Gå til innhold
Hundesonen.no

Landseer


Elvira

Recommended Posts

Svigermor har nettopp avlivet sin store kjærlighet, shäferen Zanco og leter nå etter ny hund. Hun har landet på landseer og vil gjerne høre litt om andres erfaringer med hunden og gjerne om oppdrettere.

Noen som har noe de kan dele med oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste egentlig! :getlost:

Har du en oppdretter å anbefale? Hvordan er han i gemyttet?

Er han "tung" i kroppen?

Er det virkelig en sånn trygg og stabil familiehund som det står overalt? Eller er det som med alle hunder at det må jobbes en del med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en oppdretter å anbefale?

Min hund er fra Sverige, men eg var veldig nøye med at han var fra norske linje så moren er her i fra : http://www.icikarma.no/ . Damen har lang erfaring og får frem hunder med veldig godt gemytt, samt hun har vært så vennlig å svare på alle spørsmålene mine som har dukket opp i løp av valpetiden med Fredrik.

Hvordan er han i gemyttet?

Fredrik er super sosial, og det har alle landseer eg har møtt også vært. Han er også ganske sedat, men så fort eg spør om vi skal gå tur spretter han opp. Som valp har han vært en drøm, enkleste valpen eg har møtt. Han stikker aldri av, elsker alle av mennesker og dyr (litt skeptisk til elg :getlost: ) og har et super hundespråk så han har aldri kommet i konflikt med andre hunder.

Er han "tung" i kroppen?

Hva mener du med tung? Vil tro han er som de fleste andre store hunder med like mye masse, på tur blir han ofte hengende litt etter, ikke fordi han er sliten men fordi han ikke har noe hastverk. Han har ikke syntes noe særlig om å gå tur, men dette har kommet seg etter han passerte ti måneder, antageligvis har han hatt en del voksesmerter. Men når vi er på hundetreff så henger han ikke så veldig langt etter gjeterthundene og retriverene som elsker å blir jaget av han.

Er det virkelig en sånn trygg og stabil familiehund som det står overalt?

Eg vil si det er den perfekte familie hund! Han er passe sedat, lettlært, rolig inne, en smule for oversosial for barn som ikke vet å håndtere store valper og han elsker å være med flokken sin. Nye ting er skummelt i to sekund og så bryr han seg ikke lengre. Fredrik begynte ikke hoppe før han passerte 7-8 måneder så frem til det møtte han masse barneskole-elever som elsker å kose med bamsen, etter han begynte å hoppe har han bare fått møte barn over 8-9 år og etter den første iveren går over så legger han seg over på rygg for å bli kost med. Til tider kan eg faktisk belønne han med kos, så glad er han i å bli klødd bak øre.

Eller er det som med alle hunder at det må jobbes en del med?

Min erfaring er at de må lære seg å roe ned gleden ved å få besøk/hilse på nye, men at dette ikke vær særlig vanskelig. Han kan bjeffe om han ser andre hunder utenfor vinduet, men aldri mennesker, da bare logrer han.

Ellers:

Før eg fikk Fredrik fikk eg beskjed om at dette var sportsutgaven av en newfoundlander. Han er mye mer sosial, ivrig og hoppende glad enn de nuffene eg har møtt. Han har ganske så høy forbrenning, sikkert derfor landssere oppdrettere i både Norge og Sverige anbefaler Norwegian Polar som for, eg ser i hvertfall at han fungere mye bedre på dette foret enn på Royal Canin. Selv så hadde eg litt problemer med å trene aleine hjemme, samt bygge muskler. Han var veldig knyttet og derfor ved frislipp i skog og åpne områder ville han bare dilte etter beina mine, heldigvis løste dette seg når kjønsmodningen kom. Han leker litt for voldsomt til å leke med valper som er yngre og mindre enn han, men tilpasser seg fint ved lek med forskjellige voksene hunder av alle størrelser (eneste valpen han har fått leke med som er yngre enn han er en bokser og det er fordi de leker på akkurat samme måte og han legger seg på rygg uten noe tull når bokseren blir litt dominant). Han trivest godt ute, men om vi går inn kommer han fort. Vann er kjempe gøy, og håper at emd tiden skal vi delta på vannkonkuranse med han.

Forslår å sende en mail til oppdretteren som jeg linket til og dra på besøk, eg synes selvsagt rasen er helt fantastisk, men den passer sikkert ikke alle. Håper det hjalp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er alldeles nydelige! Så dersom svigerdragen får en hanne, skal du ikke se bort fra at hun får overtalt oss til en tispe om tall og heder og ære taler for det! :whistle:

Hvordan er beina på disse krabatene? Altså hofter og albuer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda en positiv ting om rasen, det er svær lite ad og hd på disse i forhold til andre store raser, bare sjekk på dogweb :whistle: (men forsikerhetsskyld har jeg så klart en lite ekstra forsikring i tilfelle han faktisk får dårlige hofter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...