Til dere med border collie..

[nordmørsloppa]

Jeg vurderer etter hvert å gå til anskaffelse av BC og tenkte at det kunne være en ypperlig mulighet å høre hvordan livet med akkurat DIN border collie er.

Hvordan ser en helt vanlig hverdag ut for deg og hunden?

Hvor mye aktivering trenger din BC for å trives?

Hvordan får du best tilfredstillt din hunds behov?

Ettersom jeg opplever at kvaliteten på BC er ganske variert, hvordan går jeg frem for å finne en god oppdretter?

Når du skulle plukke valp, hva skillte din valp fra de andre? Hvilken egenskaper såg du etter?

Er det store kjønnsforskjeller innen rasen?

Kjempefint om dere som kjenner,har hatt og har rasen kan dele erfaring

[Aussieglis]

Jeg vurderer etter hvert å gå til anskaffelse av BC og tenkte at det kunne være en ypperlig mulighet å høre hvordan livet med akkurat DIN border collie er.

Hvordan ser en helt vanlig hverdag ut for deg og hunden?

Hvor mye aktivering trenger din BC for å trives?

Hvordan får du best tilfredstillt din hunds behov?

Ettersom jeg opplever at kvaliteten på BC er ganske variert, hvordan går jeg frem for å finne en god oppdretter?

Når du skulle plukke valp, hva skillte din valp fra de andre? Hvilken egenskaper såg du etter?

Er det store kjønnsforskjeller innen rasen?

Kjempefint om dere som kjenner,har hatt og har rasen kan dele erfaring

Litt OT, men jeg håper og tror at de seriøse BC oppdretterne der ute ikke lar valpekjøperne sine plukke de valpene de vil ha, men at de heller venter så lenge som mulig (til valpene er fra 5-8 uker gamle) før de plasserer valpene ut til de forskjellige kjøperne. Det er som oftest sånn hos de som avler hunder som blir brukt til noe, og som ikke bare skal være familiehund eller utstillingshund.

Oppdretteren er jo den som ser valpene hver dag og som kjenner de best. Når man besøker et valpekull kan det virke som om flere av valpene skiller seg ut fra hverandre (noen er "spinnville" mens andre ligger og sover under en stol f.eks) mens det egentlig kan være helt omvendt "sånn egentlig" - at de sovende valpene er de mest aktive osv.

[Benedicte]

Litt OT, men jeg håper og tror at de seriøse BC oppdretterne der ute ikke lar valpekjøperne sine plukke de valpene de vil ha

Tja, jeg ser ikke noe galt i at oppdrettere lar valpeeier velge litt selv også. Selvfølgelig har oppdretteren kanskje en viss mening om hvilken hund som passer best hvor, og det går jo an å tenke både på råd fra oppdretter og egen magefølelse når man velger. Et kull er også ofte veldig likt, og jeg syns ikke akkurat at oppdretter er useriøs dersom valpekjøper får velge selv.

Om en oppdretter sier til meg at denne valpen skal du ha, og jeg absolutt ikke føler noe kjemi med valpen og liker en annen mye bedre, må jeg da plukke med meg den som oppdretteren sa? Det går an å samarbeide med oppdretters og valpekjøpers tanker, tenker jeg. Jeg vet også hva JEG liker. Jeg liker en valp med mye lek, som er nysgjerrig, sosial og førerorientert. Om oppdretteren mener at den usosiale borti hjørnet passer best til meg, så stemmer ikke nødvendigvis det.

Til TS: Jeg har ikke mye erfaring med rasen, men har snoket på den selv og fått mine inntrykk. Det negative med BC i mine øyne, er at det er en helt annen verden å orientere seg i. Jeg er vant til å kunne forholde meg til enkle stamtavler og kunne se etter meritter og mentaltester. Titter jeg på stamtavlen til en border collie jeg er interessert i, så heter plutselig halve slekten "Jess" og resten "Bill", og det blir litt vanskeligere å orientere seg. Det er også sjeldent mentaltester å gå etter, noe som er en stor trygghet for meg som valpekjøper ettersom det finnes så mye rart innen rasen. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg forsøkt å komme meg litt inn i miljøet. Kanskje dra på noen gjeterhundprøver? Oversikt over resultater på gjeterhundprøver + terminliste finner du på http://www.nsg.no/

Hadde jeg skulle hatt en border collie som familiehund og konkurransehund innen lydighet og spor, så hadde jeg først og fremst sett at hele kullet virket stabile og trygge. Er valpene snart leveringsklare, så hadde spurt om å få ta aktuelle valper ut av valpekassen (kanskje ut i hagen etc) og sett hvordan den reagerte på omverden. Er det en hund som løper å gjemme seg, eller en nysgjerrig hund som utforsker? Sistnevnte er selvsagt å foretrekke! Og som sagt, så liker jeg hunder som er førerorienterte og har mye lek i seg. Når vi valgte labrador så var det en del tøffinger som stakk langt avgårde på egenhånd allerede som 7 uker gamle, men noen holdt seg til de besøkende og resten av flokken. Det sier selvsagt langt ifra alt om hundene og hvordan de vil bli som store, men det gir jo en liten pekepinn Ellers ville jeg ha brukt sunn fornuft og fått masse råd fra oppdretter!

[LeneG]

Skal gi deg ett godt råd som jeg ikke fulgte . Ikke kjøp fra såkalte kjøkkenoppdrettere.

Finn en oppdretter som kan rasen og som vet hvordan hundene er gemyttmessig.

Hvis jeg skulle ha BC en gang til ville jeg kjøpt fra en oppdretter som kunne følge meg opp.

Sjekk at de sosialiserer valpene ordentlig og at de ikke vokser opp i låven.

BC'ene kan lett få en del diller som ikke er vanlige for andre hunder og det er omtrent umulig å bli kvitt dem igjen.

Ved å ha noen som følger deg opp kan slike problemer løses ved ett tidligere tidspunkt.

Jeg følte at mentaltrening var mye mer effektivt enn fysisk trim på min BC. Selvfølgelig måtte hun ha fysisk aktivitet ved siden av men

hun trengte å jobbe med hodet sitt.

BCen er alltid langt foran deg. De reagerer lynkjapt på alt og reagerer før du rekker å blunke.

Å ha en BCvalp er en stooor jobb for de fleste. For noen går det veldig greit men de kan være utrolig slitsomme.

Jeg burde trent mye mer ro-trening med min.

Ellers må jeg jo nevne at Border Collien er en hund som står mitt hjerte nær. Jeg elsker måten de er på og hvor lett de tar ting.

Jeg har bare hatt en BC og hun måtte avlives i en alder av 1 1/2 år fordi hun bet. Derfor har jeg vel kanskje ikke noe objektivt bilde av rasen.

Uansett kunne jeg gjerne tenk meg en til. Er bare litt redd for at det samme skal skje igjen

[Nirm]

Nå er det vel ikke så enkelt at de oppdretterne som lar valpekjøper velger selv er useriøse, og de som plukker valp er seriøs. Det kommer vel litt an på grunnlaget man velger valper på og? Derimot plukking av valp etter bare noen dager eller uker på grunnlaget av farge eller tegninger, synes jeg er meget useriøst da...

Har en BC selv på 8 år. Da jeg skulle ha BC, så var jeg på jakt etter en hund til bruk på jobb som avløser, da jeg syntes det hadde vært greit med en hund til å hjelpe meg med vanskelige dyr som skulle inn. For meg var det viktig at foreldre skulle være HD-frie, friske og raske og bra mentalt, og ha bestått gjeterhundprøve. I tillegg til at jeg foretrekker foreldre som jobber med sau litt utover en bestått gjeterhundprøve (mye rart som karrer seg over de magiske poengene). Jeg kjente til rasen "sånn der" da jeg skulle ha BC, men jeg snakket med folk som har mer erfaring fra rasen, og som hjalp meg med å finne et kull. Og sånn havnet jeg hos kennel Myrullen.

Da jeg skulle velge valp, så ble dette veldig enkelt. Kjemien mellom Nirm og meg stemte fra første øyeblikk. Det var ingen grunn til at jeg ikke skulle velge han, siden det var hannhund jeg skulle ha. Jeg hadde han ute uten søskna sine, lekte med han, handterte han og slike ting. Og fant ingenting jeg ikke likte. Og da har jeg litt trua på at man skal velge den valpen man får best kjemi med.

Hverdagen vår har vel sett ut som alle andres hverdag med en normalt aktiv brukshund. Med turer, treninger og aktivisering. Jeg ble overrasket over hvor enkelt en BC faktisk var å ha i hverdagen, siden jeg hadde forestilt meg denne "monsterhunden" som trengte timesvis med aktivisering for å klare å sove noen timer... BCen min har en enorm arbeidskapasitet, i tillegg til å være avslappet de dager det ikke skjedde noe. Så hvor mye en BC trenger av aktivisering er nok både individuelt, og overdrevet tidvis.

Om jeg skulle hatt ny BC idag, så hadde jeg nok tittet over grensa til Sverige. Av den ene grunnen at de mentaltester litt mer hunder der enn her, og da får man en pekepinn på dette med lydredsel etc. Det er en del BCer som har problemer med lyd, og om man ønsker seg en brukshund eksempel, så er jo ikke det så heldig. Foreldrene skal ha gjeterhundprøve for min del, og jeg ville nok sett de jobbet også.

Dette med helse skal jo være i orden. Det forekommer bruskløsning på enkelte linjer, og greit å finne ut av dette og styre unna. Det er store mørketall ang leddstatistikk på rasen, så greit å se etter oppdrettere som faktisk har linjer som blir sjekket litt. I Norge er det vel ikke røntget noen med AD enda sist jeg sjekket, enda "alle" sier at BCen sliter så med AD. Men det er store mørketall der.

I tillegg er det litt viktig at du drar rundt og treffer litt hunder, og ser hva du liker og ikke liker. Det er store variasjoner innen rasen, og greit å finne hunder som passer seg selv. Og styr unna folk som man tydelig ser at avler useriøst, bruker bare en hannhund på samtlige tisper, oppdrar valpene i en låve uten spesielt nærkontakt av mennesker og slikt. Det ER mye rart i rasen...

[nordmørsloppa]

Litt OT, men jeg håper og tror at de seriøse BC oppdretterne der ute ikke lar valpekjøperne sine plukke de valpene de vil ha, men at de heller venter så lenge som mulig (til valpene er fra 5-8 uker gamle) før de plasserer valpene ut til de forskjellige kjøperne. Det er som oftest sånn hos de som avler hunder som blir brukt til noe, og som ikke bare skal være familiehund eller utstillingshund.

Oppdretteren er jo den som ser valpene hver dag og som kjenner de best. Når man besøker et valpekull kan det virke som om flere av valpene skiller seg ut fra hverandre (noen er "spinnville" mens andre ligger og sover under en stol f.eks) mens det egentlig kan være helt omvendt "sånn egentlig" - at de sovende valpene er de mest aktive osv.

selfølgelig kjenner oppdretter valpene sine best, men jeg kjenner da meg selv også og vet som reger hva jeg er ute etter... Jeg kommer ikke til å kjøpe en valp om jeg føler at kjemien ikke stemmer.

Jeg syns ikke en oppdretter som lar valpekjøper ha siste ordet i valg av valp er noe minfre seriøs enn oppdretter som håndplukker valper til sine kjøpere...Jeg ville heller aldrig plukket meg ut en valp før den i allefall er 7 uker gamel, og definitivt ikke på ett besøk hvor valpene tilfeldigvis sover eller leker. Her er det jo snakk om sunn fornuft, og jo flere ganger man hilser på valpene i ulike miljø jo mere realistisk bilde vil man danne seg av hver valp. Men som du sier ,litt OT

Du har ikke noe erfaring å dele da? ser da ut som om du har BC i allefall

Til TS: Jeg har ikke mye erfaring med rasen, men har snoket på den selv og fått mine inntrykk. Det negative med BC i mine øyne, er at det er en helt annen verden å orientere seg i. Jeg er vant til å kunne forholde meg til enkle stamtavler og kunne se etter meritter og mentaltester. Titter jeg på stamtavlen til en border collie jeg er interessert i, så heter plutselig halve slekten "Jess" og resten "Bill", og det blir litt vanskeligere å orientere seg. Det er også sjeldent mentaltester å gå etter, noe som er en stor trygghet for meg som valpekjøper ettersom det finnes så mye rart innen rasen. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg forsøkt å komme meg litt inn i miljøet. Kanskje dra på noen gjeterhundprøver? Oversikt over resultater på gjeterhundprøver + terminliste finner du på http://www.nsg.no/

Hadde jeg skulle hatt en border collie som familiehund og konkurransehund innen lydighet og spor, så hadde jeg først og fremst sett at hele kullet virket stabile og trygge. Er valpene snart leveringsklare, så hadde spurt om å få ta aktuelle valper ut av valpekassen (kanskje ut i hagen etc) og sett hvordan den reagerte på omverden. Er det en hund som løper å gjemme seg, eller en nysgjerrig hund som utforsker? Sistnevnte er selvsagt å foretrekke! Og som sagt, så liker jeg hunder som er førerorienterte og har mye lek i seg. Når vi valgte labrador så var det en del tøffinger som stakk langt avgårde på egenhånd allerede som 7 uker gamle, men noen holdt seg til de besøkende og resten av flokken. Det sier selvsagt langt ifra alt om hundene og hvordan de vil bli som store, men det gir jo en liten pekepinn Ellers ville jeg ha brukt sunn fornuft og fått masse råd fra oppdretter!

Takk for konstruktiv tilbakemelding labbis! Ja.,jeg har tittet på disse stamtavlene med jess, tess,peg, bill , tweed, eddie, luke, mac ...osv Jeg har heller ikke sett no av MH tester. Det jeg imidlertid HAR lagt merke til er siden bordercollie.no Jøss,skulle nesten tro oppdretter drev ren fargeavl. makan på stilige farger og tegninger har jeg aldri sett før

Skal gi deg ett godt råd som jeg ikke fulgte . Ikke kjøp fra såkalte kjøkkenoppdrettere.

Finn en oppdretter som kan rasen og som vet hvordan hundene er gemyttmessig.

Hvis jeg skulle ha BC en gang til ville jeg kjøpt fra en oppdretter som kunne følge meg opp.

Sjekk at de sosialiserer valpene ordentlig og at de ikke vokser opp i låven.

BC'ene kan lett få en del diller som ikke er vanlige for andre hunder og det er omtrent umulig å bli kvitt dem igjen.

Ved å ha noen som følger deg opp kan slike problemer løses ved ett tidligere tidspunkt.

Jeg følte at mentaltrening var mye mer effektivt enn fysisk trim på min BC. Selvfølgelig måtte hun ha fysisk aktivitet ved siden av men

hun trengte å jobbe med hodet sitt.

BCen er alltid langt foran deg. De reagerer lynkjapt på alt og reagerer før du rekker å blunke.

Å ha en BCvalp er en stooor jobb for de fleste. For noen går det veldig greit men de kan være utrolig slitsomme.

Jeg burde trent mye mer ro-trening med min.

Ellers må jeg jo nevne at Border Collien er en hund som står mitt hjerte nær. Jeg elsker måten de er på og hvor lett de tar ting.

Jeg har bare hatt en BC og hun måtte avlives i en alder av 1 1/2 år fordi hun bet. Derfor har jeg vel kanskje ikke noe objektivt bilde av rasen.

Uansett kunne jeg gjerne tenk meg en til. Er bare litt redd for at det samme skal skje igjen

Takk for kjempegodt svar!

Ja,sosialisering er noe jeg tar på alvor, og det er ikke greit med valperom eller annet som skuller kulltet fra resten av hverdagen. Kanskje ikke så vanlig med "kjøkken oppdrett" ¨på rasen...er vel ikke så viktig for sauebonden at valpen er vandt med trafikk og støsugeren så lenge den er duganes til gjeting Må vel finnes oppdrettere som også selger til vanlige folk som ønsker seg en brukshund. Skal lete rundt på nettet, men si fra om dere vet om noen gode oppdrettere!

Nå er det vel ikke så enkelt at de oppdretterne som lar valpekjøper velger selv er useriøse, og de som plukker valp er seriøs. Det kommer vel litt an på grunnlaget man velger valper på og? Derimot plukking av valp etter bare noen dager eller uker på grunnlaget av farge eller tegninger, synes jeg er meget useriøst da...

Har en BC selv på 8 år. Da jeg skulle ha BC, så var jeg på jakt etter en hund til bruk på jobb som avløser, da jeg syntes det hadde vært greit med en hund til å hjelpe meg med vanskelige dyr som skulle inn. For meg var det viktig at foreldre skulle være HD-frie, friske og raske og bra mentalt, og ha bestått gjeterhundprøve. I tillegg til at jeg foretrekker foreldre som jobber med sau litt utover en bestått gjeterhundprøve (mye rart som karrer seg over de magiske poengene). Jeg kjente til rasen "sånn der" da jeg skulle ha BC, men jeg snakket med folk som har mer erfaring fra rasen, og som hjalp meg med å finne et kull. Og sånn havnet jeg hos kennel Myrullen.

Da jeg skulle velge valp, så ble dette veldig enkelt. Kjemien mellom Nirm og meg stemte fra første øyeblikk. Det var ingen grunn til at jeg ikke skulle velge han, siden det var hannhund jeg skulle ha. Jeg hadde han ute uten søskna sine, lekte med han, handterte han og slike ting. Og fant ingenting jeg ikke likte. Og da har jeg litt trua på at man skal velge den valpen man får best kjemi med.

Hverdagen vår har vel sett ut som alle andres hverdag med en normalt aktiv brukshund. Med turer, treninger og aktivisering. Jeg ble overrasket over hvor enkelt en BC faktisk var å ha i hverdagen, siden jeg hadde forestilt meg denne "monsterhunden" som trengte timesvis med aktivisering for å klare å sove noen timer... BCen min har en enorm arbeidskapasitet, i tillegg til å være avslappet de dager det ikke skjedde noe. Så hvor mye en BC trenger av aktivisering er nok både individuelt, og overdrevet tidvis.

Om jeg skulle hatt ny BC idag, så hadde jeg nok tittet over grensa til Sverige. Av den ene grunnen at de mentaltester litt mer hunder der enn her, og da får man en pekepinn på dette med lydredsel etc. Det er en del BCer som har problemer med lyd, og om man ønsker seg en brukshund eksempel, så er jo ikke det så heldig. Foreldrene skal ha gjeterhundprøve for min del, og jeg ville nok sett de jobbet også.

Dette med helse skal jo være i orden. Det forekommer bruskløsning på enkelte linjer, og greit å finne ut av dette og styre unna. Det er store mørketall ang leddstatistikk på rasen, så greit å se etter oppdrettere som faktisk har linjer som blir sjekket litt. I Norge er det vel ikke røntget noen med AD enda sist jeg sjekket, enda "alle" sier at BCen sliter så med AD. Men det er store mørketall der.

I tillegg er det litt viktig at du drar rundt og treffer litt hunder, og ser hva du liker og ikke liker. Det er store variasjoner innen rasen, og greit å finne hunder som passer seg selv. Og styr unna folk som man tydelig ser at avler useriøst, bruker bare en hannhund på samtlige tisper, oppdrar valpene i en låve uten spesielt nærkontakt av mennesker og slikt. Det ER mye rart i rasen...

kjempenyttig inlegg, tusen takk for all flott informasjon

[Aussieglis]

Tja, jeg ser ikke noe galt i at oppdrettere lar valpeeier velge litt selv også. Selvfølgelig har oppdretteren kanskje en viss mening om hvilken hund som passer best hvor, og det går jo an å tenke både på råd fra oppdretter og egen magefølelse når man velger. Et kull er også ofte veldig likt, og jeg syns ikke akkurat at oppdretter er useriøs dersom valpekjøper får velge selv.

Om en oppdretter sier til meg at denne valpen skal du ha, og jeg absolutt ikke føler noe kjemi med valpen og liker en annen mye bedre, må jeg da plukke med meg den som oppdretteren sa? Det går an å samarbeide med oppdretters og valpekjøpers tanker, tenker jeg. Jeg vet også hva JEG liker. Jeg liker en valp med mye lek, som er nysgjerrig, sosial og førerorientert. Om oppdretteren mener at den usosiale borti hjørnet passer best til meg, så stemmer ikke nødvendigvis det.

Vi er helt enige ser det ut til. Jeg fikk "velge" valp, men oppdretteren hadde spart de valpene hun trodde passet meg og en til valpekjøper best - men lot meg velge imellom de 3 valpene siden jeg sto foran den siste valpekjøperen på en eller annen liste. Så fortalte hun meg masse om valpene og vi tok et valg sammen Samboeren min ville så gjerne at jeg skulle velge den blå tispen med lang hale, men jeg følte inni meg en plass at jeg måtte velge den lille rare valpen i sort/hvitt og med en smålang stumphale. Det var faktisk ganske sprøtt der og da, jeg bare følte det så inderlig sterkt inni meg en plass - at jeg måtte velge My. Hun gjorde kanskje litt mer inntrykk enn jeg trodde hun gjorde da jeg var på besøk hos valpekullet da de var 5uker. Jeg var jo veldig opptatt av en av de andre valpene, men jeg SÅ jo også My og syntes hun var spesiell hun og... Det var bare det at My var søvnigere de timene jeg var innom på besøk den dagen enn den andre valpen, og derfor gjorde den andre valpen så mye mer inntrykk på meg siden hun kampet konstant og hadde en utrolig lekelyst og var veldig sosial med meg. Men akkurat den beskivelsen passet jo som hånd i hanske på My også når jeg kom for å hente henne 3 uker senere *ler* Da hadde My nettopp sovet antageligvis, og hadde fulle batterier nemlig!

[Margrete]

Nå skal det være sagt at det er ikke mange gode oppdrettere på bc her i landet. Jeg kjenner vel til tre stykker, men flere ville jeg nok aldri satt min fot hos. Disse tre tenker litt lenger enn til kun gjeting. To av dem tenker litt mer på helse, og den tredje tenker på både helse og gemytt. Den tredje har jeg også inntrykk av at gjør en skikkelig jobb i forhold til sosialisering, mens valpene er små og bor "hjemme". Nå skal det også være sagt at du kan finne i kjøkkenoppdrett de beste hundene. Flere av de som var i toppen av lp-norge før var kjøkkenoppdrett eller fra en eller annen bonde som trengte ny gjeterhund . Dessverre har populariteten til bc gått i været og folk har blitt litt mer slepphendte med avlen. Så det er mye, jeg gjentar MYE snusk ute å går på bc. Så skal du ha, prøv å infiltrer deg i miljøet, og prøv å finn ut mest mulig om linjene. Ja dette er ett vanskelig arbeid, men verdt det om du finner en flott bc. Hørte her forleden at bc har vel snart gått forbi schæfer i en del sykdommer, ingen påstand bare en tanke.

Jeg har hatt en bc, og går aldri i verden tilbake. Nå var jeg særs uheldig, til tross for alt mitt forarbeide, sjekker, infiltrering, spionering, sjekker meg her og der, snakking, lytting til rykter ol. Dessverre kom det ikke frem at på de linjene var det: skuddredsel og aggresjon Så jeg fikk en med begge deler + litt attåt. Han var verdens nydeligste når han var i godt humør og superartig å jobbe med!

Jeg jobbet aktivt med min, men ser da flere som klarer å tilpasse seg ett liv uten arbeid, men disse får lange og gode turer. Faren ved å ikke jobbe med en bc er at den finner sine egne jobber, som gjeting av biler og andre ting som rører seg. Dette kan de utvikle til tross for jobbing (ref Lene).

Bo med en bc som var sliten var kjempedeilig, bo en med en bc som ikke var sliten, ikke fult så artig

Det er nok kjønnsforskjeller her å som hos alle andre raser.

Jeg valgte ikke valp, men det var han som kom i mot meg og han jeg smeltet for med en gang. Jeg likte det lille frekke trynet hans, han var modig og han kom rett bort til meg. Han var en kul liten valp Jeg var på gården der igjen for å skaffe meg ny bc, og da var det klart at jeg skulle få bestemme selv. Jeg var såpass i tvil om bc var rasen for meg, så jeg slo det fra meg og her sitter jeg med schæfer igjen.

Lykke til og send en pm til Gråtass her inne. Hun er den jeg ville stolt mest på i forhold til avl og kjennskap til andre seriøse oppdrettere her i Norge. Det finnes forøvrig flere gode oppdrettere i Sverige.

[SuperMarvin]

livet mitt med bc er perfekt? for meg, og min livsstil.

positive ting hos oss:

-ingen lyd inne

-bor i by, ingen hindringer med det

-aldri spist eller gnagd på ting inne

-raskt husren, selv om vi må ned 2 trapper og igjennom garasje for å komme ut

-følsom hund som tar ting lett

-flink til å finne på ting selv, og holder seg til ting han får lov til (leke med lekene sine, kikke ut, pjuske)

-kan ha 2-3 roligdager etterhverandre uten at han holder på å dø på seg (mye roligtreinng)

-Hd og Ad fri

-Glad i å kjøre bil, veldig glad i buret sitt

-Glad i å trene, kan bli ivrig, men han er jo unghund, så det trenes på =)

-Aldri vært nå gjeter, tross fine brukslinjer (moel nap)

-Snill med valper

-Hilser gjerne på hest, kyr, emu osv med godt humør.

-Veldig lite stress i hverdagen

-Aldri gått etter biler, fugler etc

-Han er ung, så er jo litt pubertetshund, men gullkornene er mye større enn at jeg legger merke til småting lengre.

-spiser aldri gusje på tur. (bæsj, rask, smådyr etc)

-tar gjerne edderkopper om jeg ber han om det.

-Allrounder. Brukes hovedsakelig i agility. men vi driver også med lydighet, spor, trekk/snørekjøring, jakt (jag/spor),freestyle/triks, båtturer og mye turer.

-Verdens beste kompis!

Negative ting:

-hannhund i puberteten med mye hormoner ble en periode hvor han kokte lett i noen situasjoner, men ble likere så rask vi ungikk situasjonen.

-Vært usikker på andre hannhunder i samme periode, men blir bedre og bedre. kan ikke si dette er hundens feil.

-blir frustrert om folk maser (type venner, slekt osv som skal være borti hele tia) men holder med hund her.

-skjønner ikke at katter og mus ikke vil leke med han, så stusset litt da. har klapset til noen mus, og syntes de ble fort ødelagte.

(er vell ikke noe som er typisk for kun bc, men generelt hannhund de 3 første)

Vi er aktive og har med hunden på det meste. Kunne nok tenkt meg og ha han med overalt om jeg kunne. Har også vært heldige med hunden. Vi valgte selv, Måtte bare ha han, og magefølelsen var super fra dag 1, og ikke angret 1 sekund på at det ble denne. Oppdretter har hjulpet oss mye, og har hatt god kontakt med dem. Kjempe hyggelige og ga valpene en god og sunn start.

Gått en del kurs, og trives med det. Førstegangs eier og blir nok flere bc'er om den rette dukker opp.

Har sett mye både og hos bc'ene jeg også som nevt over, og mye bra som er skrevet om den generelle bc=)

For oss er Bc perfekt, fordi vi har en hund som trives sammen oss og hverdagen vår =)

Vi valgte bc fordi jeg altid har likt de i utgangspunktet, og fordi energinivå passet inn i den hverdagen vi hadde før vi skaffet hund. Les side opp og ned om positivte og negative ting hos raser, og induviduelle situasjoner. Fant meg noen punkter jeg mente var viktig for min hverdag, og har trent mye på det.

Valgte hunden ut i fra hva jeg vil, hva jeg vet og hva jeg tror passer, og spurte vell ingen andre om "hvilken rase bør jeg ha"? fordi jeg var 100% sikker på valget mitt, og har jobbet for å få den hunden jeg ønsker og ha.

(fikk mye negativ tilbakemelding når jeg sa jeg skulle ha bc, måtte ikke finne på å kjøpe det. Men det har gått med mange timer med trening, prøving, banning og kos. Og er veldig veldig fornøyd med pelsinnpakkningen min)

[Aya]

Mine BC'er som valp:

- gnagde mye, ødela mye, uansett hvor mye eller lite stimuli og mosjon de fikk

- brukte normal tid på renslighetstrening, litt lenger grunnet vegg til vegg-teppe inne

- hadde en periode med gjeting av biler, ble raskt plukket av (det er strengt forbudt)

- mye lyd som valp

- spesielt den siste var en svært selvstendig valp, mye jobb med innkalling og at det er kult å være hos meg

Som voksne:

- lett-trente, men noe miljøberørte har alle vært

- ikke skuddredde

- tåler "alt" av fysisk mosjon, en perfekt hund for lange turer

- tåler mye mental trening, men særdeles lite av fartsfylte stressaktiviteter i perioder

- trygge, vennlige og noe heftige

- hun jeg har nå tåler maks en dag uten noenting før hun går på veggene- flere dager hvis hun står ute hele dagen og får bruke litt energi på kontroll av området

- helsen er sånn både og (har hatt en HDhund, en hund med både fysiske og psykiske rariteter og en med en lang pause (fire mnd nesten) grunnet periodisk mystisk halting)

Mine har vært fra ulike linjer. Den jeg har syntes vært den enkleste har vært fra moderate gjeterlinjer, hun jeg har nå er fra Akersborg, og mye heftigere, både ift aktivitetsbehov og "mental styrke". Hun er allikevel på mange måter en helt suveren hund, aldri redd for skudd, torden, opptøyer eller lignende, supergrei å håndtere i alle slags situasjoner, men koker relativt fort over fremdeles (som treåring), og trenger å trenes masse på fokus og konsentrasjon. Det er nok min feil altså Naturlig balansert og god gjeter, men har en håpløs fører stakkar liten ... Relativt god sporhund, kan bli veldig god med trening (igjen min feil), der har hun konsentrasjon.

Jeg synes BC er en enkel hund å ha og å oppdra. Det er generelt mange ting du slipper unna med når du har Border Collie, som at de gjerne har lite lyd og ressursforsvar, de er som regel lette å belønne, lette å trene, er førerorienterte (litt avhengig av linjer, har inntrykk av at noen linjer er veldig gode på avstandsarbeid og er selvstendige arbeidshunder som ikke bryr seg veldig mye om hva det der mennesket gauler etter). Det er jo en grunn til at de er suverene lphunder f.eks! Samtidig synes jeg det på mange måter kan være hunder for litt spesielt interesserte, fordi de er sære synes jeg. Mange av dem iallefall. De kan gjerne ligge litt høyt oppunder taket og ha tendenser til at det koker over også langt opp i voksen alder. De trenger, som du helt sikkert vet, både mental og fysisk stimuli. Jeg kjenner drøssevis at hundegårds-gjeterhunder som aldri har blitt aktivt sosialisert i sitt liv, og som allikevel er supertrygge og herlige hunder å holde på med ... Det er endel sykdom, men ikke overdrevet mye synes jeg. Jeg har flere oppdrettere jeg glatt ville kjøpt av i Norge, men det er litt avhengig av hvor mye oppfølging man ønsker fra oppdretter ... Ikke alle er flinke der. Uæ, dette ble mye og usammenhengende, men ta kontakt med Gråtass/ kennel Kruttlappen. Hun stoler jeg fullt og fast på, og hun har peiling på det meste!

[Superbikkja]

Jeg har BC, og er forsåvidt fornøyd med valget. Tror likevel ikke det blir BC neste gang.

Borderen er en kvikk og lett hund som tar utfordringer på strak arm og gir 110% i de oppgavene den får. Likevel skal man ha hodet på rett plass med en BC i hus da de lærer lett.

Vi trener kanskje 40/60 fysisk/hodet. Skal du gå en BC skikkelig sliten, da skal gå langt. En vanlig dag for oss ser omtrent sånn ut:

Ut på tur, bli med på jobb frem til ca 1500, liten tur, sove, trene 1-2 timer (ag/lp/spor) ev. shaping inne hvis jeg ikke gidder noe annet, sove, tur, kvelden(mer eller mindre). Nå blir hun ganske sliten av å være med på jobben hele dagen, så hun klarer seg fint en dag eller to med bare det + litt tur.

Grunnen til at det ikke blir BC neste gang på meg er pga lavt mot/for myke. En dør som smeller litt hardt igjen, bøyer seg litt raskt over, brå bevegelser el kan få de passive. Jeg kunne sikkert gjort en bedre sosialiseringsjobb, men dette er også genetisk betinget. Dessuten har "alle" BC. Og med eksplosjon i "rasen" Familiehundborder, er det rett og slett drittkjedelig (missforstå meg rett) å ha en hund alle har, og alle "vet" noe om.

[Anette]

Hvordan ser en helt vanlig hverdag ut for deg og hunden?

Hvor mye aktivering trenger din BC for å trives?

Hvordan får du best tilfredstillt din hunds behov?

Om morgenen går vi tur ned til vannet (får løpe løs), deretter drar vi på jobb, kommer hjem så er deg skogtur eller tur rundt golfbanen (er turområde midt i banen). Om mamma jobber ettermiddag går hun med henne før hun drar (altså 2 istedenfor 4). Kveldsturen er båndtur i boliglaget en times tid.

Som regel drar vi på trening tirsdag og torsdag lydighet/ag. hjemme liker hun best å tusle rundt, ta seg en tur i hagen etc.

I tillegg har vi slalom i hagen som vi pleier å trene på, samt inkalling på grusplassen ved siden av innimellom dagligdagse gjøremål.

må legge til at vi har en ufattelig rolig BC, folk vil jo nesten ikke gå med på at hun er det, siden hun er dønn rolig hjemme/på besøk/etc. Men når vi er på trening er hun heltent. Noe av grunnen til at hun har blitt så rolig er at hun får nok tur og aktivitet så hun ikke trenger å gå løs på ting i huset. I ny og ne får hun en kong, utover det har hun en ball hun leker med inne. Før min far døde (høst 09) så var hun også med han for det meste på dagtid, var med på båthavna og sånt i tillegg til mamma og mine turer med henne.

Vinterstid drar vi på skitur og sommerstid er vi på båtturer.

Når du skulle plukke valp, hva skillte din valp fra de andre? Hvilken egenskaper såg du etter?

Vi så etter en valp som var kontaktsøkende til oss, og ikke den som skrek mest og ville ha mest oppmerksomhet.

Vår BC er blitt perfekt for hva vi liker, hun er kjempefin familiehund som liker lange turer med mamma og trene lydighet, agility og spor med meg.

En hund blir som regel hva du former den til ;-)

[nordmørsloppa]

Tusen takk for flotte tilbakemeldinget folkens!