Gå til innhold
Hundesonen.no

Landseer


Elvira

Recommended Posts

Svigermor har nettopp avlivet sin store kjærlighet, shäferen Zanco og leter nå etter ny hund. Hun har landet på landseer og vil gjerne høre litt om andres erfaringer med hunden og gjerne om oppdrettere.

Noen som har noe de kan dele med oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste egentlig! :getlost:

Har du en oppdretter å anbefale? Hvordan er han i gemyttet?

Er han "tung" i kroppen?

Er det virkelig en sånn trygg og stabil familiehund som det står overalt? Eller er det som med alle hunder at det må jobbes en del med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en oppdretter å anbefale?

Min hund er fra Sverige, men eg var veldig nøye med at han var fra norske linje så moren er her i fra : http://www.icikarma.no/ . Damen har lang erfaring og får frem hunder med veldig godt gemytt, samt hun har vært så vennlig å svare på alle spørsmålene mine som har dukket opp i løp av valpetiden med Fredrik.

Hvordan er han i gemyttet?

Fredrik er super sosial, og det har alle landseer eg har møtt også vært. Han er også ganske sedat, men så fort eg spør om vi skal gå tur spretter han opp. Som valp har han vært en drøm, enkleste valpen eg har møtt. Han stikker aldri av, elsker alle av mennesker og dyr (litt skeptisk til elg :getlost: ) og har et super hundespråk så han har aldri kommet i konflikt med andre hunder.

Er han "tung" i kroppen?

Hva mener du med tung? Vil tro han er som de fleste andre store hunder med like mye masse, på tur blir han ofte hengende litt etter, ikke fordi han er sliten men fordi han ikke har noe hastverk. Han har ikke syntes noe særlig om å gå tur, men dette har kommet seg etter han passerte ti måneder, antageligvis har han hatt en del voksesmerter. Men når vi er på hundetreff så henger han ikke så veldig langt etter gjeterthundene og retriverene som elsker å blir jaget av han.

Er det virkelig en sånn trygg og stabil familiehund som det står overalt?

Eg vil si det er den perfekte familie hund! Han er passe sedat, lettlært, rolig inne, en smule for oversosial for barn som ikke vet å håndtere store valper og han elsker å være med flokken sin. Nye ting er skummelt i to sekund og så bryr han seg ikke lengre. Fredrik begynte ikke hoppe før han passerte 7-8 måneder så frem til det møtte han masse barneskole-elever som elsker å kose med bamsen, etter han begynte å hoppe har han bare fått møte barn over 8-9 år og etter den første iveren går over så legger han seg over på rygg for å bli kost med. Til tider kan eg faktisk belønne han med kos, så glad er han i å bli klødd bak øre.

Eller er det som med alle hunder at det må jobbes en del med?

Min erfaring er at de må lære seg å roe ned gleden ved å få besøk/hilse på nye, men at dette ikke vær særlig vanskelig. Han kan bjeffe om han ser andre hunder utenfor vinduet, men aldri mennesker, da bare logrer han.

Ellers:

Før eg fikk Fredrik fikk eg beskjed om at dette var sportsutgaven av en newfoundlander. Han er mye mer sosial, ivrig og hoppende glad enn de nuffene eg har møtt. Han har ganske så høy forbrenning, sikkert derfor landssere oppdrettere i både Norge og Sverige anbefaler Norwegian Polar som for, eg ser i hvertfall at han fungere mye bedre på dette foret enn på Royal Canin. Selv så hadde eg litt problemer med å trene aleine hjemme, samt bygge muskler. Han var veldig knyttet og derfor ved frislipp i skog og åpne områder ville han bare dilte etter beina mine, heldigvis løste dette seg når kjønsmodningen kom. Han leker litt for voldsomt til å leke med valper som er yngre og mindre enn han, men tilpasser seg fint ved lek med forskjellige voksene hunder av alle størrelser (eneste valpen han har fått leke med som er yngre enn han er en bokser og det er fordi de leker på akkurat samme måte og han legger seg på rygg uten noe tull når bokseren blir litt dominant). Han trivest godt ute, men om vi går inn kommer han fort. Vann er kjempe gøy, og håper at emd tiden skal vi delta på vannkonkuranse med han.

Forslår å sende en mail til oppdretteren som jeg linket til og dra på besøk, eg synes selvsagt rasen er helt fantastisk, men den passer sikkert ikke alle. Håper det hjalp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er alldeles nydelige! Så dersom svigerdragen får en hanne, skal du ikke se bort fra at hun får overtalt oss til en tispe om tall og heder og ære taler for det! :whistle:

Hvordan er beina på disse krabatene? Altså hofter og albuer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda en positiv ting om rasen, det er svær lite ad og hd på disse i forhold til andre store raser, bare sjekk på dogweb :whistle: (men forsikerhetsskyld har jeg så klart en lite ekstra forsikring i tilfelle han faktisk får dårlige hofter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...