Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv og angripende hund


Kaja

Recommended Posts

Skrevet

hvis man skal se på hva de opprinnelig blei avlet for kan jo GD' (bare ett eksempel for å sette det på spissen) angripe da dette var en vakthund som var meget agresiv før. Den gikk i flokk på mer enn 100 hannhunder for å drepe villsvin også. Dette aksepteres selvfølgelig ikke og de avler KUN på hunder nmed godt gemytt!

Jeg synes ikke man kan sammenlikne opprinnelig bruk til andre hunderaser med basenji. Det er vel få hunderaser hvor stambøkene den dag i dag åpnes for ny importer med ukjent opphav? I 1989 ble stambøkene til basenji åpnet for registrering av landsby hunder fra Kongo med ukjente aner. Det ble tatt inn til USA 21 hunder, 13 av dem ble stambokført (hunder fra disse linjene har Avongaro i navnene sine). I 1995 ble det tatt inn 2-3 individer fra Etiopia og såvidt jeg har fått med meg ble stambøkene igjen åpnet for Kongo-importer så sent som i 2008. Man tar altså stadig vekk inn nytt blod av "opprinnelig" type selv om det blir selvfølgelig vanskeligere og vanskeligere, primært pga modernisering (som feks innebærer innblanding av andre hunder) selv på den afrikanske landsbygda og dels pga krig&uro. GD-en er vel blitt avlet på ganske lenge etter sine opprinnelige bruksområder?

Basenjien kom ikke "ordentlig" til vesten før etter den andre verdenskrigen. Og da slet de noe himla med en blodsykdommer og noen tarmsykdommer som dukket opp pga økende innavl. Temperement&gemytt var liksom ikke så mye i fokus. Videre må det sies at vår tids basenjier er blitt fryktelig mye "snillere" enn de var på 50-60-70-tallet.

Vi har fra i dag av begynt med mye nye regler. Men samtidig masse ros såklart :P Han har ikke prøvd seg på sofaen en gang men går rett i senga si å legger seg i stedet og får såklart okseøre så lenge han ligger der. Leking inne er det slutt på ( det er her han alltid blir rabiat og ikke klarer å slutte) så alle leker er tatt vekk, de kan vi heller ta med på lekeplassen å leke med (har en inngjerda lekeplass rett borti gata).

Han går også med halsbånd og et kort bånd inne, noe som hjelper meg ang å få tak i han når han blir tulling, uten at jeg trenger å ta fysisk i han.

Det ble skrevet lenger opp her at jeg ikke skal skremme han. Men med mindre han blir supersint når han er redd så har jeg aldri sett han redd eller nervøs. Han er en veldig tøff hund, med andre hunder også. Går på det som er (ikke agresivt) men om det er store volsomme gd valper eller en liten hissig chi så skal han leke uansett.

Hundetreneren vår sa fra vi starta på kurs at han kommer til å bli en tøff hund å ha i hus i puberteten.. jeg skulle vel hørt på han å starta med reglene litt tidligere..

Han er godt kontakttrent i hvertfall, og når vi gikk ut i sta fikk han "be om lov" før han gikk ut av døren. Det var ikke noe problem annet enn at han ikke forsto hvorfor han måtte gjøre det, det har vi jo aldri gjort før :P

Å det er så bra - nå får du verktøyet som skal til for å få en fin liten basenji-fyr! Det med "slips" er veldig nyttig for man kan unngå å ta direkte i basenjien når man skal ha den til å gjøre noe som den ikke har lært/ikke vil/ikke kan overtales til. Hender skal alltid føre godt med seg og aldri brukes til å tvinge eller holde ufrivillig fast. Når tilliten er der derimot, så får hender lov til alt uansett om det er ubehagelig eller ei. Det er viktig å ikke misbruke den tilliten.

Vedr engstelse og tøffhet - basenjier er tøffe, ingen tvil om det, men opprinnelsen til ganske mye er faktisk usikkerhet,engstelse, behovet for forutsigbarhet og kontroll. Når de blir engstelige så legger de seg ikke ned eller kryper rundt med halen mellom beina - de svarer isteden. Tøffheten deres er renspikket modighet for de gjør ting selv om de er redde, fremstår tøffe i håp om at bare de hiver på nok krutt, så kan de overbevise om at de er ganske skumle. Man skal ha det litt i bakhodet før man ilegger dem allverdens motiver av type dominans, verdensherredømme etc. De har stort behov for å kontrollere men det er fordi det selvfølgelig er tryggest å være den som bestemmer! Det er svært viktig å ivareta trygghetsbehovet deres. Det gjør man best ved å være veldig forutsigbar og konsekvent - og aldri aldri tvinge fysisk!

Men jeg tror dette blir bra jeg, du får ha lykke til videre!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...