Gå til innhold
Hundesonen.no

Rett muffe ala stangbitt


Tuskelusken

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ville ha et mildt bitt til hesten min så jeg registrerte meg inn på et random hesteforum og spurte om det mildeste bittet. Da anbefalte de fleste rett muffe, så jeg kjøpte rett muffe. Men de på gården og diverse andre kaller de det stangbitt og spør hvorfor jeg bruker det. "Er han lettere å kontrollere nå" sier de, bare med litt andre ord, jeg husker ikke helt. Rettere sagt, de tror jeg bruker sterke midler på hesten min. Og så lurer jeg på hva som er forskjellen på rett muffebitt og "stangbitt".

Og så lurer jeg på en ting til, er det forskjell på muffebitt og trinsebitt bortsett fra at muffe har faste ringer? Altså, er det forskjellig virkning på foreksempel tredelt muffe og tredelt trinsebitt?

Skrevet

Skal vi se.. Nå må jeg holde tunga litt rett i munnen her, så jeg får svart på alt.. :banana:

På en rett muffe så fester man tøylen i ringen, og stanga er helt rett, dvs at den ikke legger mer press på noen deler av tungen enn andre. Et "stangbitt" heter stangbitt fordi det har en "vektstang" ned langs siden på bittet, slik at man kan justere styrken. Det heter ikke stangbitt fordi metallet inni hestens munn er rett. :innocent: Om man ser på et "stangbitt" ser man også ofta at munnstykket har en bøy, som gir press på forskjellige steder i hestens munn. Når stangen inni hestens munn er rett vil det bli mindre fleksibelt, og det gir hesten mer støtte i munnen. Når du har et rett bitt uten vektstang er det derfor noe av det mildeste man kan bruke fordi det gir hesten mulighet til å søke støtte i bittet lettere. Men vær også obs på at hesten kan bli noe "stum" i munnen fordi det er lite bevegelse i bittet. Det samme gjelder med faste og løse ringer på bitt. De faste ringene gjør bittet med stabilt. Derfor ønsker man ofte løse ringer og mye ledd på bittet til hester som har lett for å "henge seg på" bittet. Det er vel egentlig svar på spørsmålet ditt om forskjellen på muffe og vanlig trinse. Faktumet at muffen har faste ringer gir hesten mer stabilitet i munnen, kontra hva løse ringer gir.

Poenget med en rett muffe er å få hesten til å tørre å ta støtten i bittet.

Poenget med et stangbitt er å få bedre kontroll, noe som gjøres ved å legge mer press på hestens nakke, munn og kjeve.. Stanbitt brukes som regel med kjetting, eller en eller annen festeanordning under haka også.

Håper det var litt svar i hvertfall.. Der det er noe klønete forklart da men.. :)

Skrevet

Et rett muffebitt er et veldig mildt bitt, og kan ikke sammenliknes med stangbitt. Bare fortsett å bruk det du, med god samvittighet :innocent:

Skrevet

Ellers er jo faktisk tredelt kjent for å være veldig mildt, og så ikke så kjedelig da det skjer ting i munnen for det.

Men dette med bitt er et gigantisk tema. Så lenge du og hesten fungerer bra på det sammen så er det det eneste som betyr noe. På samme måte kan ofte forskjellige ryttere på samme hest (med mindre de har ganske så lik stil) trenge forskjellige bitt. Det er alt etter hvor har man er i munnen, hvor mye man leker med hånden osv osv.

Dessuten er det ikke alltid de bittene som ser mest brutale ut som er det i det hele tatt :lol:

Skrevet

Ellers er jo faktisk tredelt kjent for å være veldig mildt, og så ikke så kjedelig da det skjer ting i munnen for det.

Kan jeg spørre hva du mener med dette? :lol: Kjedelig..? For hesten? :lol:

Skrevet

Kan jeg spørre hva du mener med dette? :lol: Kjedelig..? For hesten? :D

Tror hun mener at et tredelt bitt ikke blir like "stumt" som en stangmuffe.. Muffen lager lite bevegelse i hestens munn, og kan fremmstå som "kjedelig" i hestemunnen, kontra et tredelt som det er mer bevegelse i.. :lol:

Skrevet

Tror hun mener at et tredelt bitt ikke blir like "stumt" som en stangmuffe.. Muffen lager lite bevegelse i hestens munn, og kan fremmstå som "kjedelig" i hestemunnen, kontra et tredelt som det er mer bevegelse i.. :lol:

Nettopp det jeg mener, kanskje litt rart ord å velge, men jeg fant liksom ikke et bedre et :lol:

Men det betyr jo ikke at det ene er mildere enn det andre og sånn. Det kommer jo an på hesten.

Skrevet

Det rettet bittet du snakker om (korrekt kalt uleddet), er et trinsebitt. Grunnen til at det kalles for et trinsebitt, er at det skal være på et hodelag ment for ridning (kontra kjøring).

Et hodelag kalles nemlig også for et trinse. Dermed kalles bittet for et trinsebitt.

Innen kjøring finnes det kjørehodelag og dermed også kjørebitt (liverpoolbitt, butterflybitt etc)

Innen trav har man travhodelag og travbitt

Men tilbake til trinsebittet:

Et trinsebitt kan ha flere forskjellige sidestykker. Det sidestykket du referer til er et av dem: muffe. Det kommer også sidestykker som kalles for løse ringer og D-ringer.

Muffe er et veldig greit sidestykke å bruke, da det ikke kan klype hesten i munnvikene slik f.eks løse ringer kan.

Et trinsebitt kan også ha flere forskjellige munnstykker. Det munnstykket du nevner, kalles uleddet. Det kommer også i todelt (ikke det jeg foretrekker å bruke på min hest, men noen hester liker dette), det kommer i tredelt (de fleste hester liker dette), og det kommer i mange andre varianter.

Det uleddete munnstykket ser jo ut som en stang i seg selv, og derfor kaller mange det for et stangbitt. Så har de i tillegg lært at stangbitt er et skikkelig sterkt bitt, og dermed blander de sammen disse uttrykkene. Korrekt nevnt har et stangbitt vektstenger som sidestykker, og et hakekjede, altså noe helt annet enn ditt uleddete bitt.

Det som er viktig, er å minimum ha to forskjellige bitt (da mener jeg bitt med forskjellige munndeler), slik at det byttes jevnlig (f.eks annenhver ridetur). Dette for å forhindre at bittet lager trykkskader i hestemunnen. Om du bare bruker det ene bittet, alltid, vil det presse på de samme plasser om og om igjen, og trykkskader kan oppstå.

Enda en viktig ting, er å ikke ha et for langt bitt.

Jeg vil anbefale deg å lese inne på www.forumhest.no , der vil du finne MYE om dette med bitt (og alt annet du måtte lure på).

Videre kan du lese på denne siden, den har virkelige gode forklaringer på alle slags bitt: http://www.dressur-web.nu/Bitsandbitting_html/index.htm

Skrevet

Jeg ville vurdert et tredelt før et todelt. Gunnen er at et todelt bitt får en nøtteknekkeeffekt, og også da "slår" oppi ganen til hesten.

Et tredelt vil ikke knekke på samme måte, og får heller ikke en spiss som peker opp i ganen når man tar i det.

Skrevet

Det rettet bittet du snakker om (korrekt kalt uleddet), er et trinsebitt. Grunnen til at det kalles for et trinsebitt, er at det skal være på et hodelag ment for ridning (kontra kjøring).

Et hodelag kalles nemlig også for et trinse. Dermed kalles bittet for et trinsebitt.

Innen kjøring finnes det kjørehodelag og dermed også kjørebitt (liverpoolbitt, butterflybitt etc)

Innen trav har man travhodelag og travbitt

Men tilbake til trinsebittet:

Et trinsebitt kan ha flere forskjellige sidestykker. Det sidestykket du referer til er et av dem: muffe. Det kommer også sidestykker som kalles for løse ringer og D-ringer.

Muffe er et veldig greit sidestykke å bruke, da det ikke kan klype hesten i munnvikene slik f.eks løse ringer kan.

Et trinsebitt kan også ha flere forskjellige munnstykker. Det munnstykket du nevner, kalles uleddet. Det kommer også i todelt (ikke det jeg foretrekker å bruke på min hest, men noen hester liker dette), det kommer i tredelt (de fleste hester liker dette), og det kommer i mange andre varianter.

Det uleddete munnstykket ser jo ut som en stang i seg selv, og derfor kaller mange det for et stangbitt. Så har de i tillegg lært at stangbitt er et skikkelig sterkt bitt, og dermed blander de sammen disse uttrykkene. Korrekt nevnt har et stangbitt vektstenger som sidestykker, og et hakekjede, altså noe helt annet enn ditt uleddete bitt.

Det som er viktig, er å minimum ha to forskjellige bitt (da mener jeg bitt med forskjellige munndeler), slik at det byttes jevnlig (f.eks annenhver ridetur). Dette for å forhindre at bittet lager trykkskader i hestemunnen. Om du bare bruker det ene bittet, alltid, vil det presse på de samme plasser om og om igjen, og trykkskader kan oppstå.

Enda en viktig ting, er å ikke ha et for langt bitt.

Jeg vil anbefale deg å lese inne på www.forumhest.no , der vil du finne MYE om dette med bitt (og alt annet du måtte lure på).

Videre kan du lese på denne siden, den har virkelige gode forklaringer på alle slags bitt: http://www.dressur-web.nu/Bitsandbitting_html/index.htm

OTOT!

Da jeg leste tenkte jeg at dette var noe Julnil fra fh kunne skrevet, også var det jo deg :icon_redface:

Skrevet

OTOT!

Da jeg leste tenkte jeg at dette var noe Julnil fra fh kunne skrevet, også var det jo deg :icon_redface:

HAHA

Ja, men er vel seg selv mest lik :banana:

Hvem er du på FH da?

Skrevet

HAHA

Ja, men er vel seg selv mest lik :icon_redface:

Hvem er du på FH da?

Sier rød gal ponni som hadde for vane å hive MonaB til himmes deg noe ? ^^

Skrevet

Tredelt er et mildt bitt ja, men rett bitt er mildere (IKKE stangbitt).

Det er jo fordeler med tredelt som man ikke har med rett bitt. F.eks hester som stikker tungen over bittet, det er mye vanskeligere med tredelt :wub:

Men bitt er veldig individuelt, så finner man noe som funker, er det bare å fortsette. Evt. ha noen andre i bakhånd for å bytte litt på.

Skrevet

Tredelt er et mildt bitt ja, men rett bitt er mildere (IKKE stangbitt).

Hva bygger du det på?

Jeg har aldri hørt det før, og min erfaring er at 3-delt er det som virker mildest iallefall. Før var det alltid todelt som vant den kampen, men etter å har prøvd tredelt på ulike hester er jeg frelst. Det er ett helt annet samarbeid med hesten synes jeg, men det kan jo ha med både ridestil og hestene å gjøre. Jeg har for det meste drevet med islandshest de senere år og kontra da jeg drev med "storhest/ ponni" er de tjo mye mindre bruk av "fast" hånd på islandshesten i forhold til det jeg var vant med fra ponniene/ storhestene.

Skrevet

Jeg går iallefall aldri tilbake til todelt etter å ha prøvd tredelt, men ønsker meg et rett bitt for en hest som er en naturlig "leker" med bittet (hun trenger ikke noe hjelp der i gården iallefall) og som også er veldig mild i munnen. Synes det er litt vrient å finne riktig lengde og bredde jeg ... Har en unghest med liten og smal munn, og har ikke brukt noe bitt til henne før.

Skrevet

Et delt bitt ligger mer urolig i munnen til hesten, og kan gå opp i ganen. Et rett bitt ligger mer stabilt, og klemmer ikke. Jeg rir med rett og tredelt. Todelt bitt er slemmere enn tredelt, da det todelte får en nøtteknekkereffekt i munnen. Det tredelte bittet er mildere fordi det kun røres på ene siden når du bruker tøylen på ene siden. Bakdelen med rett bitt er at det hele kan bli dradd fra side til side om man er veldig hardhendt... Det jeg ønsker å få frem er at et stangbitt ikke kan sammenliknes med et rett bitt. Et stangbitt er noe man bruker om man har kommet veldig langt i ridningen, og ikke trenger store hjelpere på bittet, og det brukes vanligvis i kombinasjon med en kapsun.

Skrevet

Synes egentlig det var en ganske svak forklaring på hvorfor rett er mildest, for meg virker fortsatt 3-delt mildest for den generelle hest og rytter (stangbitt kan være mildere enn trinsebitt med rett/feil rytter liksom).

Vil gjerne ha en forklaring, ikke fordi jeg skal "angripe", men fordi jeg genuint lurer da jeg aldri har hørt at rett er mildt.

Skrevet

Hvilket bitt som er mildest er veldig avhengig av hestens munn, men det vil vanligvis stå mellom et treleddet trinsebitt og et rett muffebitt.

Et leddet bitt, uansett om det er to- eller treleddet vil ha en slags nøtteknekkereffekt. Det er også laget for å fungere på de mest følsomme delene av hesten sin munn, og ligger noe urolig i hestemunnen. Et rett bitt ligger roligere i hestens munn, har ikke nøtteknekkereffekten (som kan klype og klemme både her og der), og gir et jevnere trykk.

http://forum.dyrenett.no/forum/showthread.php?60712-Hvilket-bitt

http://www.mhsk.no/index.php?option=com_content&task=view&id=21&Itemid=35

Skrevet

Et delt bitt ligger mer urolig i munnen til hesten, og kan gå opp i ganen. Et rett bitt ligger mer stabilt, og klemmer ikke. Jeg rir med rett og tredelt. Todelt bitt er slemmere enn tredelt, da det todelte får en nøtteknekkereffekt i munnen. Det tredelte bittet er mildere fordi det kun røres på ene siden når du bruker tøylen på ene siden. Bakdelen med rett bitt er at det hele kan bli dradd fra side til side om man er veldig hardhendt... Det jeg ønsker å få frem er at et stangbitt ikke kan sammenliknes med et rett bitt. Et stangbitt er noe man bruker om man har kommet veldig langt i ridningen, og ikke trenger store hjelpere på bittet, og det brukes vanligvis i kombinasjon med en kapsun.

Hva mener du med at man bruker stangbitt som regel i kombinasjon med en kapsun? Jeg har aldri brukt hodelag til kapsun, med mindre det har vært hodelag i tillegg, de gangene man longerer med rytter. Har du kanskje tenkt på noe annet en kapsun?

Hvorvidt bittet er mildt kan jo diskuteres, f.eks. finnes det bitt med kjetting under haken og som i tillegg legger press på nakken. Dette kan oppfattes som veldig sterkt, derimot mener jeg at man ved å fordele presset flere steder vil trenge mye mindre håndgrep. Men igjen kommer dette han på hvor følsom hesten er, noen hester er steinharde i munnen, men veldig følsomme under haken f.eks.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...