Gå til innhold
Hundesonen.no

Æsj - æsj!


Line&Luna

Recommended Posts

Vår 5 måneder gamle valp har begynt å spise bæsj :ahappy: Hun bryr seg ikke om andre hunders bæsj, men sin egen. Vi har en stor, inngjerdet hage, hvor hun løper fritt. Her leker hun og koser seg om dagen, sover i skyggen og peser i sola. Og noen ganger, så legger hun igjen en lite bæsj, som vi ikke ser, som hun noen ganger spiser.... Dette er jo ikke adferd vi ønsker, æsj og æsj! :( Vi har prøvd å snakke til henne, klype henne i lysken, og pusse tenner rett etterpå (noen hun virkelig ikke liker) men det kan nesten virke som om hun gjør det litt på trass. Hun vet at det ikke er lov, og løper med en gang hun ser oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre :lol:

Er det noen som har lignende erfaringer og som kan komme med råd og måter å få bukt med dette på? Holder på å bli gaaaallll! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg hadde også løpt min vei fra slike som kom for å klype meg i lysken! Når du/dere kommer i grum i hu, så sier vel kroppspråket deres alt tenker jeg - klart man tar beina fatt!

Flatten vår drev også med slike uhumskheter i valpetida, jeg tok det opp med dyrlegen (hadde nemlig hørt det skyldtes mangel på et eller annet næringsstoff) men dyrlegen mente det dreide seg om "bad taste" rett og slett.

Vi passet på at han aldri fikk anledning å gumle i seg lekkerhetene (men han ordnet litt på det selv, han gjorde fra seg om natten og fikset seg "natt mat" som han spydde opp om morgenen - urk). Så han fikk ikke anledning på dag-tid (skrelle øya, ikke la valpen være uten tilsyn og plukke opp øyeblikkelig) mens på natten fråtset han - uansett - han vokste det av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvorfor hun gjør det, men hvorfor klyper dere henne? Vil ikke tro at det hjelper noe særlig. Jeg vet at enkelte dyreraser kan spise sin egen avføring om de mangler noe, men jeg vet ikke om hunder gjør det. Kanskje dere burde ha undersøkt henne hos veterinær? Jeg ville hvertfall ikke straffet henne for det, men prøvd å funnet ut hva som gjør at hun spiser besj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi har vel erfart at den "straffen" ikke har fungert. Det er jo ikke snakk om å ta i, bare gjøre det litt ubehagelig, lik at hun skal assossiere ubehag med å spise bæsj. Har vært hos dyrlegen, så det ligger ikke der. Har hørt at noen gjør det fordi de kjeder seg, og det kan jo være tilfelle, men er veldig usikker :D

Hun gjør ikke fra seg om natten eller inne, det er bare ute hun driver med sånt...

Fælt å si det kanskje, men godt ¨å høre at man ikke er alene om dette. Kanskje kan hun vokse det av seg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller forebygget denne atferden, for som LinkR over meg sier, så fungerer straff kun om den gies til nøyaktig riktig tidspunkt. En av grunnene til at positiv trening er mye enklere.

Nå dere klyper henne/straffer henne for å komme til dere/være hos dere (for ja, hunder assosierer en straff, eller ros for den sakskyld med det den gjør der og da) gjør bare at hun lærer at det ikke er riktig å komme til dere. Så det at hun løper vekk er noe dere faktisk har lært henne at er riktig.

Innkalling er vel nesten den viktigste kommandoen man kan ha på en hund, bortsett fra sitt vil jeg si. Derfor er det utrolig viktig at det sitter, så da er det utrolig viktig at man er kjempe positiv hver gang hunden kommer til deg/dere, uansett om dere er irriterte, blide, sure, triste uansett!

Ang. bæsjespising, prøv tulip sitt tips om ananas eller banan :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermoren min sin Chihuahua gjorde også det.

Den hadde en periode med å spise bæsjen sin, men bare når den hadde gjort i fra seg inne.

Trur den gjorde det fordi den viste at det ikke var lovt å gjøre i fra seg inne. Derfor skulle den forte seg å "fjærne" den før vi la merke til det.

Men det at deres gjør det ute, er litt vanskelig å forstå.

Har forresten hørt at dette er helt normalt blant valper. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg mener nå å ha hørt at det å spise bæsj hos hunder er et gammelt urinstikt. Noe de gjorde for å ta i bruk alt som var av næringstoffer som var tilgjengelig, inkludert deres egne dritt. Mulig jeg tar feil?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har straff fungert fin-fint mot bæsjespising. Men vi straffer henne ikke når hun er ferdig å spise bæsj, men mens hun gjør det. Eller, straff og straff. Bikja plukker opp ei kule hestebæsj - vi tar tak i bikja og graver bæsjen ut av munnen hennes igjen. Hun får rett og slett ikke lov. Dette har hun opplevd såpass ubehagelig at vi (bank i bordet) har greid å kvitte henne med den vanen. Nå når vi møter en lang sti av hestebæsj bortover, kikker hun litt på det før hun liksom tar sats og skynder seg forbi den skumle bæsjen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...