Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekunnskaper og instuktører


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er enig i at instruktører ikke trenger inngående kunnskap om særtrekk ved absolutt alle raser de skal instruere og at gruppetilhørighet i grove trekk kan holde. MEN, instruktøren må jo da fortrinnsvis vite hvilke egenskaper og særtrekk som er gjennomgående for gruppen. Holder ikke at instruktøren vet at en GS er i gruppe 7 uten å vite at det er en stortgående fuglehund avlet for selvstendighet. "Gruppe 7" er liksom ikke nok, man må som intruktør vite hva gruppe 7 sine hunder er for noe.

Innenfor enkelte grupper er det også enorme forskjeller, og her synes jeg instruktørene bør kjenne til dette om de skal instruere individene. Om en instruktør første kurskveld ser at en av deltagerne på kurset er en rase de ikke kjenner så godt til synes jeg de innen neste kursdag skal ta turen innom internett og søke opp raseklubbens sider og se hva de sier om rasens egenskaper. Såpass kan man forvente :ahappy:

Men vitkigere enn rasekunnskap er vel egentlig evnen til å "lese" hund, noe mange instruktører svikter på. Og det er vel her de gode skilles fra de dårlige...

Guest Dratini
Skrevet

Noe kunnskap burde en instruktør ha, dog ikke rasespesifikke kunnskaper.

Som eier av hunder i gruppe 2 så ser jeg at enkelte instruktører mener at alle hunder kan "terpe og terpe og terpe" på enkelt-momenter (i LP f.eks). Slikt går ikke med en hund av den rasen vi har, men fungerer sikkert bra til andre raser. En hoffe som går lei ett moment pga for mye terping, vil bruke lang tid på å få det til igjen :ahappy:

De viktigste er at instruktørene kan lese hundene og komme med tips og råd på hvordan man skal få til det man ønsker.

  • 3 weeks later...
Skrevet

I min rase som er stabijhoun er det viktig å være klar over og ta hensyn til at stabijen IKKE liker å terpe på ting. Det holder gjerne med små økter på 5 min før de rett og slett går lei og da kommer STAHETEN deres fram til fulle. Du klarer ikke å rikke en stabij som har bestemt seg for at den ikke vil :icon_cry: Husker da Amigo var på valpekurs og vi trente kontakt og sitt. Alle deltakerene jobba i en stor sirkel. Da instruktøren endelig kom til oss så var Amigo drittlei, for vi hadde jo trent i 5 min og nå var nok nok. Og instruktøren mente at bikkja ikke gjorde noen god figur sjølvsagt siden han gav beng :whistle:

Skal man trene en stabij må man kunne variere øvelsene for å holde på interessen. De lærer utrolig kjapt, men går fort lei repetisjonstrening.

De er også meget oppmerksomme på nye ting som kommer til; så ligger det en kjegle ved hinderet f.eks som ikke har vært der før så vil stabijen stoppe opp og sjekke. Det er bare slik de er skrudd sammen.

De kan være like lette på labben og raske i oppfattelsen som bordercollien - men mangler helt klart den evigvarende treningsnarkomanien.

Skrevet

Tja ang. papillon/phalene så er det jo ikke så mye syntes jeg. Bortsett fra at de faktisk om vinteren kan bli vanskeligere å få til å sitte, for ikke å snakke om å legge seg. Det samme gjelder høyt stikkende gress og lig.

Ang. disse fuglehundene er det jo av og til at fór ikke alltid er en knall forsterker, f.eks. utendørs når det flyr noe forbi :whistle: Altså vil jeg si at man bør vektlegge full fokus, ihvertfall under LP hvis man skal drive med det. Og det at når hundene er i jaktmodus så kan de virke utrolige tøffe og hardføre, og noen mener man faktisk må ta de i nakken og legge de i bakken for å få oppmerksomhet.

Men det er vel oftest om du drar til "gammeldagse" fuglehundtrenere, for flere og flere jobber med kontakt nå. Med andre ord, er poenget mitt at du kommer mye lengre med positiv trening på fuglehunder også, av min erfaring. Og at trenere bør vite å utnytte jaktinstinktet, som er sterkt i denne rasen, istedenfor å gjemme det bort.

Gleder meg masse til jeg får vorsteh min, som skal brukes til agility, muligens LP, freestyle, jakt og trekk. Det skal jeg nok få til! :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...