Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinner i sporet


Maretingen

Recommended Posts

Skrevet

Nå har minsten gått en del spor med litt forskjellige lengder og vanskelighetsgrader. Har trent inn dekkmarkering av pinner som egen øvelse utenfor sporet, nå tror jeg vi er klare for å legge dem i sporet.

Så kommer det dumme spørsmålet; hvor skal pinnene ligge i sporet?

Skal jeg bare slippe dem rett ned, eller på siden? Skal de ligge skjult eller synlig osv. Eller kanskje en blanding?Regner med at jeg kanskje ikke bør skjule dem ved å grave noe særlig, men det er vel det jeg har klart å regne ut av meg selv også.

Mye rart en lurer på som fersking :ahappy:

Skrevet

Midt i sporet.

Jeg starter med lette pinner i begynnelsen, at de ikke ligger for godt gjemt, men heller ikke så de plukker de på synet på lang avstand. Så øker jeg vanskelighetsgrader og gjemmer de mer og mer. Og graver også ned gjenstander for treningens skyld (det gjør jeg i felt og), men det er jo ikke noe man får på konkurranser. Men det er alltid greit å overtrene litt. :ahappy:

I regelverket står det hvor langt de skal ligge fra vinkler etc. På ferske hunder så legger jeg ikke selv pinner i vinkler, men etter hvert, så legger jeg der de passer meg. Om så midt i vinkelen. Men sikkert "smak og behag" hvordan man legger opp trening.

Hunden blir jo ikke noen dårligere sporhund av å takle utfordringer man aldri møter på i konkurranser.

Skrevet

Ok, da slipper jeg dem rett ned i sporet nå denne gangen. Legger veldig enkelt spor og fokuserer på noen bra repetisjoner på pinnene som første pri.

Men du, når du graver ned pinner. Legger du ikke igjen veldig mye lukt da, slik at det egentlig burde være lettere for hunden? Spør ikke for å være frekk altså, jeg bare lurer

Skrevet

Fra en nybegynner i spor til en annen:

Jeg ville i alle fall begynt med å legge pinnene veldig synlig. Og de skal aldri gjemmes bort såvidt jeg vet. Poenget er jo at hunden skal markere/plukke pinnene med menneskelukt på seg, og ellers bare følge sporet. Jeg legger pinnene i sporet, gjerne på tvers. I begynnelsen ville jeg dessuten gått veldig korte spor i lett terreng med mange repetisjoner av pinnemarkering (type 30-50 m på gress med tre-fire pinner?) slik at jeg ser at hunden forstår konseptet.

Jeg er vel ikke kommet stort lengre enn deg, og jeg tar bestandig et par repetisjoner med pinneplukk/dekkmarkering før vi går sporet. Da ligger det lengre framme i pannebrasken til hunden at det er pinnene som skal plukkes/markeres. Mange hunder, inkludert min egen, synses at det å følge sporet er så fantastisk i seg selv at de ikke helt ser poenget i å henge se opp i pinnene.

Skrevet

Fra en nybegynner i spor til en annen:

Jeg ville i alle fall begynt med å legge pinnene veldig synlig. Og de skal aldri gjemmes bort såvidt jeg vet. Poenget er jo at hunden skal markere/plukke pinnene med menneskelukt på seg, og ellers bare følge sporet. Jeg legger pinnene i sporet, gjerne på tvers. I begynnelsen ville jeg dessuten gått veldig korte spor i lett terreng med mange repetisjoner av pinnemarkering (type 30-50 m på gress med tre-fire pinner?) slik at jeg ser at hunden forstår konseptet.

Jeg er vel ikke kommet stort lengre enn deg, og jeg tar bestandig et par repetisjoner med pinneplukk/dekkmarkering før vi går sporet. Da ligger det lengre framme i pannebrasken til hunden at det er pinnene som skal plukkes/markeres. Mange hunder, inkludert min egen, synses at det å følge sporet er så fantastisk i seg selv at de ikke helt ser poenget i å henge se opp i pinnene.

Det var sånn jeg tenkte å gjøre det i begynnelsen ja. Har samme greia med at sporet er veldig stas i seg selv (kan nesten se ut som det er en Heelergreie), derfor jeg har trent inn pinnemarkeringen nøye som egen øvelse. Så håper jeg bare at lille fluehode kobler at pinner skal markeres selv om det er moro med sporet.

Da går jeg ut. Kryss fingrene!

Skrevet

Jeg ville i alle fall begynt med å legge pinnene veldig synlig. Og de skal aldri gjemmes bort såvidt jeg vet. Poenget er jo at hunden skal markere/plukke pinnene med menneskelukt på seg, og ellers bare følge sporet. Jeg legger pinnene i sporet, gjerne på tvers. I begynnelsen ville jeg dessuten gått veldig korte spor i lett terreng med mange repetisjoner av pinnemarkering (type 30-50 m på gress med tre-fire pinner?) slik at jeg ser at hunden forstår konseptet.

Jeg ville ikke ha lagt pinnene så synlig at hunden kan ta det med synet. Skal man gjøre det enklere for hunden i starten med å finne pinnene, så ville jeg heller ha sørget for at de er full av fert.

Skrevet

Når jeg trente pinnespor ( for leeenge siden ) fikk jeg tips om å legge ned pinnen på tvers, for så å tråkke på den når du går videre. Dette for at pinnen ikke skal bli liggende for høyt, og for at den skal få godt med fert.

Om det funker vet jeg ikke, for jeg måtte legge pølsebiter under pinnen for å få min til å markere, men det har sikkert noe med at jeg aldri trente inn markeringen for seg selv som en egen øvelse.

Enn så lenge har vi ikke kommet til pinnespor, men kun menneske og blodspor. Men vi skal nok dit vi også!

Skrevet

Ok, da slipper jeg dem rett ned i sporet nå denne gangen. Legger veldig enkelt spor og fokuserer på noen bra repetisjoner på pinnene som første pri.

Du bør LEGGE dem ned i sporet, ikke slippe dem - da kan de falle litt utenfor sporet ditt. Legg pinnen ned (bøy deg) og trå gjerne på pinnen etterpå.

Men du, når du graver ned pinner. Legger du ikke igjen veldig mye lukt da, slik at det egentlig burde være lettere for hunden? Spør ikke for å være frekk altså, jeg bare lurer

Jo, man legger igjen mye fert om man graver og styrer med det - så egentlig gjør man det lettere for hunden. Jeg har gjort dette bevisst, dvs jeg har ikke gravd ned pinnen, men laget ekstra fert ved å løfte litt på vegetasjonen under pinnen når jeg har øvd på markering av pinne.

(kan nesten se ut som det er en Heelergreie)

Ehhhhh... nei, dette er noe mange sliter med. Hundene synes sporet er så morsomt at pinner bare er plunder og heft :ahappy:. Har ikke noe med rase å gjøre...

Guest Dratini
Skrevet

Ehhhhh... nei, dette er noe mange sliter med. Hundene synes sporet er så morsomt at pinner bare er plunder og heft :ahappy:. Har ikke noe med rase å gjøre...

Vi har 2 hunder som synes at sluttapporten er det morsomste. Derfor har vi nå flere like gjenstander som vi bruker og bruker de midt i sporet også. Skal dog nevnes at de knapt nok stopper opp når det kommer til pinner i sporet, så her har vi masse vi må trene på fremover :wub: Trener på markering av pinner (dekkmarkering) utenom sporet og dette fungerer ganske bra på den ene nå, så da blir det å flytte pinnene over i sporet *krysser fingrene for at det vil fungere* :thumbs:

Skrevet

Du bør LEGGE dem ned i sporet, ikke slippe dem - da kan de falle litt utenfor sporet ditt. Legg pinnen ned (bøy deg) og trå gjerne på pinnen etterpå.

Jo, man legger igjen mye fert om man graver og styrer med det - så egentlig gjør man det lettere for hunden. Jeg har gjort dette bevisst, dvs jeg har ikke gravd ned pinnen, men laget ekstra fert ved å løfte litt på vegetasjonen under pinnen når jeg har øvd på markering av pinne.

Ehhhhh... nei, dette er noe mange sliter med. Hundene synes sporet er så morsomt at pinner bare er plunder og heft :ahappy:. Har ikke noe med rase å gjøre...

Jeg la dem ned, men tenkte ikke på at jeg kunne tråkke på dem. Noterer til neste gang!

Vet jo at det ikke er en unik Heelergreie da, men har bare hørt flere med Heeler som har samme erfaring, altså at de synes sporet er fryktelig morsomt. Og det er jo i og for seg bra, da trenger vi i hvertfall ikke jobbe så mye med motivasjonen.

Tar til meg resten av tipsene også. Gikk ikke så aller værst i dag. Han stoppet ved pinne 1, tenkte en god stund. La seg halvveis ned for så å hive seg frem i linen. Jeg holdt han tilbake, til han faktisk gjorde det ordentlig og slapp han deretter frem. Pinne 2 gikk fint. Pinne 3 gikk vi elegant forbi (jeg fikk den ikke med meg selv en gang) og pinne 4 gikk veldig bra så da lagde jeg fest med ball! Alt i alt ganske fornøyd med første forsøk. Moro var det!

Takker alle for svar

Skrevet

Tar til meg resten av tipsene også. Gikk ikke så aller værst i dag. Han stoppet ved pinne 1, tenkte en god stund. La seg halvveis ned for så å hive seg frem i linen. Jeg holdt han tilbake, til han faktisk gjorde det ordentlig og slapp han deretter frem. Pinne 2 gikk fint. Pinne 3 gikk vi elegant forbi (jeg fikk den ikke med meg selv en gang) og pinne 4 gikk veldig bra så da

Belønner du han ikke når han makerer? Det ville jeg ha gjort. Dersom å markere pinnene blir noe han bare MÅ gjøre for å få lov til å fortsette, så tror jeg du fort kan få problemer. Du burde ha en hund som blir kjempeivrig og glad når den får ferten av pinnen, slik at den markerer skikkelig og du kan belønne hunden flere steder i sporet, og ta noen pauser. Dessuten er du avhengig av å ha en hund som gledelig plukker pinner dersom du skal gå fremmedspor. Dersom hunden må legge seg ned, og den eneste belønningen er å få lov til å gå videre, så kan han fort lure deg når du ikke vet hvor pinnene er, og da får du en hund som går over :ahappy:

Skrevet

Du bør LEGGE dem ned i sporet, ikke slippe dem - da kan de falle litt utenfor sporet ditt. Legg pinnen ned (bøy deg) og trå gjerne på pinnen etterpå.

Hundene synes sporet er så morsomt at pinner bare er plunder og heft :ahappy:. Har ikke noe med rase å gjøre...

Så flott at denne tråden kom akkurat idag, da jeg begynte med pinner :wub:

Ellie har også dette problemet..

Hva slags belønning / strategier for at hunden skal bli glad for å finne pinner - har dere god erfaring med? Det er jo helt sikkert individuelt, men er usikker på hva jeg skal bruke.

Har en hund som både leker og elsker leverpostei :thumbs:

Skrevet

Det tror jeg nesten du må se og erfare selv. Mine hunder må roes ned litt i sporet, og får derfor godis og ikke leker. De henter også igjen pusten da, og da syns jeg det er greit å ikke belønne med noe som gjør de enda mer andpusten. Men det er selvsagt helt individuelt. Er leke kjempekult og godbiter ikke fullt så kult, så ville helt klart ha brukt leke. Pleier å bruke leke i slutten av sporet, på den hunden som liker det :ahappy:

Skrevet

Belønner du han ikke når han makerer? Det ville jeg ha gjort. Dersom å markere pinnene blir noe han bare MÅ gjøre for å få lov til å fortsette, så tror jeg du fort kan få problemer. Du burde ha en hund som blir kjempeivrig og glad når den får ferten av pinnen, slik at den markerer skikkelig og du kan belønne hunden flere steder i sporet, og ta noen pauser. Dessuten er du avhengig av å ha en hund som gledelig plukker pinner dersom du skal gå fremmedspor. Dersom hunden må legge seg ned, og den eneste belønningen er å få lov til å gå videre, så kan han fort lure deg når du ikke vet hvor pinnene er, og da får du en hund som går over :wub:

Jeg signerer alt her altså!

Det tror jeg nesten du må se og erfare selv. Mine hunder må roes ned litt i sporet, og får derfor godis og ikke leker. De henter også igjen pusten da, og da syns jeg det er greit å ikke belønne med noe som gjør de enda mer andpusten. Men det er selvsagt helt individuelt. Er leke kjempekult og godbiter ikke fullt så kult, så ville helt klart ha brukt leke. Pleier å bruke leke i slutten av sporet, på den hunden som liker det :ahappy:

Signerer nok en gang. Å gå lange spor ER slitsomt for hundene, så jeg tenker som så at det kan være greit å spare all energi man kan - og da er matbelønning kjekt. Willersen får også leke (Ball eller biteskinn) i enden av sporet - da er vi ferdige og trenger ikke spare mer energi :thumbs:.

Skrevet

Belønner du han ikke når han makerer? Det ville jeg ha gjort. Dersom å markere pinnene blir noe han bare MÅ gjøre for å få lov til å fortsette, så tror jeg du fort kan få problemer. Du burde ha en hund som blir kjempeivrig og glad når den får ferten av pinnen, slik at den markerer skikkelig og du kan belønne hunden flere steder i sporet, og ta noen pauser. Dessuten er du avhengig av å ha en hund som gledelig plukker pinner dersom du skal gå fremmedspor. Dersom hunden må legge seg ned, og den eneste belønningen er å få lov til å gå videre, så kan han fort lure deg når du ikke vet hvor pinnene er, og da får du en hund som går over :ahappy:

I det tilfellet gjorde jeg ikke det nei. Slik jeg så det akkurat der og da var at ønsket om å komme seg videre var så stort at å få "værsågod" var den beste belønningen han kunne få. Pinne 2 som han la seg pent på belønnet jeg med godbiter og pinne 4, som sagt med ball og moro. Jeg har stor tro på å bruke den tingen som står høyt i kurs akkurat der og da som belønning. I tilfellet pinne 1 så ville en annen "belønning" bare vært noe han tok kjapt og greit for å komme seg videre frem. Det betyr ikke at jeg kommer til å gjøre det slik hver gang.

Skrevet

Takk for svar :ahappy:

Kan man legge litt godbiter i forkant / ved pinnen slik at hunden allerede søker ekestra godt i området - og så belønne skikkelig med feks leverpostei når hunden plukker / markerer? Eller blir det for mye juks? Snakker kun om i innlæringen da såklart :thumbs:

Skrevet
Kan man legge litt godbiter i forkant / ved pinnen slik at hunden allerede søker ekestra godt i området - og så belønne skikkelig med feks leverpostei når hunden plukker / markerer? Eller blir det for mye juks? Snakker kun om i innlæringen da såklart :blink:

Jeg har gjort det på innlæringen med Willy. La godis, evt hadde godis i en liten boks som jeg la under pinnen... Har funket utmerket her. Han er ikke hjelpeavhengig for å markere pinnene lenger :wub:.

Skrevet

Jeg har gjort det på innlæringen med Willy. La godis, evt hadde godis i en liten boks som jeg la under pinnen... Har funket utmerket her. Han er ikke hjelpeavhengig for å markere pinnene lenger :blink:.

Takk :wub:

Tror jeg skal prøve det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...