Gå til innhold
Hundesonen.no

Førerorientert..


SiriEveline

Recommended Posts

For meg så tenker jeg at hunden er førerorientert når den konsentrerer seg om fører i lydighets situasjoner over tid, stress og med forstyrrelser. At hunden ikke følger med på alt annet rundt, men på fører.

Det er kanskje det andre vil kalle fokus/konsentrasjon ? Blir noe av det som Aya er inne på.

Som eks:

Toya er lett å trene med, hun er oppmerksom på meg og følger med. Bryr seg ikke om andre ting rundt og holder fokus på meg.

Amigo bare vimser, surrer og jeg må virkelig jobbe hardt for å holde på hans fokus - og skulle det dukke opp noe spennende rundt så er det håpløst. Vi har et godt stykke igjen med andre ord.

En ting er at hunden er lydig og setter seg å sitt kommando, men det er ikke dermed sagt at hunden følger med på eier. Om dere skjønner hva jeg mener. Litt vanskelig å forklare.

Jaktmessig så vil jeg kanskje slå førerorientert sammen med samarbeid med føre. At hunden langt der ute jakter sammen med fører. ( mot de hundene som er så selvstendige/egenrådige at de jakter selv ).

Føler ikke at det har noe med hvor langt unna hunden er på tur/jakt. ( nå har de fleste jakthunder god kontroll på hvor eier er - uten at det betyr noe ).

Ser på mine to at litt av det samme går igjen her, Toya er lettstyrt og vi samarbeider godt der ute, mens Amigo kan være litt mer egenrådig til tider. På Toya holder det å gå to-tre skritt til venstre så vinkler hun den veien. På Amigo må jeg gjerne legge til en kommando, vise med hånden etc

( nå er Amigo bare 2 år og ikke så mye trent enda - så noe kan selvsagt skyldes det også. Toya er 9 år og vi har vært et dream team like lenge så litt urettferdig å sammenlikne den egentlig, men grunnlaget er der ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/10/2010 at 9:22 PM, Shilamon skrev:

Skjønner ikke helt hva gammeldagse metoder måtte ha med dette temaet å gjøre. Sånn egentlig. Jeg ser hunder med god kontakt, uansett metode i både jakt og bruksmiljøer. Men førerorienteringen varierer jo utifra rase og linjer :getlost:

Å poenget var bare det at det er som regel de som bruker gammeldagse metoder (av de ikke så bra altså) som mener at hundens søk blir ødelagt hvis man ønsker å ha den inntil seg i vanlig situasjoner utenom jakt.

Men det er jo en helt egen diskusjon det der, som ikke passer her :ahappy:

Men nå har jeg igjen fått gleden tilbake, Tinka er en førerorientert hund. Med en gang jeg plukker opp en pinne (=spennende) så er hun med og er helt fokusert på den og meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...