Gå til innhold
Hundesonen.no

Rett muffe ala stangbitt


Tuskelusken

Recommended Posts

Skrevet

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :blink:

Ellers er det ingen hester som er harde i munnen, selv om jeg forstår hva du mener. Jeg syntes bare det er et svært uheldig uttrykk for hesten det gjelder, som antageligvis har et problem i munnen - blir stemplet som 'hard' og dermed kanskje må gå med et enda skarpere bitt.

Anbefaler disse sidene :wub:

http://www.djurtandvardskliniken.se/ (betslingens grunder)

http://www.hestekur.no/index.php?id=16

Guest Gråtass
Skrevet

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :blink:

Ellers er det ingen hester som er harde i munnen, selv om jeg forstår hva du mener. Jeg syntes bare det er et svært uheldig uttrykk for hesten det gjelder, som antageligvis har et problem i munnen - blir stemplet som 'hard' og dermed kanskje må gå med et enda skarpere bitt.

Anbefaler disse sidene :wub:

http://www.djurtandvardskliniken.se/ (betslingens grunder)

http://www.hestekur.no/index.php?id=16

Da har du ikke ridd på mange travere for å si det enkelt. Hesten har ikke noe problem i munnen, den er lært opp til at den skal ligge på bittet og jo mer trykk man har i munnen, jo fortere kal man løpe. Dette er jo nettopp fordi mange travhester trenger voldsom støtte i munnen for ikke å galoppere i løp. Det er nødvendigvis ikke ett problem å måtte bruke et skarpere bitt om man vet hva man driver med. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hest er hard i munnen.

Skrevet

Da har du ikke ridd på mange travere for å si det enkelt. Hesten har ikke noe problem i munnen, den er lært opp til at den skal ligge på bittet og jo mer trykk man har i munnen, jo fortere kal man løpe. Dette er jo nettopp fordi mange travhester trenger voldsom støtte i munnen for ikke å galoppere i løp. Det er nødvendigvis ikke ett problem å måtte bruke et skarpere bitt om man vet hva man driver med. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hest er hard i munnen.

Nei jeg har vel ikke ridd en eneste traver, iallefall ikke løpshest :blink:

Kaller dere det hard i munnen når hesten trenger mer støtte, eller har dere andre utrykk å forklare det med?

Og syntes du slik hard i munnen (som i trenger mer støtte) er det samme som en hest som har gått med utilpassede bitt og blitt dratt i over flere år? Som går imot bittet pga smerter? Det finnes jo det og, og det var de tilfellene jeg tenkte på. Tenkte ikke på å unnta feks ditt eksempel. Men det understreker vel bare at det er et upresist uttrykk.

Skrevet

For meg er en hest som er hard i munnen en hest som ikke responderer på bittet. "Den henger" se på bittet og man har mye i hånda. Jeg har merket det ofte på stor hest, at de er slik. Antakelig er det ønskelig at de er sånn, ikke vet jeg. Men liker det ikke :blink: he he

"gå på tøylen" er vel på mange måter lik at hesten tar en viss støtte i bittet (om man rir med bitt), men jeg synes likevel det er klar forskjell på det og være hard i munnen. En hund på tøylen tar støtte i bitten, men responderer på milde signaler for det.

Og så har man jo de hestene som låser seg og er harde i munnen den ene dagen og milde som nysmeltet smør den andre. Gamle konkurransehesten min var fæl til å "henge" på bittet om man holdt litt for hardt, her måtte jeg konstant jobbe med at støtten min var mild og at han ikke fikk anledning til å låse seg fast. Spesielt på konkurransebanen var dette viktig, og vanskelig å få til.. Man blir jo litt stivere i hånden når man er nervøs og fokusert, fortsatt minner om skrekkblandet fryd etter at ett helt finaleparti stakk i æresrunden med kurs for E6en ved Biri :wub:

Guest Gråtass
Skrevet

Nei jeg har vel ikke ridd en eneste traver, iallefall ikke løpshest :blink:

Kaller dere det hard i munnen når hesten trenger mer støtte, eller har dere andre utrykk å forklare det med?

Og syntes du slik hard i munnen (som i trenger mer støtte) er det samme som en hest som har gått med utilpassede bitt og blitt dratt i over flere år? Som går imot bittet pga smerter? Det finnes jo det og, og det var de tilfellene jeg tenkte på. Tenkte ikke på å unnta feks ditt eksempel. Men det understreker vel bare at det er et upresist uttrykk.

Jeg er helt enig at det er ett upresist uttrykk, men jeg syns du var litt bastant i utsagnet om at ingen hester er harde i munnen, det var det jeg ville nyansere. En hest som har et skikkelig løpshode er litt "stivtryna", dvs at den ligger på bittet og kan oppfattes som hard og vanskelig å styre, uten at den nødvendigvis blir tauet på eller har feiltilpasset bitt, den har bare en vilje og ønske om å gå fram. De færreste travhester jeg vet om, har smerter, de har bare veldig mye vilje.

Sånn er min egen hest også, men når jeg rir på ridebanen (som i et forsøk på dressur) er hun myk og villig, men rir jeg på travbanen som i trening på å løpe fort, så må jeg ri med skarpere bitt og hjelpetøyler for å kontrollere situasjonen. Jeg har ikke så stort mot at jeg setter av gårde med tredelt bitt og satser på at jeg lever etter ca 2000 meter :wub:

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er helt enig at det er ett upresist uttrykk, men jeg syns du var litt bastant i utsagnet om at ingen hester er harde i munnen, det var det jeg ville nyansere. En hest som har et skikkelig løpshode er litt "stivtryna", dvs at den ligger på bittet og kan oppfattes som hard og vanskelig å styre, uten at den nødvendigvis blir tauet på eller har feiltilpasset bitt, den har bare en vilje og ønske om å gå fram. De færreste travhester jeg vet om, har smerter, de har bare veldig mye vilje.

Sånn er min egen hest også, men når jeg rir på ridebanen (som i et forsøk på dressur) er hun myk og villig, men rir jeg på travbanen som i trening på å løpe fort, så må jeg ri med skarpere bitt og hjelpetøyler for å kontrollere situasjonen. Jeg har ikke så stort mot at jeg setter av gårde med tredelt bitt og satser på at jeg lever etter ca 2000 meter :blink:

*ler* Man er da ikke suicidal heller liksom.

Jente: "Jeg får ikke stoppet traveren min jeg, den løper og løper og løper og reagerer ikke hvorenn hardt jeg drar"

Kjærring klok av egenerfaring: "Har du prøvd å slippe ut på tøylene og si rolig prrrrrrrr...?"

Jente: "Nei, det tør jeg ikke"

KKAE: "Prøv på strekka neste gang"

...tre dager senere...

Jente: "Nå er hun sååååå fin i munnen altså, jeg må bare ikke stramme tøylene - hun stopper med eeeen gang" (veldig glad stemme). Hvordan visste du at det ville virke å slakke av å si prrrrrr??

KKAE: "Tja.... ett klokt hode forklarte logikken en gang jeg og ei venninne holdt på kjøre galt med ett digert beist av en kaldblods...."

...men jeg skal ha gode garantier for at det stopper på normalt vis om jeg skal ut med ett "stivtryne" uten adekvat bitt og dertilhørende hjelpemidler altså - det er skjelden spesielt gode bremser på dem...

Jeg synes en eller annen i begynnelsen av denne tråden forklarte svært godt forskjellen på to- og tredelt trinse og rett muffe - jeg husker ikke hvem, men den var bra.

Skrevet

Får ikke til å multisitere, så jeg må dessverre svare i flere innlegg her..

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :flowers:

Gjør man virkelig det? Det har jeg ikke hørt tidligere.

Er ikke to uttrykk som blandes sammen?

Kapsun er et bittløst alternativ, med en polstret jernstang (eller sykkelkjede) som ligger over nesen. Fungerer som en sidepull, bare langt mer presist (og sterkere)

Skrevet

Kaller dere det hard i munnen når hesten trenger mer støtte, eller har dere andre utrykk å forklare det med?

Og syntes du slik hard i munnen (som i trenger mer støtte) er det samme som en hest som har gått med utilpassede bitt og blitt dratt i over flere år? Som går imot bittet pga smerter? Det finnes jo det og, og det var de tilfellene jeg tenkte på. Tenkte ikke på å unnta feks ditt eksempel. Men det understreker vel bare at det er et upresist uttrykk.

At en hest er hard i munnen, er et misvisende uttrykk ja.

Det at hesten er hard munnen betyr mer at den ikke er følsom for signaler (sammen som sjenkeldøv). Hesten er så vant til å bli dratt hardt i munnen og sparket hardt i sidene, at den rett og slett ikke SKJØNNER at den også skal reagere på svake signaler.

Dette er ikke en fysisk feil med hesten, men et rytterproblem. Rytter kan gjerne ikke ri med setet, og tror at man svinger og bremser en hest med tøylene, og starter en hest med sjenklene...

Det at en hest legger seg på bittet er noe helt annet.

Når en hest ikke har nok muskler (særlig i rygg) til å bære seg selv (og rytter), ikke sterk nok til å løfte ryggen under rytter, så ender den opp med å støtte seg til bittet. Den legger seg på bittet, slik at rytter på "bære" hesten i tøylene.

Hesten kjennes gjerne tung ut i hånden. Når en hest er slik, må man gi hesten den støtten den trenger inntil den er sterk nok til å bære seg selv.

Skrevet

Får ikke til å multisitere, så jeg må dessverre svare i flere innlegg her..

Gjør man virkelig det? Det har jeg ikke hørt tidligere.

Er ikke to uttrykk som blandes sammen?

Kapsun er et bittløst alternativ, med en polstret jernstang (eller sykkelkjede) som ligger over nesen. Fungerer som en sidepull, bare langt mer presist (og sterkere)

Tror kanskje du blander sammen litt selv jeg...

Kapsun er da vel ærlig talt ett longeringshodelag med flere festepunkter over neseryggen til hesten? Vanligvis brukt til longering og uten bitt, men noen modeller er tilpasset bruk med bitt. Hvorvidt det brukes i akademisk ridning eller ei kjenner jeg ikke til da jeg selv aldri har vært borti akademisk ridning i praksis. Men har opplevd kapsun brukt med bitt for dobbeltlonge eller lange tøyler.

Det du beskriver høres egentlig mer ut som ett Hackamore- bitt, samme funksjon som sidepull men skarpere i innvirkningen.

Skrevet

Tror kanskje du blander sammen litt selv jeg...

Kapsun er da vel ærlig talt ett longeringshodelag med flere festepunkter over neseryggen til hesten? Vanligvis brukt til longering og uten bitt, men noen modeller er tilpasset bruk med bitt. Hvorvidt det brukes i akademisk ridning eller ei kjenner jeg ikke til da jeg selv aldri har vært borti akademisk ridning i praksis. Men har opplevd kapsun brukt med bitt for dobbeltlonge eller lange tøyler.

Det du beskriver høres egentlig mer ut som ett Hackamore- bitt, samme funksjon som sidepull men skarpere i innvirkningen.

Nei, jeg blander ikke uttrykk :flowers:

Hackamore kan (og skal) ikke brukes til å gi hesten sideførende signaler, da den ikke er egnet til dette.

En kapsun er i utgangspunktet utviklet til longering, men er et veldig godt bittløst alternativ.

Det kan brukes til sideførende signaler, er mer stabilt enn en sidepull, samt sterkere.

Skrevet

Det du beskriver høres egentlig mer ut som ett Hackamore- bitt, samme funksjon som sidepull men skarpere i innvirkningen.

Hackamore gir ikke sideførende signaler, i motsetning til sidepull som fungerer som et trinsebitt på en måte. Bittless Bridle, det tredje alternativet, gir trykk over nakken, på neserygg og under haken. Av de tre er det sidepull (og kapsun) som fungerer best i dressurarbeid.

Skrevet

Gjør man virkelig det? Det har jeg ikke hørt tidligere.

Er ikke to uttrykk som blandes sammen?

Kapsun er et bittløst alternativ, med en polstret jernstang (eller sykkelkjede) som ligger over nesen. Fungerer som en sidepull, bare langt mer presist (og sterkere)

Ja det gjør man... men også der er det forskjeller i utstyrsbruk såklart.

Her jobber venninnen min hesten sin fra bakken (håper hun tilgir at jeg legger ut) og det syntes såvidt hvordan det ser ut.

2.JPG

Kapsun trenger forresten ikke å inneholde jernstang eller sykkelkjede, de kapsunene jeg har vært mest fornøyd med er kun av rent lær :flowers:

At en hest er hard i munnen, er et misvisende uttrykk ja.

Det at hesten er hard munnen betyr mer at den ikke er følsom for signaler (sammen som sjenkeldøv). Hesten er så vant til å bli dratt hardt i munnen og sparket hardt i sidene, at den rett og slett ikke SKJØNNER at den også skal reagere på svake signaler.

Dette er ikke en fysisk feil med hesten, men et rytterproblem. Rytter kan gjerne ikke ri med setet, og tror at man svinger og bremser en hest med tøylene, og starter en hest med sjenklene...

Det at en hest legger seg på bittet er noe helt annet.

Når en hest ikke har nok muskler (særlig i rygg) til å bære seg selv (og rytter), ikke sterk nok til å løfte ryggen under rytter, så ender den opp med å støtte seg til bittet. Den legger seg på bittet, slik at rytter på "bære" hesten i tøylene.

Hesten kjennes gjerne tung ut i hånden. Når en hest er slik, må man gi hesten den støtten den trenger inntil den er sterk nok til å bære seg selv.

Liker ikke sånne svar som jeg fikk lyst til her, da antall år egentlig ikke spiller noen som helst rolle for hvor mye og hvor riktige ting man kan. Men du svarer i en veldig undervisende tone - så får litt lyst til å svare at jeg har drevet med hest i 25 år :ahappy:

Men ja man kan alltid lære mer, og skjønner at det ikke var vondt ment. Sikkert fint for andre å lese også :banana:

Og jeg mener fremdeles at hestens munn ikke er særlig hard, men ett av deres mest følsomme områder der nervene ligger rett under overflaten, uten at jeg mener å provosere noen med det :whistle:

Skrevet

Man rir med kapsun og stang i akademisk dressur :flowers:

Det har jeg aldri sett men videre svar kommer under

Ja det gjør man... men også der er det forskjeller i utstyrsbruk såklart.

Her jobber venninnen min hesten sin fra bakken (håper hun tilgir at jeg legger ut) og det syntes såvidt hvordan det ser ut.

*klippe bilde*

Kapsun trenger forresten ikke å inneholde jernstang eller sykkelkjede, de kapsunene jeg har vært mest fornøyd med er kun av rent lær :banana:

Hva slags funksjon har kapsunen? Jeg ser ikke at den brukes. Og hvordan rir man med den? Fester man tøylene på nesen? Beklager mine dumme spørsmål men dette har jeg da aldri vært borti.

En kapsun er jo bare en nesereim, med fester, eller?

Skrevet

Hva slags funksjon har kapsunen? Jeg ser ikke at den brukes. Og hvordan rir man med den? Fester man tøylene på nesen? Beklager mine dumme spørsmål men dette har jeg da aldri vært borti.

En kapsun er jo bare en nesereim, med fester, eller?

Den brukes ikke på bildet nei :flowers:

Bare hyggelig at du spør, men det finnes mange som kan mye mer om dette enn meg, bare så det er sagt.

Men prøver å svare utifra den erfaringen jeg har.

Oftest brukes det på unge eller uutdannede hester, men også senere i utdannelsen pga virkningen (se under)

Man bruker den til å trene bøyning og også fremdrift.

(Akkurat fremdriften er det delte meninger om. Noen bruker den kun til bøyning.)

I akademisk er det hvertfall mye fokus på bøyning særlig i starten, og det kan man likesågodt trene uten bitt for å spare hestemunnen i innlæringen. De som bruker den til fremdrift tenker slik at hesten er et mottrykksdyr. Hester går imot press (dvs dytter du på hesten vil den ikke flytte seg men dytte imot) med mindre man lærer dem noe annet; (det er derfor 'å vike for press' er noe av det første unghesten lærer). Men når man bruker kapsunen til fremdrift utnytter man at hesten går mot presset på neseryggen og får mer fremdrift, (en gevinst er at man begrenser bruken av sjenkel).

Så når man rir på stang og kapsun samler man opp på stangen, og rir frem og / eller bøyer med kapsunen.

Man rir med to tøyler og bytter etter hva man vil ha akkurat da. I begynnelsen skal man kreve samling kun i få skritt / avstander / øvelser av gangen, og tar hele tiden pauser til kapsunen. Å ri med stang og kapsun er mye det samme som å ri med stang/bridon, men man slipper to bitt i munnen.

Eksempelvideo etter et raskt søk på youtube (men her jobber de med samling da.)

Man kan si at en kapsun er en neserem med fester - men med ulik grad av styrke og virkning, det er mer presist enn en grime feks.. og ja man fester tøylene oppå nesen. :banana:

Skrevet

Et rett bitt vil være mer stabilt enn et delt bitt, men et stabilt bitt er ikke nødvendigvis mildere. Jeg har desverre ikke noen konkrete ting og komme med, men jeg har alltid hørt at 3-delt er (litt) mildere enn rett, men at begge er milde bitt. Og noen fasit er det jo ikke. Om man har en hest som foretrekker rett bitt og stabilitet så vil den nok være mere komfortabel med rett enn 3-delt. Jeg veksler mellom rett muffe og 3-delt muffe og jeg merker at hesten min reagerer mere på det rette bittet, så i hennes tilfelle så stemmer det at 3-delt er mildere enn rett. Begge merkbart mye bedre enn to-delt som hun absolutt ikke liker.

Skrevet

Den brukes ikke på bildet nei :whistle:

Bare hyggelig at du spør, men det finnes mange som kan mye mer om dette enn meg, bare så det er sagt.

Men prøver å svare utifra den erfaringen jeg har.

Oftest brukes det på unge eller uutdannede hester, men også senere i utdannelsen pga virkningen (se under)

Man bruker den til å trene bøyning og også fremdrift.

(Akkurat fremdriften er det delte meninger om. Noen bruker den kun til bøyning.)

I akademisk er det hvertfall mye fokus på bøyning særlig i starten, og det kan man likesågodt trene uten bitt for å spare hestemunnen i innlæringen. De som bruker den til fremdrift tenker slik at hesten er et mottrykksdyr. Hester går imot press (dvs dytter du på hesten vil den ikke flytte seg men dytte imot) med mindre man lærer dem noe annet; (det er derfor 'å vike for press' er noe av det første unghesten lærer). Men når man bruker kapsunen til fremdrift utnytter man at hesten går mot presset på neseryggen og får mer fremdrift, (en gevinst er at man begrenser bruken av sjenkel).

Så når man rir på stang og kapsun samler man opp på stangen, og rir frem og / eller bøyer med kapsunen.

Man rir med to tøyler og bytter etter hva man vil ha akkurat da. I begynnelsen skal man kreve samling kun i få skritt / avstander / øvelser av gangen, og tar hele tiden pauser til kapsunen. Å ri med stang og kapsun er mye det samme som å ri med stang/bridon, men man slipper to bitt i munnen.

Eksempelvideo etter et raskt søk på youtube (men her jobber de med samling da.)

Man kan si at en kapsun er en neserem med fester - men med ulik grad av styrke og virkning, det er mer presist enn en grime feks.. og ja man fester tøylene oppå nesen. :wub:

Takk for veldig utfyllende svar! Dette var jo utrolig interessant, så mye man ikke kan!

Men jeg ser jo at det er en litt annerledes kapsun enn den typiske longeringskapsunen som brukes av hverdagsrytteren. Også brukes den jo helt annerledes.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...