Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til adferdsvansker


Gjest

Recommended Posts

Hei. Jeg er eier av en snart fire år gammel chinese crested powder puff. Hunden min ble født med en medisinsk feil som tilsa at han hadde en testikkel i pungen og en i buken. Dette ble det ikke informert om og ved en senere undersøkelse hos vet fant de ut dette. Da hadde det allerede gått to år og denne feilen gjør slik at det produseres mer testosteron enn det som er normalt for en hann hund. Han ble uansett kastrert rett etterpå. Hunden min har vært utsatt for en del stress i første leveår, men i løpet av det siste året har min livssituasjon endret totalt på alle måter og dagene består av mye mosjon i skogen, lek, trygget og kos. Jeg har sjelden besøk og lar han kun omgås med trygge mennesker som han kjenner godt til. Vi har tidligere mottatt litt hjelp fra en som har mye kjennskap til adferdsproblemer, men jeg tror at hunden min trenger hjelp hos noen som virkelig kan følge han opp over litt lengre tid og hvor jeg kan lære/observere når jeg er på besøk/det trengs. Hans plager er følgende: biting, knurring, flekking av tenner, dominans, urolighet/nervøsitet. Jeg vet at jeg er skyld i mye av dette fordi jeg anskaffet meg hund på et tidspunkt som ikke var relevant eller godt for han, og prøver nå som jeg er egnet til å ha hund, å gjøre alt godt igjen. Ho som jeg har fått hjelp fra tidligere, ser potensiale i han til å bli underdaning. Jeg vet at jeg bremser opp i og med at jeg har såpass skyldfølelse, og dermed ikke klarer å motså å ha han i sengen, ikke klarer å legge han i bakken når han glefser, tigging osv. (har lært teknikken og kroppspråket for å unngå frykt hos han. har også sett at dette har fungert da ho viste meg i tillegg til det andre ho har lært meg). jeg har fokusert mer på positiv respons i og med at han er såpass nervøs, men kommer overhode ingen vei og synes det er psykisk dyremishandling hvis det ikke blir gjort noe konsekvent ovenfor hans problematikk. det hjelper mye at livsstilen min er totalt annerledes og er helt avgjørende for prognosen, men fjerner ikke kjernen i problemene alene. derfor: er det noen som har kjennskap til et seriøst og trygt sted hvor en kan la hunden være i en periode og få hjelp til å håndtere adferden hans? pris og distanse fra der jeg bor er irrelevant, bare det er et sted hvor han blir tatt godt vare på mens han er der og at de har kunnskap og praktisk erfaring i hvordan de håndterer adferdsproblemer.

Håper på svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått tips om en flink atferdsterapeut, men vil gjerne kommentere dette med testiklene. Det er helt normalt at ikke testiklene har kommet ned hos en 8 uker gammel valp. Det varierer litt fra rase til rase hvor sent/tidlig de kommer ned (og forblir der), så dette er ikke noe oppdretter kunne visst om kom til å gjelde din valp da du kjøpte den. På helseattesten du fikk med står det sikkert noe om testiklene, hva står det der? Noen hunder kan nemlig ha testiklene nede ved 8 uker, og så går den ene (eller begge) opp igjen.

Man pleier å vente til hunden er halvannet år (18mnd) før man konstanterer at den ene (eller begge) ikke kommer ned. Så det at du ikke kastrerte din hund før den var to, er helt normalt ved slike tilfeller. Sikkert greit å vite tenker jeg da.. :whistle: At dere ikke fant det ut før da, kan ha flere årsaker; det er relativt enkelt å selv kjenne (og se) på en voksen hund om den ene mangler, men dyrlegen kunne også lett kjent/sett det ved vaksinering. I så måte synes jeg det er litt uvitenhet fra din side, og slapphet fra dyrlegens side som gjorde at dere ikke fant ut dette før nå.. Det kan også hende at den testikkelen som til slutt havnet i buken, har vandret litt opp og ned, sånn at dyrlegen kan ha kjent begge to nede, men at det var litt tilfeldig at den var nede akkurat da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått tips om en flink atferdsterapeut, men vil gjerne kommentere dette med testiklene. Det er helt normalt at ikke testiklene har kommet ned hos en 8 uker gammel valp. Det varierer litt fra rase til rase hvor sent/tidlig de kommer ned (og forblir der), så dette er ikke noe oppdretter kunne visst om kom til å gjelde din valp da du kjøpte den. På helseattesten du fikk med står det sikkert noe om testiklene, hva står det der? Noen hunder kan nemlig ha testiklene nede ved 8 uker, og så går den ene (eller begge) opp igjen.

Man pleier å vente til hunden er halvannet år (18mnd) før man konstanterer at den ene (eller begge) ikke kommer ned. Så det at du ikke kastrerte din hund før den var to, er helt normalt ved slike tilfeller. Sikkert greit å vite tenker jeg da.. :whistle: At dere ikke fant det ut før da, kan ha flere årsaker; det er relativt enkelt å selv kjenne (og se) på en voksen hund om den ene mangler, men dyrlegen kunne også lett kjent/sett det ved vaksinering. I så måte synes jeg det er litt uvitenhet fra din side, og slapphet fra dyrlegens side som gjorde at dere ikke fant ut dette før nå.. Det kan også hende at den testikkelen som til slutt havnet i buken, har vandret litt opp og ned, sånn at dyrlegen kan ha kjent begge to nede, men at det var litt tilfeldig at den var nede akkurat da.

Interessant det du skriver. jeg er helt enig at det har vært uvitenhet fra min side og ønsker ikke å kritisere oppdretter. det mente jeg heller ikke i det første innlegget. jeg vil heller ikke skylde på dette, fordi jeg var desverre ikke egnet til å ha hund da jeg fikk han. jeg vil alt det beste for min powder puff og kontakter Gry Løberg på mandag. får håpe at ho ikke har gått ut i ferie enda. takk for hjelp, begge to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan informere med en gang om at jeg ikke bruker fysisk makt ovenfor han lenger. har egentlig aldri gjort det ordentlig, nettopp fordi jeg har tvilt. han er veldig nervøs/usikker og da vil selvfølgelig frykten av den slik håndtering forsterke problemene hans. jeg har også snakket med en annen eier som har den samme rasen som meg og ho fortalte at den metoden som ho som har hjulpet oss litt bruker, er den som går utifra teorien om ulveflokken. det jeg fikk vite, er at denne teorien går utifra ulver i fangenskap og som jeg vet, er dyrs oppførsel i fangenskap helt annerledes enn i det fri, derfor er dette ufullstendig og kan ikke brukes, i tillegg til hans individuelle behov og vansker.

hunden min viser også stor lojalitet og tillitt til meg selv om det kan oppstå uheldige situasjoner,men da er det min feil. han er også en veldig "enmanns" hund og elsker å løpe fritt, særlig på fjellet eller i skogen. han har veldig høy utholdenhet og kan gå lange turer i opptil fem timer i vanskelig terreng. små hunder har krav på mye mosjon, og har sett altfor mye at eiere av små hunder kun går korte turer.

legger ved bilde. informerer om at jeg ikke barberer han i ansiktet mer enn to ganger per år, da jeg mener at dette har noe med det kosmetiske, og ikke nødvendige å gjøre. så lenge det ikke blir altfor langt og vaskes i ny og ne, vil det ikke plage øynene hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det gikk fint hos Gry Løberg. Nå er vi i gang med tiltakene ho satte opp for meg. Noe av det som blir mest utfordrende er at ho mente vi burde redusere noe av den fysiske kontakten oss i mellom i og med at vi er såpass ekstremt knyttet til hverandre. Han kan heller aldri sove i sengen sammen med meg igjen, hverken på dagen eller natten. Nå er vi ihvertfall i gang og skal til oppfølgingstime om ca en mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare si takk for at du skriver hvordan det går og følger opp tråden - alltid lærerikt og kjekt for oss passive lesere å høre hvordan det går når en har blitt presentert for en utfordrende hund.

Hvis du trenger et "substitutt" for den nærheten en får med hunden ved fysisk kontakt, kan jo det å trene et eller annet gi en form for samhold og samspill. Det å få til noe sammen, mestre noe sammen. Som du selv sier, så trenger også små raser aktivisering, og han høres jo ut som en sprek fyr som er med på mye turer. Kanskje kan lydighetstrening eller brukstrening gi gode opplevelser for dere sammen - samtidig som han får brukt energi og hode på en annen måte?

Nå forutsetter jeg selvfølgelig at dere ikke trener slikt allerede, siden du ikke har skrevet noe om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...... Han kan heller aldri sove i sengen sammen med meg igjen, hverken på dagen eller natten. ......

Hvorfor? - hva "går galt" - er uklokt atferdsmessig - når hunder sover i senger med eier? Sa Gry noe om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? - hva "går galt" - er uklokt atferdsmessig - når hunder sover i senger med eier? Sa Gry noe om det?

Svarer jeg hvis det er greit, da jeg har vært på flere kurs med Gry.

Det går på hypertilknytning mellom hund og eier. Feks i mitt tilfelle der Ellie har seperasjonsangst mener hun at Ellie har hypertilknytning til meg, og for å bryte opp dette skal hun ikke få sove i sengen, hun skal ikke være den som tar intiativ til kos og lek, og jeg skal overse oppmerksomhetssøkende adferd.

(Må legge til at vi aldri har vært på konsultasjon, så Gry har ikke sett Ellie - men utfra kursene og Ellies oppførsel vet jeg at hun hadde ment dette om oss.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer jeg hvis det er greit, da jeg har vært på flere kurs med Gry.

Det går på hypertilknytning mellom hund og eier. Feks i mitt tilfelle der Ellie har seperasjonsangst mener hun at Ellie har hypertilknytning til meg, og for å bryte opp dette skal hun ikke få sove i sengen, hun skal ikke være den som tar intiativ til kos og lek, og jeg skal overse oppmerksomhetssøkende adferd.

(Må legge til at vi aldri har vært på konsultasjon, så Gry har ikke sett Ellie - men utfra kursene og Ellies oppførsel vet jeg at hun hadde ment dette om oss.)

Det var interessant. Selv har jeg Tinka i sengen, men hun har ikke akkurat noe hypertilknytning til meg, så jeg går utifra at det ikke gjør noe skade.

Det er dessuten nesten alltid jeg som tar initiativ til lek og sånn :hmm:

Til TS, supert at du oppdaterer tråden, kjempespennende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut på meg som du har fått gode råd utifra hva du informerer om her. Godt er det at du ikke gjør den mer usikker med å 'ta' den og istedet bruker positive metoder - og søker hjelp - skulle ønske alle kunne vært så ærlig som du er her nå.

Du var kanskje ikke en god hundeeier, men sannelig er du på vei til å bli en super en.

Håper du oppdaterer oss på hvordan det går, for her kan mange lære mye - meg inkludert. Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Takk for alle tilbakemeldinger:) Har ikke vært inne på forumet på en stund.

Hele oppleget rundt Spotty går ut på positive relasjoner/assosiasjoner. Jeg introduserte han for kjæresten min sin datter på 2,5 år med at jeg holdt ho oppe mens ho kastet godbiter ned til han. Etter det gikk vi tur. Jeg leide ho i den ene hånda og hadde båndet i den andre. Jeg passet på at datteren ikke tok på han de to første gangene, men lot han komme til oss når han var klar. Det er nemlig det som gjelder når vi møter fremmede. Han skal selv få bestemme når han er trygg nok til å nærme seg vedkommende. Et tips som jeg fikk av Gry Løberg, var at vedkommende skulle hive godbiter bak Spotty, ikke foran, nettop fordi det da opprettholdes avstand og ingen press på at han skal gå nærmere hvis han ikke føler seg trygg nok enda. Dette har jeg øvd på med både søsteren til kjæresten min og en kamerat av han med positive resultater. Nå har datteren og Spotty møttes noen ganger og i helgen var jeg, ho og Spotty på tur i skogen. Spotty gikk med langt bånd. Jeg jobbet da også med inkalling med godbiter og han har blitt svært flink. Dette forstår han selv og han synes det er kjempe stas å trene og det gir en god mestringsfølelse hos han. JEg har også lært datteren at når hunden sover eller ligger i sengen sin, skal han få være i fred. Det er viktig å lære barn respekt for dyr/hunder.

Når det gjelder fremmede personer som vi møter/ser på tur, skal jeg med en gang han observerer personen, gi han en unik godbit med ros og en godbit når personen går forbi. Da vil han etterhvert assosiere mennesker vi ser på tur som noe positivt, og ikke farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Hei .

Dette var et flott innlegg. Jeg er ny her, så håper dette blir riktig.

Hans plager er følgende: biting, knurring, flekking av tenner, dominans, urolighet/nervøsitet.

Har selv en cc , og lar han kun omgås med trygge mennesker som han kjenner godt til, ikke at vi ikke forsøker å møte nye folk, være på steder der det er flere folk og hunder, et slikt hundetreff og vi er med på hunde trening( Dressur kurs), han som holder dette kurset er en mann som er veldig flink til å håndtere hunden Tommi, og hans nervøsitet.

Han har gått på et kurs, men nå fortiden er han ikke direkte med i klubben. Men er der og tilstede, og får andre til å kaste godbiter til han og kommer etter hvert nærmere og da tar han imot fra hånden.. Så der å da blir han fort fortrolig, men glemmer kanskje

fort eller noe.

Han kan også knurre til naboen, ennå å godt han kjenner dem, å koser med dem- sånn ellers. Det er som om han skvetter til å er på vakt hele tiden. Det samme kan gjelde hans familie. om en kommer hjem med moped, å har hjelmen på hodet, knurrer han og er urolig, ennå han vet hvem som er under hjelmen. Noe han har sett Mange ganger!

Men det tar tid, før han liksom kjenner igjen vedkommende, selv om det er matfar...

Vi har nå pratet mye med dyr legen om dette problemet, kastrerte han tidlig også i håp om at det ville hjelpe.

Vi har vært i kontakt med adferds spes og 2 dyretolker. for å finne ut av hans problem...

Prøver nå Clomicalm som en slags nerve medisin, bruker også et bånd rundt halsen, som skal virke beroligende..

Men han får stadig tilbake slag, eller forandrer seg fra det positive vi har fått frem, til det negative igjen...

Er det noen som har noe råd om hva vi kan gjøre?

Hunden sliter jo, å det er ikke noe gøy å se for oss som er rundt han og er glad i han...

Svar meg gjerne på mail.

Og til opplysning, har nok vært uheldig med hunde oppdretteren , ikke fått stamtavlen ennå en gang, å hun måtte krangles med for å få papirene på hunden. Så det eneste vi har fått til er at den nå står på riktig eiers navn.

- Vet det er flere kull som har hatt det problemet. så om noen kjenner igjen dette så skriv gjerne til meg.

Denne hunden ble født i kullet som kom 21 januar 2009 i Gamle Fredrikstad.

Håper på svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...