Gå til innhold
Hundesonen.no

Rett muffe ala stangbitt


Tuskelusken

Recommended Posts

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :blink:

Ellers er det ingen hester som er harde i munnen, selv om jeg forstår hva du mener. Jeg syntes bare det er et svært uheldig uttrykk for hesten det gjelder, som antageligvis har et problem i munnen - blir stemplet som 'hard' og dermed kanskje må gå med et enda skarpere bitt.

Anbefaler disse sidene :wub:

http://www.djurtandvardskliniken.se/ (betslingens grunder)

http://www.hestekur.no/index.php?id=16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :blink:

Ellers er det ingen hester som er harde i munnen, selv om jeg forstår hva du mener. Jeg syntes bare det er et svært uheldig uttrykk for hesten det gjelder, som antageligvis har et problem i munnen - blir stemplet som 'hard' og dermed kanskje må gå med et enda skarpere bitt.

Anbefaler disse sidene :wub:

http://www.djurtandvardskliniken.se/ (betslingens grunder)

http://www.hestekur.no/index.php?id=16

Da har du ikke ridd på mange travere for å si det enkelt. Hesten har ikke noe problem i munnen, den er lært opp til at den skal ligge på bittet og jo mer trykk man har i munnen, jo fortere kal man løpe. Dette er jo nettopp fordi mange travhester trenger voldsom støtte i munnen for ikke å galoppere i løp. Det er nødvendigvis ikke ett problem å måtte bruke et skarpere bitt om man vet hva man driver med. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hest er hard i munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du ikke ridd på mange travere for å si det enkelt. Hesten har ikke noe problem i munnen, den er lært opp til at den skal ligge på bittet og jo mer trykk man har i munnen, jo fortere kal man løpe. Dette er jo nettopp fordi mange travhester trenger voldsom støtte i munnen for ikke å galoppere i løp. Det er nødvendigvis ikke ett problem å måtte bruke et skarpere bitt om man vet hva man driver med. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hest er hard i munnen.

Nei jeg har vel ikke ridd en eneste traver, iallefall ikke løpshest :blink:

Kaller dere det hard i munnen når hesten trenger mer støtte, eller har dere andre utrykk å forklare det med?

Og syntes du slik hard i munnen (som i trenger mer støtte) er det samme som en hest som har gått med utilpassede bitt og blitt dratt i over flere år? Som går imot bittet pga smerter? Det finnes jo det og, og det var de tilfellene jeg tenkte på. Tenkte ikke på å unnta feks ditt eksempel. Men det understreker vel bare at det er et upresist uttrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en hest som er hard i munnen en hest som ikke responderer på bittet. "Den henger" se på bittet og man har mye i hånda. Jeg har merket det ofte på stor hest, at de er slik. Antakelig er det ønskelig at de er sånn, ikke vet jeg. Men liker det ikke :blink: he he

"gå på tøylen" er vel på mange måter lik at hesten tar en viss støtte i bittet (om man rir med bitt), men jeg synes likevel det er klar forskjell på det og være hard i munnen. En hund på tøylen tar støtte i bitten, men responderer på milde signaler for det.

Og så har man jo de hestene som låser seg og er harde i munnen den ene dagen og milde som nysmeltet smør den andre. Gamle konkurransehesten min var fæl til å "henge" på bittet om man holdt litt for hardt, her måtte jeg konstant jobbe med at støtten min var mild og at han ikke fikk anledning til å låse seg fast. Spesielt på konkurransebanen var dette viktig, og vanskelig å få til.. Man blir jo litt stivere i hånden når man er nervøs og fokusert, fortsatt minner om skrekkblandet fryd etter at ett helt finaleparti stakk i æresrunden med kurs for E6en ved Biri :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei jeg har vel ikke ridd en eneste traver, iallefall ikke løpshest :blink:

Kaller dere det hard i munnen når hesten trenger mer støtte, eller har dere andre utrykk å forklare det med?

Og syntes du slik hard i munnen (som i trenger mer støtte) er det samme som en hest som har gått med utilpassede bitt og blitt dratt i over flere år? Som går imot bittet pga smerter? Det finnes jo det og, og det var de tilfellene jeg tenkte på. Tenkte ikke på å unnta feks ditt eksempel. Men det understreker vel bare at det er et upresist uttrykk.

Jeg er helt enig at det er ett upresist uttrykk, men jeg syns du var litt bastant i utsagnet om at ingen hester er harde i munnen, det var det jeg ville nyansere. En hest som har et skikkelig løpshode er litt "stivtryna", dvs at den ligger på bittet og kan oppfattes som hard og vanskelig å styre, uten at den nødvendigvis blir tauet på eller har feiltilpasset bitt, den har bare en vilje og ønske om å gå fram. De færreste travhester jeg vet om, har smerter, de har bare veldig mye vilje.

Sånn er min egen hest også, men når jeg rir på ridebanen (som i et forsøk på dressur) er hun myk og villig, men rir jeg på travbanen som i trening på å løpe fort, så må jeg ri med skarpere bitt og hjelpetøyler for å kontrollere situasjonen. Jeg har ikke så stort mot at jeg setter av gårde med tredelt bitt og satser på at jeg lever etter ca 2000 meter :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er helt enig at det er ett upresist uttrykk, men jeg syns du var litt bastant i utsagnet om at ingen hester er harde i munnen, det var det jeg ville nyansere. En hest som har et skikkelig løpshode er litt "stivtryna", dvs at den ligger på bittet og kan oppfattes som hard og vanskelig å styre, uten at den nødvendigvis blir tauet på eller har feiltilpasset bitt, den har bare en vilje og ønske om å gå fram. De færreste travhester jeg vet om, har smerter, de har bare veldig mye vilje.

Sånn er min egen hest også, men når jeg rir på ridebanen (som i et forsøk på dressur) er hun myk og villig, men rir jeg på travbanen som i trening på å løpe fort, så må jeg ri med skarpere bitt og hjelpetøyler for å kontrollere situasjonen. Jeg har ikke så stort mot at jeg setter av gårde med tredelt bitt og satser på at jeg lever etter ca 2000 meter :blink:

*ler* Man er da ikke suicidal heller liksom.

Jente: "Jeg får ikke stoppet traveren min jeg, den løper og løper og løper og reagerer ikke hvorenn hardt jeg drar"

Kjærring klok av egenerfaring: "Har du prøvd å slippe ut på tøylene og si rolig prrrrrrrr...?"

Jente: "Nei, det tør jeg ikke"

KKAE: "Prøv på strekka neste gang"

...tre dager senere...

Jente: "Nå er hun sååååå fin i munnen altså, jeg må bare ikke stramme tøylene - hun stopper med eeeen gang" (veldig glad stemme). Hvordan visste du at det ville virke å slakke av å si prrrrrr??

KKAE: "Tja.... ett klokt hode forklarte logikken en gang jeg og ei venninne holdt på kjøre galt med ett digert beist av en kaldblods...."

...men jeg skal ha gode garantier for at det stopper på normalt vis om jeg skal ut med ett "stivtryne" uten adekvat bitt og dertilhørende hjelpemidler altså - det er skjelden spesielt gode bremser på dem...

Jeg synes en eller annen i begynnelsen av denne tråden forklarte svært godt forskjellen på to- og tredelt trinse og rett muffe - jeg husker ikke hvem, men den var bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til å multisitere, så jeg må dessverre svare i flere innlegg her..

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :flowers:

Gjør man virkelig det? Det har jeg ikke hørt tidligere.

Er ikke to uttrykk som blandes sammen?

Kapsun er et bittløst alternativ, med en polstret jernstang (eller sykkelkjede) som ligger over nesen. Fungerer som en sidepull, bare langt mer presist (og sterkere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaller dere det hard i munnen når hesten trenger mer støtte, eller har dere andre utrykk å forklare det med?

Og syntes du slik hard i munnen (som i trenger mer støtte) er det samme som en hest som har gått med utilpassede bitt og blitt dratt i over flere år? Som går imot bittet pga smerter? Det finnes jo det og, og det var de tilfellene jeg tenkte på. Tenkte ikke på å unnta feks ditt eksempel. Men det understreker vel bare at det er et upresist uttrykk.

At en hest er hard i munnen, er et misvisende uttrykk ja.

Det at hesten er hard munnen betyr mer at den ikke er følsom for signaler (sammen som sjenkeldøv). Hesten er så vant til å bli dratt hardt i munnen og sparket hardt i sidene, at den rett og slett ikke SKJØNNER at den også skal reagere på svake signaler.

Dette er ikke en fysisk feil med hesten, men et rytterproblem. Rytter kan gjerne ikke ri med setet, og tror at man svinger og bremser en hest med tøylene, og starter en hest med sjenklene...

Det at en hest legger seg på bittet er noe helt annet.

Når en hest ikke har nok muskler (særlig i rygg) til å bære seg selv (og rytter), ikke sterk nok til å løfte ryggen under rytter, så ender den opp med å støtte seg til bittet. Den legger seg på bittet, slik at rytter på "bære" hesten i tøylene.

Hesten kjennes gjerne tung ut i hånden. Når en hest er slik, må man gi hesten den støtten den trenger inntil den er sterk nok til å bære seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til å multisitere, så jeg må dessverre svare i flere innlegg her..

Gjør man virkelig det? Det har jeg ikke hørt tidligere.

Er ikke to uttrykk som blandes sammen?

Kapsun er et bittløst alternativ, med en polstret jernstang (eller sykkelkjede) som ligger over nesen. Fungerer som en sidepull, bare langt mer presist (og sterkere)

Tror kanskje du blander sammen litt selv jeg...

Kapsun er da vel ærlig talt ett longeringshodelag med flere festepunkter over neseryggen til hesten? Vanligvis brukt til longering og uten bitt, men noen modeller er tilpasset bruk med bitt. Hvorvidt det brukes i akademisk ridning eller ei kjenner jeg ikke til da jeg selv aldri har vært borti akademisk ridning i praksis. Men har opplevd kapsun brukt med bitt for dobbeltlonge eller lange tøyler.

Det du beskriver høres egentlig mer ut som ett Hackamore- bitt, samme funksjon som sidepull men skarpere i innvirkningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje du blander sammen litt selv jeg...

Kapsun er da vel ærlig talt ett longeringshodelag med flere festepunkter over neseryggen til hesten? Vanligvis brukt til longering og uten bitt, men noen modeller er tilpasset bruk med bitt. Hvorvidt det brukes i akademisk ridning eller ei kjenner jeg ikke til da jeg selv aldri har vært borti akademisk ridning i praksis. Men har opplevd kapsun brukt med bitt for dobbeltlonge eller lange tøyler.

Det du beskriver høres egentlig mer ut som ett Hackamore- bitt, samme funksjon som sidepull men skarpere i innvirkningen.

Nei, jeg blander ikke uttrykk :flowers:

Hackamore kan (og skal) ikke brukes til å gi hesten sideførende signaler, da den ikke er egnet til dette.

En kapsun er i utgangspunktet utviklet til longering, men er et veldig godt bittløst alternativ.

Det kan brukes til sideførende signaler, er mer stabilt enn en sidepull, samt sterkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver høres egentlig mer ut som ett Hackamore- bitt, samme funksjon som sidepull men skarpere i innvirkningen.

Hackamore gir ikke sideførende signaler, i motsetning til sidepull som fungerer som et trinsebitt på en måte. Bittless Bridle, det tredje alternativet, gir trykk over nakken, på neserygg og under haken. Av de tre er det sidepull (og kapsun) som fungerer best i dressurarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør man virkelig det? Det har jeg ikke hørt tidligere.

Er ikke to uttrykk som blandes sammen?

Kapsun er et bittløst alternativ, med en polstret jernstang (eller sykkelkjede) som ligger over nesen. Fungerer som en sidepull, bare langt mer presist (og sterkere)

Ja det gjør man... men også der er det forskjeller i utstyrsbruk såklart.

Her jobber venninnen min hesten sin fra bakken (håper hun tilgir at jeg legger ut) og det syntes såvidt hvordan det ser ut.

2.JPG

Kapsun trenger forresten ikke å inneholde jernstang eller sykkelkjede, de kapsunene jeg har vært mest fornøyd med er kun av rent lær :flowers:

At en hest er hard i munnen, er et misvisende uttrykk ja.

Det at hesten er hard munnen betyr mer at den ikke er følsom for signaler (sammen som sjenkeldøv). Hesten er så vant til å bli dratt hardt i munnen og sparket hardt i sidene, at den rett og slett ikke SKJØNNER at den også skal reagere på svake signaler.

Dette er ikke en fysisk feil med hesten, men et rytterproblem. Rytter kan gjerne ikke ri med setet, og tror at man svinger og bremser en hest med tøylene, og starter en hest med sjenklene...

Det at en hest legger seg på bittet er noe helt annet.

Når en hest ikke har nok muskler (særlig i rygg) til å bære seg selv (og rytter), ikke sterk nok til å løfte ryggen under rytter, så ender den opp med å støtte seg til bittet. Den legger seg på bittet, slik at rytter på "bære" hesten i tøylene.

Hesten kjennes gjerne tung ut i hånden. Når en hest er slik, må man gi hesten den støtten den trenger inntil den er sterk nok til å bære seg selv.

Liker ikke sånne svar som jeg fikk lyst til her, da antall år egentlig ikke spiller noen som helst rolle for hvor mye og hvor riktige ting man kan. Men du svarer i en veldig undervisende tone - så får litt lyst til å svare at jeg har drevet med hest i 25 år :ahappy:

Men ja man kan alltid lære mer, og skjønner at det ikke var vondt ment. Sikkert fint for andre å lese også :banana:

Og jeg mener fremdeles at hestens munn ikke er særlig hard, men ett av deres mest følsomme områder der nervene ligger rett under overflaten, uten at jeg mener å provosere noen med det :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :flowers:

Det har jeg aldri sett men videre svar kommer under

Ja det gjør man... men også der er det forskjeller i utstyrsbruk såklart.

Her jobber venninnen min hesten sin fra bakken (håper hun tilgir at jeg legger ut) og det syntes såvidt hvordan det ser ut.

*klippe bilde*

Kapsun trenger forresten ikke å inneholde jernstang eller sykkelkjede, de kapsunene jeg har vært mest fornøyd med er kun av rent lær :banana:

Hva slags funksjon har kapsunen? Jeg ser ikke at den brukes. Og hvordan rir man med den? Fester man tøylene på nesen? Beklager mine dumme spørsmål men dette har jeg da aldri vært borti.

En kapsun er jo bare en nesereim, med fester, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags funksjon har kapsunen? Jeg ser ikke at den brukes. Og hvordan rir man med den? Fester man tøylene på nesen? Beklager mine dumme spørsmål men dette har jeg da aldri vært borti.

En kapsun er jo bare en nesereim, med fester, eller?

Den brukes ikke på bildet nei :flowers:

Bare hyggelig at du spør, men det finnes mange som kan mye mer om dette enn meg, bare så det er sagt.

Men prøver å svare utifra den erfaringen jeg har.

Oftest brukes det på unge eller uutdannede hester, men også senere i utdannelsen pga virkningen (se under)

Man bruker den til å trene bøyning og også fremdrift.

(Akkurat fremdriften er det delte meninger om. Noen bruker den kun til bøyning.)

I akademisk er det hvertfall mye fokus på bøyning særlig i starten, og det kan man likesågodt trene uten bitt for å spare hestemunnen i innlæringen. De som bruker den til fremdrift tenker slik at hesten er et mottrykksdyr. Hester går imot press (dvs dytter du på hesten vil den ikke flytte seg men dytte imot) med mindre man lærer dem noe annet; (det er derfor 'å vike for press' er noe av det første unghesten lærer). Men når man bruker kapsunen til fremdrift utnytter man at hesten går mot presset på neseryggen og får mer fremdrift, (en gevinst er at man begrenser bruken av sjenkel).

Så når man rir på stang og kapsun samler man opp på stangen, og rir frem og / eller bøyer med kapsunen.

Man rir med to tøyler og bytter etter hva man vil ha akkurat da. I begynnelsen skal man kreve samling kun i få skritt / avstander / øvelser av gangen, og tar hele tiden pauser til kapsunen. Å ri med stang og kapsun er mye det samme som å ri med stang/bridon, men man slipper to bitt i munnen.

Eksempelvideo etter et raskt søk på youtube (men her jobber de med samling da.)

Man kan si at en kapsun er en neserem med fester - men med ulik grad av styrke og virkning, det er mer presist enn en grime feks.. og ja man fester tøylene oppå nesen. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et rett bitt vil være mer stabilt enn et delt bitt, men et stabilt bitt er ikke nødvendigvis mildere. Jeg har desverre ikke noen konkrete ting og komme med, men jeg har alltid hørt at 3-delt er (litt) mildere enn rett, men at begge er milde bitt. Og noen fasit er det jo ikke. Om man har en hest som foretrekker rett bitt og stabilitet så vil den nok være mere komfortabel med rett enn 3-delt. Jeg veksler mellom rett muffe og 3-delt muffe og jeg merker at hesten min reagerer mere på det rette bittet, så i hennes tilfelle så stemmer det at 3-delt er mildere enn rett. Begge merkbart mye bedre enn to-delt som hun absolutt ikke liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den brukes ikke på bildet nei :whistle:

Bare hyggelig at du spør, men det finnes mange som kan mye mer om dette enn meg, bare så det er sagt.

Men prøver å svare utifra den erfaringen jeg har.

Oftest brukes det på unge eller uutdannede hester, men også senere i utdannelsen pga virkningen (se under)

Man bruker den til å trene bøyning og også fremdrift.

(Akkurat fremdriften er det delte meninger om. Noen bruker den kun til bøyning.)

I akademisk er det hvertfall mye fokus på bøyning særlig i starten, og det kan man likesågodt trene uten bitt for å spare hestemunnen i innlæringen. De som bruker den til fremdrift tenker slik at hesten er et mottrykksdyr. Hester går imot press (dvs dytter du på hesten vil den ikke flytte seg men dytte imot) med mindre man lærer dem noe annet; (det er derfor 'å vike for press' er noe av det første unghesten lærer). Men når man bruker kapsunen til fremdrift utnytter man at hesten går mot presset på neseryggen og får mer fremdrift, (en gevinst er at man begrenser bruken av sjenkel).

Så når man rir på stang og kapsun samler man opp på stangen, og rir frem og / eller bøyer med kapsunen.

Man rir med to tøyler og bytter etter hva man vil ha akkurat da. I begynnelsen skal man kreve samling kun i få skritt / avstander / øvelser av gangen, og tar hele tiden pauser til kapsunen. Å ri med stang og kapsun er mye det samme som å ri med stang/bridon, men man slipper to bitt i munnen.

Eksempelvideo etter et raskt søk på youtube (men her jobber de med samling da.)

Man kan si at en kapsun er en neserem med fester - men med ulik grad av styrke og virkning, det er mer presist enn en grime feks.. og ja man fester tøylene oppå nesen. :wub:

Takk for veldig utfyllende svar! Dette var jo utrolig interessant, så mye man ikke kan!

Men jeg ser jo at det er en litt annerledes kapsun enn den typiske longeringskapsunen som brukes av hverdagsrytteren. Også brukes den jo helt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
    • Altså hvorfor har ikke jeg tenkt på dette?!  Så genialt med AI altså👏🏻  Har snakket med vetrinær igjen i går, og vi skal forsøke med Hills sitt allergifor:) Vi startet overgang i går og lillemann ELSKET det og «sorterte» maten i skåla for han skulle spise Hills-bitene først🤣  Det som var et kjempepluss var at foret har godbiter med samme ingredienser, så de kunne han få 4 stk av om dagen, selv om han er på eliminasjonsdiett. Så GJETT om det ble fest hjemme i går. Første godbit på mer enn syv uker.  Fikk også sove natta gjennom uten magetrøbbel og i morres var avføring fast og fin!    Har skikkelig tro på at dette skal bli bra🫶🏻 OG når vi forhåpentligvis starter provokasjonsdiett om noen uker så skal vi starte med VOM fra taste!    Tusen takk for gode råd folkens👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻 Dere er helt supre som tar dere tid til å svare, og nå er vi såå lykkelige i heimen😍    
    • Takk! 🥰 Jeg glemte at det finnes en verden av små butikker utenom gigantene. Du reddet dagen og uka og måneden, og potensielt hele sommeren min. Nettopp vært på kurstime med råfor klabb og klæss og isj, og så ikke veldig lyst på fremtiden. Får hamstre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...