Gå til innhold
Hundesonen.no

Presentasjon av meg å mine hunder


malika

Recommended Posts

Hei

Har vel vært medlem her i en god stund men har ikke vært aktiv i forumet. Tenkte at det skulle bli en endring på så med den anledning så er det vel på plass med en presentasjon av meg å mine hunder.

Jeg er 27 år å bor i finnmark, er for tiden student. Jeg er gift og vi har i skrivende stund ei pia med 4 labber. Men om under 2 uker skal vi hente ei lita tispa til. Jeg har bestandig ønsket meg hund, bare vokst opp med katter. Så da jeg å mannen min fikk oss leilighet så ble det en hund på oss. Ei Eurasiertipse som vi desverre bare hadde i 4 år. Med henne trente jeg Lydighet men vi fikk aldri gått noen prøver for hun var for reservert. Min mann har stor sans for viltjakt så vi gikk til anskaffelse av ei Norsk Elghund Grå tispe for ca 1,5 år siden. En elghund var et stort sprang fra hunden vi hadde hatt, men vi har ikke angrett på det i ettertid. En mer trivelig, sosial og kosen hund har vi aldri trodd vi skulle få oppleve. Det aller beste at hun er mutters stille i hundegården. Det var vår aller største skrekk, da vi fikk gjentatt høre at NEG står bare å gauler i hundegården, vi har jobbet aktivt med det. Må bare presisere at hun til daglig lever med oss her i huset. :lol:

Lilleteigens Troya som vår NEG heter kommer fra en lokal oppdretter her vi bor. Hun er ei veldig myk tispe som bestandig venter høflig sist med å gå inn eller ut døra (snodig det der, for det er ikke noe vi har lært henne). Vi synes hun er ei meget enkel hund som maser lite og har en fantastisk av og på knapp. Hun sjarmere de fleste som hun møter med sitt rolige og avbalanserte vesen. Hun EEEELSKER kos å da kommer masse koselyder når vi klør på henne. Hun er veldig sosial mot mennesker og sier klart i fra om besøket overseer henne, da kommer det noen klare småe bjeff-ule lyder fra henne mens hun sitter foran dem, PLIIS klø på meg. Hun har fått vært med på jakt da hun var 9mnd og fant da en hel elgfamilie (ku,kalv og okse) som hun hadde fin stålos på. Desverre for uerfaren elgjeger så ble de skremt å sprang avgårde. Vi holder på nå å skal få henne godkjent som ettersøkshund på vilt. Ellers har vi vært litt på utstilling med henne, med BIS-valp og CK som beste resultat. Så hun må få gått brukshund prøve så vi etterhvert kan prøve å jakte på certene.

Den andre hunden som vi skal hente oss om drøye 12 dager er ei Svensk Lapphund tispe som kommer fra Kirkenes ved navn Alva Evita. Da det ble født 4 gutter og ei tispe i kullet og vi fikk beskjeden at tispe kunne bli vår så sto jubelen i taket. Etter å ha tenkt lenge over hvilken type hund jeg skulle ha, med største kriterier at den skal bli brukt til LP så falt valget på denne rasen. Spisshunder ligger mitt hjerte nærmest. SL er en veldig allsidig rase som kan brukes til det meste, gjeting, LP,AG, Redningshund og jakthund så var valget enkelt. Etter vårt inntrykk etter å ha pratet med oppdretter og møtt flere SL hunder så er dette sosiale, sterke og meget glade hunder. Valpens mor jaget bjørn i over en time da hun selv var 9 mnd, da snakker man om sterk psyke! Hennes far er godkjent ettersøkshund og har blitt brukt i jakt der de har skutt flere elger på han. Alva skal så klart bli min LP hund og jeg skal prøve å få henne godkjent ettersøkshund på vilt. Og selvfølgelig blir vi å delta aktivt på utstilling også. Vi gleder oss enormt til å få henne i hus, og jeg er sikker på at Troya kommer til å storkose seg med ei kompis. :lol:

Her kommer ett par bilder av dem:

post-3868-12789233775569_thumb.jpg

post-3868-1278924616503_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det :) Spisshunder er absolutt noe for seg selv, synes den oppringete halen og de fine spiss ørene danner så fine hunder. Men ikke minst deres sjarmerende vesener med sine helt egne meninger er det som fasinere meg mest med disse hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...