Gå til innhold
Hundesonen.no

Dina tar fra Midas alt


Midas

Recommended Posts

Dina tar fra Midas leker, tyggebein osv. Han prøver å knurre til henne for å si fra om at det ikke er greit, men hun hører ikke. Vi har tatt det fra henne, gitt det til Midas og gitt henne noe annet. Hun skal jo selvfølgelig ha bare det han har. Er det feil av oss å blande oss inn? Midas har stort behov for å tygge på ting, derfor synes jeg det er viktig at han kan ligge i fred med det han tygger på.. Dette vil kanskje gi seg etterhvert, men er litt usikker på hvordan vi skal gjøre det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blander meg med mine hunder. De får ikke stjele ting i fra hverandre, og må vente til en forlater tingene før de får ta det som er igjen. Vida var den som stjal da jeg fikk henne, og hadde jeg latt være å blande meg, så hadde ingen av gutta fått noe, evt stygge episoder om de hadde prøvd å si ifra om at hu skulle passe seg. Så hun fikk bare lære seg husets regler.

Om det er riktig eller feil bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. Sånn er reglene her bare. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii er fæl til å stjele det Kee holder på med. Si f.eks. de får en Dentastix hver, så legger Lundii sin på gulvet, hopper opp i sofaen og tar Kee-Kee sin, og tar med seg begge to opp i senga. Kee sier ikke i fra, da, hun er veldig grei sånn. Men jeg tar bare fra Lundii den ene, og gir den til Kee, og snakker til Lundii hvis hun prøver igjen. Pleier å gi seg da. Og om hun ikke gir seg blir hun stengt ute av rommet, verre er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville blandet meg, og jeg hadde gjort det uansett hvilken hund som stjal fra hvem.

Jeg har iallefall lært (av Runar Næss) at hunder og ulver har 'eiendomsrett' og at uansett rang og andre ting så skal de respektere det når den andre har noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar affære når Ace finner på å ta ting fra Lumi. Han vet inderlig godt at han ikke får lov, men om hun har noe kjempegodt (som han også har fått, men spist opp 100 ganger fortere enn henne) så prøver han seg.

Mine hunder skal kunne både spise i lag og tygge på bein ved siden av hverandre, uten å lage bråk. Ace kan vise litt matforsvar når han får noe ekstra godt, mens Lumi ikke har noe overhodet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii er fæl til å stjele det Kee holder på med. Si f.eks. de får en Dentastix hver, så legger Lundii sin på gulvet, hopper opp i sofaen og tar Kee-Kee sin, og tar med seg begge to opp i senga. Kee sier ikke i fra, da, hun er veldig grei sånn. Men jeg tar bare fra Lundii den ene, og gir den til Kee, og snakker til Lundii hvis hun prøver igjen. Pleier å gi seg da. Og om hun ikke gir seg blir hun stengt ute av rommet, verre er det ikke.

Sånn gjorde vi det med Nenya og Aynï; Aynï var fæl til å sitte helt kliss inntil Nenya når hun hadde noe "spennende", for så å ta det når Nenya kikket litt bort, eller gikk litt bort, var hun snar frempå for å ta tingen. Det fikk hun ikke lov til, så vi gjorde det som Nowisclee skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina gjør som Aynï. Hun sitter å stirrer på han, og da blir han skeptisk til å beholde tingen og lar den ligge mens han prøver å dempe Dina. Når han snur hodet til siden, tar hun gjenstanden... Hun har fått streng beskjed nå, om at det ikke er lov. Han får jo heller ikke lov til å ta fra henne, men han tør heller ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får ingen av hundene lov å stjele fra hverandre. De får alltid hver sin av ting, og da får de beholde den tingen.

Om de så går vekk fra det de har fått, så tar jeg det somregel vekk før den andre hunden får tak i det.

Men her har begge to dette "jeg må gjemme beinet mitt siden jeg ikke orker spise det" genet i seg, så da ender det alltid opp med at JEG må gjemme det for dem :rolleyes2:

Ler enda av Gry som mente hu hadde gjemt beinet sitt så godt når vi var på hytta. Bridie lå på sin plass og spiste på sitt, mens Gry ikke ville ha. Mens jeg var i dusjen fant hu ut at hu skulle gjemme det, så hu la det godt inne i en krok i gangen. JEG så det jo med engang jeg kom ut fra badet, men Bridie brydde seg jo ikke. Gry oppførte seg som vanlig, til jeg spurte henne "ville du ikke ha beinet ditt du?". Et KJAPT blikk ut i gangen, så så hun på meg igjen, så på Bridie. Akkurat som hu tenkte "hva!?! Har du oppdaget gjemmestedet??".

"Ja, skal du ikke ha beinet ditt?" sa jeg igjen. Atter engang et raskt blikk ut i gangen, så på meg. *ler* Det endte opp med at jeg hjalp henne med å gjemme det litt bedre...

Sorry, litt OT, men dere skulle sett vesla mi der gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blander meg inn i sånne situasjoner. Norma kan av og til finne på å rappe leker og lignende ut av munnen til Orry, og da får han tingen sin tilbake mens hun kan finne noe annet å holde på med. Stakkars Orry ser litt trist ut om hun stikker av med noe han koser seg med eller leker med for seg selv...

Hun gjør ikke dette rundt matskåler eller annet spiselig, på det området har de en mer gjensidig forståelse for hva som er "mitt og ditt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville blandet meg, og jeg hadde gjort det uansett hvilken hund som stjal fra hvem.

Jeg har iallefall lært (av Runar Næss) at hunder og ulver har 'eiendomsrett' og at uansett rang og andre ting så skal de respektere det når den andre har noe.

Litt OT, men Runar mener at man ikke skal blande seg i en slik situasjon. Men det han mener er at i en ulveflokk har enhver ulv eiendomsrett på ting, Selv det "svakeste" individet får ha maten sin i fred når et foreldredyr kommer, og den har full rett til å forsvare seg uten at det blir konflikter innad i flokken av den grunn. Jeg spurte spesifikt om mine hunder, og hva han syns var rett og galt ang å blande seg. Jeg fortalte at Tia tidligere stjal fra Cita hele tiden, og at jeg da blandet meg inn. Hun får heller ikke lov av meg til å være respektløs ovenfor Cita eller brøyte seg frem overalt, og overkjøre henne. Men Runar mente at jeg faktisk ikke bør blande meg inn, og heller støtte Tia. Tia er den sterkeste i min lille flokk, og det er den hunden som skal støttes, selv om vi styres av følelser og gjerne vil hjelpe den "svake". Når det er sagt, så er jeg uenig. Jeg tillater overhodet ikke slikt. Hadde jeg skulle støtte den sterkeste hele veien, så hadde 1) Cita valgt å foralte flokken dersom hun ikke var tvunget til å bo her, og 2) flokken ville aldri ha fungert slik jeg trenger og bruker de. Så lenge jeg har tamhunder og ikke ville dyr, så styrer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men Runar mener at man ikke skal blande seg i en slik situasjon. Men det han mener er at i en ulveflokk har enhver ulv eiendomsrett på ting, Selv det "svakeste" individet får ha maten sin i fred når et foreldredyr kommer, og den har full rett til å forsvare seg uten at det blir konflikter innad i flokken av den grunn. Jeg spurte spesifikt om mine hunder, og hva han syns var rett og galt ang å blande seg. Jeg fortalte at Tia tidligere stjal fra Cita hele tiden, og at jeg da blandet meg inn. Hun får heller ikke lov av meg til å være respektløs ovenfor Cita eller brøyte seg frem overalt, og overkjøre henne. Men Runar mente at jeg faktisk ikke bør blande meg inn, og heller støtte Tia. Tia er den sterkeste i min lille flokk, og det er den hunden som skal støttes, selv om vi styres av følelser og gjerne vil hjelpe den "svake". Når det er sagt, så er jeg uenig. Jeg tillater overhodet ikke slikt. Hadde jeg skulle støtte den sterkeste hele veien, så hadde 1) Cita valgt å foralte flokken dersom hun ikke var tvunget til å bo her, og 2) flokken ville aldri ha fungert slik jeg trenger og bruker de. Så lenge jeg har tamhunder og ikke ville dyr, så styrer jeg.

Interessant :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig med han da isåfall, - så mye verdt var det å dra inn navnet hans :whistle:

Men hadde han egentlig noen god argumentasjon på hvorfor man skal støtte den 'sterke'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig med han da isåfall, - så mye verdt var det å dra inn navnet hans :ahappy:

Men hadde han egentlig noen god argumentasjon på hvorfor man skal støtte den 'sterke'?

Som han sa selv, så omgås jo han mest ulver, og da har han helt andre regler å forholde seg til. Og han tar gjerne det med inn i hundeflokken. Noen ganger er det også vanskelig å finne ut hvordan man skal skille ulv og hund, når man kan sammenligne de og ikke (tenker jeg, han sa ikke det). Men han mener at det alltid vil være forskjeller innad i en flokk. Alle er stilt ulikt sosialt og mtp egenskaper. Noen er gode jegere, noen er flinke sosialt, noen er mer påtrengende osv. Han sa at så lenge Tia får være den sterkeste, så kjenner de hvertfall sin plass i flokken. Hvis jeg derimot støtter opp den svake, så vil hundene bli mer likestilte og det kan komme til et punkt hvor det smeller skikkelig, fordi de ikke klarer å plassere hverandre.

Men i praksis mellom mine er det ikke slik. De har levd overens i 3 år nå, og jeg må fortsatt minne Tia på innimellom at det ikke er lov til å overkjøre Cita. Allikevel har det aldri smelt. Tia er og blir den sterkeste sosialt uansett, og til syvende og sist vil Cita alltid vike unna for Tia, før det blir trøbbel. Cita er en såpass myk hund at det er ikke noe problem. Men ved at Cita har fått førsterett på mye har hun allikevel blitt MER selvsikker, men langt ifra på det nivået Tia er på. Det vil hun aldri bli. Men som sagt, i en ulveflokk skal man ikke blande seg om noe er urettferdig. Men det er jeg som har satt sammen min flokk med tisper i ulike aldre, som ikke er i slekt, og av ulike raser/personligheter. De blir nødt til å spise ved siden av hverandre, evt av samme skål om jeg ikke finner skål nr to, de må begge to sove på et lite rom, i en liten seng, trene med hverandre, gå tur med hverandre osv. Da er de faktisk nødt til å tolerere hverandre, for i min flokk kan ingen hunder bare stikke av dersom de føler seg overkjørt eller urettferdig behandlet. Da er det min oppgave, siden jeg har laget denne flokken, å sørge for at alle er rettferdige ovenfor hverandre og at de lever i harmoni (og fred og sånt :whistle: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for god informasjon Labbis. Jeg er veldig enig i det du sier. Nå har jeg bestemt at vi skal være en flokk, og da føler jeg det er mitt ansvar at alle har det fint. Dessuten er det jeg som bestemmer. Selvfølgelig tar jeg aldri fra ting bare for å ta det (bortsett fra når lille rød tygger på ting som ikke er helt flott at han tygger på da). Jeg prøver å finne et alternativ til Dina når jeg tar fra henne tyvgodset. De får jo begge to, men hun sluker det, mens han brukes mange timer på et mini tyggebein. Dina tok faktisk Midas i går, fordi han luktet på den lommen jeg hadde godbitene i. Han er veldig underdanig og legger seg på rygg bare hun lukter på han. Hun får ikke lov til å holde på sånn. Da avviser jeg henne, og sier fra om at det ikke er lov. Hun er veldig lettantennelig Dina, så det skal ikke så voldsomt mye motgang til før hun hisser seg opp. Samtidig har hun fått et voldsomt voktinnstinkt ovenfor Midas. Hun passer på folk og hunder, og bjeffer hvis det kommer noen som jeg ikke ser. Sånn har hun ikke vært før.. Det er veldig spennende å se på de, hvordan de uttrykker seg for hverandre. Blir fint når Midas blir litt større og skjønner at Dina ikke gjør han noe, og at han kan si ifra litt selv og. I mellomtiden er jeg her for å passe på at han får fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...