Gå til innhold
Hundesonen.no

Presentasjon av meg å mine hunder


malika

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Har vel vært medlem her i en god stund men har ikke vært aktiv i forumet. Tenkte at det skulle bli en endring på så med den anledning så er det vel på plass med en presentasjon av meg å mine hunder.

Jeg er 27 år å bor i finnmark, er for tiden student. Jeg er gift og vi har i skrivende stund ei pia med 4 labber. Men om under 2 uker skal vi hente ei lita tispa til. Jeg har bestandig ønsket meg hund, bare vokst opp med katter. Så da jeg å mannen min fikk oss leilighet så ble det en hund på oss. Ei Eurasiertipse som vi desverre bare hadde i 4 år. Med henne trente jeg Lydighet men vi fikk aldri gått noen prøver for hun var for reservert. Min mann har stor sans for viltjakt så vi gikk til anskaffelse av ei Norsk Elghund Grå tispe for ca 1,5 år siden. En elghund var et stort sprang fra hunden vi hadde hatt, men vi har ikke angrett på det i ettertid. En mer trivelig, sosial og kosen hund har vi aldri trodd vi skulle få oppleve. Det aller beste at hun er mutters stille i hundegården. Det var vår aller største skrekk, da vi fikk gjentatt høre at NEG står bare å gauler i hundegården, vi har jobbet aktivt med det. Må bare presisere at hun til daglig lever med oss her i huset. :lol:

Lilleteigens Troya som vår NEG heter kommer fra en lokal oppdretter her vi bor. Hun er ei veldig myk tispe som bestandig venter høflig sist med å gå inn eller ut døra (snodig det der, for det er ikke noe vi har lært henne). Vi synes hun er ei meget enkel hund som maser lite og har en fantastisk av og på knapp. Hun sjarmere de fleste som hun møter med sitt rolige og avbalanserte vesen. Hun EEEELSKER kos å da kommer masse koselyder når vi klør på henne. Hun er veldig sosial mot mennesker og sier klart i fra om besøket overseer henne, da kommer det noen klare småe bjeff-ule lyder fra henne mens hun sitter foran dem, PLIIS klø på meg. Hun har fått vært med på jakt da hun var 9mnd og fant da en hel elgfamilie (ku,kalv og okse) som hun hadde fin stålos på. Desverre for uerfaren elgjeger så ble de skremt å sprang avgårde. Vi holder på nå å skal få henne godkjent som ettersøkshund på vilt. Ellers har vi vært litt på utstilling med henne, med BIS-valp og CK som beste resultat. Så hun må få gått brukshund prøve så vi etterhvert kan prøve å jakte på certene.

Den andre hunden som vi skal hente oss om drøye 12 dager er ei Svensk Lapphund tispe som kommer fra Kirkenes ved navn Alva Evita. Da det ble født 4 gutter og ei tispe i kullet og vi fikk beskjeden at tispe kunne bli vår så sto jubelen i taket. Etter å ha tenkt lenge over hvilken type hund jeg skulle ha, med største kriterier at den skal bli brukt til LP så falt valget på denne rasen. Spisshunder ligger mitt hjerte nærmest. SL er en veldig allsidig rase som kan brukes til det meste, gjeting, LP,AG, Redningshund og jakthund så var valget enkelt. Etter vårt inntrykk etter å ha pratet med oppdretter og møtt flere SL hunder så er dette sosiale, sterke og meget glade hunder. Valpens mor jaget bjørn i over en time da hun selv var 9 mnd, da snakker man om sterk psyke! Hennes far er godkjent ettersøkshund og har blitt brukt i jakt der de har skutt flere elger på han. Alva skal så klart bli min LP hund og jeg skal prøve å få henne godkjent ettersøkshund på vilt. Og selvfølgelig blir vi å delta aktivt på utstilling også. Vi gleder oss enormt til å få henne i hus, og jeg er sikker på at Troya kommer til å storkose seg med ei kompis. :lol:

Her kommer ett par bilder av dem:

post-3868-12789233775569_thumb.jpg

post-3868-1278924616503_thumb.jpg

Skrevet

Takk for det :blink: Etter å fått en NEG selv i hus, så har jeg blitt helt frelst for denne rasen. En kjempefin tur og jakt kompis

Skrevet

Takk for det :) Spisshunder er absolutt noe for seg selv, synes den oppringete halen og de fine spiss ørene danner så fine hunder. Men ikke minst deres sjarmerende vesener med sine helt egne meninger er det som fasinere meg mest med disse hundene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...