Gå til innhold
Hundesonen.no

omplasert hund: bjeffer 24/7


clonen

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg kjenner noen som har tatt over en hund. Problemet er at den bjeffer hele tiden. Jeg ønsker å hjelpe dem, men vet ikke hvordan jeg skal tilnærme meg problemet. Tror hunden ble slått av tidligere eier. i tillegg til voldsomt uleven kommer ikke hunden overens med de to andre hundene, så disse er adskilt. Jeg er helt i mot, kjefting på dyr, og høylytt språkbruk. Ønsker å trene hunden på en effektiv men skånsom og god måte for hunden. Spesielt ettersom den kommer fra en slik bakgrunn. Jeg vet at de som eier den nå ikke orker stort mer av bjeffingen, så om ikke jeg får hjulpet til med problemet, blir hunden avlivet.

PS: hver gang jeg nærmer meg hunden legger den seg straks (nesten litt krypende) og legger seg over på ryggen. hva kan dette være tegn på? (virker jo som om han vil ha kos da, men kan også i mine øyne tolkes som om han er litt redd).

håper noen vet hva jeg skal gjøre. (jeg har ikke hatt hund før, men vært rundt hunder hele livet, og trent endel (men aldri noen som ikke har grunnleggende oppdragelse)

mvh

Skrevet

At den legger seg på rygg virker jo som den underkaster seg, noe veldig, ikke nødvendigvis fordi den er redd, men kanskje usikker, og litt føre var?

Bjeffing er vanskelig å få roet ned. Det er en selvforsterkende atferd har jeg lært(jeg husker ikke hvorfor det er det) så det er lett for dem å fortsette når de først har begynt. Håper dere får ordnet det, jeg har dessverre ingen gode råd.

Men hvor lenge har de hatt hunden?

Skrevet

Stakkars hund. Godt den er kommet til et hjem hvor den har folk som bryr seg nå.

H*n høres jo fryktelig nervøs ut. Ikke rart med tanke på bakgrunnen. Å som sagt før,å legge seg på rygg er det sterkeste tegnet en hund kan vise underkastelse på.

Det jeg har merket at funker når den ene av mine hunder blir litt for voldsom og bjeffer er at jeg overser han. Snur meg gjerne med ryggen til han. Mulig han fortsetter å bjeffe litt til,men blir for lei av det når han skjønner at han ikke får oppmerksomhet av det. Når han blir stille kan man snu seg og gi en godbit eller lignende. Er ikke sikker på om det vil hjelpe i ditt tilfelle da,siden bjeffingen sikkert kommer mer av nervøsitet. Har du sett noe på Hundehviskeren(Cesar Millan)? Han har jo veldig mange gode løsninger man evt kan prøve. Han har en nettside hvor det står mye bra.

Skrevet

Prøv heller å få kontakt med en hundetrener eller adferdsspesialist for å få hjelp til problemene. Ville ikke ha satset på cm-metoder på en såppas underdanig og stresset hund (ikke på noen hund, men den diskusjonen kan vi ta et annet sted).

Skrevet

Hunder som bjeffer er ofte stresset(gira, glad etc) i utgangspunktet i følge veterinæren vår, som også er atferdsterapeut. Å kjefte på en stressa hund gjør alt garantert mye verre.

Skrevet

Ja,skulle gjerne visst hva du hadde imot hans metoder.

Som sagt, det er en annen diskusjon. Du får søke på "Milan" på forumet her, så får du mange gode svar på hva jeg har imot hans metoder.

Skrevet

Hvor og hvordan bor hunden nå? Siden den ikke går sammen med de ndre hundene, blir den kanskje stående en del alene? Dumt utgangspunkt for en hund med ekstra bagasje. Den burde kanskje få være enehund hos noen som har tid og kompetanse nok til å imøtekomme hundens behov for trygghet og stabilitet.

Skrevet

Hunden skulle opprinnelig avlives av første eier (som også er ansvarlig for mishandlingen) og eneste mulighet til å redde hunden var å ta over den. Familien som tok over har ikke så stor greie på hundeoppdragelse, og jeg tror de planlegger å bruke samtlige av hundene til jakt. Jeg kan ikke se for meg hvordan dette skal gå da i hvert fall denne hunden ikke eier noen oppdragelse av noe slag. Men på den annen side er den heller ikke agressiv mot verken folk eller dyr, selv om den ganske ofte føler for å terge på seg den andre hunden. Blir ofte slik at de to hundene som alt var på gården må gå med en person, mens den problemet gjelder må ofte gå med en annen en. Prøver å ha dem så mye som mulig sammen på turer, men er ganske ofte det blir litt rivalisering mellom den omplasserte nykommlingen og gårdens hann. Familien har kun hatt den nye hunden i sitt selskap i 6 ukers tid.

Den har helt siden det stått i hundehus, og det er noe jeg tror kan være noe av årsaken til at den bjeffer mye. Den er vel rett og slett ikke vant til å være så mye alene og ute, da den er vant til å bo inne fra tidligere av. Jeg tror mye kan løses ved at hunden slipper inn i huset, og kommer i mye kontakt med mange positive mennesker. Problemet der er at noen i familien er allergisk og derfor ikke ønsker å ha dyr inne. Så der er det et dilemma. Slik som det er nå bjeffer og uler den omplasserte hunden hele dagen og store deler av natten, og holder hele Austmarka våkne.

Jeg synes selv at hunden skulle vært i eie av en annen familie, så den kan være inne i et hus, og sosialisere seg mye med mennesker, men akkurat nå er denne familien alt hunden har. Jeg skulle gjerne ha tatt over den selv, men det passer fryktelig dårlig da jeg nå til høsten skal påbegynne 5-årig utdanning, og da har jeg hverken tid eller penger til hund. Synd, siden jeg har fallt litt for hunden. Den har en artig personlighet. Om ikke denne hunden bedrer seg tror jeg familien den er hos ikke nøler fryktelig mye lenger med å få den avlivet.

PS: sett på programet til Ceaser, og mener at han gjør en fantastisk jobb med dyrene. vet ikke hva andre har av slags andre meninger om han, men det kan jeg finne ut av ved å lese meg fram.

Skrevet

Har ikke noen god løsning egentlig men ut ifra det du sier vil jeg tro mye ligger i det at den står ute ja og er mye alene. Men kunne ikke du hadt hunden en periode før du begynner og studere feks? Om du har tid og krefter. Da kunne jo du hadt den inne og gitt den en gradvis tilvenning til og være ute alene.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det beste for denne hunden vil vel være å finne en familie som har tid og lyst til å ha hunden med seg og rundt seg - ikke at den kommer til noen hvor den blir skuffa ut i en hundegård og må stå mutters alene.

Da hadde jeg gaula også.

Skrevet

Enig med BP. Det er nok ikke hunden som trenger å forandre seg, men betingelsene den lever under. Siden du trekker inn CM, kan du jo tenke på hans "visdomsord", "disiplin, exercise and affection". Altså, får hunden rikelig med oppdragelse (da er det nok ikke kjefting fordi den bjeffer det er snakk om), mosjon og kjærlighet?

Skrevet

Har ikke noen god løsning egentlig men ut ifra det du sier vil jeg tro mye ligger i det at den står ute ja og er mye alene. Men kunne ikke du hadt hunden en periode før du begynner og studere feks? Om du har tid og krefter. Da kunne jo du hadt den inne og gitt den en gradvis tilvenning til og være ute alene.

Skulle gjerne ha gjort det, men der jeg bor nå er det folk i husholdningen med allergi, og kan derfor ikke ha dyr inne Synes det er kjempesynd, for jeg ser kvaliteter i hunden, som gir meg troen på at han kan bli en storartet hund.

Vet ikke hva jeg kan gjøre sånn som det er nå, siden jeg bor 2 timer unna hunden. Om det er noen her som kanskje er interessert i å ta over hunden, så kan jeg jo legge det fram som et forslag for eieren. Tror muligens det kan bli en nødvendig løsning.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...