Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hunderase til bruks


silla

Recommended Posts

*klippe*

Aussien kan kanskje også passe, men de finner man sjeldent i mindre enn 15kg (tisper sådan, jeg har en på 16kg) og da skal man være kjent med linjer osv for å finne frem til de små eksemplarene.. Og selv da kan man jo fort få en hund som blir større enn man kanskje trodde.

Bare slenger inn en tanke; hva med Miniatyr Aussie?

Vet ikke om disse er godkjent rase, men de er ganske populære i amerika tror jeg. Har egentlig ikke peiling på rasen, men kanskje andre som har det her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Jeg har jack som jeg trener lydighet med, og vi har så vidt begynt å trene bruks. Som flere sier er det ikke en rase som er veldig førerorientert. Jeg har brukt mye tid på å trene kontakt og få treningene til å være morsomme slik at han heller har lyst til å trene/jobbe enn å drive med andre ting. Men nå som vi har fått dette på plass er det en utrolig morsom rase å jobbe med. (Muligens litt klønete forklart)

Det er slik jeg har inntrykk av rasen, at den har potensiale til å bli en flott førerorientert arbeidshund, men at det er ikke et sikkert rasevalg. Hvordan er dette i forhold til linjene? Har fått høre at det er forskjell på engelske og australsk linjer? Hva linjer er det som vil være best mot bruk? Det jo av fremgår av MH-tester at jrt har gode bruksegenskaper i sammenligning med brukshundgjennomsnittet. Trener forresten med en som har en fantastisk førerorientert jrt, er en fyr å se hvor mye den tispa gjør "veskehundene" til skamme. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tittet nærmere på LH og pyrre. Spesielt førstnevnte. Evt jaktcocker, men det passer dårlig dersom du ønsker å gjøre det bra på utstilling.

Ellers finnes det jo små aussier, kelpier, border collier osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpie passer nå perfekt tenker jeg? Den er nå iallefall ikke stor, og mindre enn mellomstore hunder (f.eks Labrador).

Ja de har vel en del jakt i seg, de som alle andre. Men alt hva som kan trenes på etc...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tittet nærmere på LH og pyrre. Spesielt førstnevnte. Evt jaktcocker, men det passer dårlig dersom du ønsker å gjøre det bra på utstilling.

Ellers finnes det jo små aussier, kelpier, border collier osv...

LH og pyrre skal undersøkes nærmere. Skal og se nærmere på jaktcockeren, utstilling er ikke det viktigeste;) Kjenner en oppdretter med jaktcocker, og hun har herlige hunder som funker til alt.

Er i utgangspunktet ikke noe særlig fan av avling vekk i fra standardene uten andre formål enn at de skal bli mindre (eller "penere" osv), så det går jeg egentlig vekk i fra. Om noen har noe mer fakta om nettopp dette, er jeg gjerne interessert i å lære mer :lol:

Dette er bare en tråd om hva små raser jeg skal se nærmere på. Så skal ikke se bort i fra at jeg havner opp med en større;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpie passer nå perfekt tenker jeg? Den er nå iallefall ikke stor, og mindre enn mellomstore hunder (f.eks Labrador).

Ja de har vel en del jakt i seg, de som alle andre. Men alt hva som kan trenes på etc...

Har sett og møtt mange bra kelpier, men har ikke noe særlig erfaring med de da jeg ikke kjenner noen personlig. Hva vil du si er det beste med de? Og hva er den største utfordingenene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slik jeg har inntrykk av rasen, at den har potensiale til å bli en flott førerorientert arbeidshund, men at det er ikke et sikkert rasevalg. Hvordan er dette i forhold til linjene? Har fått høre at det er forskjell på engelske og australsk linjer? Hva linjer er det som vil være best mot bruk? Det jo av fremgår av MH-tester at jrt har gode bruksegenskaper i sammenligning med brukshundgjennomsnittet. Trener forresten med en som har en fantastisk førerorientert jrt, er en fyr å se hvor mye den tispa gjør "veskehundene" til skamme. :lol:

Jeg vil tro det er forskjeller på linjene her, men det vet jeg ikke nok om. Det er ikke mange som tar MH på hundene sine eller bruker de til lydighet eller bruks. Hvis du vil ha en JRT, så ville jeg sett nærmere på kennel Heierås. Det er en oppdretter jeg har tittet litt på, og det virker som det er de som tester flest hunder. Engelske linjer er som regel mer tøffe og mer jakt. Engelske linjer er den "opprinnelige" jrt, mens de australske linjene er de som fikk rasen godkjent. De australske linjene pleier å være mildere og ha litt mindre jakt. Etter hva jeg har forstått bruker de fleste oppdrettere australske linjer, mens de fleste uregistrerte JRT kommer fra engelske linjer.

Jeg personlig syns JRT er en utrolig morsom rase å jobbe med, og når den vil jobbe lærer den utrolig fort. Men jeg skal innrømme at det i begynnelsen var flere ganger jeg måtte puste dypt inn å telle til 10 fordi Diego eller ville gjøre andre ting enn å trene. Nå som jeg har funnet ut hvilke forsterkere som funker når, er han en glede å jobbe med. Men hvis man vil komme langt på kort tid, tror jeg ikke JRT er riktig rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i utgangspunktet ikke noe særlig fan av avling vekk i fra standardene uten andre formål enn at de skal bli mindre (eller "penere" osv), så det går jeg egentlig vekk i fra. Om noen har noe mer fakta om nettopp dette, er jeg gjerne interessert i å lære mer :lol:

Dette er bare en tråd om hva små raser jeg skal se nærmere på. Så skal ikke se bort i fra at jeg havner opp med en større;)

Min aussie er liten, men hun er helt innen standaren. Hun er vel på størrelse med en mudi(hanhund?), 47cm høy og 16kg. Har inntrykk av at det ikke er vanskelig å finne en liten toller heller f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det kan virke som toller kan være en rase for deg jeg. Jeg ville kanskje ikke valgt JRT, det finnes noen som gjør det bra, men det er kanskje unntaket. De er veldig selvstendige, og lite førerorienterte, da må du iallefall ha overflod av tålmodighet og kreativitet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett og møtt mange bra kelpier, men har ikke noe særlig erfaring med de da jeg ikke kjenner noen personlig. Hva vil du si er det beste med de? Og hva er den største utfordingenene?

Du må absolutt ikke spørre meg, spør JeanetteH eller noen andre her inne - they KNOW! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Mudien er en typisk arbeidene hund, med skikkelig futt i. De fleste mudier trenes derfor i en eller annen form for hundesport. Spesielt vellykket er det nok ikke å ha den som ren selskapshund, da vil man nok fort få en hund som ”klatrer i gardiner” og finner på saker og ting på egen hånd! En mudi elsker fart og litt action i sin hverdag."

Høres ikke dumt ut, så skal se nærmere på den. Hvordan er forsvarslysten og skapheten på de? Har og fått inntrykk av at de har lett for å få overdrevent vokting?

Mudien tilfredstiller alle kriteriene dine så vidt jeg kan se. Noen individer /linjer har mer vokt og skarphet i seg. Hos den rette eieren er dette ikke noe problemer, mens hos feil eier er det ikke like trivelig. Mudien trenger klare grener og ingen "dilling" uten å å bruke tøffe metoder:)

Er du nøye på valg av foreldre, at de er trivelige og sosiale, og at de har gjerne har meritter som du setter pris på så får du en hund du kan være fornøyd med. God sosialisering er viktig for små mudivalper.

Noen kan som nevnt være lydredde, men jeg føler ikke dette er noe større problem enn på andre lignende gjeterraser.

I et av mine kull er er 4 av 5 testede skuddfaste med meget bra tester, i det andre kullet er desverre 3stk skuddredde. Så kombinasjonene kan variere veldig. Men som sagt... velg kull med omhu så kan du få veldig bra brukshund. Finland har mye å vise til der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min aussie er liten, men hun er helt innen standaren. Hun er vel på størrelse med en mudi(hanhund?), 47cm høy og 16kg. Har inntrykk av at det ikke er vanskelig å finne en liten toller heller f.eks.

Ganske rett. Mudi har standard fra 38-47cm(ideelt 40-45cm)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang pyrren så ligger det litt info i rasetråden, så det blir stor fare for gjentagelse :)

Jeg har hatt verdens beste (selvfølgelig!) pyrregutt, han ble dessverre bare drøye 5 år.

Birk var noe helt utenom det vanelig, mye motor, forholdsvis sosial. Han elsket de fleste og noen eksisterte ikke i hans verden.

Normalen heller nok mest på det siste.

Pyrre er vanskelig og krever god tid og planlegging for å få tak i duganes valper. Mange har issus ift folk, miljø og lyd dessverre, endel oppdrettere avler på fine hd-bokstaver og sløfer i utillingsringen. Mentale brister er ikke uvanelig.

Pyrren er avlet for vokt og gjeting så de kommer med endel innstinkter.

Får man en mentalt stødig pyrre har man en herlig trenings- og turkompis som gir alt, alltid!

"Jeg og du mot verden" sto det på en side jeg var innom, og synes det passer bra på en ivrig pyrre.

De er ikke videre sosiale, men bruker man god tid på miljøtrening er ingenting umulig.

Med Birk følte jeg at jeg stadig vekk drev med barneoppdragele, når skulle hunden bli voksen likssom? :lol:

Søsteren på 2, Vala sin Flippa, er fortsatt valp. Glad er jeg for det, da var det ikke meg det var noe gale med likssom...

Man bør ha litt runde kanter ift futt og sprell, pyrren er kreativ også når den er tilstrekkelig stimulert. de finner på mye rart, sånn er det bare! I tillegg er de gal etter mat, labradoren er ingenting i forhold... :lol:

Har hatt en lang dag på jobben så hodet er tomt, spør om det er noe spesifikt du lurer på!

Oppdrettere å se på

Kennel Real Scoop, spennende fremtidsplaner i tillegg til kullet som forhåpentligvis ventes. Arbeidskapasitet og mentalitet på topp!

kennel Djume Djume, mye bra! Arbeidskapasitet og mentalitet på topp!

Kennel Light My Fire, noe mindre futt i hundene enn de to første, men mentalt gode hunder også.

edit: og ja, de kommer i brain&beaty variant! Birk konkurrerte i kl 3 agility, opprykk kl2 lydighet, NUCH og NV`07 *skryt, skryt...* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauseren er en rase hvor man må finne rett forsterker for å få hunden med på laget - finner du den er de flotte å jobbe med både i ag, lp, og spor. Mange ser den som en typisk terriertype å jobbe med, noe jeg ikke er helt enig i. Tenker du å holde deg i liten klasse i ag bør du velge tispe, da mange hanner er over 35 cm.

Her kan du se en liten videosnutt av en trening med Freya i fjor sommer. Merk to ting; jeg kan ikke dette, så her er det fører og ikke hund som er problemet, og sjekk halen på dyret :lol:

Positivt:

- de er utholdende og arbeidsvillige

- de røyter ikke

- de er sosiale

- de er tilpasningsdyktige og tåler rolige perioder

- ved korrekt pelsstell er de hardføre for vær og vind

Negativt:

- pelsstell må påregnes, det er en napperase

- kan ha noe jaktinstinkt. Dette er ikke noe som det tas hensyn til i avl, men noen har litt, så vær nøye med innkallingstrening fra de er små

- kan varsle, vil du ha en stille hund så kan du få det men vær forberedt på noe lyd

Det var litt, spør gjerne om andre ting om du lurer.

Edit: flere og flere med rasen begynner å konkurrere og oppnå etterhvert gode resultater. Det har sågar vært en innom landslagssamlinger i lp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mudi og kelpe de første som slo meg også, eller heeler om du ønsker noe enda mindre.

Heilt einig med Caroline!

Mudi er ein av mine raser og der får du masse hund i liten (mellomstor) kropp!

Eg har to mudier som er veldig ulike ang gemytt!

Ein mudi krever sin eiger men har du kunnskap om å trene hund og er villig til trene positivt MEN også sette nødvendige grenser kan du komme langt med mudi. Får du rette individet tør eg påstå at meir lettlært,kjapp, lojal, gal, glad og førervar hund finner du knapt :-)

Og makan til PÅ knapp og utholdenhet- (kelpienivå) og med ein drømme avknapp. Ligger strekk ut når det ikkje skjer noko.

Men det er viktig å trene inn øvelser uten å belønne stress, da bikker det fort over og blir masse lyd.

Eg måtte berre svare på dette sidan rasen min vart nemt. Mange kan ha eit dårleg inntrykk av rasen men det er fort basert på svært få individer, det finnes berre 12 mudier i landet. Men får man fram fleire av dei beste individene så er mudien heilt unik om ein vil ha ein trenings/konkurransehund.

Les gjerne meir om mine mudier på godt og gale på www.aussiemudi.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du egentlig med "konkurranselydighet på høyt nivå"? Komme deg til eliten? Mesterskap? Landslag? Ambisjonene dine vil jo avgjøre rase sånn sett. Selvfølgelig kan du velge en eller annen rase som ingen andre har klart å komme seg opp i klassene med, og være heldig. Og du kan kjøpe deg ganske mye mer jobb enn nødvendig, om du virkelig har ambisjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde jeg tenkt å svare litt om mudi'n, men ser du har fått svar fra mudieiere. Jeg har truffet to individer (begge tisper) og de har vært fine hunder. Litt vokt og lyd var det i dem, men ikke mer enn at det går ann å leve med. Jeg er nesten (bare nesten) fristet til å sammenligne med belger'n, bare en mindre kropp :)

Jeg falt hvertfall for dem og det er sikkert som det sies, at man må være nøye med linjene man velger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker også Kelpie , men som Nirm lurer jeg også litt på ambisjonene. For hvis de er litt lavere enn det jeg kanskje tror, så er det jo flere raser som kan passe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst vil jeg si takk til alle som har tatt seg tid til å svare! Utrolig kjekt å få meninger og ideer fra andre:)

Marie og Ellie og Nirm:

Planen er i hvertfall elite, muligens mesterskap. Drømmen er jo å komme lengst mulig, og en dag kanskje reprensentere Norge, men jeg er ung og har mange år på meg så jeg dør ikke om jeg ikke kommer på landslaget med denne hunden. Men som sagt er elite kravet og målet. Om hunden (og jeg) blir bra, vil jo det selvsagt muligens bære videre til mesterskap.

Nå vil jeg fri dere litt fra "liten rase", at dere ikke trenger å holde dere til de minste lengre. Det er selvsagt bare til å spytte ut om det finnes en av de minste som er "the one", men bare til å stige i str.

I den str har jeg blant annet sett litt på aussie, bc, mudi, kelpie og springer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen er i hvertfall elite, muligens mesterskap. Drømmen er jo å komme lengst mulig, og en dag kanskje reprensentere Norge, men jeg er ung og har mange år på meg så jeg dør ikke om jeg ikke kommer på landslaget med denne hunden. Men som sagt er elite kravet og målet. Om hunden (og jeg) blir bra, vil jo det selvsagt muligens bære videre til mesterskap.

Nå vil jeg fri dere litt fra "liten rase", at dere ikke trenger å holde dere til de minste lengre. Det er selvsagt bare til å spytte ut om det finnes en av de minste som er "the one", men bare til å stige i str.

I den str har jeg blant annet sett litt på aussie, bc, mudi, kelpie og springer.

Da ville jeg ha gått for BC, kelpie, belger eller jaktretriever om du har det som mål.

Se litt på hva andre har klart å nå opp med, og tenk om det er reelt å satse på en rase som nærmest ingen andre har klart å vist noen resultater med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste som slo meg da jeg leste ditt første innlegg var kelpie. Nå synes jo jeg kelpien er liten, så da passet den perfekt inn i dine kriterier. Det er en relativt liten hund som kan brukes til det meste - og jaktinstinkt som noen nevnte er vel ikke videre utpreget (men de har mye lek og "jakt" på lekene sine).

Ellers kan jo også en sheltie være noe - de hevder seg jo glatt i agility, og det går mange gode sheltier i elite lydighet også.

.... også må jeg innrømme at jeg ikke helt skjønner hvorfor folk stadig trekker fram lancashire heeler som en aktuell rase ? De har vel ikke stort å vise til av resultater innen noen konkurransegrener så vidt jeg vet ? Jo, jeg vet om en lydighetschampion, men jeg husker eieren sa: aldri mer... *ler*. Ikke akkurat en rase jeg ville satset på til konkurranseformål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat som Siri, tenkte også jeg øyeblikkelig kelpie..

Og jeg synes også at ha man slike ambisjoner som du har, så bør man gå for de "velprøvde" hunderasene fremfor hunderaser som det kanskje har vært en og annen slenger som ma sporadisk har sett i øvre klasser liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...