Gå til innhold
Hundesonen.no

Landseer


Elvira

Recommended Posts

Svigermor har nettopp avlivet sin store kjærlighet, shäferen Zanco og leter nå etter ny hund. Hun har landet på landseer og vil gjerne høre litt om andres erfaringer med hunden og gjerne om oppdrettere.

Noen som har noe de kan dele med oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste egentlig! :getlost:

Har du en oppdretter å anbefale? Hvordan er han i gemyttet?

Er han "tung" i kroppen?

Er det virkelig en sånn trygg og stabil familiehund som det står overalt? Eller er det som med alle hunder at det må jobbes en del med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en oppdretter å anbefale?

Min hund er fra Sverige, men eg var veldig nøye med at han var fra norske linje så moren er her i fra : http://www.icikarma.no/ . Damen har lang erfaring og får frem hunder med veldig godt gemytt, samt hun har vært så vennlig å svare på alle spørsmålene mine som har dukket opp i løp av valpetiden med Fredrik.

Hvordan er han i gemyttet?

Fredrik er super sosial, og det har alle landseer eg har møtt også vært. Han er også ganske sedat, men så fort eg spør om vi skal gå tur spretter han opp. Som valp har han vært en drøm, enkleste valpen eg har møtt. Han stikker aldri av, elsker alle av mennesker og dyr (litt skeptisk til elg :getlost: ) og har et super hundespråk så han har aldri kommet i konflikt med andre hunder.

Er han "tung" i kroppen?

Hva mener du med tung? Vil tro han er som de fleste andre store hunder med like mye masse, på tur blir han ofte hengende litt etter, ikke fordi han er sliten men fordi han ikke har noe hastverk. Han har ikke syntes noe særlig om å gå tur, men dette har kommet seg etter han passerte ti måneder, antageligvis har han hatt en del voksesmerter. Men når vi er på hundetreff så henger han ikke så veldig langt etter gjeterthundene og retriverene som elsker å blir jaget av han.

Er det virkelig en sånn trygg og stabil familiehund som det står overalt?

Eg vil si det er den perfekte familie hund! Han er passe sedat, lettlært, rolig inne, en smule for oversosial for barn som ikke vet å håndtere store valper og han elsker å være med flokken sin. Nye ting er skummelt i to sekund og så bryr han seg ikke lengre. Fredrik begynte ikke hoppe før han passerte 7-8 måneder så frem til det møtte han masse barneskole-elever som elsker å kose med bamsen, etter han begynte å hoppe har han bare fått møte barn over 8-9 år og etter den første iveren går over så legger han seg over på rygg for å bli kost med. Til tider kan eg faktisk belønne han med kos, så glad er han i å bli klødd bak øre.

Eller er det som med alle hunder at det må jobbes en del med?

Min erfaring er at de må lære seg å roe ned gleden ved å få besøk/hilse på nye, men at dette ikke vær særlig vanskelig. Han kan bjeffe om han ser andre hunder utenfor vinduet, men aldri mennesker, da bare logrer han.

Ellers:

Før eg fikk Fredrik fikk eg beskjed om at dette var sportsutgaven av en newfoundlander. Han er mye mer sosial, ivrig og hoppende glad enn de nuffene eg har møtt. Han har ganske så høy forbrenning, sikkert derfor landssere oppdrettere i både Norge og Sverige anbefaler Norwegian Polar som for, eg ser i hvertfall at han fungere mye bedre på dette foret enn på Royal Canin. Selv så hadde eg litt problemer med å trene aleine hjemme, samt bygge muskler. Han var veldig knyttet og derfor ved frislipp i skog og åpne områder ville han bare dilte etter beina mine, heldigvis løste dette seg når kjønsmodningen kom. Han leker litt for voldsomt til å leke med valper som er yngre og mindre enn han, men tilpasser seg fint ved lek med forskjellige voksene hunder av alle størrelser (eneste valpen han har fått leke med som er yngre enn han er en bokser og det er fordi de leker på akkurat samme måte og han legger seg på rygg uten noe tull når bokseren blir litt dominant). Han trivest godt ute, men om vi går inn kommer han fort. Vann er kjempe gøy, og håper at emd tiden skal vi delta på vannkonkuranse med han.

Forslår å sende en mail til oppdretteren som jeg linket til og dra på besøk, eg synes selvsagt rasen er helt fantastisk, men den passer sikkert ikke alle. Håper det hjalp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er alldeles nydelige! Så dersom svigerdragen får en hanne, skal du ikke se bort fra at hun får overtalt oss til en tispe om tall og heder og ære taler for det! :whistle:

Hvordan er beina på disse krabatene? Altså hofter og albuer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda en positiv ting om rasen, det er svær lite ad og hd på disse i forhold til andre store raser, bare sjekk på dogweb :whistle: (men forsikerhetsskyld har jeg så klart en lite ekstra forsikring i tilfelle han faktisk får dårlige hofter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...