Gå til innhold
Hundesonen.no

Rett muffe ala stangbitt


Tuskelusken

Recommended Posts

Jeg ville ha et mildt bitt til hesten min så jeg registrerte meg inn på et random hesteforum og spurte om det mildeste bittet. Da anbefalte de fleste rett muffe, så jeg kjøpte rett muffe. Men de på gården og diverse andre kaller de det stangbitt og spør hvorfor jeg bruker det. "Er han lettere å kontrollere nå" sier de, bare med litt andre ord, jeg husker ikke helt. Rettere sagt, de tror jeg bruker sterke midler på hesten min. Og så lurer jeg på hva som er forskjellen på rett muffebitt og "stangbitt".

Og så lurer jeg på en ting til, er det forskjell på muffebitt og trinsebitt bortsett fra at muffe har faste ringer? Altså, er det forskjellig virkning på foreksempel tredelt muffe og tredelt trinsebitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se.. Nå må jeg holde tunga litt rett i munnen her, så jeg får svart på alt.. :banana:

På en rett muffe så fester man tøylen i ringen, og stanga er helt rett, dvs at den ikke legger mer press på noen deler av tungen enn andre. Et "stangbitt" heter stangbitt fordi det har en "vektstang" ned langs siden på bittet, slik at man kan justere styrken. Det heter ikke stangbitt fordi metallet inni hestens munn er rett. :innocent: Om man ser på et "stangbitt" ser man også ofta at munnstykket har en bøy, som gir press på forskjellige steder i hestens munn. Når stangen inni hestens munn er rett vil det bli mindre fleksibelt, og det gir hesten mer støtte i munnen. Når du har et rett bitt uten vektstang er det derfor noe av det mildeste man kan bruke fordi det gir hesten mulighet til å søke støtte i bittet lettere. Men vær også obs på at hesten kan bli noe "stum" i munnen fordi det er lite bevegelse i bittet. Det samme gjelder med faste og løse ringer på bitt. De faste ringene gjør bittet med stabilt. Derfor ønsker man ofte løse ringer og mye ledd på bittet til hester som har lett for å "henge seg på" bittet. Det er vel egentlig svar på spørsmålet ditt om forskjellen på muffe og vanlig trinse. Faktumet at muffen har faste ringer gir hesten mer stabilitet i munnen, kontra hva løse ringer gir.

Poenget med en rett muffe er å få hesten til å tørre å ta støtten i bittet.

Poenget med et stangbitt er å få bedre kontroll, noe som gjøres ved å legge mer press på hestens nakke, munn og kjeve.. Stanbitt brukes som regel med kjetting, eller en eller annen festeanordning under haka også.

Håper det var litt svar i hvertfall.. Der det er noe klønete forklart da men.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er jo faktisk tredelt kjent for å være veldig mildt, og så ikke så kjedelig da det skjer ting i munnen for det.

Men dette med bitt er et gigantisk tema. Så lenge du og hesten fungerer bra på det sammen så er det det eneste som betyr noe. På samme måte kan ofte forskjellige ryttere på samme hest (med mindre de har ganske så lik stil) trenge forskjellige bitt. Det er alt etter hvor har man er i munnen, hvor mye man leker med hånden osv osv.

Dessuten er det ikke alltid de bittene som ser mest brutale ut som er det i det hele tatt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hva du mener med dette? :lol: Kjedelig..? For hesten? :D

Tror hun mener at et tredelt bitt ikke blir like "stumt" som en stangmuffe.. Muffen lager lite bevegelse i hestens munn, og kan fremmstå som "kjedelig" i hestemunnen, kontra et tredelt som det er mer bevegelse i.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror hun mener at et tredelt bitt ikke blir like "stumt" som en stangmuffe.. Muffen lager lite bevegelse i hestens munn, og kan fremmstå som "kjedelig" i hestemunnen, kontra et tredelt som det er mer bevegelse i.. :lol:

Nettopp det jeg mener, kanskje litt rart ord å velge, men jeg fant liksom ikke et bedre et :lol:

Men det betyr jo ikke at det ene er mildere enn det andre og sånn. Det kommer jo an på hesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det rettet bittet du snakker om (korrekt kalt uleddet), er et trinsebitt. Grunnen til at det kalles for et trinsebitt, er at det skal være på et hodelag ment for ridning (kontra kjøring).

Et hodelag kalles nemlig også for et trinse. Dermed kalles bittet for et trinsebitt.

Innen kjøring finnes det kjørehodelag og dermed også kjørebitt (liverpoolbitt, butterflybitt etc)

Innen trav har man travhodelag og travbitt

Men tilbake til trinsebittet:

Et trinsebitt kan ha flere forskjellige sidestykker. Det sidestykket du referer til er et av dem: muffe. Det kommer også sidestykker som kalles for løse ringer og D-ringer.

Muffe er et veldig greit sidestykke å bruke, da det ikke kan klype hesten i munnvikene slik f.eks løse ringer kan.

Et trinsebitt kan også ha flere forskjellige munnstykker. Det munnstykket du nevner, kalles uleddet. Det kommer også i todelt (ikke det jeg foretrekker å bruke på min hest, men noen hester liker dette), det kommer i tredelt (de fleste hester liker dette), og det kommer i mange andre varianter.

Det uleddete munnstykket ser jo ut som en stang i seg selv, og derfor kaller mange det for et stangbitt. Så har de i tillegg lært at stangbitt er et skikkelig sterkt bitt, og dermed blander de sammen disse uttrykkene. Korrekt nevnt har et stangbitt vektstenger som sidestykker, og et hakekjede, altså noe helt annet enn ditt uleddete bitt.

Det som er viktig, er å minimum ha to forskjellige bitt (da mener jeg bitt med forskjellige munndeler), slik at det byttes jevnlig (f.eks annenhver ridetur). Dette for å forhindre at bittet lager trykkskader i hestemunnen. Om du bare bruker det ene bittet, alltid, vil det presse på de samme plasser om og om igjen, og trykkskader kan oppstå.

Enda en viktig ting, er å ikke ha et for langt bitt.

Jeg vil anbefale deg å lese inne på www.forumhest.no , der vil du finne MYE om dette med bitt (og alt annet du måtte lure på).

Videre kan du lese på denne siden, den har virkelige gode forklaringer på alle slags bitt: http://www.dressur-web.nu/Bitsandbitting_html/index.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vurdert et tredelt før et todelt. Gunnen er at et todelt bitt får en nøtteknekkeeffekt, og også da "slår" oppi ganen til hesten.

Et tredelt vil ikke knekke på samme måte, og får heller ikke en spiss som peker opp i ganen når man tar i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det rettet bittet du snakker om (korrekt kalt uleddet), er et trinsebitt. Grunnen til at det kalles for et trinsebitt, er at det skal være på et hodelag ment for ridning (kontra kjøring).

Et hodelag kalles nemlig også for et trinse. Dermed kalles bittet for et trinsebitt.

Innen kjøring finnes det kjørehodelag og dermed også kjørebitt (liverpoolbitt, butterflybitt etc)

Innen trav har man travhodelag og travbitt

Men tilbake til trinsebittet:

Et trinsebitt kan ha flere forskjellige sidestykker. Det sidestykket du referer til er et av dem: muffe. Det kommer også sidestykker som kalles for løse ringer og D-ringer.

Muffe er et veldig greit sidestykke å bruke, da det ikke kan klype hesten i munnvikene slik f.eks løse ringer kan.

Et trinsebitt kan også ha flere forskjellige munnstykker. Det munnstykket du nevner, kalles uleddet. Det kommer også i todelt (ikke det jeg foretrekker å bruke på min hest, men noen hester liker dette), det kommer i tredelt (de fleste hester liker dette), og det kommer i mange andre varianter.

Det uleddete munnstykket ser jo ut som en stang i seg selv, og derfor kaller mange det for et stangbitt. Så har de i tillegg lært at stangbitt er et skikkelig sterkt bitt, og dermed blander de sammen disse uttrykkene. Korrekt nevnt har et stangbitt vektstenger som sidestykker, og et hakekjede, altså noe helt annet enn ditt uleddete bitt.

Det som er viktig, er å minimum ha to forskjellige bitt (da mener jeg bitt med forskjellige munndeler), slik at det byttes jevnlig (f.eks annenhver ridetur). Dette for å forhindre at bittet lager trykkskader i hestemunnen. Om du bare bruker det ene bittet, alltid, vil det presse på de samme plasser om og om igjen, og trykkskader kan oppstå.

Enda en viktig ting, er å ikke ha et for langt bitt.

Jeg vil anbefale deg å lese inne på www.forumhest.no , der vil du finne MYE om dette med bitt (og alt annet du måtte lure på).

Videre kan du lese på denne siden, den har virkelige gode forklaringer på alle slags bitt: http://www.dressur-web.nu/Bitsandbitting_html/index.htm

OTOT!

Da jeg leste tenkte jeg at dette var noe Julnil fra fh kunne skrevet, også var det jo deg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tredelt er et mildt bitt ja, men rett bitt er mildere (IKKE stangbitt).

Det er jo fordeler med tredelt som man ikke har med rett bitt. F.eks hester som stikker tungen over bittet, det er mye vanskeligere med tredelt :wub:

Men bitt er veldig individuelt, så finner man noe som funker, er det bare å fortsette. Evt. ha noen andre i bakhånd for å bytte litt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tredelt er et mildt bitt ja, men rett bitt er mildere (IKKE stangbitt).

Hva bygger du det på?

Jeg har aldri hørt det før, og min erfaring er at 3-delt er det som virker mildest iallefall. Før var det alltid todelt som vant den kampen, men etter å har prøvd tredelt på ulike hester er jeg frelst. Det er ett helt annet samarbeid med hesten synes jeg, men det kan jo ha med både ridestil og hestene å gjøre. Jeg har for det meste drevet med islandshest de senere år og kontra da jeg drev med "storhest/ ponni" er de tjo mye mindre bruk av "fast" hånd på islandshesten i forhold til det jeg var vant med fra ponniene/ storhestene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går iallefall aldri tilbake til todelt etter å ha prøvd tredelt, men ønsker meg et rett bitt for en hest som er en naturlig "leker" med bittet (hun trenger ikke noe hjelp der i gården iallefall) og som også er veldig mild i munnen. Synes det er litt vrient å finne riktig lengde og bredde jeg ... Har en unghest med liten og smal munn, og har ikke brukt noe bitt til henne før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et delt bitt ligger mer urolig i munnen til hesten, og kan gå opp i ganen. Et rett bitt ligger mer stabilt, og klemmer ikke. Jeg rir med rett og tredelt. Todelt bitt er slemmere enn tredelt, da det todelte får en nøtteknekkereffekt i munnen. Det tredelte bittet er mildere fordi det kun røres på ene siden når du bruker tøylen på ene siden. Bakdelen med rett bitt er at det hele kan bli dradd fra side til side om man er veldig hardhendt... Det jeg ønsker å få frem er at et stangbitt ikke kan sammenliknes med et rett bitt. Et stangbitt er noe man bruker om man har kommet veldig langt i ridningen, og ikke trenger store hjelpere på bittet, og det brukes vanligvis i kombinasjon med en kapsun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig det var en ganske svak forklaring på hvorfor rett er mildest, for meg virker fortsatt 3-delt mildest for den generelle hest og rytter (stangbitt kan være mildere enn trinsebitt med rett/feil rytter liksom).

Vil gjerne ha en forklaring, ikke fordi jeg skal "angripe", men fordi jeg genuint lurer da jeg aldri har hørt at rett er mildt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket bitt som er mildest er veldig avhengig av hestens munn, men det vil vanligvis stå mellom et treleddet trinsebitt og et rett muffebitt.

Et leddet bitt, uansett om det er to- eller treleddet vil ha en slags nøtteknekkereffekt. Det er også laget for å fungere på de mest følsomme delene av hesten sin munn, og ligger noe urolig i hestemunnen. Et rett bitt ligger roligere i hestens munn, har ikke nøtteknekkereffekten (som kan klype og klemme både her og der), og gir et jevnere trykk.

http://forum.dyrenett.no/forum/showthread.php?60712-Hvilket-bitt

http://www.mhsk.no/index.php?option=com_content&task=view&id=21&Itemid=35

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et delt bitt ligger mer urolig i munnen til hesten, og kan gå opp i ganen. Et rett bitt ligger mer stabilt, og klemmer ikke. Jeg rir med rett og tredelt. Todelt bitt er slemmere enn tredelt, da det todelte får en nøtteknekkereffekt i munnen. Det tredelte bittet er mildere fordi det kun røres på ene siden når du bruker tøylen på ene siden. Bakdelen med rett bitt er at det hele kan bli dradd fra side til side om man er veldig hardhendt... Det jeg ønsker å få frem er at et stangbitt ikke kan sammenliknes med et rett bitt. Et stangbitt er noe man bruker om man har kommet veldig langt i ridningen, og ikke trenger store hjelpere på bittet, og det brukes vanligvis i kombinasjon med en kapsun.

Hva mener du med at man bruker stangbitt som regel i kombinasjon med en kapsun? Jeg har aldri brukt hodelag til kapsun, med mindre det har vært hodelag i tillegg, de gangene man longerer med rytter. Har du kanskje tenkt på noe annet en kapsun?

Hvorvidt bittet er mildt kan jo diskuteres, f.eks. finnes det bitt med kjetting under haken og som i tillegg legger press på nakken. Dette kan oppfattes som veldig sterkt, derimot mener jeg at man ved å fordele presset flere steder vil trenge mye mindre håndgrep. Men igjen kommer dette han på hvor følsom hesten er, noen hester er steinharde i munnen, men veldig følsomme under haken f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...