Gå til innhold
Hundesonen.no

Rett muffe ala stangbitt


Tuskelusken

Recommended Posts

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :blink:

Ellers er det ingen hester som er harde i munnen, selv om jeg forstår hva du mener. Jeg syntes bare det er et svært uheldig uttrykk for hesten det gjelder, som antageligvis har et problem i munnen - blir stemplet som 'hard' og dermed kanskje må gå med et enda skarpere bitt.

Anbefaler disse sidene :wub:

http://www.djurtandvardskliniken.se/ (betslingens grunder)

http://www.hestekur.no/index.php?id=16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :blink:

Ellers er det ingen hester som er harde i munnen, selv om jeg forstår hva du mener. Jeg syntes bare det er et svært uheldig uttrykk for hesten det gjelder, som antageligvis har et problem i munnen - blir stemplet som 'hard' og dermed kanskje må gå med et enda skarpere bitt.

Anbefaler disse sidene :wub:

http://www.djurtandvardskliniken.se/ (betslingens grunder)

http://www.hestekur.no/index.php?id=16

Da har du ikke ridd på mange travere for å si det enkelt. Hesten har ikke noe problem i munnen, den er lært opp til at den skal ligge på bittet og jo mer trykk man har i munnen, jo fortere kal man løpe. Dette er jo nettopp fordi mange travhester trenger voldsom støtte i munnen for ikke å galoppere i løp. Det er nødvendigvis ikke ett problem å måtte bruke et skarpere bitt om man vet hva man driver med. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hest er hard i munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du ikke ridd på mange travere for å si det enkelt. Hesten har ikke noe problem i munnen, den er lært opp til at den skal ligge på bittet og jo mer trykk man har i munnen, jo fortere kal man løpe. Dette er jo nettopp fordi mange travhester trenger voldsom støtte i munnen for ikke å galoppere i løp. Det er nødvendigvis ikke ett problem å måtte bruke et skarpere bitt om man vet hva man driver med. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hest er hard i munnen.

Nei jeg har vel ikke ridd en eneste traver, iallefall ikke løpshest :blink:

Kaller dere det hard i munnen når hesten trenger mer støtte, eller har dere andre utrykk å forklare det med?

Og syntes du slik hard i munnen (som i trenger mer støtte) er det samme som en hest som har gått med utilpassede bitt og blitt dratt i over flere år? Som går imot bittet pga smerter? Det finnes jo det og, og det var de tilfellene jeg tenkte på. Tenkte ikke på å unnta feks ditt eksempel. Men det understreker vel bare at det er et upresist uttrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en hest som er hard i munnen en hest som ikke responderer på bittet. "Den henger" se på bittet og man har mye i hånda. Jeg har merket det ofte på stor hest, at de er slik. Antakelig er det ønskelig at de er sånn, ikke vet jeg. Men liker det ikke :blink: he he

"gå på tøylen" er vel på mange måter lik at hesten tar en viss støtte i bittet (om man rir med bitt), men jeg synes likevel det er klar forskjell på det og være hard i munnen. En hund på tøylen tar støtte i bitten, men responderer på milde signaler for det.

Og så har man jo de hestene som låser seg og er harde i munnen den ene dagen og milde som nysmeltet smør den andre. Gamle konkurransehesten min var fæl til å "henge" på bittet om man holdt litt for hardt, her måtte jeg konstant jobbe med at støtten min var mild og at han ikke fikk anledning til å låse seg fast. Spesielt på konkurransebanen var dette viktig, og vanskelig å få til.. Man blir jo litt stivere i hånden når man er nervøs og fokusert, fortsatt minner om skrekkblandet fryd etter at ett helt finaleparti stakk i æresrunden med kurs for E6en ved Biri :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei jeg har vel ikke ridd en eneste traver, iallefall ikke løpshest :blink:

Kaller dere det hard i munnen når hesten trenger mer støtte, eller har dere andre utrykk å forklare det med?

Og syntes du slik hard i munnen (som i trenger mer støtte) er det samme som en hest som har gått med utilpassede bitt og blitt dratt i over flere år? Som går imot bittet pga smerter? Det finnes jo det og, og det var de tilfellene jeg tenkte på. Tenkte ikke på å unnta feks ditt eksempel. Men det understreker vel bare at det er et upresist uttrykk.

Jeg er helt enig at det er ett upresist uttrykk, men jeg syns du var litt bastant i utsagnet om at ingen hester er harde i munnen, det var det jeg ville nyansere. En hest som har et skikkelig løpshode er litt "stivtryna", dvs at den ligger på bittet og kan oppfattes som hard og vanskelig å styre, uten at den nødvendigvis blir tauet på eller har feiltilpasset bitt, den har bare en vilje og ønske om å gå fram. De færreste travhester jeg vet om, har smerter, de har bare veldig mye vilje.

Sånn er min egen hest også, men når jeg rir på ridebanen (som i et forsøk på dressur) er hun myk og villig, men rir jeg på travbanen som i trening på å løpe fort, så må jeg ri med skarpere bitt og hjelpetøyler for å kontrollere situasjonen. Jeg har ikke så stort mot at jeg setter av gårde med tredelt bitt og satser på at jeg lever etter ca 2000 meter :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er helt enig at det er ett upresist uttrykk, men jeg syns du var litt bastant i utsagnet om at ingen hester er harde i munnen, det var det jeg ville nyansere. En hest som har et skikkelig løpshode er litt "stivtryna", dvs at den ligger på bittet og kan oppfattes som hard og vanskelig å styre, uten at den nødvendigvis blir tauet på eller har feiltilpasset bitt, den har bare en vilje og ønske om å gå fram. De færreste travhester jeg vet om, har smerter, de har bare veldig mye vilje.

Sånn er min egen hest også, men når jeg rir på ridebanen (som i et forsøk på dressur) er hun myk og villig, men rir jeg på travbanen som i trening på å løpe fort, så må jeg ri med skarpere bitt og hjelpetøyler for å kontrollere situasjonen. Jeg har ikke så stort mot at jeg setter av gårde med tredelt bitt og satser på at jeg lever etter ca 2000 meter :blink:

*ler* Man er da ikke suicidal heller liksom.

Jente: "Jeg får ikke stoppet traveren min jeg, den løper og løper og løper og reagerer ikke hvorenn hardt jeg drar"

Kjærring klok av egenerfaring: "Har du prøvd å slippe ut på tøylene og si rolig prrrrrrrr...?"

Jente: "Nei, det tør jeg ikke"

KKAE: "Prøv på strekka neste gang"

...tre dager senere...

Jente: "Nå er hun sååååå fin i munnen altså, jeg må bare ikke stramme tøylene - hun stopper med eeeen gang" (veldig glad stemme). Hvordan visste du at det ville virke å slakke av å si prrrrrr??

KKAE: "Tja.... ett klokt hode forklarte logikken en gang jeg og ei venninne holdt på kjøre galt med ett digert beist av en kaldblods...."

...men jeg skal ha gode garantier for at det stopper på normalt vis om jeg skal ut med ett "stivtryne" uten adekvat bitt og dertilhørende hjelpemidler altså - det er skjelden spesielt gode bremser på dem...

Jeg synes en eller annen i begynnelsen av denne tråden forklarte svært godt forskjellen på to- og tredelt trinse og rett muffe - jeg husker ikke hvem, men den var bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til å multisitere, så jeg må dessverre svare i flere innlegg her..

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :flowers:

Gjør man virkelig det? Det har jeg ikke hørt tidligere.

Er ikke to uttrykk som blandes sammen?

Kapsun er et bittløst alternativ, med en polstret jernstang (eller sykkelkjede) som ligger over nesen. Fungerer som en sidepull, bare langt mer presist (og sterkere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaller dere det hard i munnen når hesten trenger mer støtte, eller har dere andre utrykk å forklare det med?

Og syntes du slik hard i munnen (som i trenger mer støtte) er det samme som en hest som har gått med utilpassede bitt og blitt dratt i over flere år? Som går imot bittet pga smerter? Det finnes jo det og, og det var de tilfellene jeg tenkte på. Tenkte ikke på å unnta feks ditt eksempel. Men det understreker vel bare at det er et upresist uttrykk.

At en hest er hard i munnen, er et misvisende uttrykk ja.

Det at hesten er hard munnen betyr mer at den ikke er følsom for signaler (sammen som sjenkeldøv). Hesten er så vant til å bli dratt hardt i munnen og sparket hardt i sidene, at den rett og slett ikke SKJØNNER at den også skal reagere på svake signaler.

Dette er ikke en fysisk feil med hesten, men et rytterproblem. Rytter kan gjerne ikke ri med setet, og tror at man svinger og bremser en hest med tøylene, og starter en hest med sjenklene...

Det at en hest legger seg på bittet er noe helt annet.

Når en hest ikke har nok muskler (særlig i rygg) til å bære seg selv (og rytter), ikke sterk nok til å løfte ryggen under rytter, så ender den opp med å støtte seg til bittet. Den legger seg på bittet, slik at rytter på "bære" hesten i tøylene.

Hesten kjennes gjerne tung ut i hånden. Når en hest er slik, må man gi hesten den støtten den trenger inntil den er sterk nok til å bære seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til å multisitere, så jeg må dessverre svare i flere innlegg her..

Gjør man virkelig det? Det har jeg ikke hørt tidligere.

Er ikke to uttrykk som blandes sammen?

Kapsun er et bittløst alternativ, med en polstret jernstang (eller sykkelkjede) som ligger over nesen. Fungerer som en sidepull, bare langt mer presist (og sterkere)

Tror kanskje du blander sammen litt selv jeg...

Kapsun er da vel ærlig talt ett longeringshodelag med flere festepunkter over neseryggen til hesten? Vanligvis brukt til longering og uten bitt, men noen modeller er tilpasset bruk med bitt. Hvorvidt det brukes i akademisk ridning eller ei kjenner jeg ikke til da jeg selv aldri har vært borti akademisk ridning i praksis. Men har opplevd kapsun brukt med bitt for dobbeltlonge eller lange tøyler.

Det du beskriver høres egentlig mer ut som ett Hackamore- bitt, samme funksjon som sidepull men skarpere i innvirkningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje du blander sammen litt selv jeg...

Kapsun er da vel ærlig talt ett longeringshodelag med flere festepunkter over neseryggen til hesten? Vanligvis brukt til longering og uten bitt, men noen modeller er tilpasset bruk med bitt. Hvorvidt det brukes i akademisk ridning eller ei kjenner jeg ikke til da jeg selv aldri har vært borti akademisk ridning i praksis. Men har opplevd kapsun brukt med bitt for dobbeltlonge eller lange tøyler.

Det du beskriver høres egentlig mer ut som ett Hackamore- bitt, samme funksjon som sidepull men skarpere i innvirkningen.

Nei, jeg blander ikke uttrykk :flowers:

Hackamore kan (og skal) ikke brukes til å gi hesten sideførende signaler, da den ikke er egnet til dette.

En kapsun er i utgangspunktet utviklet til longering, men er et veldig godt bittløst alternativ.

Det kan brukes til sideførende signaler, er mer stabilt enn en sidepull, samt sterkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver høres egentlig mer ut som ett Hackamore- bitt, samme funksjon som sidepull men skarpere i innvirkningen.

Hackamore gir ikke sideførende signaler, i motsetning til sidepull som fungerer som et trinsebitt på en måte. Bittless Bridle, det tredje alternativet, gir trykk over nakken, på neserygg og under haken. Av de tre er det sidepull (og kapsun) som fungerer best i dressurarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør man virkelig det? Det har jeg ikke hørt tidligere.

Er ikke to uttrykk som blandes sammen?

Kapsun er et bittløst alternativ, med en polstret jernstang (eller sykkelkjede) som ligger over nesen. Fungerer som en sidepull, bare langt mer presist (og sterkere)

Ja det gjør man... men også der er det forskjeller i utstyrsbruk såklart.

Her jobber venninnen min hesten sin fra bakken (håper hun tilgir at jeg legger ut) og det syntes såvidt hvordan det ser ut.

2.JPG

Kapsun trenger forresten ikke å inneholde jernstang eller sykkelkjede, de kapsunene jeg har vært mest fornøyd med er kun av rent lær :flowers:

At en hest er hard i munnen, er et misvisende uttrykk ja.

Det at hesten er hard munnen betyr mer at den ikke er følsom for signaler (sammen som sjenkeldøv). Hesten er så vant til å bli dratt hardt i munnen og sparket hardt i sidene, at den rett og slett ikke SKJØNNER at den også skal reagere på svake signaler.

Dette er ikke en fysisk feil med hesten, men et rytterproblem. Rytter kan gjerne ikke ri med setet, og tror at man svinger og bremser en hest med tøylene, og starter en hest med sjenklene...

Det at en hest legger seg på bittet er noe helt annet.

Når en hest ikke har nok muskler (særlig i rygg) til å bære seg selv (og rytter), ikke sterk nok til å løfte ryggen under rytter, så ender den opp med å støtte seg til bittet. Den legger seg på bittet, slik at rytter på "bære" hesten i tøylene.

Hesten kjennes gjerne tung ut i hånden. Når en hest er slik, må man gi hesten den støtten den trenger inntil den er sterk nok til å bære seg selv.

Liker ikke sånne svar som jeg fikk lyst til her, da antall år egentlig ikke spiller noen som helst rolle for hvor mye og hvor riktige ting man kan. Men du svarer i en veldig undervisende tone - så får litt lyst til å svare at jeg har drevet med hest i 25 år :ahappy:

Men ja man kan alltid lære mer, og skjønner at det ikke var vondt ment. Sikkert fint for andre å lese også :banana:

Og jeg mener fremdeles at hestens munn ikke er særlig hard, men ett av deres mest følsomme områder der nervene ligger rett under overflaten, uten at jeg mener å provosere noen med det :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :flowers:

Det har jeg aldri sett men videre svar kommer under

Ja det gjør man... men også der er det forskjeller i utstyrsbruk såklart.

Her jobber venninnen min hesten sin fra bakken (håper hun tilgir at jeg legger ut) og det syntes såvidt hvordan det ser ut.

*klippe bilde*

Kapsun trenger forresten ikke å inneholde jernstang eller sykkelkjede, de kapsunene jeg har vært mest fornøyd med er kun av rent lær :banana:

Hva slags funksjon har kapsunen? Jeg ser ikke at den brukes. Og hvordan rir man med den? Fester man tøylene på nesen? Beklager mine dumme spørsmål men dette har jeg da aldri vært borti.

En kapsun er jo bare en nesereim, med fester, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags funksjon har kapsunen? Jeg ser ikke at den brukes. Og hvordan rir man med den? Fester man tøylene på nesen? Beklager mine dumme spørsmål men dette har jeg da aldri vært borti.

En kapsun er jo bare en nesereim, med fester, eller?

Den brukes ikke på bildet nei :flowers:

Bare hyggelig at du spør, men det finnes mange som kan mye mer om dette enn meg, bare så det er sagt.

Men prøver å svare utifra den erfaringen jeg har.

Oftest brukes det på unge eller uutdannede hester, men også senere i utdannelsen pga virkningen (se under)

Man bruker den til å trene bøyning og også fremdrift.

(Akkurat fremdriften er det delte meninger om. Noen bruker den kun til bøyning.)

I akademisk er det hvertfall mye fokus på bøyning særlig i starten, og det kan man likesågodt trene uten bitt for å spare hestemunnen i innlæringen. De som bruker den til fremdrift tenker slik at hesten er et mottrykksdyr. Hester går imot press (dvs dytter du på hesten vil den ikke flytte seg men dytte imot) med mindre man lærer dem noe annet; (det er derfor 'å vike for press' er noe av det første unghesten lærer). Men når man bruker kapsunen til fremdrift utnytter man at hesten går mot presset på neseryggen og får mer fremdrift, (en gevinst er at man begrenser bruken av sjenkel).

Så når man rir på stang og kapsun samler man opp på stangen, og rir frem og / eller bøyer med kapsunen.

Man rir med to tøyler og bytter etter hva man vil ha akkurat da. I begynnelsen skal man kreve samling kun i få skritt / avstander / øvelser av gangen, og tar hele tiden pauser til kapsunen. Å ri med stang og kapsun er mye det samme som å ri med stang/bridon, men man slipper to bitt i munnen.

Eksempelvideo etter et raskt søk på youtube (men her jobber de med samling da.)

Man kan si at en kapsun er en neserem med fester - men med ulik grad av styrke og virkning, det er mer presist enn en grime feks.. og ja man fester tøylene oppå nesen. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et rett bitt vil være mer stabilt enn et delt bitt, men et stabilt bitt er ikke nødvendigvis mildere. Jeg har desverre ikke noen konkrete ting og komme med, men jeg har alltid hørt at 3-delt er (litt) mildere enn rett, men at begge er milde bitt. Og noen fasit er det jo ikke. Om man har en hest som foretrekker rett bitt og stabilitet så vil den nok være mere komfortabel med rett enn 3-delt. Jeg veksler mellom rett muffe og 3-delt muffe og jeg merker at hesten min reagerer mere på det rette bittet, så i hennes tilfelle så stemmer det at 3-delt er mildere enn rett. Begge merkbart mye bedre enn to-delt som hun absolutt ikke liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den brukes ikke på bildet nei :whistle:

Bare hyggelig at du spør, men det finnes mange som kan mye mer om dette enn meg, bare så det er sagt.

Men prøver å svare utifra den erfaringen jeg har.

Oftest brukes det på unge eller uutdannede hester, men også senere i utdannelsen pga virkningen (se under)

Man bruker den til å trene bøyning og også fremdrift.

(Akkurat fremdriften er det delte meninger om. Noen bruker den kun til bøyning.)

I akademisk er det hvertfall mye fokus på bøyning særlig i starten, og det kan man likesågodt trene uten bitt for å spare hestemunnen i innlæringen. De som bruker den til fremdrift tenker slik at hesten er et mottrykksdyr. Hester går imot press (dvs dytter du på hesten vil den ikke flytte seg men dytte imot) med mindre man lærer dem noe annet; (det er derfor 'å vike for press' er noe av det første unghesten lærer). Men når man bruker kapsunen til fremdrift utnytter man at hesten går mot presset på neseryggen og får mer fremdrift, (en gevinst er at man begrenser bruken av sjenkel).

Så når man rir på stang og kapsun samler man opp på stangen, og rir frem og / eller bøyer med kapsunen.

Man rir med to tøyler og bytter etter hva man vil ha akkurat da. I begynnelsen skal man kreve samling kun i få skritt / avstander / øvelser av gangen, og tar hele tiden pauser til kapsunen. Å ri med stang og kapsun er mye det samme som å ri med stang/bridon, men man slipper to bitt i munnen.

Eksempelvideo etter et raskt søk på youtube (men her jobber de med samling da.)

Man kan si at en kapsun er en neserem med fester - men med ulik grad av styrke og virkning, det er mer presist enn en grime feks.. og ja man fester tøylene oppå nesen. :wub:

Takk for veldig utfyllende svar! Dette var jo utrolig interessant, så mye man ikke kan!

Men jeg ser jo at det er en litt annerledes kapsun enn den typiske longeringskapsunen som brukes av hverdagsrytteren. Også brukes den jo helt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...