Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lage et sårleie?


Red Merle

Recommended Posts

Vi har akkurat kommet i gang med blodspor trening :D dette er kjempe gøy og har gikk stor medsmak hos både meg og dyret! Jeg har lest mye om Blodspor, og leter etter kurs, men det er vanskelig å finne da de fleste blir fullbooket med engang. Så vi er enda veldig ferske.

Jeg har jo lest meg frem til det meste grunnleggende, men noe jeg ikke helt finner ut av er hvoran man lager et sårleie i sporet? Hvordan skal man fake det liksom? Skjønner ikke det jeg *blånd* :D

Noen som kan ta seg tid til å forklare ? `:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt inni det, men sårleiene skal jo forestille stedene hvor "elgen" har lagt seg ned for å hvile. Oppsparket er noe man gjerne har i starten av sporet, og sparkes også opp med litt ekstra blod i. Tror ikke de pleier å være så veldig store. Stå på samme sted og spark opp et lite område på 20-30 cm i diameter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei blodgrop skal være på størrelsen med en middagstallerken. Ikke en dekketallerken eller større. Man setter foten i underlaget og dytter underlaget framover sånn at man ser det som er under. Altså skal man ikke sparke nedi og lage ei dyp grop, men bare endre det øverste laget i terrenget. Man trykker/spruter så litt ekstra med blod i startgropa før man drar med seg blodstaven den første halve meteren i sporets retning.

Når du skal lage et sårleie gjør du dette på samme måte, sårleiet skal ligge på en rettstrekning, et godt stykke fra vinkler. Hunden MÅ ikke markere sårleiet. Men om f.eks du som fører kjenner hunden din og ser at den oppdager et sårleie bør du gi beskjed til dommeren om at her er det sårleie. Noen velger og trene hundene sine på å stoppe i sårleie, og bruke tid på dette. De fleste trener inn dette med å legge godbiter i sårleiet, slik at hunden stopper for å spise disse, og så bruke litt tid før man går videre.

Vi var akkuart på kurs og fikk god forklaring i hvordan et prøvespor ser ut, og sannelig ser det ut til at jeg skal få være med som sporlegger i slutten av juni på prøven klubben holder da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de blodsporkonkurransene vi har vært på, har sårleiet vært overraskende stort; ca tre middagstallerkner minst! Noen har jeg kunnet se fra lang avstand faktisk; masse mose osv som er sparket godt opp, og ganske mye blod nedi.

Når jeg trener mot konkurranse nå, lager jeg sårleie mindre enn hva jeg forventer å få på konk. Ca en middagstallerken. Det har ført til at hun markerer kjempegodt, og hun markerer også steder hvor mose har blitt dratt med, typisk i nedover-terreng hvor ting går litt fort i svingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sørg for at sårleiet er såpass stort at man skjønner hva det er for noe; det finnes ellers haugevis av småspark som kan feiltolkes (dyr som har løpt forbi kan lage slike oppspark f.eks).

En god tallerks størrelse synes jeg er greit. Da jeg var i Finland i fjor sommer så var såleiene veldig kunstige; 30x30 cm og veeeldig flate og firkanta.

Om hunden markerer så er det gode greier - men han må ikke nødvendigvis gjøre det. Poenget er at hunden skal vise vilje til å fortsette og ikke sette seg ned i den tro at nå er jobben gjort. Det er også positivt om du viser for dommeren det dere kommer over i sporet av bloddråper og sårleie (obs - for all del IKKE gjøre det om dere går spor i Finland :banana: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sørg for at sårleiet er såpass stort at man skjønner hva det er for noe; det finnes ellers haugevis av småspark som kan feiltolkes (dyr som har løpt forbi kan lage slike oppspark f.eks).

En god tallerks størrelse synes jeg er greit. Da jeg var i Finland i fjor sommer så var såleiene veldig kunstige; 30x30 cm og veeeldig flate og firkanta.

Om hunden markerer så er det gode greier - men han må ikke nødvendigvis gjøre det. Poenget er at hunden skal vise vilje til å fortsette og ikke sette seg ned i den tro at nå er jobben gjort. Det er også positivt om du viser for dommeren det dere kommer over i sporet av bloddråper og sårleie (obs - for all del IKKE gjøre det om dere går spor i Finland :banana: )

Skal ikke hunden markere sårleie i Finland? Eller skal man ikke påpeke blod i Finland? Og er det virkelig en "bonus" å gjøre det her i Norge? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Finland er det 4 sårleier som skal markeres ja. Men finnene har også en rekke rare regler som vi heldigvis ikke har her hjemme :ahappy: Det er f.eks strengt forbudt å snakke til/ta på/ha noe som helst med hunden å gjøre under prøven...

Og skulle man være så "dum" at man peiker for dommeren at her er det blod osv så betyr det trekk.

Her hjemme derimot blir hund og fører vurdert som en ekvipasje. Dersom du som fører peiker på bloddråper osv så viser det for dommeren at du er oppmerksom - noe som under et reelt ettersøk er uvurderlig for å gjøre et godt søk. Alt du finner av "bevis" viser at dere er på rett vei/rett dyr.

Det gis vel ikke ekstrapoeng for det her hjemme - men det gir et helhetlig bilde av dere som team.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...