Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv/redd i vann?


Cairmal

Recommended Posts

Romeo som er en 1år og 1mnd gammel malteser og cairn terrier blanding har vist uvanlig oppførsel i vann i det siste. I fjor sommer var han ikke særlig glad i vann i det hele tatt,men denne sommeren klarte jeg å gjøre det mer fristende å avkjøle seg. Jeg gikk selv og vasset uti og plasket littegranne,noe han syntes var fryktlig moro. Men nå viser det seg at han enten tror jeg skal leke hver gang jeg er ute i vannet,eller så føler han seg truet på noe vis(?) For når det blir bevegelse i vannet fra meg så skal han på en måte småbite i beina mine. Absolutt ikke hardt,men aldri aldri gjør han noe slikt ellers. Han kan også begynne å bjeffe høye og litt kvinete hyl. Høres ikke bra ut,og går da rolig opp på land igjen med han.

Jeg vil tro han blir stresset eller lignende av å ha meg i vannet,for han har virkelig begynt å elske å svømme etter pinner o.l. uten meg.

Syns bare det er dumt han reagerer slik. Skulle gjerne svømt og vasset sammen med han.

Noen som har opplevd lignende eller tror hva dette kan komme av? Og ikke minst,som har noen forslag til hvordan jeg kanskje kan oppføre meg for at han skal se meg på en annen måte?( jeg har prøvd å være svært rolig,ikke være anspent og ikke gi han oppmerksomhet når han gjør det,men til ingen nytte) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt han være alene uti vannet og ikke laget så big deal ut av det å bade, er ikke sikkert han syntes det er sååå kult at det er mye lek og plasking, kanskje han rett og slett har lyst til å finne ut av dette selv?

Når han har roet seg ned i vannet når han er der alene så kan du gå uti sammen han, men ikke begynn å leke og plaske med en gang, sett deg heller rolig ned i vannet sammen han osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, høres ut som premiedimlingen min! Og hvis det er det samme styret du har med terrieren din, så er det lett å forklare: vann er morsomt/spennende/litt skummelt, og i kombinasjon med fjortishormonene disse forbanna hannhundene er fulle av i den alderen, så får man denne ligningen: Opphisselse + fjortis = fullstendig overload for pelsverket. Min kan bli skikkelig sinnamann: vannet skal drepes (jeg har altså gode grunner til å kalle hunden min dimlingen :thumbs: ), pinner i vannet bør dø, halen hans må kvestes, og hvis man ikke får tak i den kan man likesågodt drepe litt bakfot, jeg bør i alle fall dø... :wub:

Sånn ser han ut når han prøver å drepe vann:

4623987110_00bcd17149.jpg

Det er noe som går over etterhvert som de blir littegranne eldre, men det betyr ikke at du skal la ham herje med deg nå. Det du skriver at du gjør, høres i grunnen veldig fornuftig ut. Vær fullstendig rolig - men ikke la ham få viljen sin eller fortsette å belønne seg selv med å ha det råkult i vannet. Og så ville jeg gjort det til en belønning å få lov til å bade; hold ham igjen og vent på kontakt før du gir ham fri-signal og lar ham hoppe i vannet. Når du vasser, han klikker, og du tar ham med opp på land igjen, og han ha roet seg litt, ville jeg prøvd igjen. Og igjen. Og igjen. Og så gått videre, og prøvd igjen en annen gang. Hadde jeg vært deg, ville jeg kjøpt uhorvelige mengder tålmodighet på ebay e.l. :ahappy: (si ifra hvis du finner noen som selger!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra bilde av han! :thumbs: Utrolig nydelig hund du har!

Høres smart ut det du sier. Får nok smøre meg med ekstra tålmodighet. Har jo tross alt ei lita ei til som trenger å vennes til vann,som helst kun vasser litt til opp til magen,og så blir det hele nokså skummelt for hun. Hjelper vel ikke at Romeo blir helt villmann heller.

Men da tenker jeg det blir litt lettere med alderen også som du sier. Masse sprøe unghundnykker enda ja :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He-kremt... Det er ikke sikkert dette er unghundnykker, det kan ganske enkelt være hans (deres) måte å være i vannet på. Høres nemlig ut som en ganske vanlig cairn terrier det der.. :whistle: Noen cairner liker ikke vann, og vasser knapt, andre svømmer og apporterer pinner. Andre igjen klikker på vannet; bjeffer og plasker og skal ta det, dra ting og tang opp fra vannet og generelt være rabiat. Det går ikke over, de er sånn. Men jeg kan krysse fingrene for at samojed-dimlingen ikke er sånn da! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte hunder kan tro eieren holder på å drukne i vann og vil derfor prøve å "redde" eieren, kanskje ikke forenlig med oppførselen du beskriver, men vil på generelt grunnlag utvise forsiktighet ved å svømme sammen med hunden sin i vann, det kan fort bli en smertefull affære uten at det er noe vondt ment i det fra hunden sin, snarere tvert imot. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes også det høres ut som han er redd for deg i vannet (altså for å miste deg e.l)

Kanskje det hjelper å være veldig mye sammen han i vannet? Bad så mye du orker med han og gjerne på grunna, prøve å snakke til ham med blid stemme og vise at det går bra ?

Ellie hyler og kommer som en rakett hvis et av menneskene hennes er i vannet, hun kan også klore. Det som hjelper er å komme opp på siden av henne og svømme side ved side.. da klorer hun ikke og roer seg etter en stund. På slutten av badesesongene er hun mye mer avslappet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,det kan jo være mulig det dere sier her. Men for meg virker det mer som om han blir nervøs av andre grunner. Har aldri vasset lengre ut enn til knærne f.eks. Står jeg stille kan han gjerne finne på å skulle grave opp føttene nede i sanden. Virker som han synes dette er spennende og litt skummelt. Når samboeren min har svømt ut har Romeo helst ville holde seg helt unna. (Men dette har da vært på brådypet. Han foretrekker å kunne vasse ut til dypet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...