Gå til innhold
Hundesonen.no

Landseer


Elvira

Recommended Posts

Svigermor har nettopp avlivet sin store kjærlighet, shäferen Zanco og leter nå etter ny hund. Hun har landet på landseer og vil gjerne høre litt om andres erfaringer med hunden og gjerne om oppdrettere.

Noen som har noe de kan dele med oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste egentlig! :getlost:

Har du en oppdretter å anbefale? Hvordan er han i gemyttet?

Er han "tung" i kroppen?

Er det virkelig en sånn trygg og stabil familiehund som det står overalt? Eller er det som med alle hunder at det må jobbes en del med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en oppdretter å anbefale?

Min hund er fra Sverige, men eg var veldig nøye med at han var fra norske linje så moren er her i fra : http://www.icikarma.no/ . Damen har lang erfaring og får frem hunder med veldig godt gemytt, samt hun har vært så vennlig å svare på alle spørsmålene mine som har dukket opp i løp av valpetiden med Fredrik.

Hvordan er han i gemyttet?

Fredrik er super sosial, og det har alle landseer eg har møtt også vært. Han er også ganske sedat, men så fort eg spør om vi skal gå tur spretter han opp. Som valp har han vært en drøm, enkleste valpen eg har møtt. Han stikker aldri av, elsker alle av mennesker og dyr (litt skeptisk til elg :getlost: ) og har et super hundespråk så han har aldri kommet i konflikt med andre hunder.

Er han "tung" i kroppen?

Hva mener du med tung? Vil tro han er som de fleste andre store hunder med like mye masse, på tur blir han ofte hengende litt etter, ikke fordi han er sliten men fordi han ikke har noe hastverk. Han har ikke syntes noe særlig om å gå tur, men dette har kommet seg etter han passerte ti måneder, antageligvis har han hatt en del voksesmerter. Men når vi er på hundetreff så henger han ikke så veldig langt etter gjeterthundene og retriverene som elsker å blir jaget av han.

Er det virkelig en sånn trygg og stabil familiehund som det står overalt?

Eg vil si det er den perfekte familie hund! Han er passe sedat, lettlært, rolig inne, en smule for oversosial for barn som ikke vet å håndtere store valper og han elsker å være med flokken sin. Nye ting er skummelt i to sekund og så bryr han seg ikke lengre. Fredrik begynte ikke hoppe før han passerte 7-8 måneder så frem til det møtte han masse barneskole-elever som elsker å kose med bamsen, etter han begynte å hoppe har han bare fått møte barn over 8-9 år og etter den første iveren går over så legger han seg over på rygg for å bli kost med. Til tider kan eg faktisk belønne han med kos, så glad er han i å bli klødd bak øre.

Eller er det som med alle hunder at det må jobbes en del med?

Min erfaring er at de må lære seg å roe ned gleden ved å få besøk/hilse på nye, men at dette ikke vær særlig vanskelig. Han kan bjeffe om han ser andre hunder utenfor vinduet, men aldri mennesker, da bare logrer han.

Ellers:

Før eg fikk Fredrik fikk eg beskjed om at dette var sportsutgaven av en newfoundlander. Han er mye mer sosial, ivrig og hoppende glad enn de nuffene eg har møtt. Han har ganske så høy forbrenning, sikkert derfor landssere oppdrettere i både Norge og Sverige anbefaler Norwegian Polar som for, eg ser i hvertfall at han fungere mye bedre på dette foret enn på Royal Canin. Selv så hadde eg litt problemer med å trene aleine hjemme, samt bygge muskler. Han var veldig knyttet og derfor ved frislipp i skog og åpne områder ville han bare dilte etter beina mine, heldigvis løste dette seg når kjønsmodningen kom. Han leker litt for voldsomt til å leke med valper som er yngre og mindre enn han, men tilpasser seg fint ved lek med forskjellige voksene hunder av alle størrelser (eneste valpen han har fått leke med som er yngre enn han er en bokser og det er fordi de leker på akkurat samme måte og han legger seg på rygg uten noe tull når bokseren blir litt dominant). Han trivest godt ute, men om vi går inn kommer han fort. Vann er kjempe gøy, og håper at emd tiden skal vi delta på vannkonkuranse med han.

Forslår å sende en mail til oppdretteren som jeg linket til og dra på besøk, eg synes selvsagt rasen er helt fantastisk, men den passer sikkert ikke alle. Håper det hjalp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er alldeles nydelige! Så dersom svigerdragen får en hanne, skal du ikke se bort fra at hun får overtalt oss til en tispe om tall og heder og ære taler for det! :whistle:

Hvordan er beina på disse krabatene? Altså hofter og albuer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda en positiv ting om rasen, det er svær lite ad og hd på disse i forhold til andre store raser, bare sjekk på dogweb :whistle: (men forsikerhetsskyld har jeg så klart en lite ekstra forsikring i tilfelle han faktisk får dårlige hofter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...