Gå til innhold
Hundesonen.no

Tollerricc's Dancing Moonwalk Midas


Midas

Recommended Posts

I går var jeg å hentet Midas. Var på besøk på onsdag til de, og hentet han i går for å kjøre til Oslo.

Han er bare så flink, og det er kjempegøy å endelig ha han i hus. Han slo seg ganske fort til ro her, og synes det er trygt å ha storesøster Dina sammen med seg. I går var han sliten etter den lange bilturen og alle inntrykkene.

Han og Dina går godt overens. Noen bilder av sjarmisen :icon_redface:

28821_434984166334_666261334_6063605_872097_n.jpg

28821_434984171334_666261334_6063606_2689523_n.jpg

28821_434984176334_666261334_6063607_5464611_n.jpg

28821_435064446334_666261334_6067393_8145813_n.jpg

28821_435064456334_666261334_6067394_4348340_n.jpg

Vi er så fornøyde! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) Han er helt vidunderlig. Både hans personlighet og vakre ytre. Er superfornøyd med godgutten vår :getlost:

"Noen" bilder til :)

28821_435064476334_666261334_6067397_5562182_n.jpg

28821_435149796334_666261334_6070684_4690846_n.jpg

28821_435149821334_666261334_6070686_7289619_n.jpg

28821_435149836334_666261334_6070688_7993209_n.jpg

28821_435149881334_666261334_6070691_4991431_n.jpg

28821_435149941334_666261334_6070695_8020559_n.jpg

28821_435149986334_666261334_6070698_493224_n.jpg

Jeg er imponert over hvor kul han er til ting. For eksempel nå som Morten er ute med Dina, kan jeg gå på kjøkkenet uten at Midas følger etter. Han er så trygg, og stresser ikke med at vi skal forlate han. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Midas er et skikkelig sjarmtroll. Og takk for det, for han er en veldig aktiv og vilter liten gutt :rolleyes2: Jeg har hatt de med i hagen de siste dagene, og vi har vært ute i flere timer. Hatt med bur, mat og tepper så han skal klare å slappe av ute. Kan vel si det sånn at når han sovner, så slukner nesten jeg og. Han er høyt og lavt og overalt. Ikke redd noenting. Det er så gøy å ha en sånn valp. Gikk rundt kvartalet i dag så han skulle få oppleve litt trafikk på ordentlig, og det brydde han seg ikke en døyt om. Verdens herligste gutt. Kjempeflink på natten og. Han sover fra ni tiden, går ut med han en gang i elve tiden, så sover han til sju.

Dina får gjennomgå litt da, hun blir nok en smule lei av han, og sovner hun også når han sovner :ahappy:

761587-11-1275419396621.jpg

761587-11-1275333756702.jpg

:hmm::whistle::wub:

761587-11-1275333709270.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Burde visst bedre enn å gå inn å se bilder av en Tollervalp... Vil ha en Toller til! Det er de vakreste valpene! Og din lille herremann var helskjønn :wub:

Tida går fort, så ta vare på det vakre blå valpeblikket.

:blink: Sukk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...