Hva gjør at du er fornøyd med en konkurranse?

[Nirm]

I dag debuterte jeg og Vida i B spor. Resultatmessig sett var dette en helt forferdelig konkurranse (en av de dårligste jeg har gjennomført...). Ikke kom vi oss igjennom sporet, og vi hadde tre nuller og en 5 på appellen og totalsummen ble "ikke godkjent". Resten av appellen lå på 9-9.5

Likevel er dette en av de konkurransene jeg har vært mest fornøyd med. Samarbeidet vi hadde i dag, trykket og gleden hun viste gjennom lydighetsprogrammet selv om hun gjorde feil. At hun ikke var preget av varmen. At vi gjorde et utrolig sporoppsøk, og et flott felt. Og hun gjorde sin hittil beste fri ved fot på konkurranse. Og alle de nye innsittene våre fungerte i alle øvelser. De tingene betydde så utrolig mye for meg kjente jeg. Det andre får vi trene på...

Men på en måte så føler jeg meg litt merkelig at jeg kan være strålende fornøyd etter en slik konkurranse også.

Men hva gjør at du er fornøyd med en konkurranse? Går det for det meste på resultater, eller er det andre ting som gjør at du faktisk kan være fornøyd med en veldig resultatmessig dårlig konkurranse? Og hva er det du kan være strålende fornøyd med, selv om det går dårlig resultatmessig?

[Wildah]

Gratulerer med godfølelsen etter en konkurranse Den er herlig!

Det som først og fremst gjør meg fornøyd med en konkurranse er at samarbeidet med meg og min hund fungerer og at vi begge har det gøy! Det er jo derfor vi holder på med dette. Også er det viktig at det vi har fokusert på og trent på går på frem. Resultatene kommer, om man bare jobber målrettet, tar for seg ting for ting, men uten glede og samarbeid kommer man ikke så langt. Det er min filosofi. Har feks gått to konkurranser i lp klasse 2, med 3. premiering begge gangene. Men fy søren så fornøyd jeg var. Hunden var glad, det vi hadde jobbet med fungerte, noe av det vi ikke hadde jobbet med fungerte, og noe av det vi ikke hadde jobbet med fungerte (naturlig nok) ikke, tilbakemeldingene var utrolig gode. Ja, den følelsen kjenner jeg fremdeles på

I tillegg fikk jeg en pekepinne på hva vi må jobbe videre med. Alt i alt en positiv opplevelse for både meg og hunden, og mye motivasjon og inspirasjon til å jobbe videre.

[Benedicte]

Tja, det varierer. Jeg har hatt flotte opplevelser på stevne med bismak pga dårlig resultat. Jeg har også fått fine resultater, men vært skikkelig ufornøyd med gjennomføringen (som på NKK Lillestrøm i LP1 med Tia). Noen ganger er jeg fornøyd pga gode resultater, eller fordi vi fikk til noe vi har slitt med lenge, eller fordi hunden hele tiden av lykkelig og hadde mye motivasjon, fordi vi fikk mange fine tilbakemeldinger på noen øvelser osv. Det er alltid positive ting å se på etter en konkurranse, men noen ting teller mer for meg

[Guest 2ne]

Nå har jeg stort sett bare startet i kl.1, men så har jeg gjort det 5 ganger med samme hund, så jeg svarer allikevel, jeg

Det stevnet jeg er mest fornøyd med, var på NKK Bø. Nora er jo ei lita skrulle, og var veldig berørt av hallen, så berørt at jeg egentlig hadde tenkt å trekke henne. Men så ropte de oss inn, og jeg er jo en lydig sjel, og brått så hadde vi vært gjennom tannvisninga og fellesdekk, liksom Nå lå hun ikke helt rolig på fellesdekken, hun syns både smellene i døra (og hun lå selvsagt ytterst, mot døra) og blafringa i ringbåndene var ekkel, så hun hadde litt kryping, men ikke så mye at vi ikke fikk poeng (5 poeng.. hehe), så jeg bestemte meg for å prøve og heller avbryte hvis det ikke gikk bra.

Resten av programmet gikk forholdsvis bra. Vi nullet på fvf fordi jeg tok tak i henne når hun prøvde å løpe ut av ringen (til en annen terv, hun syns at belgere er trygge å ha rundt seg i sånne miljøer), og fikk 7.5 på dekk fra holdt, antageligvis var hun litt berørt av at jeg hadde huket tak i henne (det var en refleks), men resten av karakterene var bare 9'ere og 10'ere (vel, det var 8 på helhet også), og vi endte opp på 131 poeng totalt. Da var jeg veldig fornøyd og stolt! Ikke først og fremst pga karakterene, men fordi hun ville og klarte å jobbe så fint sammen med meg i en hall hun syns var vanskelig..

I ettertid så har hun vært mindre miljøberørt enn før Bø, så jeg føler vi kom over en terskel der. Først og fremst for meg, tror jeg, jeg har en tendens til å synes synd på henne.. Jeg har vel fortsatt det, jeg syns jo at det er slemt å be henne jobbe i et miljø hun er så berørt av - men hun imponerte meg uansett. Hun har en enorm arbeidsvilje, lille skrulla mi, hun skal ha for det

[Gjest]

Tror gjennomføringen teller mye, men det kommer kanskje ann på målet med å bli med i konkurransen? Meldte man seg på for å prøve og se, eller hadde man et intenst ønske om opprykk, cert eller noe annet?

Har ikke startet mye, men var mest fornøyd med debuten vår fremfor andre gang, fordi da var det 0 på fellesdekk som ødela men hun gikk så bra på de andre øvelsene. Sist gang gikk hun også bra, men var litt mer slit å gå programmet og hun hadde litt mer stress i begynnelsen da vi kom til stevneplassen.

(Så stemningen rundt teller også tydeligvis )

[Stine Pernille]

Hos oss er det ikke resultatet som gjelder, siden agility er skikkelig uforutsigbart

Men det at samarbeidet meg og Ace imellom, hvordan vi leser hverandre. Rett og slett at han tenker det jeg tenker, og ser hva jeg prøver å vise han. Ellers tenker jeg ikke på hvordan han tar hinderne lengre, for det kan han. I hele vinter har vi trent på felt (stige, møne), så de sitter uansett hva. Og jeg kan stole 100% på at han gjør alt riktig. Om han derfor hadde gjort en feil og hoppet over et felt feks ville jeg vært missfornøyd, med han og med meg, fordi han slurver.

Men alt i alt er et bra løp, for meg, er et løp hvor vi tenker likt og begge gir alt. Om vi disker, fordi jeg er for sen med kommando eller plasserer meg feil, vil jeg likevel være superfornøyd med hunden, fordi han har gjort sitt beste. Han gjør jo som jeg sier, og om han har gjort feil, har jeg gitt han feil signaler. Så en disk er alltid eier sin feil, når en kommer så langt som vi er kommet.

[Carina]

For meg er det samarbeidet mellom meg og hunden, og det at det føles som vi er på lag som gir en god følelse. Da gjør vi begge vårt beste, og da kan resultatet være det samme i grunnen. Det kan også være når noe vi har trent mye på har fungert veldig godt på konkurranse.

[Huldra]

Som Marie&Ellie nevner; forventningene til konkurransen har endel å si. Hvis målet er å få napp og vi ikke klarer det, er ikke følelsen alltid like god. Hvis målet er å ikke diske og ellers gjøre det så bar man kan, kan følelsen være veldig god. Jeg har hatt mang en god disk pleier jeg å si, men det er ikke alle nappene jeg er like fornøyd med. Hvis jeg fokuserer på samarbeidet ser jeg at jeg har lettere for å få en god følelse etterpå, fordi vi stort sett samarbeider bra. Hvis det er noen spesielle ting vi har jobbet med før konkurransen som fungerer slik det skal under konkurransen, blir jeg også veldig glad. Jeg kan bli glad for "småting" eller skuffa over småting, jeg blir jo også glad for et godt resultat premieringsmessig, men det betyr ikke at jeg er fornøyd med prestasjonene vår for det om.

[Symra&Pippin]

Jeg har bare erfaring fra utstilling, men det blir vel det samme når det gjelder hva som kreves for å være fornøyd. Jeg kan jo nevne at jeg var glad og fornøyd etter høstens siste utstilling i Orklahallen, der Symra fikk blå (!). Grunnen var at Symra, som har hatt en tendens til å vantrives på innendørsutstillinger, var hoppende glad og fornøyd. Hun trivdes, gikk fint i ringen og sto som en statue. At dommeren syntes hun hadde for lite frambryst var helt greit for meg, (de fleste dommere synes hun har ok frambryst).

Jeg tror nesten jeg var like fornøyd etter denne utstillingen som etter utstillingen før det igjen, der hun ble BIR og fikk cert.

Det er jo klart at det ikke bare er resultatene som teller, men også at det skjer gledelige forandringer som lover bra for framtiden.

[Huldra]

Jeg har bare erfaring fra utstilling, men det blir vel det samme når det gjelder hva som kreves for å være fornøyd. Jeg kan jo nevne at jeg var glad og fornøyd etter høstens siste utstilling i Orklahallen, der Symra fikk blå (!). Grunnen var at Symra, som har hatt en tendens til å vantrives på innendørsutstillinger, var hoppende glad og fornøyd. Hun trivdes, gikk fint i ringen og sto som en statue. At dommeren syntes hun hadde for lite frambryst var helt greit for meg, (de fleste dommere synes hun har ok frambryst).

Jeg tror nesten jeg var like fornøyd etter denne utstillingen som etter utstillingen før det igjen, der hun ble BIR og fikk cert.

Det er jo klart at det ikke bare er resultatene som teller, men at det skjer gledelige forandringer som lover bra for framtiden.

Sånn har jeg også det! Jeg drar jo ofte på utstillinger i håp om å få et godt resultat, men hvis Tulla trives i ringen, er ikke resultatet like viktig nei.. Egentlig føler jeg det sånn med mye av det jeg driver på med hundene; jeg gjør det jo strengt tatt for min egen del - hundene hadde jo hatt et flott liv uten konkurranser liksom. Og da er det så utrolig viktig for meg at hvis jeg skal drive med sånne ting, så er det også noe hundene setter pris på.

[Margrete]

hehe, nå skal jeg være kjærringa mot strømmen Jeg starter så godt som aldri uten å vite at dette kan hunden med ekstreme forstyrrelser. Ene og alene fordi jeg hater å tape, selv etter alle nederlagene med Z, så er det like ille Jeg er en kronisk taper, men den som gir seg er en dritt.

De gangene, eller den gangen, jeg følte meg helt på topp i ringen med Z var den gangen vi fikk opprykk fra 3 til elite med 298 p. Da hadde Z og jeg ett godt samarbeid. Jeg prøvde å bringe frem den følelsen igjen, men den dukket aldri opp, dessverre.

Så er vel bare å innrømme, joda det er poengene jeg liker Flere 8,5, 9 og 9,5, 10, desto lykkeligere er jeg.

[xxx12345]

Man kan være fornøyd med deler og misfornøyd med deler av en og samme konkurranse vel?

[Nirm]

Det er vel ingen som har sagt at man ikke kan være fornøyd med deler av en konkurranse, og misfornøyd med andre deler? Men jeg tenkte nå mer på at man faktisk kan sitte igjen med en følelse at man virkelig har gjort det bra, selv om resultatet var dass. Men skjønner at jeg burde presisert at man være misfornøyd med noe og da, slik at ikke folk blir forvirret her inne...

Men det er godt å se at det er fler som kan tenkte at man gjorde det virkelig bra, selv om ikke resultatene ble de helt store. Jeg synes det er deilig å kunne glede meg over andre ting som gikk bra, enn å grine over resultatet som uteble. Og at det ikke er dommeren som avgjør om man har hatt en bra dag i ringen eller ikke.