Gå til innhold
Hundesonen.no

Presentasjon av meg å mine hunder


malika

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Har vel vært medlem her i en god stund men har ikke vært aktiv i forumet. Tenkte at det skulle bli en endring på så med den anledning så er det vel på plass med en presentasjon av meg å mine hunder.

Jeg er 27 år å bor i finnmark, er for tiden student. Jeg er gift og vi har i skrivende stund ei pia med 4 labber. Men om under 2 uker skal vi hente ei lita tispa til. Jeg har bestandig ønsket meg hund, bare vokst opp med katter. Så da jeg å mannen min fikk oss leilighet så ble det en hund på oss. Ei Eurasiertipse som vi desverre bare hadde i 4 år. Med henne trente jeg Lydighet men vi fikk aldri gått noen prøver for hun var for reservert. Min mann har stor sans for viltjakt så vi gikk til anskaffelse av ei Norsk Elghund Grå tispe for ca 1,5 år siden. En elghund var et stort sprang fra hunden vi hadde hatt, men vi har ikke angrett på det i ettertid. En mer trivelig, sosial og kosen hund har vi aldri trodd vi skulle få oppleve. Det aller beste at hun er mutters stille i hundegården. Det var vår aller største skrekk, da vi fikk gjentatt høre at NEG står bare å gauler i hundegården, vi har jobbet aktivt med det. Må bare presisere at hun til daglig lever med oss her i huset. :lol:

Lilleteigens Troya som vår NEG heter kommer fra en lokal oppdretter her vi bor. Hun er ei veldig myk tispe som bestandig venter høflig sist med å gå inn eller ut døra (snodig det der, for det er ikke noe vi har lært henne). Vi synes hun er ei meget enkel hund som maser lite og har en fantastisk av og på knapp. Hun sjarmere de fleste som hun møter med sitt rolige og avbalanserte vesen. Hun EEEELSKER kos å da kommer masse koselyder når vi klør på henne. Hun er veldig sosial mot mennesker og sier klart i fra om besøket overseer henne, da kommer det noen klare småe bjeff-ule lyder fra henne mens hun sitter foran dem, PLIIS klø på meg. Hun har fått vært med på jakt da hun var 9mnd og fant da en hel elgfamilie (ku,kalv og okse) som hun hadde fin stålos på. Desverre for uerfaren elgjeger så ble de skremt å sprang avgårde. Vi holder på nå å skal få henne godkjent som ettersøkshund på vilt. Ellers har vi vært litt på utstilling med henne, med BIS-valp og CK som beste resultat. Så hun må få gått brukshund prøve så vi etterhvert kan prøve å jakte på certene.

Den andre hunden som vi skal hente oss om drøye 12 dager er ei Svensk Lapphund tispe som kommer fra Kirkenes ved navn Alva Evita. Da det ble født 4 gutter og ei tispe i kullet og vi fikk beskjeden at tispe kunne bli vår så sto jubelen i taket. Etter å ha tenkt lenge over hvilken type hund jeg skulle ha, med største kriterier at den skal bli brukt til LP så falt valget på denne rasen. Spisshunder ligger mitt hjerte nærmest. SL er en veldig allsidig rase som kan brukes til det meste, gjeting, LP,AG, Redningshund og jakthund så var valget enkelt. Etter vårt inntrykk etter å ha pratet med oppdretter og møtt flere SL hunder så er dette sosiale, sterke og meget glade hunder. Valpens mor jaget bjørn i over en time da hun selv var 9 mnd, da snakker man om sterk psyke! Hennes far er godkjent ettersøkshund og har blitt brukt i jakt der de har skutt flere elger på han. Alva skal så klart bli min LP hund og jeg skal prøve å få henne godkjent ettersøkshund på vilt. Og selvfølgelig blir vi å delta aktivt på utstilling også. Vi gleder oss enormt til å få henne i hus, og jeg er sikker på at Troya kommer til å storkose seg med ei kompis. :lol:

Her kommer ett par bilder av dem:

post-3868-12789233775569_thumb.jpg

post-3868-1278924616503_thumb.jpg

Skrevet

Takk for det :blink: Etter å fått en NEG selv i hus, så har jeg blitt helt frelst for denne rasen. En kjempefin tur og jakt kompis

Skrevet

Takk for det :) Spisshunder er absolutt noe for seg selv, synes den oppringete halen og de fine spiss ørene danner så fine hunder. Men ikke minst deres sjarmerende vesener med sine helt egne meninger er det som fasinere meg mest med disse hundene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...