Gå til innhold
Hundesonen.no

Æsj - æsj!


Line&Luna

Recommended Posts

Vår 5 måneder gamle valp har begynt å spise bæsj :ahappy: Hun bryr seg ikke om andre hunders bæsj, men sin egen. Vi har en stor, inngjerdet hage, hvor hun løper fritt. Her leker hun og koser seg om dagen, sover i skyggen og peser i sola. Og noen ganger, så legger hun igjen en lite bæsj, som vi ikke ser, som hun noen ganger spiser.... Dette er jo ikke adferd vi ønsker, æsj og æsj! :( Vi har prøvd å snakke til henne, klype henne i lysken, og pusse tenner rett etterpå (noen hun virkelig ikke liker) men det kan nesten virke som om hun gjør det litt på trass. Hun vet at det ikke er lov, og løper med en gang hun ser oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre :lol:

Er det noen som har lignende erfaringer og som kan komme med råd og måter å få bukt med dette på? Holder på å bli gaaaallll! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg hadde også løpt min vei fra slike som kom for å klype meg i lysken! Når du/dere kommer i grum i hu, så sier vel kroppspråket deres alt tenker jeg - klart man tar beina fatt!

Flatten vår drev også med slike uhumskheter i valpetida, jeg tok det opp med dyrlegen (hadde nemlig hørt det skyldtes mangel på et eller annet næringsstoff) men dyrlegen mente det dreide seg om "bad taste" rett og slett.

Vi passet på at han aldri fikk anledning å gumle i seg lekkerhetene (men han ordnet litt på det selv, han gjorde fra seg om natten og fikset seg "natt mat" som han spydde opp om morgenen - urk). Så han fikk ikke anledning på dag-tid (skrelle øya, ikke la valpen være uten tilsyn og plukke opp øyeblikkelig) mens på natten fråtset han - uansett - han vokste det av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvorfor hun gjør det, men hvorfor klyper dere henne? Vil ikke tro at det hjelper noe særlig. Jeg vet at enkelte dyreraser kan spise sin egen avføring om de mangler noe, men jeg vet ikke om hunder gjør det. Kanskje dere burde ha undersøkt henne hos veterinær? Jeg ville hvertfall ikke straffet henne for det, men prøvd å funnet ut hva som gjør at hun spiser besj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi har vel erfart at den "straffen" ikke har fungert. Det er jo ikke snakk om å ta i, bare gjøre det litt ubehagelig, lik at hun skal assossiere ubehag med å spise bæsj. Har vært hos dyrlegen, så det ligger ikke der. Har hørt at noen gjør det fordi de kjeder seg, og det kan jo være tilfelle, men er veldig usikker :D

Hun gjør ikke fra seg om natten eller inne, det er bare ute hun driver med sånt...

Fælt å si det kanskje, men godt ¨å høre at man ikke er alene om dette. Kanskje kan hun vokse det av seg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller forebygget denne atferden, for som LinkR over meg sier, så fungerer straff kun om den gies til nøyaktig riktig tidspunkt. En av grunnene til at positiv trening er mye enklere.

Nå dere klyper henne/straffer henne for å komme til dere/være hos dere (for ja, hunder assosierer en straff, eller ros for den sakskyld med det den gjør der og da) gjør bare at hun lærer at det ikke er riktig å komme til dere. Så det at hun løper vekk er noe dere faktisk har lært henne at er riktig.

Innkalling er vel nesten den viktigste kommandoen man kan ha på en hund, bortsett fra sitt vil jeg si. Derfor er det utrolig viktig at det sitter, så da er det utrolig viktig at man er kjempe positiv hver gang hunden kommer til deg/dere, uansett om dere er irriterte, blide, sure, triste uansett!

Ang. bæsjespising, prøv tulip sitt tips om ananas eller banan :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermoren min sin Chihuahua gjorde også det.

Den hadde en periode med å spise bæsjen sin, men bare når den hadde gjort i fra seg inne.

Trur den gjorde det fordi den viste at det ikke var lovt å gjøre i fra seg inne. Derfor skulle den forte seg å "fjærne" den før vi la merke til det.

Men det at deres gjør det ute, er litt vanskelig å forstå.

Har forresten hørt at dette er helt normalt blant valper. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg mener nå å ha hørt at det å spise bæsj hos hunder er et gammelt urinstikt. Noe de gjorde for å ta i bruk alt som var av næringstoffer som var tilgjengelig, inkludert deres egne dritt. Mulig jeg tar feil?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har straff fungert fin-fint mot bæsjespising. Men vi straffer henne ikke når hun er ferdig å spise bæsj, men mens hun gjør det. Eller, straff og straff. Bikja plukker opp ei kule hestebæsj - vi tar tak i bikja og graver bæsjen ut av munnen hennes igjen. Hun får rett og slett ikke lov. Dette har hun opplevd såpass ubehagelig at vi (bank i bordet) har greid å kvitte henne med den vanen. Nå når vi møter en lang sti av hestebæsj bortover, kikker hun litt på det før hun liksom tar sats og skynder seg forbi den skumle bæsjen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...