Gå til innhold
Hundesonen.no

Presentasjon av meg å mine hunder


malika

Recommended Posts

Hei

Har vel vært medlem her i en god stund men har ikke vært aktiv i forumet. Tenkte at det skulle bli en endring på så med den anledning så er det vel på plass med en presentasjon av meg å mine hunder.

Jeg er 27 år å bor i finnmark, er for tiden student. Jeg er gift og vi har i skrivende stund ei pia med 4 labber. Men om under 2 uker skal vi hente ei lita tispa til. Jeg har bestandig ønsket meg hund, bare vokst opp med katter. Så da jeg å mannen min fikk oss leilighet så ble det en hund på oss. Ei Eurasiertipse som vi desverre bare hadde i 4 år. Med henne trente jeg Lydighet men vi fikk aldri gått noen prøver for hun var for reservert. Min mann har stor sans for viltjakt så vi gikk til anskaffelse av ei Norsk Elghund Grå tispe for ca 1,5 år siden. En elghund var et stort sprang fra hunden vi hadde hatt, men vi har ikke angrett på det i ettertid. En mer trivelig, sosial og kosen hund har vi aldri trodd vi skulle få oppleve. Det aller beste at hun er mutters stille i hundegården. Det var vår aller største skrekk, da vi fikk gjentatt høre at NEG står bare å gauler i hundegården, vi har jobbet aktivt med det. Må bare presisere at hun til daglig lever med oss her i huset. :lol:

Lilleteigens Troya som vår NEG heter kommer fra en lokal oppdretter her vi bor. Hun er ei veldig myk tispe som bestandig venter høflig sist med å gå inn eller ut døra (snodig det der, for det er ikke noe vi har lært henne). Vi synes hun er ei meget enkel hund som maser lite og har en fantastisk av og på knapp. Hun sjarmere de fleste som hun møter med sitt rolige og avbalanserte vesen. Hun EEEELSKER kos å da kommer masse koselyder når vi klør på henne. Hun er veldig sosial mot mennesker og sier klart i fra om besøket overseer henne, da kommer det noen klare småe bjeff-ule lyder fra henne mens hun sitter foran dem, PLIIS klø på meg. Hun har fått vært med på jakt da hun var 9mnd og fant da en hel elgfamilie (ku,kalv og okse) som hun hadde fin stålos på. Desverre for uerfaren elgjeger så ble de skremt å sprang avgårde. Vi holder på nå å skal få henne godkjent som ettersøkshund på vilt. Ellers har vi vært litt på utstilling med henne, med BIS-valp og CK som beste resultat. Så hun må få gått brukshund prøve så vi etterhvert kan prøve å jakte på certene.

Den andre hunden som vi skal hente oss om drøye 12 dager er ei Svensk Lapphund tispe som kommer fra Kirkenes ved navn Alva Evita. Da det ble født 4 gutter og ei tispe i kullet og vi fikk beskjeden at tispe kunne bli vår så sto jubelen i taket. Etter å ha tenkt lenge over hvilken type hund jeg skulle ha, med største kriterier at den skal bli brukt til LP så falt valget på denne rasen. Spisshunder ligger mitt hjerte nærmest. SL er en veldig allsidig rase som kan brukes til det meste, gjeting, LP,AG, Redningshund og jakthund så var valget enkelt. Etter vårt inntrykk etter å ha pratet med oppdretter og møtt flere SL hunder så er dette sosiale, sterke og meget glade hunder. Valpens mor jaget bjørn i over en time da hun selv var 9 mnd, da snakker man om sterk psyke! Hennes far er godkjent ettersøkshund og har blitt brukt i jakt der de har skutt flere elger på han. Alva skal så klart bli min LP hund og jeg skal prøve å få henne godkjent ettersøkshund på vilt. Og selvfølgelig blir vi å delta aktivt på utstilling også. Vi gleder oss enormt til å få henne i hus, og jeg er sikker på at Troya kommer til å storkose seg med ei kompis. :lol:

Her kommer ett par bilder av dem:

post-3868-12789233775569_thumb.jpg

post-3868-1278924616503_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det :) Spisshunder er absolutt noe for seg selv, synes den oppringete halen og de fine spiss ørene danner så fine hunder. Men ikke minst deres sjarmerende vesener med sine helt egne meninger er det som fasinere meg mest med disse hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...