Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekunnskaper og instuktører


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er enig i at instruktører ikke trenger inngående kunnskap om særtrekk ved absolutt alle raser de skal instruere og at gruppetilhørighet i grove trekk kan holde. MEN, instruktøren må jo da fortrinnsvis vite hvilke egenskaper og særtrekk som er gjennomgående for gruppen. Holder ikke at instruktøren vet at en GS er i gruppe 7 uten å vite at det er en stortgående fuglehund avlet for selvstendighet. "Gruppe 7" er liksom ikke nok, man må som intruktør vite hva gruppe 7 sine hunder er for noe.

Innenfor enkelte grupper er det også enorme forskjeller, og her synes jeg instruktørene bør kjenne til dette om de skal instruere individene. Om en instruktør første kurskveld ser at en av deltagerne på kurset er en rase de ikke kjenner så godt til synes jeg de innen neste kursdag skal ta turen innom internett og søke opp raseklubbens sider og se hva de sier om rasens egenskaper. Såpass kan man forvente :ahappy:

Men vitkigere enn rasekunnskap er vel egentlig evnen til å "lese" hund, noe mange instruktører svikter på. Og det er vel her de gode skilles fra de dårlige...

Guest Dratini
Skrevet

Noe kunnskap burde en instruktør ha, dog ikke rasespesifikke kunnskaper.

Som eier av hunder i gruppe 2 så ser jeg at enkelte instruktører mener at alle hunder kan "terpe og terpe og terpe" på enkelt-momenter (i LP f.eks). Slikt går ikke med en hund av den rasen vi har, men fungerer sikkert bra til andre raser. En hoffe som går lei ett moment pga for mye terping, vil bruke lang tid på å få det til igjen :ahappy:

De viktigste er at instruktørene kan lese hundene og komme med tips og råd på hvordan man skal få til det man ønsker.

  • 3 weeks later...
Skrevet

I min rase som er stabijhoun er det viktig å være klar over og ta hensyn til at stabijen IKKE liker å terpe på ting. Det holder gjerne med små økter på 5 min før de rett og slett går lei og da kommer STAHETEN deres fram til fulle. Du klarer ikke å rikke en stabij som har bestemt seg for at den ikke vil :icon_cry: Husker da Amigo var på valpekurs og vi trente kontakt og sitt. Alle deltakerene jobba i en stor sirkel. Da instruktøren endelig kom til oss så var Amigo drittlei, for vi hadde jo trent i 5 min og nå var nok nok. Og instruktøren mente at bikkja ikke gjorde noen god figur sjølvsagt siden han gav beng :whistle:

Skal man trene en stabij må man kunne variere øvelsene for å holde på interessen. De lærer utrolig kjapt, men går fort lei repetisjonstrening.

De er også meget oppmerksomme på nye ting som kommer til; så ligger det en kjegle ved hinderet f.eks som ikke har vært der før så vil stabijen stoppe opp og sjekke. Det er bare slik de er skrudd sammen.

De kan være like lette på labben og raske i oppfattelsen som bordercollien - men mangler helt klart den evigvarende treningsnarkomanien.

Skrevet

Tja ang. papillon/phalene så er det jo ikke så mye syntes jeg. Bortsett fra at de faktisk om vinteren kan bli vanskeligere å få til å sitte, for ikke å snakke om å legge seg. Det samme gjelder høyt stikkende gress og lig.

Ang. disse fuglehundene er det jo av og til at fór ikke alltid er en knall forsterker, f.eks. utendørs når det flyr noe forbi :whistle: Altså vil jeg si at man bør vektlegge full fokus, ihvertfall under LP hvis man skal drive med det. Og det at når hundene er i jaktmodus så kan de virke utrolige tøffe og hardføre, og noen mener man faktisk må ta de i nakken og legge de i bakken for å få oppmerksomhet.

Men det er vel oftest om du drar til "gammeldagse" fuglehundtrenere, for flere og flere jobber med kontakt nå. Med andre ord, er poenget mitt at du kommer mye lengre med positiv trening på fuglehunder også, av min erfaring. Og at trenere bør vite å utnytte jaktinstinktet, som er sterkt i denne rasen, istedenfor å gjemme det bort.

Gleder meg masse til jeg får vorsteh min, som skal brukes til agility, muligens LP, freestyle, jakt og trekk. Det skal jeg nok få til! :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...