Gå til innhold
Hundesonen.no

Paringsavgifter


Inu

Recommended Posts

Nå var det ikke snakk om at det var horribelt at hannhundeieren skal få betalt inntil prisen av en valp, det var snakk om at de skulle ha sin del av overskuddet. Og skal de ha sin del av overskuddet, så får de jaggu ta den jobben det er med å få et overskudd også..

Okei, teit skrevet. Jeg synes ikke det er horribelt om de får mer heller jeg. Som sagt, det er faktisk ikke mulig å drive oppdrett uten gode hannhunder, og det koster å merittere hannhundene, iallefall i den grad feks jeg og andre som meg gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, teit skrevet. Jeg synes ikke det er horribelt om de får mer heller jeg. Som sagt, det er faktisk ikke mulig å drive oppdrett uten gode hannhunder, og det koster å merittere hannhundene, iallefall i den grad feks jeg og andre som meg gjør det.

Det koster like mye å meritere tispene. Hvor man i tilegg til meriteringen har alle utgiftene med valpene, risikoen mm. En "god nok" hannhund vil sannsynligvis kunne bli brukt på flere tisper, og ergo kunne "tjene" inn noe mer.

Jeg fikk skikkelig bakover sveis av hva det koster iallfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det koster like mye å meritere tispene. Hvor man i tilegg til meriteringen har alle utgiftene med valpene, risikoen mm. En "god nok" hannhund vil sannsynligvis kunne bli brukt på flere tisper, og ergo kunne "tjene" inn noe mer.

Jeg fikk skikkelig bakover sveis av hva det koster iallfall.

For det meste ser jeg, iallefall på brukslinjene, at tispene ikke meritteres i den grad hannhunder gjør - som jeg skrev lenger opp. Da blir det ofte merittene til hannhunden som betyr mye for å få solgt valpene. Så lenge en har en ordning som beskrevet lenger opp med en viss sum per valp, så vil jo uansett tispeeier gå i mye pluss hvis det skulle bli et stort kull. Blir kullet da lite, så får jo ikke hannhundeier heller mye penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det meste ser jeg, iallefall på brukslinjene, at tispene ikke meritteres i den grad hannhunder gjør - som jeg skrev lenger opp. Da blir det ofte merittene til hannhunden som betyr mye for å få solgt valpene. Så lenge en har en ordning som beskrevet lenger opp med en viss sum per valp, så vil jo uansett tispeeier gå i mye pluss hvis det skulle bli et stort kull. Blir kullet da lite, så får jo ikke hannhundeier heller mye penger.

Det tenker jeg kan ha noe med at de som ønsker å holde på med oppdrett har flere hunder, og ergo mindre tid til å meritere hver enkelt hund. I tilegg så ønsker endel å ha første kullet mellom 2-5 års alderen og når du bruker ett halv år på at tispa er drekting, har valper og skal trenes opp igjen. Så blir det kanskje vanskeligere å få meritert i like stor grad. Kanskje ikke.. :getlost: Det er vel uansett ikke veldig store inntekter i avelen. Jeg synes avtalen om prisen av en valp er en grei avtale jeg, alternativt en valp, dersom det er født mer enn 3 valper. Pluss en omparring dersom ønskelig. Men ser også fordelen med parringsavgift + x kr per levende valp, opp til prisen av en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tenker jeg kan ha noe med at de som ønsker å holde på med oppdrett har flere hunder, og ergo mindre tid til å meritere hver enkelt hund. I tilegg så ønsker endel å ha første kullet mellom 2-5 års alderen og når du bruker ett halv år på at tispa er drekting, har valper og skal trenes opp igjen. Så blir det kanskje vanskeligere å få meritert i like stor grad. Kanskje ikke.. :getlost:

Jeg ser hvorfor det kan være slik. Men argumentet gjelder jo uansett grunn til at tispene ikke er veldig meritterte. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hvorfor det kan være slik. Men argumentet gjelder jo uansett grunn til at tispene ikke er veldig meritterte. :hmm:

:getlost: Og igjen. Oppdretteren sitter med utgiftene riskikoen og jobben, uansett som du sier.. ;) Men tror ikke vi blir enige her heller. ;) Og nå er det sengetid for meg.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, teit skrevet. Jeg synes ikke det er horribelt om de får mer heller jeg. Som sagt, det er faktisk ikke mulig å drive oppdrett uten gode hannhunder, og det koster å merittere hannhundene, iallefall i den grad feks jeg og andre som meg gjør det.

Da antar jeg at hannhundeiere som deg også er med å betaler tilbake når valpen viser seg å være syk eller ubrukelig? :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Så hvis min hannhund parrer ei tispe og den ikke får ni valper, så må jeg betale mellomlegget om jeg heller vil ha en valp? Nai, da tror jeg at jeg hadde følt meg litt snytt altså. På bc er det vanlig med 5-7 valper i kullet og valpeprisen er rundt 8000kr fra de store og seriøse oppdrettere dvs at man skal da betale ca 1300 kr pr valp og tilsvarende for spranget. Ikke 10% = 800kr som enkelte her sier. Man må vel ta utgangspunkt i rasens snitt på kullstørrelse også dele kjøpepris på dette. Altså 8000kr: 6 valper = ca 1300 kr + parringsavgift.

Så for meg som hadde fem valper: 5x1300kr=6500 + 1500= 8000. Dette ble jo da akkurat det jeg betalte til hannhundeieren. Noe som tilsier at om man får flere en gjennomsnittlig størrelse på kullet så er det ikke "lønnsomt" for hannhundeier med begrensning oppad til valpepris. Akkurat som det er lite lønnsomt om det blir få hunder. Jeg syns det er greit med avtalen om en valp pr kull jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smaken er som baken, delt i to.

Jeg har aldri hørt noen klage på parringsavgiftene vi har, jeg har heller ikke høre noen klage over å måtte betale mellomlegg for en valp, det har vi selv gjort. Det skal ganske mange valper til for å komme opp i en sum på 12 000,- og for en rase hvor det gjennomsnittlig blir født 4-5 valper, så vil tispeeier gå i vannvittig minus hvis h*n ved hvert kull skal gi fra seg en valp.

Får tispen 4 valper så skal hannhundeier ha: 6000,- - da mangler det 6000,- for å komme opp i en valp...

I tillegg har tispeeier alle utgifter ved kullet. Hvorfor skal da hannhundeier ha 6000,- mer ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Smaken er som baken, delt i to.

Jeg har aldri hørt noen klage på parringsavgiftene vi har, jeg har heller ikke høre noen klage over å måtte betale mellomlegg for en valp, det har vi selv gjort. Det skal ganske mange valper til for å komme opp i en sum på 12 000,- og for en rase hvor det gjennomsnittlig blir født 4-5 valper, så vil tispeeier gå i vannvittig minus hvis h*n ved hvert kull skal gi fra seg en valp.

Får tispen 4 valper så skal hannhundeier ha: 6000,- - da mangler det 6000,- for å komme opp i en valp...

I tillegg har tispeeier alle utgifter ved kullet. Hvorfor skal da hannhundeier ha 6000,- mer ??

Jeg har aldri hørt om andre modeller enn en parring=en valp før nå og jeg syns jo det er spennende, men jeg ser for meg at det kan bli en stor kilde til uenighet og frustrasjon. Hvis man ser på en rase som Fransk Bulldog hvor valpeprisen er rundt 18.000kr og tispene får 2-4 valper i snitt og ofte må ha keisersnitt så er det klart det blir vanskelig å forvare at hannhund eieren skal ha en valp, men samtidig så syns jeg jo det må være litt kjipt at man faktisk ikke har råd til å kjøpe en valp etter sin egen hund liksom..

Mulig jeg er litt sær, men jeg antok at man kunne ta stykkpris pr valp pluss parringsavgift om hannhundeier vil ha penger, men gi vedkommende en valp for parringen om det var avkommet man var mest intressert i.

En oppdretter jeg kjenner i England, tar alltid valp etter sine hannhunder. Noen ganger tisper og noenganger hannhunder. Han tar gjerne "siste valget" i kassa, for han mener at hundene hans er av så bra kvalitet at det spiller ingen rolle hvilken valp han plukker. Han selger de han ikke er intressert i å beholde selv. Noen ganger grunntrener han dem, for så å selge og sitter da med en fortjeneste på mange ganger valpesummen. Helt OT selvfølgelig, men kanskje en tanke for de som mener de må bruke mye tid og penger på meritteringen av hannhunden, så ville dette vært mer lønnsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da antar jeg at hannhundeiere som deg også er med å betaler tilbake når valpen viser seg å være syk eller ubrukelig? :hmm:

Hannhundeiere som meg? Jeg har jo ikke sagt hva jeg kommer til å kreve for å få bruke min hannhund. :getlost: Og ikke glem at jeg er tispeeier selv også, ikke bare hannhundeier.

Men nei, det synes jeg ikke de som velger å ta mer skal behøve. For hvis hannhundeier har fått mer fordi kullet ble stort (med den pris per valp-modellen), så sitter også tispeeier/oppdretter igjen med mer penger. I tillegg er det jo helt opp til tispeeier om de er interesserte i å betale det hannhundeier krever. Hvis ikke, så får de jo bare bruke en annen hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel opp til hver enkelt hva de velger å gjøre. Jeg har aldri vært borti krangler, eller konfrontasjoner ved slike avtale, alle parter virker å være fornøyde. Men klart, på raser som meritteres med mer en utstillingsresultater, så vil jo hannhundeier ha lagt endel mer penger i hannhunden sin, og da kan man kanskje begynne å tenke på å finne en annen løsning en 1200,- ved parring og 1200,- per levende valp. Da kan man kanskje strekke seg til å gi en valp i parringsavgift?

Det finnes vel strengt talt ikke noe fasit svar på hva som er riktig og galt. Alle må gjøre det de føler er riktig. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

For det meste ser jeg, iallefall på brukslinjene, at tispene ikke meritteres i den grad hannhunder gjør - som jeg skrev lenger opp. Da blir det ofte merittene til hannhunden som betyr mye for å få solgt valpene. Så lenge en har en ordning som beskrevet lenger opp med en viss sum per valp, så vil jo uansett tispeeier gå i mye pluss hvis det skulle bli et stort kull. Blir kullet da lite, så får jo ikke hannhundeier heller mye penger.

Om tispene i "brukslinjer" er meritterte eller ikke kommer nå også litt ann på hvilken rase.

Innen min rase har ofte tispene like mye, eller mer, premiering enn hannhundene. Det er faktisk ikke noe uvanlig.

Nå har jeg hatt 4 parringer. Alle 4 parringene har spranget vært 1000,- og siden 10% av salgsummen pr levende valp etter 5 uker. Uten at det har vært noen topp på hva hannhund eier kan få.

En av avtalene ville ha en valp, da hadde vi i kontrakten at hannhundeier måtte betale ett evt mellomlegg inntil valpepris.

Jeg har også rett på ny parring uten sprangavgift om tispen går tom.

Sprangavgiften for hannhundene øker med meritter hos min rase. De fleste hunder i min rase med brukschamp betaler 2000 for spranget og 10% av valpepris pr.valp.

(Selv har jeg økt valpeprisen min i forhold til forje parring pga mer meritter, dvs mer utgifter på meg, på tispen min. Og at jeg helseundersøker hunden min utover "normalen")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt hvorfor man skal ta sprangavgift i det hele tatt jeg da. Det er jo tispeeier som drar alle kostnadene med reise etc til hannen. Og selvom man får et omsprang hvis tispen går tom har man ingen garanti for at det skal bli vellykket neste gang. Og kanskje man ikke ønsker den kombinasjonen en gang til, kanskje det har dukket opp en ny hanne eller tispen ikke kan ha flere kull fx pga alder el no. Det er så mange ting som kan skje så jeg ser ikke helt grunn til sprangavgift. Men hører gjerne motargumenter, man er da ikke så stivsinnet at man ikke kan lytte til andres meninger :hmm:

Min modell hittil har vært: ingen sprangavgift, 2000,- pr levende valp etter 5 uker opptil normal valpepris. Ett evt "overskudd" av valper går til tispeeier. Er det "underskudd" av valper betaler hannhundeier mellomlegget hvis de ønsker en valp.

Dette er malen jeg følger, men jeg er seff ikke helt firkantet på det om hannhundeier presenterer en annen avtale jeg kan leve med. Mye kommer jo an på kullstr, er det få valper bør også hannhundeier bære sin del av underskuddet i form av mindre betalt. Er det et stort kull bør de seff få full valpepris. Men siden det igjen er tispeeier som bærer alle kostnader ifbm valpene, det kan fx bli komplikasjoner som koster skjorta, syntes jeg ikke hannhundeier skal ta del av et "overskudd" utover vanlig valpepris.

Denne avtalen har jeg hatt på mine to kull og det har fungert utmerket. Det ene var et lite kull og skulle jeg bet full pris da hadde jeg gått ennå mer i underskudd enn jeg allerede gjorde. Neste kull var stort, men der ble det komplikasjoner som kostet ca to valpepriser.

Alt i alt var både jeg og begge hannhundeiere fornøyd med hvordan det ble.

Det som skulle vært mitt tredje kull ble et eneste stort tapsprosjekt da tispen ble syk. Hannhundeier tilbød meg kostnadsfritt ny "parring" på en annen tispe, men siden dette var importert sperm ble det for dyrt å skulle ta inn mer.

Ang meritteringer; det er da eier selv som velger om de vil merittere hannhundene sine, man gjør vel ikke det tilfelle noen gjerne vil bruke den i avl? Og om tispeeier velger legge penger i merittering gjør de det helt frivillig og det skal da ikke gå utover prisen til hannhundeier? Så i mitt hode faller det argumentet i bakken. Merittering eller ikke, begge parter bør få sin del av kaka med en jevn fordeling ifht utgiftsposten.

Syntes jeg :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang forskjellene henger det jo mye sammen med kullstørrelsen. Små raser får ofte mindre kull. Det er en vesentlig forskjell om hannhundeier skal ha 6000 totalt ved et kull på 3 valper eller om den skal ha valpen til 15 000, og kull på 2-4 valper er normalen på mange små.

På ds er det normalt med sprangavgift + pris pr valp v 5 uker ved innenlands parringer, mens om man reiser ut så vil hannhundeier ha et bestemt beløp og skriver da under alle papirer samtidig. Gratis omparring ved 0 eller 1 valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om tispene i "brukslinjer" er meritterte eller ikke kommer nå også litt ann på hvilken rase.

Innen min rase har ofte tispene like mye, eller mer, premiering enn hannhundene. Det er faktisk ikke noe uvanlig.

Ja, burde selvsagt spesifisert at jeg snakket om egen rase. :getlost:

Ang meritteringer; det er da eier selv som velger om de vil merittere hannhundene sine, man gjør vel ikke det tilfelle noen gjerne vil bruke den i avl? Og om tispeeier velger legge penger i merittering gjør de det helt frivillig og det skal da ikke gå utover prisen til hannhundeier? Så i mitt hode faller det argumentet i bakken. Merittering eller ikke, begge parter bør få sin del av kaka med en jevn fordeling ifht utgiftsposten.

Jeg synes ikke det er helt på trynet at det er dyrere å bruke en meget godt merittert hannhund enn naboens familiehund. Og igjen, hvis man er misfornøyd med det hannhunden koster å bruke, så står man jo fritt til å velge en annen hannhund.

Bare så det er sagt, selv om det sikkert kan virke sånn, så har ikke jeg tenkt å ta noen blodpris ved bruk av egen hannhund selv om han etterhvert skulle bli mye merittert. Jeg synes det er viktigere for rasen at en så bra hund går i avl (så håper vi han avler bra også da) enn at jeg skal bli "rik" på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er helt på trynet at det er dyrere å bruke en meget godt merittert hannhund enn naboens familiehund. Og igjen, hvis man er misfornøyd med det hannhunden koster å bruke, så står man jo fritt til å velge en annen hannhund.

Det syntes jeg, for det ER hannhundeiers valg om denne ønsker legge penger på merittering, akkurat som det er tispeeiers valg om denne ønsker legge penger på sin. Det kan faktisk hende at "naboens familiehund" er vel så bra, kanskje til og med bedre, enn den godt meritterte, men at naboen ikke har interesse eller økonomi til å merittere den godt.

En av mine tidligere hanner hadde hatt en tittelrekke langt som et vondt år om jeg hadde hatt penger den gangen, men det kunne ikke ramlet meg inn å krevet høyere pris for han i avel på noe jeg selv hadde valgt å bruke penger på. Nå ble han ikke brukt, men det var det andre grunner til, ikke pga manglende forespørsler.

Noen tispeeiere tar jo også høyere pris enn "normalt" da de har merittert hunden sitt godt. Det det forteller meg er at de har råd til å reise land og strand rundt, ikke at hunden er av verdensklasse. Klart, den er ikke dårlig, da hadde den ikke fått sine titler, men at den er så fantastisk bedre enn veldig mange andre, se det kjøper ikke jeg.

Det finnes bøttevis av gode representanter for iaf min rase rundtomkring som vi aldri ser da eier hverken har interesse, tid eller råd til å merittere. Jeg innbiller meg at om man innimellom tenker litt ut av boksen mht avel og merittering kan man øke og bedre genpoolen. Slik det er nå blir høyt meritterte hunder brukt igjen og igjen og igjen og mangfoldet blir mindre og mindre.

Av og til får jeg inntrykk av at gode meritteringer er det som gjelder i avel (uten sammenlikning til deg forøvrig :lol:), da er individet liksom så mye bedre enn mange andre og man kan ta høyere pris. Og det er jeg ikke enig i. Som sagt, det er mange grunner til at noen individer ikke er merittert, den behøver ikke være en dårlig representant for rasen for det. En lang tittelrekke imponerer ikke meg mht avel, jeg ser på individet og dennes linjer. Men klart, jeg har ingen problemer med OM den er merittert, men å finansiere denne meritteringen gidder jeg ikke. Med mindre den er såååååå god at det er garantert det blir et meget vellykket kull og hvem kan garantere det? :)

(jøss, hvem putta på meg en femmer nå :lol: )

Og ja, heldigvis står det oss fritt til å velge en annen hanne om man syntes eier er urimelig høy i pris. Jeg er iaf klar på hva jeg har mulighet til å betale når jeg forespør på hanner og er det uaktuellt for eier, vel, da blir det ikke den. Jeg kan ikke gå "konkurs" bare fordi jeg ønsker jobbe med og for rasen min :lol:

Bare så det er sagt, selv om det sikkert kan virke sånn, så har ikke jeg tenkt å ta noen blodpris ved bruk av egen hannhund selv om han etterhvert skulle bli mye merittert. Jeg synes det er viktigere for rasen at en så bra hund går i avl (så håper vi han avler bra også da) enn at jeg skal bli "rik" på det.

Der sa du det, man kan faktisk ikke garantere det selvom han er høyt merittert. Og hvorfor skal man da ta høyere pris for akkurat denne, som man selv har valgt å merittere, når det kasnskje finnes andre som er vel så gode og kanskje til og med bedre, men med litt kortere tittelrekke?

Og nå er jeg ikke på deg personlig, det ble bare et fint eks liksom :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nei, det synes jeg ikke de som velger å ta mer skal behøve. For hvis hannhundeier har fått mer fordi kullet ble stort (med den pris per valp-modellen), så sitter også tispeeier/oppdretter igjen med mer penger. I tillegg er det jo helt opp til tispeeier om de er interesserte i å betale det hannhundeier krever. Hvis ikke, så får de jo bare bruke en annen hannhund.

Det er helt riktig, det er opp til tispeeier å avgjøre om de godtar prisen for parringen eller ikke - og jeg hadde ikke gått med på at hannhundeier skulle ha mer enn 1 valpepris så sant ikke vedkommende også betalte SIN del av evt tilbakebetalinger for HD, AA, katarakt, keratitt, epilepsi, tannmangel, you name it. Det er kostnader ved kull som kan dukke opp også etter at de er solgt, ikke sant..

Hvorvidt hannhunden er meritert eller ikke, er ikke et issue for min del - jeg trener og konkurrerer med min tispe jeg også, det er ikke akkurat sånn at jeg kan ta mer for valpene av den grunn. At jeg velger å bruke en meritert hannhund, gjør heller ikke at jeg kan ta mer for valpene.

OG, bare for å ta det til sist - flere bruksoppdrettere opererer med full refusjon om bikkja de solgte viste seg å være ubrukelig, med en sånn modell burde jo også hannhundeierene betale tilbake "overskudd" til oppdretteren.. Det er også noe man finner ut år etter at hunden har blitt solgt.. Høres utrolig tungvint ut, med masse rom for misnøye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det lenge siden jeg har kjøpt noen valp, så jeg henger ikke med i valpepriser eller noe. Men har vi ikke fortsatt ganske jamne valpepriser innad i rasene i Norge? At en valp fra et forholdvis umeritert kull koster like mye som et som er mye mer meritert? Skal det da koste mer for en tispeeier å bruke en godt merritert hannhund enn en mindre en, når prisen på valpene vil være de samme uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det syntes jeg, for det ER hannhundeiers valg om denne ønsker legge penger på merittering, akkurat som det er tispeeiers valg om denne ønsker legge penger på sin. Det kan faktisk hende at "naboens familiehund" er vel så bra, kanskje til og med bedre, enn den godt meritterte, men at naboen ikke har interesse eller økonomi til å merittere den godt.

En av mine tidligere hanner hadde hatt en tittelrekke langt som et vondt år om jeg hadde hatt penger den gangen, men det kunne ikke ramlet meg inn å krevet høyere pris for han i avel på noe jeg selv hadde valgt å bruke penger på. Nå ble han ikke brukt, men det var det andre grunner til, ikke pga manglende forespørsler.

Noen tispeeiere tar jo også høyere pris enn "normalt" da de har merittert hunden sitt godt. Det det forteller meg er at de har råd til å reise land og strand rundt, ikke at hunden er av verdensklasse. Klart, den er ikke dårlig, da hadde den ikke fått sine titler, men at den er så fantastisk bedre enn veldig mange andre, se det kjøper ikke jeg.

Det finnes bøttevis av gode representanter for iaf min rase rundtomkring som vi aldri ser da eier hverken har interesse, tid eller råd til å merittere. Jeg innbiller meg at om man innimellom tenker litt ut av boksen mht avel og merittering kan man øke og bedre genpoolen. Slik det er nå blir høyt meritterte hunder brukt igjen og igjen og igjen og mangfoldet blir mindre og mindre.

Av og til får jeg inntrykk av at gode meritteringer er det som gjelder i avel (uten sammenlikning til deg forøvrig :lol:), da er individet liksom så mye bedre enn mange andre og man kan ta høyere pris. Og det er jeg ikke enig i. Som sagt, det er mange grunner til at noen individer ikke er merittert, den behøver ikke være en dårlig representant for rasen for det. En lang tittelrekke imponerer ikke meg mht avel, jeg ser på individet og dennes linjer. Men klart, jeg har ingen problemer med OM den er merittert, men å finansiere denne meritteringen gidder jeg ikke. Med mindre den er såååååå god at det er garantert det blir et meget vellykket kull og hvem kan garantere det? :D

(jøss, hvem putta på meg en femmer nå :lol: )

Og ja, heldigvis står det oss fritt til å velge en annen hanne om man syntes eier er urimelig høy i pris. Jeg er iaf klar på hva jeg har mulighet til å betale når jeg forespør på hanner og er det uaktuellt for eier, vel, da blir det ikke den. Jeg kan ikke gå "konkurs" bare fordi jeg ønsker jobbe med og for rasen min ;)

Der sa du det, man kan faktisk ikke garantere det selvom han er høyt merittert. Og hvorfor skal man da ta høyere pris for akkurat denne, som man selv har valgt å merittere, når det kasnskje finnes andre som er vel så gode og kanskje til og med bedre, men med litt kortere tittelrekke?

Og nå er jeg ikke på deg personlig, det ble bare et fint eks liksom :D

Nå skal jeg gå og legge meg, så blir ikke noe langt svar. Men med den meritteringen jeg snakker om, så er det ikke nødvendig å reise land og strand rundt for å få den. Og akkurat når det gjelder min rase, så er et bevis på at de kan arbeide i tillegg gode mentaltester nesten nok til å anta at de er bedre enn snittet for rasen. Det kan godt hende naboens hund er vel så bra, men så lenge man snakker mentalitet og arbeidskapasitet så er egentlig ikke dette barebare å uttale seg om så lenge hunden ikke blir brukt.

Når det gjelder det med merittering og nedarving, så er det jo sånn at en hund som selv har bevist sin arbeidskapasitet og har en stamtavle full av hunder som har gjort det samme, så kan en jo anta at noe av dette nedarves - men en har selvsagt ingen garantier, det har man jo aldri. Da hadde det vel vært enkelt å drive med avl. :lol:

Uansett har jeg fått mange fornuftige input her, og jeg forstår egentlig begge sider av saken, og blir dermed ikke helt enig med meg selv engang. :) Jeg har som sagt overhodet ingen planer eller ønsker om å ta mer for bruk av min hannhund enn hva som er normalen i rasen, bare så det er understreket enda en gang. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det lenge siden jeg har kjøpt noen valp, så jeg henger ikke med i valpepriser eller noe. Men har vi ikke fortsatt ganske jamne valpepriser innad i rasene i Norge? At en valp fra et forholdvis umeritert kull koster like mye som et som er mye mer meritert? Skal det da koste mer for en tispeeier å bruke en godt merritert hannhund enn en mindre en, når prisen på valpene vil være de samme uansett?

Det tror jeg er både og gitt, jeg har observert store prisforskjeller innad i noen raser. Både når det gjelder meritterte foreldre og kjente navn, og de som ikke er det. I min rase har vi stort sett ligget på samme prisnivå, men jeg har opplevd noen som ligger høyere enn andre. Hvorfor? Tja, det lurer jeg igrunn på da mange av de "vanlige" prisene har vel så godt meritterte foreldre og gode oppdretternavn.

Uansett har jeg fått mange fornuftige input her, og jeg forstår egentlig begge sider av saken,

Og det er vi helt enige i, jeg har også fått mye inputs som jeg ikke har tenkt over en gang da det ikke er issuet hos min rase liksom :lol: Men til syvende og sist lander jeg på at man innad i en rase bør ha noenlunde de samme prisene da det er rasen vi jobber for og ikke at noen skal bli "rikere" enn andre.

Å, jeg liker en diskusjon hvor man kan få konstruktive svar uten den "krasse" snerten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg også hatt en shibatispe til paring i Sverige. Hannhunden er etter en japansk tispe i Norge og en dansk hanne med japanske foreldre.

Og jeg skjønner nå at det er shibamiljøet og shibaoppdrettere jeg har hatt mest med å gjøre de siste årene. For her er paringsavgiften på et helt annet nivå enn blant akitaoppdrettere i Norge.

Spranget koster 1500,- og så skal de 1500,- per valp i tillegg. Sprangavgiften dekker også 2 ukene tispen har bodd hos oppdretteren i Sverige.... Et vanlig shibakull er på 3-4 valper og ønsker hannhundeier en valp, må det betales mellomlegg. Shibavalper ligger på 12 000,-

Et normalt akitakull ligger på 5-6 valper, og jeg har nå justert prisen på min akita hannhund til 2000,- for sprang og 1800,- per valp. Noe som vil tilsvare cirka en valp med et kull på 5-6 valper, noe mindre ved mindre kull og noe mer ved store kull. Dette mener jeg er en bedre modell enn å kreve valpepris for et kull på 4 valper og mye bedre enn kravet om valpepris for 3 valper.

For shibaen tar jeg samme som jeg må betale i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...