Gå til innhold
Hundesonen.no

Rett muffe ala stangbitt


Tuskelusken

Recommended Posts

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :blink:

Ellers er det ingen hester som er harde i munnen, selv om jeg forstår hva du mener. Jeg syntes bare det er et svært uheldig uttrykk for hesten det gjelder, som antageligvis har et problem i munnen - blir stemplet som 'hard' og dermed kanskje må gå med et enda skarpere bitt.

Anbefaler disse sidene :wub:

http://www.djurtandvardskliniken.se/ (betslingens grunder)

http://www.hestekur.no/index.php?id=16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :blink:

Ellers er det ingen hester som er harde i munnen, selv om jeg forstår hva du mener. Jeg syntes bare det er et svært uheldig uttrykk for hesten det gjelder, som antageligvis har et problem i munnen - blir stemplet som 'hard' og dermed kanskje må gå med et enda skarpere bitt.

Anbefaler disse sidene :wub:

http://www.djurtandvardskliniken.se/ (betslingens grunder)

http://www.hestekur.no/index.php?id=16

Da har du ikke ridd på mange travere for å si det enkelt. Hesten har ikke noe problem i munnen, den er lært opp til at den skal ligge på bittet og jo mer trykk man har i munnen, jo fortere kal man løpe. Dette er jo nettopp fordi mange travhester trenger voldsom støtte i munnen for ikke å galoppere i løp. Det er nødvendigvis ikke ett problem å måtte bruke et skarpere bitt om man vet hva man driver med. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hest er hard i munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du ikke ridd på mange travere for å si det enkelt. Hesten har ikke noe problem i munnen, den er lært opp til at den skal ligge på bittet og jo mer trykk man har i munnen, jo fortere kal man løpe. Dette er jo nettopp fordi mange travhester trenger voldsom støtte i munnen for ikke å galoppere i løp. Det er nødvendigvis ikke ett problem å måtte bruke et skarpere bitt om man vet hva man driver med. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hest er hard i munnen.

Nei jeg har vel ikke ridd en eneste traver, iallefall ikke løpshest :blink:

Kaller dere det hard i munnen når hesten trenger mer støtte, eller har dere andre utrykk å forklare det med?

Og syntes du slik hard i munnen (som i trenger mer støtte) er det samme som en hest som har gått med utilpassede bitt og blitt dratt i over flere år? Som går imot bittet pga smerter? Det finnes jo det og, og det var de tilfellene jeg tenkte på. Tenkte ikke på å unnta feks ditt eksempel. Men det understreker vel bare at det er et upresist uttrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en hest som er hard i munnen en hest som ikke responderer på bittet. "Den henger" se på bittet og man har mye i hånda. Jeg har merket det ofte på stor hest, at de er slik. Antakelig er det ønskelig at de er sånn, ikke vet jeg. Men liker det ikke :blink: he he

"gå på tøylen" er vel på mange måter lik at hesten tar en viss støtte i bittet (om man rir med bitt), men jeg synes likevel det er klar forskjell på det og være hard i munnen. En hund på tøylen tar støtte i bitten, men responderer på milde signaler for det.

Og så har man jo de hestene som låser seg og er harde i munnen den ene dagen og milde som nysmeltet smør den andre. Gamle konkurransehesten min var fæl til å "henge" på bittet om man holdt litt for hardt, her måtte jeg konstant jobbe med at støtten min var mild og at han ikke fikk anledning til å låse seg fast. Spesielt på konkurransebanen var dette viktig, og vanskelig å få til.. Man blir jo litt stivere i hånden når man er nervøs og fokusert, fortsatt minner om skrekkblandet fryd etter at ett helt finaleparti stakk i æresrunden med kurs for E6en ved Biri :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei jeg har vel ikke ridd en eneste traver, iallefall ikke løpshest :blink:

Kaller dere det hard i munnen når hesten trenger mer støtte, eller har dere andre utrykk å forklare det med?

Og syntes du slik hard i munnen (som i trenger mer støtte) er det samme som en hest som har gått med utilpassede bitt og blitt dratt i over flere år? Som går imot bittet pga smerter? Det finnes jo det og, og det var de tilfellene jeg tenkte på. Tenkte ikke på å unnta feks ditt eksempel. Men det understreker vel bare at det er et upresist uttrykk.

Jeg er helt enig at det er ett upresist uttrykk, men jeg syns du var litt bastant i utsagnet om at ingen hester er harde i munnen, det var det jeg ville nyansere. En hest som har et skikkelig løpshode er litt "stivtryna", dvs at den ligger på bittet og kan oppfattes som hard og vanskelig å styre, uten at den nødvendigvis blir tauet på eller har feiltilpasset bitt, den har bare en vilje og ønske om å gå fram. De færreste travhester jeg vet om, har smerter, de har bare veldig mye vilje.

Sånn er min egen hest også, men når jeg rir på ridebanen (som i et forsøk på dressur) er hun myk og villig, men rir jeg på travbanen som i trening på å løpe fort, så må jeg ri med skarpere bitt og hjelpetøyler for å kontrollere situasjonen. Jeg har ikke så stort mot at jeg setter av gårde med tredelt bitt og satser på at jeg lever etter ca 2000 meter :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er helt enig at det er ett upresist uttrykk, men jeg syns du var litt bastant i utsagnet om at ingen hester er harde i munnen, det var det jeg ville nyansere. En hest som har et skikkelig løpshode er litt "stivtryna", dvs at den ligger på bittet og kan oppfattes som hard og vanskelig å styre, uten at den nødvendigvis blir tauet på eller har feiltilpasset bitt, den har bare en vilje og ønske om å gå fram. De færreste travhester jeg vet om, har smerter, de har bare veldig mye vilje.

Sånn er min egen hest også, men når jeg rir på ridebanen (som i et forsøk på dressur) er hun myk og villig, men rir jeg på travbanen som i trening på å løpe fort, så må jeg ri med skarpere bitt og hjelpetøyler for å kontrollere situasjonen. Jeg har ikke så stort mot at jeg setter av gårde med tredelt bitt og satser på at jeg lever etter ca 2000 meter :blink:

*ler* Man er da ikke suicidal heller liksom.

Jente: "Jeg får ikke stoppet traveren min jeg, den løper og løper og løper og reagerer ikke hvorenn hardt jeg drar"

Kjærring klok av egenerfaring: "Har du prøvd å slippe ut på tøylene og si rolig prrrrrrrr...?"

Jente: "Nei, det tør jeg ikke"

KKAE: "Prøv på strekka neste gang"

...tre dager senere...

Jente: "Nå er hun sååååå fin i munnen altså, jeg må bare ikke stramme tøylene - hun stopper med eeeen gang" (veldig glad stemme). Hvordan visste du at det ville virke å slakke av å si prrrrrr??

KKAE: "Tja.... ett klokt hode forklarte logikken en gang jeg og ei venninne holdt på kjøre galt med ett digert beist av en kaldblods...."

...men jeg skal ha gode garantier for at det stopper på normalt vis om jeg skal ut med ett "stivtryne" uten adekvat bitt og dertilhørende hjelpemidler altså - det er skjelden spesielt gode bremser på dem...

Jeg synes en eller annen i begynnelsen av denne tråden forklarte svært godt forskjellen på to- og tredelt trinse og rett muffe - jeg husker ikke hvem, men den var bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til å multisitere, så jeg må dessverre svare i flere innlegg her..

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :flowers:

Gjør man virkelig det? Det har jeg ikke hørt tidligere.

Er ikke to uttrykk som blandes sammen?

Kapsun er et bittløst alternativ, med en polstret jernstang (eller sykkelkjede) som ligger over nesen. Fungerer som en sidepull, bare langt mer presist (og sterkere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaller dere det hard i munnen når hesten trenger mer støtte, eller har dere andre utrykk å forklare det med?

Og syntes du slik hard i munnen (som i trenger mer støtte) er det samme som en hest som har gått med utilpassede bitt og blitt dratt i over flere år? Som går imot bittet pga smerter? Det finnes jo det og, og det var de tilfellene jeg tenkte på. Tenkte ikke på å unnta feks ditt eksempel. Men det understreker vel bare at det er et upresist uttrykk.

At en hest er hard i munnen, er et misvisende uttrykk ja.

Det at hesten er hard munnen betyr mer at den ikke er følsom for signaler (sammen som sjenkeldøv). Hesten er så vant til å bli dratt hardt i munnen og sparket hardt i sidene, at den rett og slett ikke SKJØNNER at den også skal reagere på svake signaler.

Dette er ikke en fysisk feil med hesten, men et rytterproblem. Rytter kan gjerne ikke ri med setet, og tror at man svinger og bremser en hest med tøylene, og starter en hest med sjenklene...

Det at en hest legger seg på bittet er noe helt annet.

Når en hest ikke har nok muskler (særlig i rygg) til å bære seg selv (og rytter), ikke sterk nok til å løfte ryggen under rytter, så ender den opp med å støtte seg til bittet. Den legger seg på bittet, slik at rytter på "bære" hesten i tøylene.

Hesten kjennes gjerne tung ut i hånden. Når en hest er slik, må man gi hesten den støtten den trenger inntil den er sterk nok til å bære seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til å multisitere, så jeg må dessverre svare i flere innlegg her..

Gjør man virkelig det? Det har jeg ikke hørt tidligere.

Er ikke to uttrykk som blandes sammen?

Kapsun er et bittløst alternativ, med en polstret jernstang (eller sykkelkjede) som ligger over nesen. Fungerer som en sidepull, bare langt mer presist (og sterkere)

Tror kanskje du blander sammen litt selv jeg...

Kapsun er da vel ærlig talt ett longeringshodelag med flere festepunkter over neseryggen til hesten? Vanligvis brukt til longering og uten bitt, men noen modeller er tilpasset bruk med bitt. Hvorvidt det brukes i akademisk ridning eller ei kjenner jeg ikke til da jeg selv aldri har vært borti akademisk ridning i praksis. Men har opplevd kapsun brukt med bitt for dobbeltlonge eller lange tøyler.

Det du beskriver høres egentlig mer ut som ett Hackamore- bitt, samme funksjon som sidepull men skarpere i innvirkningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje du blander sammen litt selv jeg...

Kapsun er da vel ærlig talt ett longeringshodelag med flere festepunkter over neseryggen til hesten? Vanligvis brukt til longering og uten bitt, men noen modeller er tilpasset bruk med bitt. Hvorvidt det brukes i akademisk ridning eller ei kjenner jeg ikke til da jeg selv aldri har vært borti akademisk ridning i praksis. Men har opplevd kapsun brukt med bitt for dobbeltlonge eller lange tøyler.

Det du beskriver høres egentlig mer ut som ett Hackamore- bitt, samme funksjon som sidepull men skarpere i innvirkningen.

Nei, jeg blander ikke uttrykk :flowers:

Hackamore kan (og skal) ikke brukes til å gi hesten sideførende signaler, da den ikke er egnet til dette.

En kapsun er i utgangspunktet utviklet til longering, men er et veldig godt bittløst alternativ.

Det kan brukes til sideførende signaler, er mer stabilt enn en sidepull, samt sterkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver høres egentlig mer ut som ett Hackamore- bitt, samme funksjon som sidepull men skarpere i innvirkningen.

Hackamore gir ikke sideførende signaler, i motsetning til sidepull som fungerer som et trinsebitt på en måte. Bittless Bridle, det tredje alternativet, gir trykk over nakken, på neserygg og under haken. Av de tre er det sidepull (og kapsun) som fungerer best i dressurarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør man virkelig det? Det har jeg ikke hørt tidligere.

Er ikke to uttrykk som blandes sammen?

Kapsun er et bittløst alternativ, med en polstret jernstang (eller sykkelkjede) som ligger over nesen. Fungerer som en sidepull, bare langt mer presist (og sterkere)

Ja det gjør man... men også der er det forskjeller i utstyrsbruk såklart.

Her jobber venninnen min hesten sin fra bakken (håper hun tilgir at jeg legger ut) og det syntes såvidt hvordan det ser ut.

2.JPG

Kapsun trenger forresten ikke å inneholde jernstang eller sykkelkjede, de kapsunene jeg har vært mest fornøyd med er kun av rent lær :flowers:

At en hest er hard i munnen, er et misvisende uttrykk ja.

Det at hesten er hard munnen betyr mer at den ikke er følsom for signaler (sammen som sjenkeldøv). Hesten er så vant til å bli dratt hardt i munnen og sparket hardt i sidene, at den rett og slett ikke SKJØNNER at den også skal reagere på svake signaler.

Dette er ikke en fysisk feil med hesten, men et rytterproblem. Rytter kan gjerne ikke ri med setet, og tror at man svinger og bremser en hest med tøylene, og starter en hest med sjenklene...

Det at en hest legger seg på bittet er noe helt annet.

Når en hest ikke har nok muskler (særlig i rygg) til å bære seg selv (og rytter), ikke sterk nok til å løfte ryggen under rytter, så ender den opp med å støtte seg til bittet. Den legger seg på bittet, slik at rytter på "bære" hesten i tøylene.

Hesten kjennes gjerne tung ut i hånden. Når en hest er slik, må man gi hesten den støtten den trenger inntil den er sterk nok til å bære seg selv.

Liker ikke sånne svar som jeg fikk lyst til her, da antall år egentlig ikke spiller noen som helst rolle for hvor mye og hvor riktige ting man kan. Men du svarer i en veldig undervisende tone - så får litt lyst til å svare at jeg har drevet med hest i 25 år :ahappy:

Men ja man kan alltid lære mer, og skjønner at det ikke var vondt ment. Sikkert fint for andre å lese også :banana:

Og jeg mener fremdeles at hestens munn ikke er særlig hard, men ett av deres mest følsomme områder der nervene ligger rett under overflaten, uten at jeg mener å provosere noen med det :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :flowers:

Det har jeg aldri sett men videre svar kommer under

Ja det gjør man... men også der er det forskjeller i utstyrsbruk såklart.

Her jobber venninnen min hesten sin fra bakken (håper hun tilgir at jeg legger ut) og det syntes såvidt hvordan det ser ut.

*klippe bilde*

Kapsun trenger forresten ikke å inneholde jernstang eller sykkelkjede, de kapsunene jeg har vært mest fornøyd med er kun av rent lær :banana:

Hva slags funksjon har kapsunen? Jeg ser ikke at den brukes. Og hvordan rir man med den? Fester man tøylene på nesen? Beklager mine dumme spørsmål men dette har jeg da aldri vært borti.

En kapsun er jo bare en nesereim, med fester, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags funksjon har kapsunen? Jeg ser ikke at den brukes. Og hvordan rir man med den? Fester man tøylene på nesen? Beklager mine dumme spørsmål men dette har jeg da aldri vært borti.

En kapsun er jo bare en nesereim, med fester, eller?

Den brukes ikke på bildet nei :flowers:

Bare hyggelig at du spør, men det finnes mange som kan mye mer om dette enn meg, bare så det er sagt.

Men prøver å svare utifra den erfaringen jeg har.

Oftest brukes det på unge eller uutdannede hester, men også senere i utdannelsen pga virkningen (se under)

Man bruker den til å trene bøyning og også fremdrift.

(Akkurat fremdriften er det delte meninger om. Noen bruker den kun til bøyning.)

I akademisk er det hvertfall mye fokus på bøyning særlig i starten, og det kan man likesågodt trene uten bitt for å spare hestemunnen i innlæringen. De som bruker den til fremdrift tenker slik at hesten er et mottrykksdyr. Hester går imot press (dvs dytter du på hesten vil den ikke flytte seg men dytte imot) med mindre man lærer dem noe annet; (det er derfor 'å vike for press' er noe av det første unghesten lærer). Men når man bruker kapsunen til fremdrift utnytter man at hesten går mot presset på neseryggen og får mer fremdrift, (en gevinst er at man begrenser bruken av sjenkel).

Så når man rir på stang og kapsun samler man opp på stangen, og rir frem og / eller bøyer med kapsunen.

Man rir med to tøyler og bytter etter hva man vil ha akkurat da. I begynnelsen skal man kreve samling kun i få skritt / avstander / øvelser av gangen, og tar hele tiden pauser til kapsunen. Å ri med stang og kapsun er mye det samme som å ri med stang/bridon, men man slipper to bitt i munnen.

Eksempelvideo etter et raskt søk på youtube (men her jobber de med samling da.)

Man kan si at en kapsun er en neserem med fester - men med ulik grad av styrke og virkning, det er mer presist enn en grime feks.. og ja man fester tøylene oppå nesen. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et rett bitt vil være mer stabilt enn et delt bitt, men et stabilt bitt er ikke nødvendigvis mildere. Jeg har desverre ikke noen konkrete ting og komme med, men jeg har alltid hørt at 3-delt er (litt) mildere enn rett, men at begge er milde bitt. Og noen fasit er det jo ikke. Om man har en hest som foretrekker rett bitt og stabilitet så vil den nok være mere komfortabel med rett enn 3-delt. Jeg veksler mellom rett muffe og 3-delt muffe og jeg merker at hesten min reagerer mere på det rette bittet, så i hennes tilfelle så stemmer det at 3-delt er mildere enn rett. Begge merkbart mye bedre enn to-delt som hun absolutt ikke liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den brukes ikke på bildet nei :whistle:

Bare hyggelig at du spør, men det finnes mange som kan mye mer om dette enn meg, bare så det er sagt.

Men prøver å svare utifra den erfaringen jeg har.

Oftest brukes det på unge eller uutdannede hester, men også senere i utdannelsen pga virkningen (se under)

Man bruker den til å trene bøyning og også fremdrift.

(Akkurat fremdriften er det delte meninger om. Noen bruker den kun til bøyning.)

I akademisk er det hvertfall mye fokus på bøyning særlig i starten, og det kan man likesågodt trene uten bitt for å spare hestemunnen i innlæringen. De som bruker den til fremdrift tenker slik at hesten er et mottrykksdyr. Hester går imot press (dvs dytter du på hesten vil den ikke flytte seg men dytte imot) med mindre man lærer dem noe annet; (det er derfor 'å vike for press' er noe av det første unghesten lærer). Men når man bruker kapsunen til fremdrift utnytter man at hesten går mot presset på neseryggen og får mer fremdrift, (en gevinst er at man begrenser bruken av sjenkel).

Så når man rir på stang og kapsun samler man opp på stangen, og rir frem og / eller bøyer med kapsunen.

Man rir med to tøyler og bytter etter hva man vil ha akkurat da. I begynnelsen skal man kreve samling kun i få skritt / avstander / øvelser av gangen, og tar hele tiden pauser til kapsunen. Å ri med stang og kapsun er mye det samme som å ri med stang/bridon, men man slipper to bitt i munnen.

Eksempelvideo etter et raskt søk på youtube (men her jobber de med samling da.)

Man kan si at en kapsun er en neserem med fester - men med ulik grad av styrke og virkning, det er mer presist enn en grime feks.. og ja man fester tøylene oppå nesen. :wub:

Takk for veldig utfyllende svar! Dette var jo utrolig interessant, så mye man ikke kan!

Men jeg ser jo at det er en litt annerledes kapsun enn den typiske longeringskapsunen som brukes av hverdagsrytteren. Også brukes den jo helt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...