Gå til innhold
Hundesonen.no

Insektsbitt


Recommended Posts

Jeg fant et lite rødt sår med en lysere flekk rundt på brystet til Kaizer i dag. Jeg tenkte med en gang borrelia selv om jeg ikke har sett flått der, så jeg dro til dyrlegen. Han mente det bare var et insektsbitt, og ga en kortisonsprøyte. Men jeg har aldri vært hos denne dyrlegen før, og er ikke helt beroliget ennå. Mulig jeg er hønemor, men... Er det noen her som vet hvordan et insektsbitt på hund ser ut, sammenlignet med borrelia-utslett? Ville dere stolt på dyrlegen eller fått en "second opinion"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke slik at det ikke er noe man kan gjøre på dette stadiet for å få vite om det evt. er borrelia, men bare vente noen uker til man kan ta blodprøver for å teste?

Kan hende at jeg har hørt feil men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke slik at det ikke er noe man kan gjøre på dette stadiet for å få vite om det evt. er borrelia, men bare vente noen uker til man kan ta blodprøver for å teste?

Kan hende at jeg har hørt feil men...

Jo, det kan sikkert stemme. Men jeg har også hørt at borrelia er dødelig hvis det ikke blir oppdaget tidlig nok... Forebyggende antibiotika er kanskje ikke aktuelt? Jeg er sikkert bare hysterisk, men... Jeg har ikke lyst til å miste en hund pga en dum flått.

Redigert: Nå fant jeg dette på PetEducation.com:

Dogs do not develop the typical rash or the circular area of redness around the bite (erythema migrans) which is seen in people.

Så da tror jeg at jeg ser an såret noen dager og satser på at dyrlegen har rett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det kan sikkert stemme. Men jeg har også hørt at borrelia er dødelig hvis det ikke blir oppdaget tidlig nok... Forebyggende antibiotika er kanskje ikke aktuelt? Jeg er sikkert bare hysterisk, men... Jeg har ikke lyst til å miste en hund pga en dum flått.

Redigert: Nå fant jeg dette på PetEducation.com:

Så da tror jeg at jeg ser an såret noen dager og satser på at dyrlegen har rett...

Jeg dro for å få forebyggende antibiotika en gang, men det ville ikke hatt noe effekt. Man må ta blodprøven for å vite sikkert, og da først sette igang behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har plukket to flått av hver av hundene i dag + en som kravlet i hodet på Fibi. Liten, svart og ekkel. De andre satt fast og måtte dras ut og brennes med lighter :whistle: Der hvor jeg har nøkka ut en flått, blir det gjerne en liten kul. Den forsvinner etter et par dager. En flott som suger seg fast, fyller seg med blod før den slipper taket. Da triller den ned på gulvet som en blodfylt ert. Får du nappet den ut i løpet av det første døgnet etter at den har festet seg, er smittefaren liten. Hvis du gjennomsøker hunden din hver kveld, bør du finne flåttene før de har sittet for lenge. Mine har grusomt mye pels og det er nærmest umulig å finne de ekle krypene før de har fått litt størrelse... Jeg har rett og slett ikke anledning til å fly til dyrlegen for hver eneste flått som stikker innom. Enda mindre gå rundt og bekymre meg for sykdommer. Tenkte bare jeg skulle si det. Hunder får flått. Med eller uten expot, frontline eller hva det måtte være...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok ikke løpt til veterinæren for noe slikt. Begge mine korthårete hunder får blålille rundinger på buken av myggstikk. Ser verre ut enn det er tror jeg for det virker ikke som om det plager de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit, jeg er hysterisk, jeg tar poenget. :) Kaizer får to flåtter i året i gjennomsnitt eller noe, og nei, jeg flyr ikke til dyrlegen hver gang. Såret og utslettet var prikk likt et bilde jeg fant på Google, og da ble jeg bekymret. Han har aldri fått et insektsbitt før, og de tusen gangene jeg har blitt stukket av noe har jeg aldri fått en flekk rundt... Men da vet jeg til neste gang at det sannsynligvis er helt ufarlig da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden min hadde vell en 50-80 flått i fjor som satt og 200 som kravlet som jeg klarte å få i før dem satte seg:P og skal si jeg ble både hønemor og hysterisk når jeg så en rød ring med et bitt i midten på magen til den lille! å på en søndag i tillegg.. jeg bruker også flåttmiddel, men de jævlene setter seg utolig nok uansett så jeg sjekker hunden grundig hver kveld på plasser jeg vet det er flått.

Dyrlegen var også skeptisk til stikket og ringen, men gikk bort etter 2 uker, og fikk antibiotika for å dempe det. Boreliasen trenger ikke slå ut før 2 år etter eller noe har jeg hørt, så man kan være bitt, fått sykdommen, og begynner å merke symptomer lenge etter. skummle greier, men er ikke mange som får det.

Hos oss var det veps eller hummle som sikkert hadde fått en hund over bolet sitt i lyngen og blitt sint, og hunden reagerte med allergi på denne, så derfor det ble så rødt og hissig. skal si jeg var lettet!

Flått er ikke til og komme over, og får jeg sjekket hunden hver kveld, så er det lite og begymre seg for. Det er ikke mange som blir smittet av de 2mill flåttbittene som er pr år. og fjærnes de innen 24 times så er sjangsen for smitte mye lavere.

(blir litt innlegg til alle som er skeptisk på flåtten, men håper det roer nervene litt:P) jeg har "vokst opp" med flått, og har fått meg vaner om å sjekke både meg selv, samboer og hunden når vi er på hytta, tannpuss og flåttsjekk =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg skjønner veldig godt at du lurer Aina. Det er tross alt symptomene på det vi skal reagere på ift hva vi blir lært opp til. Jeg hadde nok bedt om en blodprøve, jeg mener- jeg betaler så da kan jo veterinæren mene hva h*n vil :icon_cry:

Selv oppdaget jeg en flått på Flippa nå. Den har ikke sittet særlig lenge akkurat, men jeg kvapp da jeg så at hun hadde blodutredelser fra stikket og i en sirkel derifra og ut. Det har jeg aldri hørt skal være symptom på noe som helst, men kjenner at jeg lurer fælt på hva i alle dager det er for reaksjon. Kan sånt skje fordi flåtten biter akkurat i en blodåre eller noe? Er også første gang jeg har funnet en flått bak øret hennes også, ellers sitter de jo midt i pannebrasken :s

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har et par ganger fått noen voldsomme hudreaksjoner etter flåttbitt. Store, betente kuler, seriøse våteksem, som måtte behandles med antibiotika. Men ingen av dem har noensinne blitt syke, til tross for at jeg plukker flått av dem nesten daglig. Å smøre dem inn med flåttmidler eller bruke flåtthalsbånd har liten virkning, men det kommer vel av at de svømmer så mye som de gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...