Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hunderase til bruks


silla

Recommended Posts

Skrevet

*klippe*

Aussien kan kanskje også passe, men de finner man sjeldent i mindre enn 15kg (tisper sådan, jeg har en på 16kg) og da skal man være kjent med linjer osv for å finne frem til de små eksemplarene.. Og selv da kan man jo fort få en hund som blir større enn man kanskje trodde.

Bare slenger inn en tanke; hva med Miniatyr Aussie?

Vet ikke om disse er godkjent rase, men de er ganske populære i amerika tror jeg. Har egentlig ikke peiling på rasen, men kanskje andre som har det her?

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg har jack som jeg trener lydighet med, og vi har så vidt begynt å trene bruks. Som flere sier er det ikke en rase som er veldig førerorientert. Jeg har brukt mye tid på å trene kontakt og få treningene til å være morsomme slik at han heller har lyst til å trene/jobbe enn å drive med andre ting. Men nå som vi har fått dette på plass er det en utrolig morsom rase å jobbe med. (Muligens litt klønete forklart)

Det er slik jeg har inntrykk av rasen, at den har potensiale til å bli en flott førerorientert arbeidshund, men at det er ikke et sikkert rasevalg. Hvordan er dette i forhold til linjene? Har fått høre at det er forskjell på engelske og australsk linjer? Hva linjer er det som vil være best mot bruk? Det jo av fremgår av MH-tester at jrt har gode bruksegenskaper i sammenligning med brukshundgjennomsnittet. Trener forresten med en som har en fantastisk førerorientert jrt, er en fyr å se hvor mye den tispa gjør "veskehundene" til skamme. :lol:

Skrevet

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tittet nærmere på LH og pyrre. Spesielt førstnevnte. Evt jaktcocker, men det passer dårlig dersom du ønsker å gjøre det bra på utstilling.

Ellers finnes det jo små aussier, kelpier, border collier osv...

Skrevet

Kelpie passer nå perfekt tenker jeg? Den er nå iallefall ikke stor, og mindre enn mellomstore hunder (f.eks Labrador).

Ja de har vel en del jakt i seg, de som alle andre. Men alt hva som kan trenes på etc...

Skrevet

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tittet nærmere på LH og pyrre. Spesielt førstnevnte. Evt jaktcocker, men det passer dårlig dersom du ønsker å gjøre det bra på utstilling.

Ellers finnes det jo små aussier, kelpier, border collier osv...

LH og pyrre skal undersøkes nærmere. Skal og se nærmere på jaktcockeren, utstilling er ikke det viktigeste;) Kjenner en oppdretter med jaktcocker, og hun har herlige hunder som funker til alt.

Er i utgangspunktet ikke noe særlig fan av avling vekk i fra standardene uten andre formål enn at de skal bli mindre (eller "penere" osv), så det går jeg egentlig vekk i fra. Om noen har noe mer fakta om nettopp dette, er jeg gjerne interessert i å lære mer :lol:

Dette er bare en tråd om hva små raser jeg skal se nærmere på. Så skal ikke se bort i fra at jeg havner opp med en større;)

Skrevet

Kelpie passer nå perfekt tenker jeg? Den er nå iallefall ikke stor, og mindre enn mellomstore hunder (f.eks Labrador).

Ja de har vel en del jakt i seg, de som alle andre. Men alt hva som kan trenes på etc...

Har sett og møtt mange bra kelpier, men har ikke noe særlig erfaring med de da jeg ikke kjenner noen personlig. Hva vil du si er det beste med de? Og hva er den største utfordingenene?

Skrevet

Det er slik jeg har inntrykk av rasen, at den har potensiale til å bli en flott førerorientert arbeidshund, men at det er ikke et sikkert rasevalg. Hvordan er dette i forhold til linjene? Har fått høre at det er forskjell på engelske og australsk linjer? Hva linjer er det som vil være best mot bruk? Det jo av fremgår av MH-tester at jrt har gode bruksegenskaper i sammenligning med brukshundgjennomsnittet. Trener forresten med en som har en fantastisk førerorientert jrt, er en fyr å se hvor mye den tispa gjør "veskehundene" til skamme. :lol:

Jeg vil tro det er forskjeller på linjene her, men det vet jeg ikke nok om. Det er ikke mange som tar MH på hundene sine eller bruker de til lydighet eller bruks. Hvis du vil ha en JRT, så ville jeg sett nærmere på kennel Heierås. Det er en oppdretter jeg har tittet litt på, og det virker som det er de som tester flest hunder. Engelske linjer er som regel mer tøffe og mer jakt. Engelske linjer er den "opprinnelige" jrt, mens de australske linjene er de som fikk rasen godkjent. De australske linjene pleier å være mildere og ha litt mindre jakt. Etter hva jeg har forstått bruker de fleste oppdrettere australske linjer, mens de fleste uregistrerte JRT kommer fra engelske linjer.

Jeg personlig syns JRT er en utrolig morsom rase å jobbe med, og når den vil jobbe lærer den utrolig fort. Men jeg skal innrømme at det i begynnelsen var flere ganger jeg måtte puste dypt inn å telle til 10 fordi Diego eller ville gjøre andre ting enn å trene. Nå som jeg har funnet ut hvilke forsterkere som funker når, er han en glede å jobbe med. Men hvis man vil komme langt på kort tid, tror jeg ikke JRT er riktig rase.

Skrevet

Er i utgangspunktet ikke noe særlig fan av avling vekk i fra standardene uten andre formål enn at de skal bli mindre (eller "penere" osv), så det går jeg egentlig vekk i fra. Om noen har noe mer fakta om nettopp dette, er jeg gjerne interessert i å lære mer :lol:

Dette er bare en tråd om hva små raser jeg skal se nærmere på. Så skal ikke se bort i fra at jeg havner opp med en større;)

Min aussie er liten, men hun er helt innen standaren. Hun er vel på størrelse med en mudi(hanhund?), 47cm høy og 16kg. Har inntrykk av at det ikke er vanskelig å finne en liten toller heller f.eks.

Skrevet

Jeg synes det kan virke som toller kan være en rase for deg jeg. Jeg ville kanskje ikke valgt JRT, det finnes noen som gjør det bra, men det er kanskje unntaket. De er veldig selvstendige, og lite førerorienterte, da må du iallefall ha overflod av tålmodighet og kreativitet :lol:

Skrevet

Har sett og møtt mange bra kelpier, men har ikke noe særlig erfaring med de da jeg ikke kjenner noen personlig. Hva vil du si er det beste med de? Og hva er den største utfordingenene?

Du må absolutt ikke spørre meg, spør JeanetteH eller noen andre her inne - they KNOW! :lol:

Skrevet

"Mudien er en typisk arbeidene hund, med skikkelig futt i. De fleste mudier trenes derfor i en eller annen form for hundesport. Spesielt vellykket er det nok ikke å ha den som ren selskapshund, da vil man nok fort få en hund som ”klatrer i gardiner” og finner på saker og ting på egen hånd! En mudi elsker fart og litt action i sin hverdag."

Høres ikke dumt ut, så skal se nærmere på den. Hvordan er forsvarslysten og skapheten på de? Har og fått inntrykk av at de har lett for å få overdrevent vokting?

Mudien tilfredstiller alle kriteriene dine så vidt jeg kan se. Noen individer /linjer har mer vokt og skarphet i seg. Hos den rette eieren er dette ikke noe problemer, mens hos feil eier er det ikke like trivelig. Mudien trenger klare grener og ingen "dilling" uten å å bruke tøffe metoder:)

Er du nøye på valg av foreldre, at de er trivelige og sosiale, og at de har gjerne har meritter som du setter pris på så får du en hund du kan være fornøyd med. God sosialisering er viktig for små mudivalper.

Noen kan som nevnt være lydredde, men jeg føler ikke dette er noe større problem enn på andre lignende gjeterraser.

I et av mine kull er er 4 av 5 testede skuddfaste med meget bra tester, i det andre kullet er desverre 3stk skuddredde. Så kombinasjonene kan variere veldig. Men som sagt... velg kull med omhu så kan du få veldig bra brukshund. Finland har mye å vise til der.

Skrevet

Min aussie er liten, men hun er helt innen standaren. Hun er vel på størrelse med en mudi(hanhund?), 47cm høy og 16kg. Har inntrykk av at det ikke er vanskelig å finne en liten toller heller f.eks.

Ganske rett. Mudi har standard fra 38-47cm(ideelt 40-45cm)

Skrevet

Ang pyrren så ligger det litt info i rasetråden, så det blir stor fare for gjentagelse :)

Jeg har hatt verdens beste (selvfølgelig!) pyrregutt, han ble dessverre bare drøye 5 år.

Birk var noe helt utenom det vanelig, mye motor, forholdsvis sosial. Han elsket de fleste og noen eksisterte ikke i hans verden.

Normalen heller nok mest på det siste.

Pyrre er vanskelig og krever god tid og planlegging for å få tak i duganes valper. Mange har issus ift folk, miljø og lyd dessverre, endel oppdrettere avler på fine hd-bokstaver og sløfer i utillingsringen. Mentale brister er ikke uvanelig.

Pyrren er avlet for vokt og gjeting så de kommer med endel innstinkter.

Får man en mentalt stødig pyrre har man en herlig trenings- og turkompis som gir alt, alltid!

"Jeg og du mot verden" sto det på en side jeg var innom, og synes det passer bra på en ivrig pyrre.

De er ikke videre sosiale, men bruker man god tid på miljøtrening er ingenting umulig.

Med Birk følte jeg at jeg stadig vekk drev med barneoppdragele, når skulle hunden bli voksen likssom? :lol:

Søsteren på 2, Vala sin Flippa, er fortsatt valp. Glad er jeg for det, da var det ikke meg det var noe gale med likssom...

Man bør ha litt runde kanter ift futt og sprell, pyrren er kreativ også når den er tilstrekkelig stimulert. de finner på mye rart, sånn er det bare! I tillegg er de gal etter mat, labradoren er ingenting i forhold... :lol:

Har hatt en lang dag på jobben så hodet er tomt, spør om det er noe spesifikt du lurer på!

Oppdrettere å se på

Kennel Real Scoop, spennende fremtidsplaner i tillegg til kullet som forhåpentligvis ventes. Arbeidskapasitet og mentalitet på topp!

kennel Djume Djume, mye bra! Arbeidskapasitet og mentalitet på topp!

Kennel Light My Fire, noe mindre futt i hundene enn de to første, men mentalt gode hunder også.

edit: og ja, de kommer i brain&beaty variant! Birk konkurrerte i kl 3 agility, opprykk kl2 lydighet, NUCH og NV`07 *skryt, skryt...* :lol:

Skrevet

Dvergschnauseren er en rase hvor man må finne rett forsterker for å få hunden med på laget - finner du den er de flotte å jobbe med både i ag, lp, og spor. Mange ser den som en typisk terriertype å jobbe med, noe jeg ikke er helt enig i. Tenker du å holde deg i liten klasse i ag bør du velge tispe, da mange hanner er over 35 cm.

Her kan du se en liten videosnutt av en trening med Freya i fjor sommer. Merk to ting; jeg kan ikke dette, så her er det fører og ikke hund som er problemet, og sjekk halen på dyret :lol:

Positivt:

- de er utholdende og arbeidsvillige

- de røyter ikke

- de er sosiale

- de er tilpasningsdyktige og tåler rolige perioder

- ved korrekt pelsstell er de hardføre for vær og vind

Negativt:

- pelsstell må påregnes, det er en napperase

- kan ha noe jaktinstinkt. Dette er ikke noe som det tas hensyn til i avl, men noen har litt, så vær nøye med innkallingstrening fra de er små

- kan varsle, vil du ha en stille hund så kan du få det men vær forberedt på noe lyd

Det var litt, spør gjerne om andre ting om du lurer.

Edit: flere og flere med rasen begynner å konkurrere og oppnå etterhvert gode resultater. Det har sågar vært en innom landslagssamlinger i lp.

Skrevet

Mudi og kelpe de første som slo meg også, eller heeler om du ønsker noe enda mindre.

Heilt einig med Caroline!

Mudi er ein av mine raser og der får du masse hund i liten (mellomstor) kropp!

Eg har to mudier som er veldig ulike ang gemytt!

Ein mudi krever sin eiger men har du kunnskap om å trene hund og er villig til trene positivt MEN også sette nødvendige grenser kan du komme langt med mudi. Får du rette individet tør eg påstå at meir lettlært,kjapp, lojal, gal, glad og førervar hund finner du knapt :-)

Og makan til PÅ knapp og utholdenhet- (kelpienivå) og med ein drømme avknapp. Ligger strekk ut når det ikkje skjer noko.

Men det er viktig å trene inn øvelser uten å belønne stress, da bikker det fort over og blir masse lyd.

Eg måtte berre svare på dette sidan rasen min vart nemt. Mange kan ha eit dårleg inntrykk av rasen men det er fort basert på svært få individer, det finnes berre 12 mudier i landet. Men får man fram fleire av dei beste individene så er mudien heilt unik om ein vil ha ein trenings/konkurransehund.

Les gjerne meir om mine mudier på godt og gale på www.aussiemudi.com

Skrevet

Hva mener du egentlig med "konkurranselydighet på høyt nivå"? Komme deg til eliten? Mesterskap? Landslag? Ambisjonene dine vil jo avgjøre rase sånn sett. Selvfølgelig kan du velge en eller annen rase som ingen andre har klart å komme seg opp i klassene med, og være heldig. Og du kan kjøpe deg ganske mye mer jobb enn nødvendig, om du virkelig har ambisjoner.

Skrevet

Nå hadde jeg tenkt å svare litt om mudi'n, men ser du har fått svar fra mudieiere. Jeg har truffet to individer (begge tisper) og de har vært fine hunder. Litt vokt og lyd var det i dem, men ikke mer enn at det går ann å leve med. Jeg er nesten (bare nesten) fristet til å sammenligne med belger'n, bare en mindre kropp :)

Jeg falt hvertfall for dem og det er sikkert som det sies, at man må være nøye med linjene man velger.

Skrevet

Tenker også Kelpie , men som Nirm lurer jeg også litt på ambisjonene. For hvis de er litt lavere enn det jeg kanskje tror, så er det jo flere raser som kan passe. :)

Skrevet

Først og fremst vil jeg si takk til alle som har tatt seg tid til å svare! Utrolig kjekt å få meninger og ideer fra andre:)

Marie og Ellie og Nirm:

Planen er i hvertfall elite, muligens mesterskap. Drømmen er jo å komme lengst mulig, og en dag kanskje reprensentere Norge, men jeg er ung og har mange år på meg så jeg dør ikke om jeg ikke kommer på landslaget med denne hunden. Men som sagt er elite kravet og målet. Om hunden (og jeg) blir bra, vil jo det selvsagt muligens bære videre til mesterskap.

Nå vil jeg fri dere litt fra "liten rase", at dere ikke trenger å holde dere til de minste lengre. Det er selvsagt bare til å spytte ut om det finnes en av de minste som er "the one", men bare til å stige i str.

I den str har jeg blant annet sett litt på aussie, bc, mudi, kelpie og springer.

Skrevet

Planen er i hvertfall elite, muligens mesterskap. Drømmen er jo å komme lengst mulig, og en dag kanskje reprensentere Norge, men jeg er ung og har mange år på meg så jeg dør ikke om jeg ikke kommer på landslaget med denne hunden. Men som sagt er elite kravet og målet. Om hunden (og jeg) blir bra, vil jo det selvsagt muligens bære videre til mesterskap.

Nå vil jeg fri dere litt fra "liten rase", at dere ikke trenger å holde dere til de minste lengre. Det er selvsagt bare til å spytte ut om det finnes en av de minste som er "the one", men bare til å stige i str.

I den str har jeg blant annet sett litt på aussie, bc, mudi, kelpie og springer.

Da ville jeg ha gått for BC, kelpie, belger eller jaktretriever om du har det som mål.

Se litt på hva andre har klart å nå opp med, og tenk om det er reelt å satse på en rase som nærmest ingen andre har klart å vist noen resultater med.

Skrevet

Som andre sier her er det greit å få seg en topprase om det er målet.

Da er det jo bare å titte litt på hvilke raser som hevder seg i eliten :( Også kan du velge den du liker best :)

Skrevet

Det eneste som slo meg da jeg leste ditt første innlegg var kelpie. Nå synes jo jeg kelpien er liten, så da passet den perfekt inn i dine kriterier. Det er en relativt liten hund som kan brukes til det meste - og jaktinstinkt som noen nevnte er vel ikke videre utpreget (men de har mye lek og "jakt" på lekene sine).

Ellers kan jo også en sheltie være noe - de hevder seg jo glatt i agility, og det går mange gode sheltier i elite lydighet også.

.... også må jeg innrømme at jeg ikke helt skjønner hvorfor folk stadig trekker fram lancashire heeler som en aktuell rase ? De har vel ikke stort å vise til av resultater innen noen konkurransegrener så vidt jeg vet ? Jo, jeg vet om en lydighetschampion, men jeg husker eieren sa: aldri mer... *ler*. Ikke akkurat en rase jeg ville satset på til konkurranseformål.

Skrevet

Akkurat som Siri, tenkte også jeg øyeblikkelig kelpie..

Og jeg synes også at ha man slike ambisjoner som du har, så bør man gå for de "velprøvde" hunderasene fremfor hunderaser som det kanskje har vært en og annen slenger som ma sporadisk har sett i øvre klasser liksom..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
    • Har du jobbet noe med å legge grunnlag for alene trening? Hvis han har hylt og skreket når du hat gått fra en times tid tidligere, hva har du gjort med det?  Hvilken rutine har du før du går fra ham? Hunder er vanedyr. Siden du nevner "boka" så antar jeg du har lest om å lufte og aktivisere valpen så den er sliten, gi den et trygt område og noe å tygge på? Sett gjerne på radio eller TV så han har lyd rundt seg. Men hvis du jobber fulle dager så er det alt for tidlig uansett å gå fra valpen en hel dag nå. Jeg ville helt ærlig vurdert å levere hunden tilbake. Hvis du ikke har noen til å hjelpe deg med å korte inn alenetiden, lufte innimellom og sånt, så er det alt for tidlig for en så liten valp å være alene en arbeidsdag. Er det noen i nabolaget som kan hjelpe? Dette må jobbes in gradvis. Til tross for at vi allerede hadde en hund som var trygg alene hjemme tok det 6 mnd før vår andre hund kunne være alene tilnærmet en full arbeidsdag. De færreste har mulighet til å være hjemme i 6 mnd med en valp, men da krever det at man har en plan, mulighet til å ha med valpen på jobb, halve dager, naboer, familie eller venner som kan passe og lufte litt, osv. Er man alene og ikke har det nettverket så tenker jeg at da passer det ikke å ha hund i denne fasen av livet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...