Hjelp til adferdsvansker

[Gjest]

Hei. Jeg er eier av en snart fire år gammel chinese crested powder puff. Hunden min ble født med en medisinsk feil som tilsa at han hadde en testikkel i pungen og en i buken. Dette ble det ikke informert om og ved en senere undersøkelse hos vet fant de ut dette. Da hadde det allerede gått to år og denne feilen gjør slik at det produseres mer testosteron enn det som er normalt for en hann hund. Han ble uansett kastrert rett etterpå. Hunden min har vært utsatt for en del stress i første leveår, men i løpet av det siste året har min livssituasjon endret totalt på alle måter og dagene består av mye mosjon i skogen, lek, trygget og kos. Jeg har sjelden besøk og lar han kun omgås med trygge mennesker som han kjenner godt til. Vi har tidligere mottatt litt hjelp fra en som har mye kjennskap til adferdsproblemer, men jeg tror at hunden min trenger hjelp hos noen som virkelig kan følge han opp over litt lengre tid og hvor jeg kan lære/observere når jeg er på besøk/det trengs. Hans plager er følgende: biting, knurring, flekking av tenner, dominans, urolighet/nervøsitet. Jeg vet at jeg er skyld i mye av dette fordi jeg anskaffet meg hund på et tidspunkt som ikke var relevant eller godt for han, og prøver nå som jeg er egnet til å ha hund, å gjøre alt godt igjen. Ho som jeg har fått hjelp fra tidligere, ser potensiale i han til å bli underdaning. Jeg vet at jeg bremser opp i og med at jeg har såpass skyldfølelse, og dermed ikke klarer å motså å ha han i sengen, ikke klarer å legge han i bakken når han glefser, tigging osv. (har lært teknikken og kroppspråket for å unngå frykt hos han. har også sett at dette har fungert da ho viste meg i tillegg til det andre ho har lært meg). jeg har fokusert mer på positiv respons i og med at han er såpass nervøs, men kommer overhode ingen vei og synes det er psykisk dyremishandling hvis det ikke blir gjort noe konsekvent ovenfor hans problematikk. det hjelper mye at livsstilen min er totalt annerledes og er helt avgjørende for prognosen, men fjerner ikke kjernen i problemene alene. derfor: er det noen som har kjennskap til et seriøst og trygt sted hvor en kan la hunden være i en periode og få hjelp til å håndtere adferden hans? pris og distanse fra der jeg bor er irrelevant, bare det er et sted hvor han blir tatt godt vare på mens han er der og at de har kunnskap og praktisk erfaring i hvordan de håndterer adferdsproblemer.

Håper på svar!

[Raksha]

Kan anbefale deg å kontakte Gry Løberg på Manimal - hun er kunskapsrik og kan geleide deg inn på riktig vei.

http://manimal.no/

[Gjest]

Kan anbefale deg å kontakte Gry Løberg på Manimal - hun er kunskapsrik og kan geleide deg inn på riktig vei.

http://manimal.no/

Takk for nyttig informasjon!

[Huldra]

Ser du har fått tips om en flink atferdsterapeut, men vil gjerne kommentere dette med testiklene. Det er helt normalt at ikke testiklene har kommet ned hos en 8 uker gammel valp. Det varierer litt fra rase til rase hvor sent/tidlig de kommer ned (og forblir der), så dette er ikke noe oppdretter kunne visst om kom til å gjelde din valp da du kjøpte den. På helseattesten du fikk med står det sikkert noe om testiklene, hva står det der? Noen hunder kan nemlig ha testiklene nede ved 8 uker, og så går den ene (eller begge) opp igjen.

Man pleier å vente til hunden er halvannet år (18mnd) før man konstanterer at den ene (eller begge) ikke kommer ned. Så det at du ikke kastrerte din hund før den var to, er helt normalt ved slike tilfeller. Sikkert greit å vite tenker jeg da.. At dere ikke fant det ut før da, kan ha flere årsaker; det er relativt enkelt å selv kjenne (og se) på en voksen hund om den ene mangler, men dyrlegen kunne også lett kjent/sett det ved vaksinering. I så måte synes jeg det er litt uvitenhet fra din side, og slapphet fra dyrlegens side som gjorde at dere ikke fant ut dette før nå.. Det kan også hende at den testikkelen som til slutt havnet i buken, har vandret litt opp og ned, sånn at dyrlegen kan ha kjent begge to nede, men at det var litt tilfeldig at den var nede akkurat da.

[Gjest]

Ser du har fått tips om en flink atferdsterapeut, men vil gjerne kommentere dette med testiklene. Det er helt normalt at ikke testiklene har kommet ned hos en 8 uker gammel valp. Det varierer litt fra rase til rase hvor sent/tidlig de kommer ned (og forblir der), så dette er ikke noe oppdretter kunne visst om kom til å gjelde din valp da du kjøpte den. På helseattesten du fikk med står det sikkert noe om testiklene, hva står det der? Noen hunder kan nemlig ha testiklene nede ved 8 uker, og så går den ene (eller begge) opp igjen.

Man pleier å vente til hunden er halvannet år (18mnd) før man konstanterer at den ene (eller begge) ikke kommer ned. Så det at du ikke kastrerte din hund før den var to, er helt normalt ved slike tilfeller. Sikkert greit å vite tenker jeg da.. At dere ikke fant det ut før da, kan ha flere årsaker; det er relativt enkelt å selv kjenne (og se) på en voksen hund om den ene mangler, men dyrlegen kunne også lett kjent/sett det ved vaksinering. I så måte synes jeg det er litt uvitenhet fra din side, og slapphet fra dyrlegens side som gjorde at dere ikke fant ut dette før nå.. Det kan også hende at den testikkelen som til slutt havnet i buken, har vandret litt opp og ned, sånn at dyrlegen kan ha kjent begge to nede, men at det var litt tilfeldig at den var nede akkurat da.

Interessant det du skriver. jeg er helt enig at det har vært uvitenhet fra min side og ønsker ikke å kritisere oppdretter. det mente jeg heller ikke i det første innlegget. jeg vil heller ikke skylde på dette, fordi jeg var desverre ikke egnet til å ha hund da jeg fikk han. jeg vil alt det beste for min powder puff og kontakter Gry Løberg på mandag. får håpe at ho ikke har gått ut i ferie enda. takk for hjelp, begge to!

[Gjest]

kan informere med en gang om at jeg ikke bruker fysisk makt ovenfor han lenger. har egentlig aldri gjort det ordentlig, nettopp fordi jeg har tvilt. han er veldig nervøs/usikker og da vil selvfølgelig frykten av den slik håndtering forsterke problemene hans. jeg har også snakket med en annen eier som har den samme rasen som meg og ho fortalte at den metoden som ho som har hjulpet oss litt bruker, er den som går utifra teorien om ulveflokken. det jeg fikk vite, er at denne teorien går utifra ulver i fangenskap og som jeg vet, er dyrs oppførsel i fangenskap helt annerledes enn i det fri, derfor er dette ufullstendig og kan ikke brukes, i tillegg til hans individuelle behov og vansker.

hunden min viser også stor lojalitet og tillitt til meg selv om det kan oppstå uheldige situasjoner,men da er det min feil. han er også en veldig "enmanns" hund og elsker å løpe fritt, særlig på fjellet eller i skogen. han har veldig høy utholdenhet og kan gå lange turer i opptil fem timer i vanskelig terreng. små hunder har krav på mye mosjon, og har sett altfor mye at eiere av små hunder kun går korte turer.

legger ved bilde. informerer om at jeg ikke barberer han i ansiktet mer enn to ganger per år, da jeg mener at dette har noe med det kosmetiske, og ikke nødvendige å gjøre. så lenge det ikke blir altfor langt og vaskes i ny og ne, vil det ikke plage øynene hans

[Gjest]

[Gjest]

Nå har jeg bestilt adferdskonsultasjon hos Manimal klinikken ved Gry Løberg. takk for gode råd til alle som har svart:)

[Raksha]

Lykke til!

[Gjest]

Det gikk fint hos Gry Løberg. Nå er vi i gang med tiltakene ho satte opp for meg. Noe av det som blir mest utfordrende er at ho mente vi burde redusere noe av den fysiske kontakten oss i mellom i og med at vi er såpass ekstremt knyttet til hverandre. Han kan heller aldri sove i sengen sammen med meg igjen, hverken på dagen eller natten. Nå er vi ihvertfall i gang og skal til oppfølgingstime om ca en mnd

[SFX]

Ville bare si takk for at du skriver hvordan det går og følger opp tråden - alltid lærerikt og kjekt for oss passive lesere å høre hvordan det går når en har blitt presentert for en utfordrende hund.

Hvis du trenger et "substitutt" for den nærheten en får med hunden ved fysisk kontakt, kan jo det å trene et eller annet gi en form for samhold og samspill. Det å få til noe sammen, mestre noe sammen. Som du selv sier, så trenger også små raser aktivisering, og han høres jo ut som en sprek fyr som er med på mye turer. Kanskje kan lydighetstrening eller brukstrening gi gode opplevelser for dere sammen - samtidig som han får brukt energi og hode på en annen måte?

Nå forutsetter jeg selvfølgelig at dere ikke trener slikt allerede, siden du ikke har skrevet noe om det.

[Raksha]

Takk for oppdatering! Det er gøy å høre hvordan det utvikler seg. Lykke til videre.

[trps]

...... Han kan heller aldri sove i sengen sammen med meg igjen, hverken på dagen eller natten. ......

Hvorfor? - hva "går galt" - er uklokt atferdsmessig - når hunder sover i senger med eier? Sa Gry noe om det?

[Gjest]

Hvorfor? - hva "går galt" - er uklokt atferdsmessig - når hunder sover i senger med eier? Sa Gry noe om det?

Svarer jeg hvis det er greit, da jeg har vært på flere kurs med Gry.

Det går på hypertilknytning mellom hund og eier. Feks i mitt tilfelle der Ellie har seperasjonsangst mener hun at Ellie har hypertilknytning til meg, og for å bryte opp dette skal hun ikke få sove i sengen, hun skal ikke være den som tar intiativ til kos og lek, og jeg skal overse oppmerksomhetssøkende adferd.

(Må legge til at vi aldri har vært på konsultasjon, så Gry har ikke sett Ellie - men utfra kursene og Ellies oppførsel vet jeg at hun hadde ment dette om oss.)

[SiriEveline]

Svarer jeg hvis det er greit, da jeg har vært på flere kurs med Gry.

Det går på hypertilknytning mellom hund og eier. Feks i mitt tilfelle der Ellie har seperasjonsangst mener hun at Ellie har hypertilknytning til meg, og for å bryte opp dette skal hun ikke få sove i sengen, hun skal ikke være den som tar intiativ til kos og lek, og jeg skal overse oppmerksomhetssøkende adferd.

(Må legge til at vi aldri har vært på konsultasjon, så Gry har ikke sett Ellie - men utfra kursene og Ellies oppførsel vet jeg at hun hadde ment dette om oss.)

Det var interessant. Selv har jeg Tinka i sengen, men hun har ikke akkurat noe hypertilknytning til meg, så jeg går utifra at det ikke gjør noe skade.

Det er dessuten nesten alltid jeg som tar initiativ til lek og sånn

Til TS, supert at du oppdaterer tråden, kjempespennende.

[KarpeSkrotum]

Høres ut på meg som du har fått gode råd utifra hva du informerer om her. Godt er det at du ikke gjør den mer usikker med å 'ta' den og istedet bruker positive metoder - og søker hjelp - skulle ønske alle kunne vært så ærlig som du er her nå.

Du var kanskje ikke en god hundeeier, men sannelig er du på vei til å bli en super en.

Håper du oppdaterer oss på hvordan det går, for her kan mange lære mye - meg inkludert. Lykke til videre!

[Gjest]

Tenkte å skrive en liten og svært positiv oppdatering. Det går stadig framover for meg og Spotty. Vi er under oppfølging av Gry Løberg ved Manimal.

[Gjest]

Takk for alle tilbakemeldinger:) Har ikke vært inne på forumet på en stund.

Hele oppleget rundt Spotty går ut på positive relasjoner/assosiasjoner. Jeg introduserte han for kjæresten min sin datter på 2,5 år med at jeg holdt ho oppe mens ho kastet godbiter ned til han. Etter det gikk vi tur. Jeg leide ho i den ene hånda og hadde båndet i den andre. Jeg passet på at datteren ikke tok på han de to første gangene, men lot han komme til oss når han var klar. Det er nemlig det som gjelder når vi møter fremmede. Han skal selv få bestemme når han er trygg nok til å nærme seg vedkommende. Et tips som jeg fikk av Gry Løberg, var at vedkommende skulle hive godbiter bak Spotty, ikke foran, nettop fordi det da opprettholdes avstand og ingen press på at han skal gå nærmere hvis han ikke føler seg trygg nok enda. Dette har jeg øvd på med både søsteren til kjæresten min og en kamerat av han med positive resultater. Nå har datteren og Spotty møttes noen ganger og i helgen var jeg, ho og Spotty på tur i skogen. Spotty gikk med langt bånd. Jeg jobbet da også med inkalling med godbiter og han har blitt svært flink. Dette forstår han selv og han synes det er kjempe stas å trene og det gir en god mestringsfølelse hos han. JEg har også lært datteren at når hunden sover eller ligger i sengen sin, skal han få være i fred. Det er viktig å lære barn respekt for dyr/hunder.

Når det gjelder fremmede personer som vi møter/ser på tur, skal jeg med en gang han observerer personen, gi han en unik godbit med ros og en godbit når personen går forbi. Da vil han etterhvert assosiere mennesker vi ser på tur som noe positivt, og ikke farlig.

[jma]

morro å lese om hvordan du har gått fram, og at du ser fremgang hos hunden

[astrid-h]

Hei .

Dette var et flott innlegg. Jeg er ny her, så håper dette blir riktig.

Hans plager er følgende: biting, knurring, flekking av tenner, dominans, urolighet/nervøsitet.

Har selv en cc , og lar han kun omgås med trygge mennesker som han kjenner godt til, ikke at vi ikke forsøker å møte nye folk, være på steder der det er flere folk og hunder, et slikt hundetreff og vi er med på hunde trening( Dressur kurs), han som holder dette kurset er en mann som er veldig flink til å håndtere hunden Tommi, og hans nervøsitet.

Han har gått på et kurs, men nå fortiden er han ikke direkte med i klubben. Men er der og tilstede, og får andre til å kaste godbiter til han og kommer etter hvert nærmere og da tar han imot fra hånden.. Så der å da blir han fort fortrolig, men glemmer kanskje

fort eller noe.

Han kan også knurre til naboen, ennå å godt han kjenner dem, å koser med dem- sånn ellers. Det er som om han skvetter til å er på vakt hele tiden. Det samme kan gjelde hans familie. om en kommer hjem med moped, å har hjelmen på hodet, knurrer han og er urolig, ennå han vet hvem som er under hjelmen. Noe han har sett Mange ganger!

Men det tar tid, før han liksom kjenner igjen vedkommende, selv om det er matfar...

Vi har nå pratet mye med dyr legen om dette problemet, kastrerte han tidlig også i håp om at det ville hjelpe.

Vi har vært i kontakt med adferds spes og 2 dyretolker. for å finne ut av hans problem...

Prøver nå Clomicalm som en slags nerve medisin, bruker også et bånd rundt halsen, som skal virke beroligende..

Men han får stadig tilbake slag, eller forandrer seg fra det positive vi har fått frem, til det negative igjen...

Er det noen som har noe råd om hva vi kan gjøre?

Hunden sliter jo, å det er ikke noe gøy å se for oss som er rundt han og er glad i han...

Svar meg gjerne på mail.

Og til opplysning, har nok vært uheldig med hunde oppdretteren , ikke fått stamtavlen ennå en gang, å hun måtte krangles med for å få papirene på hunden. Så det eneste vi har fått til er at den nå står på riktig eiers navn.

- Vet det er flere kull som har hatt det problemet. så om noen kjenner igjen dette så skriv gjerne til meg.

Denne hunden ble født i kullet som kom 21 januar 2009 i Gamle Fredrikstad.

Håper på svar