Gå til innhold
Hundesonen.no

Dina tar fra Midas alt


Midas

Recommended Posts

Dina tar fra Midas leker, tyggebein osv. Han prøver å knurre til henne for å si fra om at det ikke er greit, men hun hører ikke. Vi har tatt det fra henne, gitt det til Midas og gitt henne noe annet. Hun skal jo selvfølgelig ha bare det han har. Er det feil av oss å blande oss inn? Midas har stort behov for å tygge på ting, derfor synes jeg det er viktig at han kan ligge i fred med det han tygger på.. Dette vil kanskje gi seg etterhvert, men er litt usikker på hvordan vi skal gjøre det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blander meg med mine hunder. De får ikke stjele ting i fra hverandre, og må vente til en forlater tingene før de får ta det som er igjen. Vida var den som stjal da jeg fikk henne, og hadde jeg latt være å blande meg, så hadde ingen av gutta fått noe, evt stygge episoder om de hadde prøvd å si ifra om at hu skulle passe seg. Så hun fikk bare lære seg husets regler.

Om det er riktig eller feil bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. Sånn er reglene her bare. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii er fæl til å stjele det Kee holder på med. Si f.eks. de får en Dentastix hver, så legger Lundii sin på gulvet, hopper opp i sofaen og tar Kee-Kee sin, og tar med seg begge to opp i senga. Kee sier ikke i fra, da, hun er veldig grei sånn. Men jeg tar bare fra Lundii den ene, og gir den til Kee, og snakker til Lundii hvis hun prøver igjen. Pleier å gi seg da. Og om hun ikke gir seg blir hun stengt ute av rommet, verre er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville blandet meg, og jeg hadde gjort det uansett hvilken hund som stjal fra hvem.

Jeg har iallefall lært (av Runar Næss) at hunder og ulver har 'eiendomsrett' og at uansett rang og andre ting så skal de respektere det når den andre har noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar affære når Ace finner på å ta ting fra Lumi. Han vet inderlig godt at han ikke får lov, men om hun har noe kjempegodt (som han også har fått, men spist opp 100 ganger fortere enn henne) så prøver han seg.

Mine hunder skal kunne både spise i lag og tygge på bein ved siden av hverandre, uten å lage bråk. Ace kan vise litt matforsvar når han får noe ekstra godt, mens Lumi ikke har noe overhodet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii er fæl til å stjele det Kee holder på med. Si f.eks. de får en Dentastix hver, så legger Lundii sin på gulvet, hopper opp i sofaen og tar Kee-Kee sin, og tar med seg begge to opp i senga. Kee sier ikke i fra, da, hun er veldig grei sånn. Men jeg tar bare fra Lundii den ene, og gir den til Kee, og snakker til Lundii hvis hun prøver igjen. Pleier å gi seg da. Og om hun ikke gir seg blir hun stengt ute av rommet, verre er det ikke.

Sånn gjorde vi det med Nenya og Aynï; Aynï var fæl til å sitte helt kliss inntil Nenya når hun hadde noe "spennende", for så å ta det når Nenya kikket litt bort, eller gikk litt bort, var hun snar frempå for å ta tingen. Det fikk hun ikke lov til, så vi gjorde det som Nowisclee skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina gjør som Aynï. Hun sitter å stirrer på han, og da blir han skeptisk til å beholde tingen og lar den ligge mens han prøver å dempe Dina. Når han snur hodet til siden, tar hun gjenstanden... Hun har fått streng beskjed nå, om at det ikke er lov. Han får jo heller ikke lov til å ta fra henne, men han tør heller ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får ingen av hundene lov å stjele fra hverandre. De får alltid hver sin av ting, og da får de beholde den tingen.

Om de så går vekk fra det de har fått, så tar jeg det somregel vekk før den andre hunden får tak i det.

Men her har begge to dette "jeg må gjemme beinet mitt siden jeg ikke orker spise det" genet i seg, så da ender det alltid opp med at JEG må gjemme det for dem :rolleyes2:

Ler enda av Gry som mente hu hadde gjemt beinet sitt så godt når vi var på hytta. Bridie lå på sin plass og spiste på sitt, mens Gry ikke ville ha. Mens jeg var i dusjen fant hu ut at hu skulle gjemme det, så hu la det godt inne i en krok i gangen. JEG så det jo med engang jeg kom ut fra badet, men Bridie brydde seg jo ikke. Gry oppførte seg som vanlig, til jeg spurte henne "ville du ikke ha beinet ditt du?". Et KJAPT blikk ut i gangen, så så hun på meg igjen, så på Bridie. Akkurat som hu tenkte "hva!?! Har du oppdaget gjemmestedet??".

"Ja, skal du ikke ha beinet ditt?" sa jeg igjen. Atter engang et raskt blikk ut i gangen, så på meg. *ler* Det endte opp med at jeg hjalp henne med å gjemme det litt bedre...

Sorry, litt OT, men dere skulle sett vesla mi der gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blander meg inn i sånne situasjoner. Norma kan av og til finne på å rappe leker og lignende ut av munnen til Orry, og da får han tingen sin tilbake mens hun kan finne noe annet å holde på med. Stakkars Orry ser litt trist ut om hun stikker av med noe han koser seg med eller leker med for seg selv...

Hun gjør ikke dette rundt matskåler eller annet spiselig, på det området har de en mer gjensidig forståelse for hva som er "mitt og ditt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville blandet meg, og jeg hadde gjort det uansett hvilken hund som stjal fra hvem.

Jeg har iallefall lært (av Runar Næss) at hunder og ulver har 'eiendomsrett' og at uansett rang og andre ting så skal de respektere det når den andre har noe.

Litt OT, men Runar mener at man ikke skal blande seg i en slik situasjon. Men det han mener er at i en ulveflokk har enhver ulv eiendomsrett på ting, Selv det "svakeste" individet får ha maten sin i fred når et foreldredyr kommer, og den har full rett til å forsvare seg uten at det blir konflikter innad i flokken av den grunn. Jeg spurte spesifikt om mine hunder, og hva han syns var rett og galt ang å blande seg. Jeg fortalte at Tia tidligere stjal fra Cita hele tiden, og at jeg da blandet meg inn. Hun får heller ikke lov av meg til å være respektløs ovenfor Cita eller brøyte seg frem overalt, og overkjøre henne. Men Runar mente at jeg faktisk ikke bør blande meg inn, og heller støtte Tia. Tia er den sterkeste i min lille flokk, og det er den hunden som skal støttes, selv om vi styres av følelser og gjerne vil hjelpe den "svake". Når det er sagt, så er jeg uenig. Jeg tillater overhodet ikke slikt. Hadde jeg skulle støtte den sterkeste hele veien, så hadde 1) Cita valgt å foralte flokken dersom hun ikke var tvunget til å bo her, og 2) flokken ville aldri ha fungert slik jeg trenger og bruker de. Så lenge jeg har tamhunder og ikke ville dyr, så styrer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men Runar mener at man ikke skal blande seg i en slik situasjon. Men det han mener er at i en ulveflokk har enhver ulv eiendomsrett på ting, Selv det "svakeste" individet får ha maten sin i fred når et foreldredyr kommer, og den har full rett til å forsvare seg uten at det blir konflikter innad i flokken av den grunn. Jeg spurte spesifikt om mine hunder, og hva han syns var rett og galt ang å blande seg. Jeg fortalte at Tia tidligere stjal fra Cita hele tiden, og at jeg da blandet meg inn. Hun får heller ikke lov av meg til å være respektløs ovenfor Cita eller brøyte seg frem overalt, og overkjøre henne. Men Runar mente at jeg faktisk ikke bør blande meg inn, og heller støtte Tia. Tia er den sterkeste i min lille flokk, og det er den hunden som skal støttes, selv om vi styres av følelser og gjerne vil hjelpe den "svake". Når det er sagt, så er jeg uenig. Jeg tillater overhodet ikke slikt. Hadde jeg skulle støtte den sterkeste hele veien, så hadde 1) Cita valgt å foralte flokken dersom hun ikke var tvunget til å bo her, og 2) flokken ville aldri ha fungert slik jeg trenger og bruker de. Så lenge jeg har tamhunder og ikke ville dyr, så styrer jeg.

Interessant :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig med han da isåfall, - så mye verdt var det å dra inn navnet hans :whistle:

Men hadde han egentlig noen god argumentasjon på hvorfor man skal støtte den 'sterke'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig med han da isåfall, - så mye verdt var det å dra inn navnet hans :ahappy:

Men hadde han egentlig noen god argumentasjon på hvorfor man skal støtte den 'sterke'?

Som han sa selv, så omgås jo han mest ulver, og da har han helt andre regler å forholde seg til. Og han tar gjerne det med inn i hundeflokken. Noen ganger er det også vanskelig å finne ut hvordan man skal skille ulv og hund, når man kan sammenligne de og ikke (tenker jeg, han sa ikke det). Men han mener at det alltid vil være forskjeller innad i en flokk. Alle er stilt ulikt sosialt og mtp egenskaper. Noen er gode jegere, noen er flinke sosialt, noen er mer påtrengende osv. Han sa at så lenge Tia får være den sterkeste, så kjenner de hvertfall sin plass i flokken. Hvis jeg derimot støtter opp den svake, så vil hundene bli mer likestilte og det kan komme til et punkt hvor det smeller skikkelig, fordi de ikke klarer å plassere hverandre.

Men i praksis mellom mine er det ikke slik. De har levd overens i 3 år nå, og jeg må fortsatt minne Tia på innimellom at det ikke er lov til å overkjøre Cita. Allikevel har det aldri smelt. Tia er og blir den sterkeste sosialt uansett, og til syvende og sist vil Cita alltid vike unna for Tia, før det blir trøbbel. Cita er en såpass myk hund at det er ikke noe problem. Men ved at Cita har fått førsterett på mye har hun allikevel blitt MER selvsikker, men langt ifra på det nivået Tia er på. Det vil hun aldri bli. Men som sagt, i en ulveflokk skal man ikke blande seg om noe er urettferdig. Men det er jeg som har satt sammen min flokk med tisper i ulike aldre, som ikke er i slekt, og av ulike raser/personligheter. De blir nødt til å spise ved siden av hverandre, evt av samme skål om jeg ikke finner skål nr to, de må begge to sove på et lite rom, i en liten seng, trene med hverandre, gå tur med hverandre osv. Da er de faktisk nødt til å tolerere hverandre, for i min flokk kan ingen hunder bare stikke av dersom de føler seg overkjørt eller urettferdig behandlet. Da er det min oppgave, siden jeg har laget denne flokken, å sørge for at alle er rettferdige ovenfor hverandre og at de lever i harmoni (og fred og sånt :whistle: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for god informasjon Labbis. Jeg er veldig enig i det du sier. Nå har jeg bestemt at vi skal være en flokk, og da føler jeg det er mitt ansvar at alle har det fint. Dessuten er det jeg som bestemmer. Selvfølgelig tar jeg aldri fra ting bare for å ta det (bortsett fra når lille rød tygger på ting som ikke er helt flott at han tygger på da). Jeg prøver å finne et alternativ til Dina når jeg tar fra henne tyvgodset. De får jo begge to, men hun sluker det, mens han brukes mange timer på et mini tyggebein. Dina tok faktisk Midas i går, fordi han luktet på den lommen jeg hadde godbitene i. Han er veldig underdanig og legger seg på rygg bare hun lukter på han. Hun får ikke lov til å holde på sånn. Da avviser jeg henne, og sier fra om at det ikke er lov. Hun er veldig lettantennelig Dina, så det skal ikke så voldsomt mye motgang til før hun hisser seg opp. Samtidig har hun fått et voldsomt voktinnstinkt ovenfor Midas. Hun passer på folk og hunder, og bjeffer hvis det kommer noen som jeg ikke ser. Sånn har hun ikke vært før.. Det er veldig spennende å se på de, hvordan de uttrykker seg for hverandre. Blir fint når Midas blir litt større og skjønner at Dina ikke gjør han noe, og at han kan si ifra litt selv og. I mellomtiden er jeg her for å passe på at han får fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...