Godtagelse av gemytt? Er det forskjellig fra rase til rase?

[Benedicte]

Og på en måte har vel eier endel av skylda for å ha en hund som ikke er helt rett i topplokket, for hvor mye har man sjekket linjene på forhånd? Det er jo det de fleste predikerer her, MED RETTE, det er innmari viktig å sjekke helse og gemytt bakover og sideveis før man kjøper valp, nettopp for å få det aller beste utgangspunktet for et godt hundehold. Jeg har selv en som ikke ble sjekket noen veier før kjøp, han er som han er, og jeg skjønner hvorfor når man gransker i stamtavla... Jeg har en som er sjekket godt, hun er feigere i hverdagen enn jeg forventet, men noe kommer selvsagt av miljø, ikke arv, men når det gjelder har hun motet som skal til. Sånn sett var MH en fin overraskelse og bekreftelse på at jeg ikke hadde valgt helt feile linjer.

Og hadde det bare vært så enkelt. Det er faktisk fullt mulig at det blir utviklet skrudde hunder, uansett hvor god MH foreldrene har og hvor dyktig eieren er. Avl hadde vært veldig enkelt om det var på den måten

Jeg snakket med en som jobbet for politiet i utlandet, og de hadde avlet bevisst på tjenestehunder i mange, mange år. Over 400 hunder var avlet frem, og de var kjempenøye med hvem som fikk bli forverter, og mange av valpene ble beholdt selv. Og av disse 400 hunder var det mange, mange, mange hunder som bare var å vrake. En kombinasjon kunne gi dritbra kull, og det kunne være gode linjer, men neste kull kunne være 100% ubrukelige.

Uansett hvor mye man sjekker opp i linjer, og uansett hvor god man er som hundefører, så er det et sjansespill. Mye kan gjøres av en god eier, men som noen andre sa, så er ikke avl slik at 2 + 2 = 4.

[Papillon]

Hvordan i alle dager klarer du å dra det ut av det jeg sa? Er da ikke hunder som ikke er 100% som ble nevnt i innlegget jeg kommenterte?

Hatt skrudd hund selv, jeg. Greit, om folk valgte å gjøre seg opp en mening av hvordan schnauzere var utifra å ha møtt min nå avdøde, mannevonde, angstbitende sak, så vel synd for dem, for vi la aldri skjul på at hun IKKE var normal representant for rasen. Men hadde jeg gått rundt og latt henne ture frem som hun ville og sagt "hun skal være sånn fordi hun er schnauzer" så hadde jeg vært en dårlig eier som var med å skape fordommer og ikke gadd å prøve å jobbe med ting. Fun fact: hun var forøvrig eksemplarisk på utstilling, redd dommern da, som hun kun viste med at hun trakk seg, ingen utagering mot andre hunder eller folk eller noe.

Ok, da missforstod jeg hvordan du ordla deg. Jeg trodde du mente det annerledes.

[Nirm]

Og på en måte har vel eier endel av skylda for å ha en hund som ikke er helt rett i topplokket, for hvor mye har man sjekket linjene på forhånd?

Det vil vel på en måte alltid være eiers feil om man setter det på spissen (og i følge enkeltes teorier), fordi eier ikke klarer å takle den genetiske forutsetningen hunden kommer med. En del oppdrettere omfavner nok disse teoriene ganske fint, siden de da kan alltid skylde på eier, og trenger ikke å se at det er de som avler på hunder med problemer på lyd (eier har ikke lydtrent hunden godt nok), er hundeaggressiv (den er for dårlig sosialisert), har problemer med mennesker (sosialisering igjen) etc.

Men uansett kommer det drittbikkjer fra alle linjer og oppdrettere. Den som påstår at den bare dretter opp friske, sunne rasetypiske individer med flott mentalitet og har hatt noen kull, lyver som oftest. Graver man nok, så er det nok av møkk der. Men selv fantastiske hunder kan gi dårlige hunder, og drittbikkjer kan gi gode hunder.

En god hundetrener kan gjøre utrolig mye med en dårlig hund, mens en dårlig hundetrener kan gjøre utrolig mye med en god hund negativt sett. Likevel forandres jo ikke genetikken til disse hundene, selv om den førstnevnte hunden har flotte meritter mm, siden eier er dyktig nok til å ha kompansert for de bristene som ligger i hunden. På den andre siden vil jo ikke genetikken på den dårlige hunden forandres heller (nå ser man bort fra pregning, men bare ren genetikk).

[tulip]

Godt for deg at du har vært heldig med din hund, men man blir gjerne litt mindre kjepphøy og lærer gjerne litt mer når man har gått på en smell eller to.

Man kan ikke forsikre seg mot alt...

Kjepphøy jeg, som innrømmer glatt at jeg har en hund som det ikke ble sjekket NOE på før kjøp, og som jeg i ettertid skjønner godt at er som han er bla pga det man finner ut i ettertid?

Uansett hvor mye man sjekker opp i linjer, og uansett hvor god man er som hundefører, så er det et sjansespill. Mye kan gjøres av en god eier, men som noen andre sa, så er ikke avl slik at 2 + 2 = 4.

Helt enig, men har jeg sagt noe annet? At det ALLTID og BARE er eiers feil?

Selvsagt kan man være uheldig etter å ha sjekket i alle bauger og kanter, men det er vel sjeldnere enn de som aldri sjekker noe?

Det vil vel på en måte alltid være eiers feil om man setter det på spissen (og i følge enkeltes teorier), fordi eier ikke klarer å takle den genetiske forutsetningen hunden kommer med. En del oppdrettere omfavner nok disse teoriene ganske fint, siden de da kan alltid skylde på eier, og trenger ikke å se at det er de som avler på hunder med problemer på lyd (eier har ikke lydtrent hunden godt nok), er hundeaggressiv (den er for dårlig sosialisert), har problemer med mennesker (sosialisering igjen) etc.

Men uansett kommer det drittbikkjer fra alle linjer og oppdrettere. Den som påstår at den bare dretter opp friske, sunne rasetypiske individer med flott mentalitet og har hatt noen kull, lyver som oftest. Graver man nok, så er det nok av møkk der. Men selv fantastiske hunder kan gi dårlige hunder, og drittbikkjer kan gi gode hunder.

En god hundetrener kan gjøre utrolig mye med en dårlig hund, mens en dårlig hundetrener kan gjøre utrolig mye med en god hund negativt sett. Likevel forandres jo ikke genetikken til disse hundene, selv om den førstnevnte hunden har flotte meritter mm, siden eier er dyktig nok til å ha kompansert for de bristene som ligger i hunden. På den andre siden vil jo ikke genetikken på den dårlige hunden forandres heller (nå ser man bort fra pregning, men bare ren genetikk).

Helt enig. Hvor har jeg sagt noe annet?

[Gjest]

Jeg kan bare snakke uti fra de erfaringene jeg har gjort selv. Altså, rundt schäferringen er det mye bråk, men da tispen min ble stilt siste gang i Bergen, vet jeg det var en annen tispe som ble disket grunnet utrivelig gemytt. På en rottweilerspesial for ikke så fryktelig lenge siden, var det en brommende hannhund som fikk seg en velfortjent smekk over snuten, faktisk av dommeren. Og når det kommer til boxerringen, som TS også refererer til, så har jeg ingen ting å utsette her heller. Med andre ord, jeg har ikke merket at utrivelig atferd blir godtatt og tidvis premiert. Noen raser har mer lyd enn andre, og at det er mer bråk rundt disses ring er vel ikke helt unaturlig

Litt OT men hva var det som gjorde at det var velfortjent?

Mulig det ikke er samme sak, men jeg har hørt den historien der fra en annen vinkel - og i det tilfellet ødela dommeren lang tids trening.

En dommer skal uansett ikke smekke til utstilleres hunder, da får h*n heller vise de ut av ringen. Jeg hadde blitt rasende om en dommer hadde slått hunden min!

[tm100001]

Litt OT men hva var det som gjorde at det var velfortjent?

Mulig det ikke er samme sak, men jeg har hørt den historien der fra en annen vinkel - og i det tilfellet ødela dommeren lang tids trening.

En dommer skal uansett ikke smekke til utstilleres hunder, da får h*n heller vise de ut av ringen. Jeg hadde blitt rasende om en dommer hadde slått hunden min!

Jeg også. I alle fall veldig overrasket og lei meg!

[Pan]

Man må jo akseptere gemyttet man har avlet frem gjennom mange generasjoner.

Noen hunder skal være litt skarpere mot andre hunder enn andre, noen hunder skal faktisk være skarpe mot mennesker.. Noen skal være sky, osv.

I stafferingen som jeg ser enkelte digger å nevne (fantastisk mye staffehets på de fleste fora..) er det riktignok en god del lyd ja.

En del av lydene er rett og slett prating og sånt, noen lyder er også utagerende oppførsel.

At to staffehanner utagerer mot hverandre er ikke noen stor bombe, og oppførsel som er relativt vanlig.

Jeg mener dog at de skal akseptere andre hanner i nærheten, selv om de absolutt ikke skal digge hverandre.

I tilfeller der man ser utagering mot mennesker (jeg har sett det ved en enkelt staff) derimot mener jeg det er klart grunnlag for å sende hunden rett ut.