for at den vil mestre det igjen stor dersom du legger ting til rette og går litt sakte fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hei

Trodde hunden min hadde separasjonsangst før. Han ulte mens jeg var borte, og har også bæsjet i buret. Heldigvis bare en gang

Første gang han var alene hjemme i buret ulte han så fælt at nabokona syns så synd på han at hun hentet han ut av buret...

Da lærte han at hvis jeg uler så kommer flokken, og siden han har husky i seg er det mye uling, han bjefffer ikke.

Dro til dyrelegen som sa det var separasjonsangst, vi begynte med DAP noe som ikke fungerte. Etterpå ble han satt på en kur mot sep-angst, ikke beroligende, men angstdempende. Det hjalp heller ikke :rolleyes2:

Grunnet MYE jobbing i den perioden fikk vi ikke trent mye på å være hjemme alene, og det endte med han har lagt i bilen mens jeg er på jobb og der stor koser han seg :whistle: I tillegg måtte jeg ta hensyn til naboene da hunden ulte 6 t i strekk og det hørtes ut som om han ble flådd levende.

Så ble han korsbåndsoperert 2 ganger fra han var 1 til 2, 5 år. Da var vi mye hjemme sammen med han, noe som heller ikke var bra for den såkalte sep.-angsten. Flyttet også i den perioden, og mange hunder reagerer veldig på endringer, da de er vanedyr som oss.

Det kan være grunnen til at hunden din reagerer med uro/angst når du forlater han hjemme alene. Når hunder er trygge på seg selv og omgivelsene så er hjemmealene trening enklere. Dropp buret for en stund hvis han har hatt en dårlig erfaring der, eller øv på å få han til å like buret igjen. Hunder lever i nuet så får han gode opplevelser i buret er det poblemet løst, tror jeg. Virket ihvertfall her :fish:

Begynn hjemmealene treningen som om det skulle vært en valp, da han nettopp har kommet til deg. Men la han bli trygg på omgivelsene først, og gi han en laaang tur gjerne med mental stimuli før han skal være hjemme alene. Etter 4 år klarer Buddy å være alene hjemme i 3,4 timer og når jeg kommer hjem ligger han rolig i gangen å venter. Kan ule de første 5,10 min, men som sagt uling er for å tilkalle flokken. Når han skjønner at det ikke nytter så lenger han seg å sover :wub: Sep-angst har han aldri hatt mener jeg, men pga en dårlig start på hjemme alene treningen som ikke ble fulgt opp protesterte han når vi dro. Litt bortskjemt er han, og merket godt at jeg ikke likte å forlate han. Men øvelse gjør mester :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hunden min plages av det samme :wub: han bæsjet inne å til tider i buret når vi var ute, det vi gjor var å gå ut med han før vi skulle noen plass å la han få gjøre godt i fra seg på begge måter, så lot vi han vær hjemme i gangen. hvis han klarte å gjøre fra seg da også så satt vi han i buret i noen timer når vi kom hjem, men det var sjelden ettersom han var tømt fra før av oftes, vi var ut daglig nesten. han hylte å bjeffet mye i starten til han , endte opp å bjeffe litt når vi for men stoppet fort, tror han skjønte det ikke var noen vits å hålle på sånn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tips: Ikke glem at "oppå" treningen vil det hjelpe å etterlate hunden med noe å ligge på som er godt og nylig innsatt med eierens lukt. Lukten (av eierens urin og avføring helst, takk! :D ) ER hundeeieren i hundehodet, og det vil dempe "angsten"/flokkinstinktet mye. (Eks. det lukter mye eier i bil,(førersetet) og det vil vanligvis være lettere for hunden å oppholde seg i bilen enn i huset, som noen hadde god erfaring med over her)

Dette er ikke noen "frelse" fra problemet vanligvis, men hjelper godt, og gjør det lettere å lykkes med treningen.

Men altså: viktig med nylig og "riktig" lukt. Det betyr at en bør velge et klesplagg eller et teppe og så huske på å sitte (dvs "rumpenært") på dette på kveldene, mens en ser TV f.eks.

Det var nylig en tråd her inne hvor man funderte rundt hvorfor mange hunder har lag til å øyeblikkelig legge seg der eieren nettopp har sittet. Og det ofte uten å ense at de er lært opp til å vente på godkjenning for å hoppe opp i stoler f.eks.og ellers er lydige.

Mange undret seg også over at de da kunne gå fra hundene - forlate rommet - uten videre - uten at de fulgte etter som de ellers gjorde. Stakkars bikkja tror vel at den da er ett med eieren og opplever toppen av lykkelig flokktilhørighet der den ligger! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...