Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv og angripende hund


Kaja

Recommended Posts

Skrevet

hvis man skal se på hva de opprinnelig blei avlet for kan jo GD' (bare ett eksempel for å sette det på spissen) angripe da dette var en vakthund som var meget agresiv før. Den gikk i flokk på mer enn 100 hannhunder for å drepe villsvin også. Dette aksepteres selvfølgelig ikke og de avler KUN på hunder nmed godt gemytt!

Jeg synes ikke man kan sammenlikne opprinnelig bruk til andre hunderaser med basenji. Det er vel få hunderaser hvor stambøkene den dag i dag åpnes for ny importer med ukjent opphav? I 1989 ble stambøkene til basenji åpnet for registrering av landsby hunder fra Kongo med ukjente aner. Det ble tatt inn til USA 21 hunder, 13 av dem ble stambokført (hunder fra disse linjene har Avongaro i navnene sine). I 1995 ble det tatt inn 2-3 individer fra Etiopia og såvidt jeg har fått med meg ble stambøkene igjen åpnet for Kongo-importer så sent som i 2008. Man tar altså stadig vekk inn nytt blod av "opprinnelig" type selv om det blir selvfølgelig vanskeligere og vanskeligere, primært pga modernisering (som feks innebærer innblanding av andre hunder) selv på den afrikanske landsbygda og dels pga krig&uro. GD-en er vel blitt avlet på ganske lenge etter sine opprinnelige bruksområder?

Basenjien kom ikke "ordentlig" til vesten før etter den andre verdenskrigen. Og da slet de noe himla med en blodsykdommer og noen tarmsykdommer som dukket opp pga økende innavl. Temperement&gemytt var liksom ikke så mye i fokus. Videre må det sies at vår tids basenjier er blitt fryktelig mye "snillere" enn de var på 50-60-70-tallet.

Vi har fra i dag av begynt med mye nye regler. Men samtidig masse ros såklart :P Han har ikke prøvd seg på sofaen en gang men går rett i senga si å legger seg i stedet og får såklart okseøre så lenge han ligger der. Leking inne er det slutt på ( det er her han alltid blir rabiat og ikke klarer å slutte) så alle leker er tatt vekk, de kan vi heller ta med på lekeplassen å leke med (har en inngjerda lekeplass rett borti gata).

Han går også med halsbånd og et kort bånd inne, noe som hjelper meg ang å få tak i han når han blir tulling, uten at jeg trenger å ta fysisk i han.

Det ble skrevet lenger opp her at jeg ikke skal skremme han. Men med mindre han blir supersint når han er redd så har jeg aldri sett han redd eller nervøs. Han er en veldig tøff hund, med andre hunder også. Går på det som er (ikke agresivt) men om det er store volsomme gd valper eller en liten hissig chi så skal han leke uansett.

Hundetreneren vår sa fra vi starta på kurs at han kommer til å bli en tøff hund å ha i hus i puberteten.. jeg skulle vel hørt på han å starta med reglene litt tidligere..

Han er godt kontakttrent i hvertfall, og når vi gikk ut i sta fikk han "be om lov" før han gikk ut av døren. Det var ikke noe problem annet enn at han ikke forsto hvorfor han måtte gjøre det, det har vi jo aldri gjort før :P

Å det er så bra - nå får du verktøyet som skal til for å få en fin liten basenji-fyr! Det med "slips" er veldig nyttig for man kan unngå å ta direkte i basenjien når man skal ha den til å gjøre noe som den ikke har lært/ikke vil/ikke kan overtales til. Hender skal alltid føre godt med seg og aldri brukes til å tvinge eller holde ufrivillig fast. Når tilliten er der derimot, så får hender lov til alt uansett om det er ubehagelig eller ei. Det er viktig å ikke misbruke den tilliten.

Vedr engstelse og tøffhet - basenjier er tøffe, ingen tvil om det, men opprinnelsen til ganske mye er faktisk usikkerhet,engstelse, behovet for forutsigbarhet og kontroll. Når de blir engstelige så legger de seg ikke ned eller kryper rundt med halen mellom beina - de svarer isteden. Tøffheten deres er renspikket modighet for de gjør ting selv om de er redde, fremstår tøffe i håp om at bare de hiver på nok krutt, så kan de overbevise om at de er ganske skumle. Man skal ha det litt i bakhodet før man ilegger dem allverdens motiver av type dominans, verdensherredømme etc. De har stort behov for å kontrollere men det er fordi det selvfølgelig er tryggest å være den som bestemmer! Det er svært viktig å ivareta trygghetsbehovet deres. Det gjør man best ved å være veldig forutsigbar og konsekvent - og aldri aldri tvinge fysisk!

Men jeg tror dette blir bra jeg, du får ha lykke til videre!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...