Gå til innhold
Hundesonen.no

Som hund så eier


Martemor

Recommended Posts

Nå har jeg jo ikke fått hund ennå men svarer like vell siden rasevalget er tatt.

Skal ha briard, og det som gjorde at valgte kom på den rasen var et ønske om en større hund med inteligens, personlighet, et nært forhold til sin familie, og den har i tillegg et vakert ytre.

Nå ser det ut til at det virkelig er et "barn" vi har plukket oss ut ikke en hund. :D Fordi da vi skal ha en fawn blir den seende mest ut som ham, men en fin blanding av personlighetene våre ved siden av. Eks. hans reservasjon rundt andre folk og min "ikke fortell meg hva jeg skal gjøre når jeg alt vet det" holdning. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Mops og Heeler

Mopsen og jeg er ikke spesielt like, hverken utseendemessig eller personlighet. Har kommet frem til at jeg nok ble tiltrukket av rasen fordi de personlighetsmessig ligner veldig på min samboer. Så Sambo og Mopsen, de er som to dråper vann. Supersosiale, avslappede, sjarmerende og tvers gjennom veldig trivelige. Men fortsatt med sterke meninger om ting. De forventer begge full oppvartning. Hadde de fått hver sin røde silkepute og tjenere som bar dem rundt på dem, hadde gutta vært i sitt rette element.

Heelern og jeg, vi er nok mer like. Aldri tid til å sitte i ro, jo fortere ting går, jo bedre. Også er vi litt skeptiske til fremmede, men veldig glade i dem vi kjenner. Sier i fra høyt og tydelig hvis vi ikke er fornøyde også er vi løsningsorienterte til tusen.

Men så er spørsmålet, er vi like fra naturens side eller har vi blitt sånn av og leve sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morsomt å høre om deres rasevalg og likheter/ulikheter.

Jeg har en blandingshund, kan bare gjette rasene.

Min likhetstrekk med med Buster er da noen. Han er en veldig glad hund, og ejg også er stort sett alltid i godt humør. Han er aktiv og liker seg i skog og mark, det gjør jeg og. Kanskje ikke like aktiv som han, men. :D Vi elsker begge snø, og er lojale og trofaste mot familien vår.

Glade i mat er vi begge to, og av utseende er vi nok begge litt rufsete. :P

Grunnen til at akkurat han ble valgt var vel mye pga det litt rufsete utseende. Vi så at han kom til å passe inn i familien her, og det gjorde han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har buhund. Jeg er vokst opp med buhund og da den forrige hunden døde ville jeg ha ny (valgte svart for å få litt forandring :D ). Buhund har jeg hatt, buhund har jeg og buhund skal jeg alltid ha. :P Dessuten passer buhunden oss veldig godt.

Om vi har likhetstrekk? Tja, vi er jo begge ganske late, vi er begge stae, vi kan begge fort bli litt hypre og vi er glad i å bade... Men Luna er søt, god, morsom, glad i å blande seg inn hvis andre hunder flyr i tottene på hverandre ( :P ) det er ikke jeg. Det som irriterer meg er at jeg har mark i kroppen og vil stadig ut, mens Luna..., makan til sofabikkje skal du lete lenge etter! Heldigvis har jeg hest også. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har golden retriever.

Tja, jeg har hørt at jeg er ganske så lik Elwira, både utseende og personlighet. Vi er begge rolige og stresser sjelden, meeen hun er ikke særlig sosial, noe jeg er. Vi to passer nok rimelig bra sammen på mange måter, og jeg finner stadig nye likhetstrekk :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, X'en (berner sennenhund) og jeg er begge meget glad i mat, vi snorker hjertelig når vi sover godt, vi kan sovne hvor som helst. Vi synes det er litt kjedelig å gjøre det samme altfor lenge, og liker variasjon. Vi jobber begge to bedre med godteri som motivasjonsmiddel. Vi er store, robuste jenter begge to. Vi kan være litt egoistiske og tankeløse begge to, men forsøker å flyte på sjarmen. Vi liker begge å dra seg i sofaen, men bare en av oss har lov til det... Vi slår oss begge fort til ro på nye steder.

Tja, hva mer kan en si? Vi har noen likhetstrekk, men også noen enorme forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valget falt på GD da jeg ville ha en rolig og stabil hund :ahappy: Med tanke på at jeg er førstegangshunde-eier :lol: Forelsket meg i rasen og kjøpte en til. Jeg vil heller ikke ha en liten hund :D

Jeg er nok kanskje litt lik GD'en :D Rolig og avbalansert, men liker å finne på morsome ting og er ikke vanskelig å få med på noe :D Veit ikke om jeg er like atletisk som GD'en :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min BC er begge lette å rive med, har en tendens til hysteri, liker at folk liker oss, blir grinete av å sitte for mye i ro, liker å ligge mykt og i masse puter og dyner, og reagerer med sinne hvis vi blir skremt :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder er noen utstillingsstjerner, og siden jeg ikke akkurat passer til "Mr Universe" eller Frøken Norge, så er vi ganske så like der. Kanskje ikke så pene å se på, men vi er i det minste brukbare til noe. :frantics: Jeg kommer fra "brukslinjer" forøvrig, siden ingen av mine forfedre hverken har drevet med missekonkurranser, eller andre "se på meg" konkurranser.

Som en ekte bruksmenneske, så er jeg ganske så arbeidssom, og jeg kan repetere det samme ganske mange ganger bare belønningen er høy nok. Krever nok litt mer enn en pølsebit eller en ball vel og merke. Jeg har god arbeidsmoral, og skal som oftest være halvt dau før jeg er hjemme fra jobb. Nirm spesielt må vel mangle noen bein før han ikke vil jobbe. Vida gir seg nok litt før beina detter av trur jeg.

Ingen av oss liker det late liv, og vi må ha noe å gjøre ganske ofte. Derimot er jeg ikke så "kosete" av meg ovenfor andre mennesker da. Ei heller har jeg megadigre ører som står alle veier. Så kanskje vi er litt like egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både min tante og farmor har gjentatte ganger påstått at jeg og Sari, min forrige belger, lignet på hverandre, av utseende :frantics: Vel, jeg har en bildeserie av oss på fb som er ganske morsom, men jeg vil påstå vi var mer like av personlighet.

Stort sett alltid glade, og alle følelser var veldig fremtredene. Var Sari sint, sur eller lei seg, så visste man det, og sånn er vel strengt tatt jeg også. Følelsesmenneske. Sari var også distré, men smart når det måtte til... Gikk fort lei om ting ble repetert og fant da på andre ting for å underholde seg selv. Ser man på karakterene mine fra både skole og universitet, så ser man kanskje litt av det igjen :ahappy:

Rina er nok mer forskjellig fra meg. Hun er fryktelig konsetrert, snill, passe glad, kosete, tålmodig (det kan ikke jeg påstå at jeg er!), men er alltid med når noe skjer. Rina vet også å underholde seg selv, dog på mindre destruktive måter enn Sari... Hun er fryktelig glad i de hun er glad i, men skeptisk til å slippe fremmede innpå seg (der kjenner jeg meg igjen). Jo, alt i alt tror jeg at jeg har mye til felles med de to belgerjentene, men det er også en del forskjeller. Uansett er jeg fryktelig glad i gronniser, det er "min" rase :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir stadig sakt at folk kjøper hunder som ligner seg selv, både av utseende og gemytt. Så jeg lurer litt på om dette stemmer her på Sonen?

Så da spør jeg:

Hvilke hunder har dere?

Hvorfor valgte dere akkurat den/de hunden/e eller rasen?

Og sist, men ikke minst, hvilke likhetstrekk har du og din hund?

Har en vakker, brun bc så av utseende er vi vel veldig lite like tror jeg, jeg er definitivt IKKE brun iallefall (mer kefirblå)! :D Innvendig...? Tjaaa... Buffy er hyggelig mot alle til de prøver å dominere eller til de ikke oppfører seg ordentlig, da sier hun fra, pent først og om de ikke hører etter så får de beskjed. Dessuten er hun selvoppnevnt politi og hindrer sånne ting som løping i korridorene og knuffing mellom elevene.... eh nei, det var visst meg.... :lol:

Ja, vi er nok like på innsiden! *konkludere* :D

Yepp yepp, dere går under kategorien BITCH begge to, så joda. LIke som to dråper olje, eller noe sånn :D (Bente ble nemlig kåret til "Bitch OnePiece" modellen i går :frantics: Og bikkja er jo en bitch, det er det ikke tvil om :ahappy: )

JEG derimot.... Øhrm...

Jeg har to aussier. Skaffet meg dem (hehe, ble pushet dem på meg) fordi jeg liker "lettlært, happy, klovne typen" av hund.

Og likhetstrekk... Tja...

Bridie liker godt å ligge på sofaen for kos kos kos, og det gjør vel jeg også. Men kan fort bli rastløs, i motsetning til bikkja.

Utseende kan jeg vel ikke akkurat skryte på meg å være lik noen av dem. De er FOR tynne i følge mange, og oppdretter vurderer nok å kidnappe tilbake Gry for underernæring tror jeg ;), mens jeg er i totalt motsatt ende av skalaen. Noen burde kidnappe meg og plassere meg på en slankefarm :P

Så, den største likheten ligger nok kanskje på Gry og meg.... Kinderegg modellen. Mørke utenpå, blonde inni og ned en overraskelse eller tre på lager. Og DER kan det vel sies å være slående.

I tilegg er vel både bikkjene og jeg glade for folk som ler!! Da blir vi i godt humør alle tre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...