Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lage et sårleie?


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

Vi har akkurat kommet i gang med blodspor trening :D dette er kjempe gøy og har gikk stor medsmak hos både meg og dyret! Jeg har lest mye om Blodspor, og leter etter kurs, men det er vanskelig å finne da de fleste blir fullbooket med engang. Så vi er enda veldig ferske.

Jeg har jo lest meg frem til det meste grunnleggende, men noe jeg ikke helt finner ut av er hvoran man lager et sårleie i sporet? Hvordan skal man fake det liksom? Skjønner ikke det jeg *blånd* :D

Noen som kan ta seg tid til å forklare ? `:D

Skrevet

Ok, er det noen idè om hvor stort det evnt skal være? eller er det det samme?

Også lurer jeg litt på, Oppspark, er det starten på sporet der f.eks elgen ,da, hadde blitt skutt?

Skrevet

Jeg er ikke helt inni det, men sårleiene skal jo forestille stedene hvor "elgen" har lagt seg ned for å hvile. Oppsparket er noe man gjerne har i starten av sporet, og sparkes også opp med litt ekstra blod i. Tror ikke de pleier å være så veldig store. Stå på samme sted og spark opp et lite område på 20-30 cm i diameter?

Skrevet

Joda, man lager oppspark både ved start, sårleie og sporslutt. :D

Jeg pleier å lage sårleie på større område enn start/slutt siden sårleie skal simulere hvor dyret har lagt seg ned.

Skrevet

Joda, man lager oppspark både ved start, sårleie og sporslutt. :D

Jeg pleier å lage sårleie på større område enn start/slutt siden sårleie skal simulere hvor dyret har lagt seg ned.

Vet du hvor stort sårleiet er i konkurranse?

Skrevet

Ei blodgrop skal være på størrelsen med en middagstallerken. Ikke en dekketallerken eller større. Man setter foten i underlaget og dytter underlaget framover sånn at man ser det som er under. Altså skal man ikke sparke nedi og lage ei dyp grop, men bare endre det øverste laget i terrenget. Man trykker/spruter så litt ekstra med blod i startgropa før man drar med seg blodstaven den første halve meteren i sporets retning.

Når du skal lage et sårleie gjør du dette på samme måte, sårleiet skal ligge på en rettstrekning, et godt stykke fra vinkler. Hunden MÅ ikke markere sårleiet. Men om f.eks du som fører kjenner hunden din og ser at den oppdager et sårleie bør du gi beskjed til dommeren om at her er det sårleie. Noen velger og trene hundene sine på å stoppe i sårleie, og bruke tid på dette. De fleste trener inn dette med å legge godbiter i sårleiet, slik at hunden stopper for å spise disse, og så bruke litt tid før man går videre.

Vi var akkuart på kurs og fikk god forklaring i hvordan et prøvespor ser ut, og sannelig ser det ut til at jeg skal få være med som sporlegger i slutten av juni på prøven klubben holder da.

Skrevet

På de blodsporkonkurransene vi har vært på, har sårleiet vært overraskende stort; ca tre middagstallerkner minst! Noen har jeg kunnet se fra lang avstand faktisk; masse mose osv som er sparket godt opp, og ganske mye blod nedi.

Når jeg trener mot konkurranse nå, lager jeg sårleie mindre enn hva jeg forventer å få på konk. Ca en middagstallerken. Det har ført til at hun markerer kjempegodt, og hun markerer også steder hvor mose har blitt dratt med, typisk i nedover-terreng hvor ting går litt fort i svingene.

Skrevet

Sørg for at sårleiet er såpass stort at man skjønner hva det er for noe; det finnes ellers haugevis av småspark som kan feiltolkes (dyr som har løpt forbi kan lage slike oppspark f.eks).

En god tallerks størrelse synes jeg er greit. Da jeg var i Finland i fjor sommer så var såleiene veldig kunstige; 30x30 cm og veeeldig flate og firkanta.

Om hunden markerer så er det gode greier - men han må ikke nødvendigvis gjøre det. Poenget er at hunden skal vise vilje til å fortsette og ikke sette seg ned i den tro at nå er jobben gjort. Det er også positivt om du viser for dommeren det dere kommer over i sporet av bloddråper og sårleie (obs - for all del IKKE gjøre det om dere går spor i Finland :banana: )

Skrevet

Sørg for at sårleiet er såpass stort at man skjønner hva det er for noe; det finnes ellers haugevis av småspark som kan feiltolkes (dyr som har løpt forbi kan lage slike oppspark f.eks).

En god tallerks størrelse synes jeg er greit. Da jeg var i Finland i fjor sommer så var såleiene veldig kunstige; 30x30 cm og veeeldig flate og firkanta.

Om hunden markerer så er det gode greier - men han må ikke nødvendigvis gjøre det. Poenget er at hunden skal vise vilje til å fortsette og ikke sette seg ned i den tro at nå er jobben gjort. Det er også positivt om du viser for dommeren det dere kommer over i sporet av bloddråper og sårleie (obs - for all del IKKE gjøre det om dere går spor i Finland :banana: )

Skal ikke hunden markere sårleie i Finland? Eller skal man ikke påpeke blod i Finland? Og er det virkelig en "bonus" å gjøre det her i Norge? :wub:

Skrevet

I Finland er det 4 sårleier som skal markeres ja. Men finnene har også en rekke rare regler som vi heldigvis ikke har her hjemme :ahappy: Det er f.eks strengt forbudt å snakke til/ta på/ha noe som helst med hunden å gjøre under prøven...

Og skulle man være så "dum" at man peiker for dommeren at her er det blod osv så betyr det trekk.

Her hjemme derimot blir hund og fører vurdert som en ekvipasje. Dersom du som fører peiker på bloddråper osv så viser det for dommeren at du er oppmerksom - noe som under et reelt ettersøk er uvurderlig for å gjøre et godt søk. Alt du finner av "bevis" viser at dere er på rett vei/rett dyr.

Det gis vel ikke ekstrapoeng for det her hjemme - men det gir et helhetlig bilde av dere som team.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...