Jump to content
Hundesonen.no

Separasjonsangst,eller..?


tveraa

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Dette er mitt første innlegg da jeg er temmelig ny her inne!

Forrige helg fikk jeg min første hund,en ETT. Det er en kjempeflott hund,snill som dagen er lang,blitt kompis med kattene i huset. Men det er et problem med det hele...han NEKTER å være alene hjemme. Han er vant til det der han kom ifra,men hadde selvfølgelig flokken sin der! Han uler fra jeg går ut døren - å bæsjer (!) i buret! Har lest noe her inne ang separasjonsangst å regner med at det kan være det.

Har startet med å prøve å gjøre han mere selvstendig,at han ikke får være med overalt i huset,han får ikke ligge i fanget eller i sofaen - skal ligge på plassen sin. I går lå han i buret å sov i 3t - da på gulvet inne på stua så han så meg. I dag ble han flyttet i gangen - bak en lukket dør. Foreløpig er det stille :-)! Må da presisere at han har et mindre bur til burtrening,å det han har gjort ifra seg i er et større metallbur - dette buret sover han hele natten i.

Har dere vært borti dette før? altså med bæsjing i tillegg til uling? Er litt ille da jeg bor i vertikaldelt hus,så husverten hører på uling når jeg er borte...hun er heldigvis kjempegrei å skjønner hele situasjonen. Nabohuset får ikke sove etter nattevakt hvis jeg må ut en tur...å det er jo synd på hunden,han sliter seg jo fullstendig ut!

Link to comment
Share on other sites

Her er det nyinnlæring som gjelder. Begynn med å gå ut i gangen og inn, utvid tiden i gangen, gå helt ut og lukk døra, noen sekunder, utvid tiden osv osv. Hvorfor må han være i bur forresten? Jeg har ei med separasjonsangst, og denne ble forsterket hos henne i bur.

Link to comment
Share on other sites

Her er det nyinnlæring som gjelder. Begynn med å gå ut i gangen og inn, utvid tiden i gangen, gå helt ut og lukk døra, noen sekunder, utvid tiden osv osv. Hvorfor må han være i bur forresten? Jeg har ei med separasjonsangst, og denne ble forsterket hos henne i bur.

Uten at jeg skal starte en bur diskusjon, så vil jeg bare si at bur ikke nødvendigvis trenger å være døden selv for en hund med seperasjonsangst. Om du er villig til å se det fra en annen vinkel, så kan tilllæring av bur=trygghet være veldig behjelpelig i en slik situasjon.

Ellers henger jeg meg på det du har skrevet oppi her :blink:

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror også at her må du begynne helt på nytt med å lære han å være alene hjemme,( og i bur om du vil fortsette med det.) les om hvordan man venner valper til å være alene, og ta det gradvis.

Tviler på at det er buret som er problemet i dette tilfelle (det er han jo vant til), er nok mer det at flokken hans er borte, og han er alene. Med med trening så får du det til :-)

Link to comment
Share on other sites

Hvis jeg forstår deg rett, har du overtatt en voksen hund for en ukes tid siden? Jeg regner alltid med at jeg må reinnlære egne hunder å være aleine i nytt miljø (på ferie ol). Når denne hunden ennå ikke er vant til verken mennesker eller hus, ville jeg latt den få litt tid på seg til å tilpasse seg den nye situasjonen før jeg krevde at den skulle være aleine hjemme. Har den tidligere taklet å være aleine, er trolig sannsynligheten for at den vil mestre det igjen stor dersom du legger ting til rette og går litt sakte fram.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Hei

Trodde hunden min hadde separasjonsangst før. Han ulte mens jeg var borte, og har også bæsjet i buret. Heldigvis bare en gang

Første gang han var alene hjemme i buret ulte han så fælt at nabokona syns så synd på han at hun hentet han ut av buret...

Da lærte han at hvis jeg uler så kommer flokken, og siden han har husky i seg er det mye uling, han bjefffer ikke.

Dro til dyrelegen som sa det var separasjonsangst, vi begynte med DAP noe som ikke fungerte. Etterpå ble han satt på en kur mot sep-angst, ikke beroligende, men angstdempende. Det hjalp heller ikke :rolleyes2:

Grunnet MYE jobbing i den perioden fikk vi ikke trent mye på å være hjemme alene, og det endte med han har lagt i bilen mens jeg er på jobb og der stor koser han seg :whistle: I tillegg måtte jeg ta hensyn til naboene da hunden ulte 6 t i strekk og det hørtes ut som om han ble flådd levende.

Så ble han korsbåndsoperert 2 ganger fra han var 1 til 2, 5 år. Da var vi mye hjemme sammen med han, noe som heller ikke var bra for den såkalte sep.-angsten. Flyttet også i den perioden, og mange hunder reagerer veldig på endringer, da de er vanedyr som oss.

Det kan være grunnen til at hunden din reagerer med uro/angst når du forlater han hjemme alene. Når hunder er trygge på seg selv og omgivelsene så er hjemmealene trening enklere. Dropp buret for en stund hvis han har hatt en dårlig erfaring der, eller øv på å få han til å like buret igjen. Hunder lever i nuet så får han gode opplevelser i buret er det poblemet løst, tror jeg. Virket ihvertfall her :fish:

Begynn hjemmealene treningen som om det skulle vært en valp, da han nettopp har kommet til deg. Men la han bli trygg på omgivelsene først, og gi han en laaang tur gjerne med mental stimuli før han skal være hjemme alene. Etter 4 år klarer Buddy å være alene hjemme i 3,4 timer og når jeg kommer hjem ligger han rolig i gangen å venter. Kan ule de første 5,10 min, men som sagt uling er for å tilkalle flokken. Når han skjønner at det ikke nytter så lenger han seg å sover :wub: Sep-angst har han aldri hatt mener jeg, men pga en dårlig start på hjemme alene treningen som ikke ble fulgt opp protesterte han når vi dro. Litt bortskjemt er han, og merket godt at jeg ikke likte å forlate han. Men øvelse gjør mester :whistle:

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Hunden min plages av det samme :wub: han bæsjet inne å til tider i buret når vi var ute, det vi gjor var å gå ut med han før vi skulle noen plass å la han få gjøre godt i fra seg på begge måter, så lot vi han vær hjemme i gangen. hvis han klarte å gjøre fra seg da også så satt vi han i buret i noen timer når vi kom hjem, men det var sjelden ettersom han var tømt fra før av oftes, vi var ut daglig nesten. han hylte å bjeffet mye i starten til han , endte opp å bjeffe litt når vi for men stoppet fort, tror han skjønte det ikke var noen vits å hålle på sånn :D

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Tips: Ikke glem at "oppå" treningen vil det hjelpe å etterlate hunden med noe å ligge på som er godt og nylig innsatt med eierens lukt. Lukten (av eierens urin og avføring helst, takk! :D ) ER hundeeieren i hundehodet, og det vil dempe "angsten"/flokkinstinktet mye. (Eks. det lukter mye eier i bil,(førersetet) og det vil vanligvis være lettere for hunden å oppholde seg i bilen enn i huset, som noen hadde god erfaring med over her)

Dette er ikke noen "frelse" fra problemet vanligvis, men hjelper godt, og gjør det lettere å lykkes med treningen.

Men altså: viktig med nylig og "riktig" lukt. Det betyr at en bør velge et klesplagg eller et teppe og så huske på å sitte (dvs "rumpenært") på dette på kveldene, mens en ser TV f.eks.

Det var nylig en tråd her inne hvor man funderte rundt hvorfor mange hunder har lag til å øyeblikkelig legge seg der eieren nettopp har sittet. Og det ofte uten å ense at de er lært opp til å vente på godkjenning for å hoppe opp i stoler f.eks.og ellers er lydige.

Mange undret seg også over at de da kunne gå fra hundene - forlate rommet - uten videre - uten at de fulgte etter som de ellers gjorde. Stakkars bikkja tror vel at den da er ett med eieren og opplever toppen av lykkelig flokktilhørighet der den ligger! :D

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...