Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinner i sporet


Maretingen

Recommended Posts

Nå har minsten gått en del spor med litt forskjellige lengder og vanskelighetsgrader. Har trent inn dekkmarkering av pinner som egen øvelse utenfor sporet, nå tror jeg vi er klare for å legge dem i sporet.

Så kommer det dumme spørsmålet; hvor skal pinnene ligge i sporet?

Skal jeg bare slippe dem rett ned, eller på siden? Skal de ligge skjult eller synlig osv. Eller kanskje en blanding?Regner med at jeg kanskje ikke bør skjule dem ved å grave noe særlig, men det er vel det jeg har klart å regne ut av meg selv også.

Mye rart en lurer på som fersking :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Midt i sporet.

Jeg starter med lette pinner i begynnelsen, at de ikke ligger for godt gjemt, men heller ikke så de plukker de på synet på lang avstand. Så øker jeg vanskelighetsgrader og gjemmer de mer og mer. Og graver også ned gjenstander for treningens skyld (det gjør jeg i felt og), men det er jo ikke noe man får på konkurranser. Men det er alltid greit å overtrene litt. :ahappy:

I regelverket står det hvor langt de skal ligge fra vinkler etc. På ferske hunder så legger jeg ikke selv pinner i vinkler, men etter hvert, så legger jeg der de passer meg. Om så midt i vinkelen. Men sikkert "smak og behag" hvordan man legger opp trening.

Hunden blir jo ikke noen dårligere sporhund av å takle utfordringer man aldri møter på i konkurranser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da slipper jeg dem rett ned i sporet nå denne gangen. Legger veldig enkelt spor og fokuserer på noen bra repetisjoner på pinnene som første pri.

Men du, når du graver ned pinner. Legger du ikke igjen veldig mye lukt da, slik at det egentlig burde være lettere for hunden? Spør ikke for å være frekk altså, jeg bare lurer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra en nybegynner i spor til en annen:

Jeg ville i alle fall begynt med å legge pinnene veldig synlig. Og de skal aldri gjemmes bort såvidt jeg vet. Poenget er jo at hunden skal markere/plukke pinnene med menneskelukt på seg, og ellers bare følge sporet. Jeg legger pinnene i sporet, gjerne på tvers. I begynnelsen ville jeg dessuten gått veldig korte spor i lett terreng med mange repetisjoner av pinnemarkering (type 30-50 m på gress med tre-fire pinner?) slik at jeg ser at hunden forstår konseptet.

Jeg er vel ikke kommet stort lengre enn deg, og jeg tar bestandig et par repetisjoner med pinneplukk/dekkmarkering før vi går sporet. Da ligger det lengre framme i pannebrasken til hunden at det er pinnene som skal plukkes/markeres. Mange hunder, inkludert min egen, synses at det å følge sporet er så fantastisk i seg selv at de ikke helt ser poenget i å henge se opp i pinnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra en nybegynner i spor til en annen:

Jeg ville i alle fall begynt med å legge pinnene veldig synlig. Og de skal aldri gjemmes bort såvidt jeg vet. Poenget er jo at hunden skal markere/plukke pinnene med menneskelukt på seg, og ellers bare følge sporet. Jeg legger pinnene i sporet, gjerne på tvers. I begynnelsen ville jeg dessuten gått veldig korte spor i lett terreng med mange repetisjoner av pinnemarkering (type 30-50 m på gress med tre-fire pinner?) slik at jeg ser at hunden forstår konseptet.

Jeg er vel ikke kommet stort lengre enn deg, og jeg tar bestandig et par repetisjoner med pinneplukk/dekkmarkering før vi går sporet. Da ligger det lengre framme i pannebrasken til hunden at det er pinnene som skal plukkes/markeres. Mange hunder, inkludert min egen, synses at det å følge sporet er så fantastisk i seg selv at de ikke helt ser poenget i å henge se opp i pinnene.

Det var sånn jeg tenkte å gjøre det i begynnelsen ja. Har samme greia med at sporet er veldig stas i seg selv (kan nesten se ut som det er en Heelergreie), derfor jeg har trent inn pinnemarkeringen nøye som egen øvelse. Så håper jeg bare at lille fluehode kobler at pinner skal markeres selv om det er moro med sporet.

Da går jeg ut. Kryss fingrene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville i alle fall begynt med å legge pinnene veldig synlig. Og de skal aldri gjemmes bort såvidt jeg vet. Poenget er jo at hunden skal markere/plukke pinnene med menneskelukt på seg, og ellers bare følge sporet. Jeg legger pinnene i sporet, gjerne på tvers. I begynnelsen ville jeg dessuten gått veldig korte spor i lett terreng med mange repetisjoner av pinnemarkering (type 30-50 m på gress med tre-fire pinner?) slik at jeg ser at hunden forstår konseptet.

Jeg ville ikke ha lagt pinnene så synlig at hunden kan ta det med synet. Skal man gjøre det enklere for hunden i starten med å finne pinnene, så ville jeg heller ha sørget for at de er full av fert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg trente pinnespor ( for leeenge siden ) fikk jeg tips om å legge ned pinnen på tvers, for så å tråkke på den når du går videre. Dette for at pinnen ikke skal bli liggende for høyt, og for at den skal få godt med fert.

Om det funker vet jeg ikke, for jeg måtte legge pølsebiter under pinnen for å få min til å markere, men det har sikkert noe med at jeg aldri trente inn markeringen for seg selv som en egen øvelse.

Enn så lenge har vi ikke kommet til pinnespor, men kun menneske og blodspor. Men vi skal nok dit vi også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da slipper jeg dem rett ned i sporet nå denne gangen. Legger veldig enkelt spor og fokuserer på noen bra repetisjoner på pinnene som første pri.

Du bør LEGGE dem ned i sporet, ikke slippe dem - da kan de falle litt utenfor sporet ditt. Legg pinnen ned (bøy deg) og trå gjerne på pinnen etterpå.

Men du, når du graver ned pinner. Legger du ikke igjen veldig mye lukt da, slik at det egentlig burde være lettere for hunden? Spør ikke for å være frekk altså, jeg bare lurer

Jo, man legger igjen mye fert om man graver og styrer med det - så egentlig gjør man det lettere for hunden. Jeg har gjort dette bevisst, dvs jeg har ikke gravd ned pinnen, men laget ekstra fert ved å løfte litt på vegetasjonen under pinnen når jeg har øvd på markering av pinne.

(kan nesten se ut som det er en Heelergreie)

Ehhhhh... nei, dette er noe mange sliter med. Hundene synes sporet er så morsomt at pinner bare er plunder og heft :ahappy:. Har ikke noe med rase å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Ehhhhh... nei, dette er noe mange sliter med. Hundene synes sporet er så morsomt at pinner bare er plunder og heft :ahappy:. Har ikke noe med rase å gjøre...

Vi har 2 hunder som synes at sluttapporten er det morsomste. Derfor har vi nå flere like gjenstander som vi bruker og bruker de midt i sporet også. Skal dog nevnes at de knapt nok stopper opp når det kommer til pinner i sporet, så her har vi masse vi må trene på fremover :wub: Trener på markering av pinner (dekkmarkering) utenom sporet og dette fungerer ganske bra på den ene nå, så da blir det å flytte pinnene over i sporet *krysser fingrene for at det vil fungere* :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør LEGGE dem ned i sporet, ikke slippe dem - da kan de falle litt utenfor sporet ditt. Legg pinnen ned (bøy deg) og trå gjerne på pinnen etterpå.

Jo, man legger igjen mye fert om man graver og styrer med det - så egentlig gjør man det lettere for hunden. Jeg har gjort dette bevisst, dvs jeg har ikke gravd ned pinnen, men laget ekstra fert ved å løfte litt på vegetasjonen under pinnen når jeg har øvd på markering av pinne.

Ehhhhh... nei, dette er noe mange sliter med. Hundene synes sporet er så morsomt at pinner bare er plunder og heft :ahappy:. Har ikke noe med rase å gjøre...

Jeg la dem ned, men tenkte ikke på at jeg kunne tråkke på dem. Noterer til neste gang!

Vet jo at det ikke er en unik Heelergreie da, men har bare hørt flere med Heeler som har samme erfaring, altså at de synes sporet er fryktelig morsomt. Og det er jo i og for seg bra, da trenger vi i hvertfall ikke jobbe så mye med motivasjonen.

Tar til meg resten av tipsene også. Gikk ikke så aller værst i dag. Han stoppet ved pinne 1, tenkte en god stund. La seg halvveis ned for så å hive seg frem i linen. Jeg holdt han tilbake, til han faktisk gjorde det ordentlig og slapp han deretter frem. Pinne 2 gikk fint. Pinne 3 gikk vi elegant forbi (jeg fikk den ikke med meg selv en gang) og pinne 4 gikk veldig bra så da lagde jeg fest med ball! Alt i alt ganske fornøyd med første forsøk. Moro var det!

Takker alle for svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar til meg resten av tipsene også. Gikk ikke så aller værst i dag. Han stoppet ved pinne 1, tenkte en god stund. La seg halvveis ned for så å hive seg frem i linen. Jeg holdt han tilbake, til han faktisk gjorde det ordentlig og slapp han deretter frem. Pinne 2 gikk fint. Pinne 3 gikk vi elegant forbi (jeg fikk den ikke med meg selv en gang) og pinne 4 gikk veldig bra så da

Belønner du han ikke når han makerer? Det ville jeg ha gjort. Dersom å markere pinnene blir noe han bare MÅ gjøre for å få lov til å fortsette, så tror jeg du fort kan få problemer. Du burde ha en hund som blir kjempeivrig og glad når den får ferten av pinnen, slik at den markerer skikkelig og du kan belønne hunden flere steder i sporet, og ta noen pauser. Dessuten er du avhengig av å ha en hund som gledelig plukker pinner dersom du skal gå fremmedspor. Dersom hunden må legge seg ned, og den eneste belønningen er å få lov til å gå videre, så kan han fort lure deg når du ikke vet hvor pinnene er, og da får du en hund som går over :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør LEGGE dem ned i sporet, ikke slippe dem - da kan de falle litt utenfor sporet ditt. Legg pinnen ned (bøy deg) og trå gjerne på pinnen etterpå.

Hundene synes sporet er så morsomt at pinner bare er plunder og heft :ahappy:. Har ikke noe med rase å gjøre...

Så flott at denne tråden kom akkurat idag, da jeg begynte med pinner :wub:

Ellie har også dette problemet..

Hva slags belønning / strategier for at hunden skal bli glad for å finne pinner - har dere god erfaring med? Det er jo helt sikkert individuelt, men er usikker på hva jeg skal bruke.

Har en hund som både leker og elsker leverpostei :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg nesten du må se og erfare selv. Mine hunder må roes ned litt i sporet, og får derfor godis og ikke leker. De henter også igjen pusten da, og da syns jeg det er greit å ikke belønne med noe som gjør de enda mer andpusten. Men det er selvsagt helt individuelt. Er leke kjempekult og godbiter ikke fullt så kult, så ville helt klart ha brukt leke. Pleier å bruke leke i slutten av sporet, på den hunden som liker det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønner du han ikke når han makerer? Det ville jeg ha gjort. Dersom å markere pinnene blir noe han bare MÅ gjøre for å få lov til å fortsette, så tror jeg du fort kan få problemer. Du burde ha en hund som blir kjempeivrig og glad når den får ferten av pinnen, slik at den markerer skikkelig og du kan belønne hunden flere steder i sporet, og ta noen pauser. Dessuten er du avhengig av å ha en hund som gledelig plukker pinner dersom du skal gå fremmedspor. Dersom hunden må legge seg ned, og den eneste belønningen er å få lov til å gå videre, så kan han fort lure deg når du ikke vet hvor pinnene er, og da får du en hund som går over :wub:

Jeg signerer alt her altså!

Det tror jeg nesten du må se og erfare selv. Mine hunder må roes ned litt i sporet, og får derfor godis og ikke leker. De henter også igjen pusten da, og da syns jeg det er greit å ikke belønne med noe som gjør de enda mer andpusten. Men det er selvsagt helt individuelt. Er leke kjempekult og godbiter ikke fullt så kult, så ville helt klart ha brukt leke. Pleier å bruke leke i slutten av sporet, på den hunden som liker det :ahappy:

Signerer nok en gang. Å gå lange spor ER slitsomt for hundene, så jeg tenker som så at det kan være greit å spare all energi man kan - og da er matbelønning kjekt. Willersen får også leke (Ball eller biteskinn) i enden av sporet - da er vi ferdige og trenger ikke spare mer energi :thumbs:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønner du han ikke når han makerer? Det ville jeg ha gjort. Dersom å markere pinnene blir noe han bare MÅ gjøre for å få lov til å fortsette, så tror jeg du fort kan få problemer. Du burde ha en hund som blir kjempeivrig og glad når den får ferten av pinnen, slik at den markerer skikkelig og du kan belønne hunden flere steder i sporet, og ta noen pauser. Dessuten er du avhengig av å ha en hund som gledelig plukker pinner dersom du skal gå fremmedspor. Dersom hunden må legge seg ned, og den eneste belønningen er å få lov til å gå videre, så kan han fort lure deg når du ikke vet hvor pinnene er, og da får du en hund som går over :ahappy:

I det tilfellet gjorde jeg ikke det nei. Slik jeg så det akkurat der og da var at ønsket om å komme seg videre var så stort at å få "værsågod" var den beste belønningen han kunne få. Pinne 2 som han la seg pent på belønnet jeg med godbiter og pinne 4, som sagt med ball og moro. Jeg har stor tro på å bruke den tingen som står høyt i kurs akkurat der og da som belønning. I tilfellet pinne 1 så ville en annen "belønning" bare vært noe han tok kjapt og greit for å komme seg videre frem. Det betyr ikke at jeg kommer til å gjøre det slik hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :ahappy:

Kan man legge litt godbiter i forkant / ved pinnen slik at hunden allerede søker ekestra godt i området - og så belønne skikkelig med feks leverpostei når hunden plukker / markerer? Eller blir det for mye juks? Snakker kun om i innlæringen da såklart :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man legge litt godbiter i forkant / ved pinnen slik at hunden allerede søker ekestra godt i området - og så belønne skikkelig med feks leverpostei når hunden plukker / markerer? Eller blir det for mye juks? Snakker kun om i innlæringen da såklart :blink:

Jeg har gjort det på innlæringen med Willy. La godis, evt hadde godis i en liten boks som jeg la under pinnen... Har funket utmerket her. Han er ikke hjelpeavhengig for å markere pinnene lenger :wub:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det på innlæringen med Willy. La godis, evt hadde godis i en liten boks som jeg la under pinnen... Har funket utmerket her. Han er ikke hjelpeavhengig for å markere pinnene lenger :blink:.

Takk :wub:

Tror jeg skal prøve det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...