Gå til innhold
Hundesonen.no

Dina tar fra Midas alt


Midas

Recommended Posts

Dina tar fra Midas leker, tyggebein osv. Han prøver å knurre til henne for å si fra om at det ikke er greit, men hun hører ikke. Vi har tatt det fra henne, gitt det til Midas og gitt henne noe annet. Hun skal jo selvfølgelig ha bare det han har. Er det feil av oss å blande oss inn? Midas har stort behov for å tygge på ting, derfor synes jeg det er viktig at han kan ligge i fred med det han tygger på.. Dette vil kanskje gi seg etterhvert, men er litt usikker på hvordan vi skal gjøre det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blander meg med mine hunder. De får ikke stjele ting i fra hverandre, og må vente til en forlater tingene før de får ta det som er igjen. Vida var den som stjal da jeg fikk henne, og hadde jeg latt være å blande meg, så hadde ingen av gutta fått noe, evt stygge episoder om de hadde prøvd å si ifra om at hu skulle passe seg. Så hun fikk bare lære seg husets regler.

Om det er riktig eller feil bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. Sånn er reglene her bare. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii er fæl til å stjele det Kee holder på med. Si f.eks. de får en Dentastix hver, så legger Lundii sin på gulvet, hopper opp i sofaen og tar Kee-Kee sin, og tar med seg begge to opp i senga. Kee sier ikke i fra, da, hun er veldig grei sånn. Men jeg tar bare fra Lundii den ene, og gir den til Kee, og snakker til Lundii hvis hun prøver igjen. Pleier å gi seg da. Og om hun ikke gir seg blir hun stengt ute av rommet, verre er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville blandet meg, og jeg hadde gjort det uansett hvilken hund som stjal fra hvem.

Jeg har iallefall lært (av Runar Næss) at hunder og ulver har 'eiendomsrett' og at uansett rang og andre ting så skal de respektere det når den andre har noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar affære når Ace finner på å ta ting fra Lumi. Han vet inderlig godt at han ikke får lov, men om hun har noe kjempegodt (som han også har fått, men spist opp 100 ganger fortere enn henne) så prøver han seg.

Mine hunder skal kunne både spise i lag og tygge på bein ved siden av hverandre, uten å lage bråk. Ace kan vise litt matforsvar når han får noe ekstra godt, mens Lumi ikke har noe overhodet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii er fæl til å stjele det Kee holder på med. Si f.eks. de får en Dentastix hver, så legger Lundii sin på gulvet, hopper opp i sofaen og tar Kee-Kee sin, og tar med seg begge to opp i senga. Kee sier ikke i fra, da, hun er veldig grei sånn. Men jeg tar bare fra Lundii den ene, og gir den til Kee, og snakker til Lundii hvis hun prøver igjen. Pleier å gi seg da. Og om hun ikke gir seg blir hun stengt ute av rommet, verre er det ikke.

Sånn gjorde vi det med Nenya og Aynï; Aynï var fæl til å sitte helt kliss inntil Nenya når hun hadde noe "spennende", for så å ta det når Nenya kikket litt bort, eller gikk litt bort, var hun snar frempå for å ta tingen. Det fikk hun ikke lov til, så vi gjorde det som Nowisclee skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina gjør som Aynï. Hun sitter å stirrer på han, og da blir han skeptisk til å beholde tingen og lar den ligge mens han prøver å dempe Dina. Når han snur hodet til siden, tar hun gjenstanden... Hun har fått streng beskjed nå, om at det ikke er lov. Han får jo heller ikke lov til å ta fra henne, men han tør heller ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får ingen av hundene lov å stjele fra hverandre. De får alltid hver sin av ting, og da får de beholde den tingen.

Om de så går vekk fra det de har fått, så tar jeg det somregel vekk før den andre hunden får tak i det.

Men her har begge to dette "jeg må gjemme beinet mitt siden jeg ikke orker spise det" genet i seg, så da ender det alltid opp med at JEG må gjemme det for dem :rolleyes2:

Ler enda av Gry som mente hu hadde gjemt beinet sitt så godt når vi var på hytta. Bridie lå på sin plass og spiste på sitt, mens Gry ikke ville ha. Mens jeg var i dusjen fant hu ut at hu skulle gjemme det, så hu la det godt inne i en krok i gangen. JEG så det jo med engang jeg kom ut fra badet, men Bridie brydde seg jo ikke. Gry oppførte seg som vanlig, til jeg spurte henne "ville du ikke ha beinet ditt du?". Et KJAPT blikk ut i gangen, så så hun på meg igjen, så på Bridie. Akkurat som hu tenkte "hva!?! Har du oppdaget gjemmestedet??".

"Ja, skal du ikke ha beinet ditt?" sa jeg igjen. Atter engang et raskt blikk ut i gangen, så på meg. *ler* Det endte opp med at jeg hjalp henne med å gjemme det litt bedre...

Sorry, litt OT, men dere skulle sett vesla mi der gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blander meg inn i sånne situasjoner. Norma kan av og til finne på å rappe leker og lignende ut av munnen til Orry, og da får han tingen sin tilbake mens hun kan finne noe annet å holde på med. Stakkars Orry ser litt trist ut om hun stikker av med noe han koser seg med eller leker med for seg selv...

Hun gjør ikke dette rundt matskåler eller annet spiselig, på det området har de en mer gjensidig forståelse for hva som er "mitt og ditt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville blandet meg, og jeg hadde gjort det uansett hvilken hund som stjal fra hvem.

Jeg har iallefall lært (av Runar Næss) at hunder og ulver har 'eiendomsrett' og at uansett rang og andre ting så skal de respektere det når den andre har noe.

Litt OT, men Runar mener at man ikke skal blande seg i en slik situasjon. Men det han mener er at i en ulveflokk har enhver ulv eiendomsrett på ting, Selv det "svakeste" individet får ha maten sin i fred når et foreldredyr kommer, og den har full rett til å forsvare seg uten at det blir konflikter innad i flokken av den grunn. Jeg spurte spesifikt om mine hunder, og hva han syns var rett og galt ang å blande seg. Jeg fortalte at Tia tidligere stjal fra Cita hele tiden, og at jeg da blandet meg inn. Hun får heller ikke lov av meg til å være respektløs ovenfor Cita eller brøyte seg frem overalt, og overkjøre henne. Men Runar mente at jeg faktisk ikke bør blande meg inn, og heller støtte Tia. Tia er den sterkeste i min lille flokk, og det er den hunden som skal støttes, selv om vi styres av følelser og gjerne vil hjelpe den "svake". Når det er sagt, så er jeg uenig. Jeg tillater overhodet ikke slikt. Hadde jeg skulle støtte den sterkeste hele veien, så hadde 1) Cita valgt å foralte flokken dersom hun ikke var tvunget til å bo her, og 2) flokken ville aldri ha fungert slik jeg trenger og bruker de. Så lenge jeg har tamhunder og ikke ville dyr, så styrer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men Runar mener at man ikke skal blande seg i en slik situasjon. Men det han mener er at i en ulveflokk har enhver ulv eiendomsrett på ting, Selv det "svakeste" individet får ha maten sin i fred når et foreldredyr kommer, og den har full rett til å forsvare seg uten at det blir konflikter innad i flokken av den grunn. Jeg spurte spesifikt om mine hunder, og hva han syns var rett og galt ang å blande seg. Jeg fortalte at Tia tidligere stjal fra Cita hele tiden, og at jeg da blandet meg inn. Hun får heller ikke lov av meg til å være respektløs ovenfor Cita eller brøyte seg frem overalt, og overkjøre henne. Men Runar mente at jeg faktisk ikke bør blande meg inn, og heller støtte Tia. Tia er den sterkeste i min lille flokk, og det er den hunden som skal støttes, selv om vi styres av følelser og gjerne vil hjelpe den "svake". Når det er sagt, så er jeg uenig. Jeg tillater overhodet ikke slikt. Hadde jeg skulle støtte den sterkeste hele veien, så hadde 1) Cita valgt å foralte flokken dersom hun ikke var tvunget til å bo her, og 2) flokken ville aldri ha fungert slik jeg trenger og bruker de. Så lenge jeg har tamhunder og ikke ville dyr, så styrer jeg.

Interessant :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig med han da isåfall, - så mye verdt var det å dra inn navnet hans :whistle:

Men hadde han egentlig noen god argumentasjon på hvorfor man skal støtte den 'sterke'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant :rolleyes2:

Jeg er heller ikke enig med han da isåfall, - så mye verdt var det å dra inn navnet hans :ahappy:

Men hadde han egentlig noen god argumentasjon på hvorfor man skal støtte den 'sterke'?

Som han sa selv, så omgås jo han mest ulver, og da har han helt andre regler å forholde seg til. Og han tar gjerne det med inn i hundeflokken. Noen ganger er det også vanskelig å finne ut hvordan man skal skille ulv og hund, når man kan sammenligne de og ikke (tenker jeg, han sa ikke det). Men han mener at det alltid vil være forskjeller innad i en flokk. Alle er stilt ulikt sosialt og mtp egenskaper. Noen er gode jegere, noen er flinke sosialt, noen er mer påtrengende osv. Han sa at så lenge Tia får være den sterkeste, så kjenner de hvertfall sin plass i flokken. Hvis jeg derimot støtter opp den svake, så vil hundene bli mer likestilte og det kan komme til et punkt hvor det smeller skikkelig, fordi de ikke klarer å plassere hverandre.

Men i praksis mellom mine er det ikke slik. De har levd overens i 3 år nå, og jeg må fortsatt minne Tia på innimellom at det ikke er lov til å overkjøre Cita. Allikevel har det aldri smelt. Tia er og blir den sterkeste sosialt uansett, og til syvende og sist vil Cita alltid vike unna for Tia, før det blir trøbbel. Cita er en såpass myk hund at det er ikke noe problem. Men ved at Cita har fått førsterett på mye har hun allikevel blitt MER selvsikker, men langt ifra på det nivået Tia er på. Det vil hun aldri bli. Men som sagt, i en ulveflokk skal man ikke blande seg om noe er urettferdig. Men det er jeg som har satt sammen min flokk med tisper i ulike aldre, som ikke er i slekt, og av ulike raser/personligheter. De blir nødt til å spise ved siden av hverandre, evt av samme skål om jeg ikke finner skål nr to, de må begge to sove på et lite rom, i en liten seng, trene med hverandre, gå tur med hverandre osv. Da er de faktisk nødt til å tolerere hverandre, for i min flokk kan ingen hunder bare stikke av dersom de føler seg overkjørt eller urettferdig behandlet. Da er det min oppgave, siden jeg har laget denne flokken, å sørge for at alle er rettferdige ovenfor hverandre og at de lever i harmoni (og fred og sånt :whistle: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for god informasjon Labbis. Jeg er veldig enig i det du sier. Nå har jeg bestemt at vi skal være en flokk, og da føler jeg det er mitt ansvar at alle har det fint. Dessuten er det jeg som bestemmer. Selvfølgelig tar jeg aldri fra ting bare for å ta det (bortsett fra når lille rød tygger på ting som ikke er helt flott at han tygger på da). Jeg prøver å finne et alternativ til Dina når jeg tar fra henne tyvgodset. De får jo begge to, men hun sluker det, mens han brukes mange timer på et mini tyggebein. Dina tok faktisk Midas i går, fordi han luktet på den lommen jeg hadde godbitene i. Han er veldig underdanig og legger seg på rygg bare hun lukter på han. Hun får ikke lov til å holde på sånn. Da avviser jeg henne, og sier fra om at det ikke er lov. Hun er veldig lettantennelig Dina, så det skal ikke så voldsomt mye motgang til før hun hisser seg opp. Samtidig har hun fått et voldsomt voktinnstinkt ovenfor Midas. Hun passer på folk og hunder, og bjeffer hvis det kommer noen som jeg ikke ser. Sånn har hun ikke vært før.. Det er veldig spennende å se på de, hvordan de uttrykker seg for hverandre. Blir fint når Midas blir litt større og skjønner at Dina ikke gjør han noe, og at han kan si ifra litt selv og. I mellomtiden er jeg her for å passe på at han får fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...