Gå til innhold
Hundesonen.no

Landseer


Elvira

Recommended Posts

Skrevet

Svigermor har nettopp avlivet sin store kjærlighet, shäferen Zanco og leter nå etter ny hund. Hun har landet på landseer og vil gjerne høre litt om andres erfaringer med hunden og gjerne om oppdrettere.

Noen som har noe de kan dele med oss?

Skrevet

Det meste egentlig! :getlost:

Har du en oppdretter å anbefale? Hvordan er han i gemyttet?

Er han "tung" i kroppen?

Er det virkelig en sånn trygg og stabil familiehund som det står overalt? Eller er det som med alle hunder at det må jobbes en del med?

Skrevet

Har du en oppdretter å anbefale?

Min hund er fra Sverige, men eg var veldig nøye med at han var fra norske linje så moren er her i fra : http://www.icikarma.no/ . Damen har lang erfaring og får frem hunder med veldig godt gemytt, samt hun har vært så vennlig å svare på alle spørsmålene mine som har dukket opp i løp av valpetiden med Fredrik.

Hvordan er han i gemyttet?

Fredrik er super sosial, og det har alle landseer eg har møtt også vært. Han er også ganske sedat, men så fort eg spør om vi skal gå tur spretter han opp. Som valp har han vært en drøm, enkleste valpen eg har møtt. Han stikker aldri av, elsker alle av mennesker og dyr (litt skeptisk til elg :getlost: ) og har et super hundespråk så han har aldri kommet i konflikt med andre hunder.

Er han "tung" i kroppen?

Hva mener du med tung? Vil tro han er som de fleste andre store hunder med like mye masse, på tur blir han ofte hengende litt etter, ikke fordi han er sliten men fordi han ikke har noe hastverk. Han har ikke syntes noe særlig om å gå tur, men dette har kommet seg etter han passerte ti måneder, antageligvis har han hatt en del voksesmerter. Men når vi er på hundetreff så henger han ikke så veldig langt etter gjeterthundene og retriverene som elsker å blir jaget av han.

Er det virkelig en sånn trygg og stabil familiehund som det står overalt?

Eg vil si det er den perfekte familie hund! Han er passe sedat, lettlært, rolig inne, en smule for oversosial for barn som ikke vet å håndtere store valper og han elsker å være med flokken sin. Nye ting er skummelt i to sekund og så bryr han seg ikke lengre. Fredrik begynte ikke hoppe før han passerte 7-8 måneder så frem til det møtte han masse barneskole-elever som elsker å kose med bamsen, etter han begynte å hoppe har han bare fått møte barn over 8-9 år og etter den første iveren går over så legger han seg over på rygg for å bli kost med. Til tider kan eg faktisk belønne han med kos, så glad er han i å bli klødd bak øre.

Eller er det som med alle hunder at det må jobbes en del med?

Min erfaring er at de må lære seg å roe ned gleden ved å få besøk/hilse på nye, men at dette ikke vær særlig vanskelig. Han kan bjeffe om han ser andre hunder utenfor vinduet, men aldri mennesker, da bare logrer han.

Ellers:

Før eg fikk Fredrik fikk eg beskjed om at dette var sportsutgaven av en newfoundlander. Han er mye mer sosial, ivrig og hoppende glad enn de nuffene eg har møtt. Han har ganske så høy forbrenning, sikkert derfor landssere oppdrettere i både Norge og Sverige anbefaler Norwegian Polar som for, eg ser i hvertfall at han fungere mye bedre på dette foret enn på Royal Canin. Selv så hadde eg litt problemer med å trene aleine hjemme, samt bygge muskler. Han var veldig knyttet og derfor ved frislipp i skog og åpne områder ville han bare dilte etter beina mine, heldigvis løste dette seg når kjønsmodningen kom. Han leker litt for voldsomt til å leke med valper som er yngre og mindre enn han, men tilpasser seg fint ved lek med forskjellige voksene hunder av alle størrelser (eneste valpen han har fått leke med som er yngre enn han er en bokser og det er fordi de leker på akkurat samme måte og han legger seg på rygg uten noe tull når bokseren blir litt dominant). Han trivest godt ute, men om vi går inn kommer han fort. Vann er kjempe gøy, og håper at emd tiden skal vi delta på vannkonkuranse med han.

Forslår å sende en mail til oppdretteren som jeg linket til og dra på besøk, eg synes selvsagt rasen er helt fantastisk, men den passer sikkert ikke alle. Håper det hjalp...

Skrevet

Yes! come to the dark side, we have landseer! (tenk så fine bilder du får med en landseer valp som er større en tolleren, hvit, svart og rød brunt :whistle: )

Skrevet

De er alldeles nydelige! Så dersom svigerdragen får en hanne, skal du ikke se bort fra at hun får overtalt oss til en tispe om tall og heder og ære taler for det! :whistle:

Hvordan er beina på disse krabatene? Altså hofter og albuer?

Skrevet

Enda en positiv ting om rasen, det er svær lite ad og hd på disse i forhold til andre store raser, bare sjekk på dogweb :whistle: (men forsikerhetsskyld har jeg så klart en lite ekstra forsikring i tilfelle han faktisk får dårlige hofter).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...