Gå til innhold
Hundesonen.no

Doodle meg her og doodle meg der


Midas

Recommended Posts

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

De blander to raser, helt uten å tenke på gemytt etc, blande raser etc, og selger de til 20-25k per valp. De labradoodlene jeg har møtt har vært grustygge, ekkel rar pels som krøller og kropp som så helt rar ut. Eieren selv innrømte den ble ikke som de hadde fått forkart.. de hadde bare fåt møte labradoren av pakka.

Og hva jeg hører fra andre på jobben og venner av mamma som har fått sånn hund så blir jeg bare mer skeptisk. Folk innrømmer at de lager blandingene bare for å tjene godt.fordi de tar HIMLA mye penger for noe de har lagt 0 i...

neida,men er jo en flott "rase"

jeg stemmer fortsatt for cheesedoodle.... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk kalenderen fra Blindforbundet idag. Jaggu kjører de også rørende reklame for den fantastiske dooodlideien! Skal aldri støtte dem med 5 flate øre lenger!

Akkurat det reagerte jeg litt på også... "Med den allergivennlig pels fra puddel og lærevillighet fra retriever egner x, x og x seg godt som førerhunder" :lol: Får håpe de blir så bra og i tillegg allergivennlige da. Det jeg syns var mer positivt igjen var at de ihvertfall omtalte valpene som "blanding av golden retriever og puddel"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, tror blindeforbundet avvler noe mer særiøst, enn doodlemassakere og bikkjehoteller. Blindeforbudet avler tross alt førerhunder, altså, brukshunder. Sånn sett er ikke Labradoodle / Goldendoodle noe værre enn en Alaska Husky eller Grønnsky (som da er grønnlandshund x siberan husky kryssning).

Bare en tanke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaska Husky er ingen ren rase nei. Det er mer husky/fuglehund. Alaskan Malamute er ikkenoe man seriøst blander inn. Det blir for tungt og tregt.

Forøvrig har Alaska Huskyen og blitt for populær. Noe som har ført til at folk har skaffet seg hunder de tror de kan gå vanlig tur med. Vips, så ligger det en haug på Finn.... Og noen blander jo da f eks en eller annen bikkje med en husky, og kaller det AH...Det er verst.

Doodler blir nok litt som chihuahua. "Alle" skal ha det, også går det over når det viser seg at det ikke var så artig like vel.

At derimot blindeforbundet bruker blandingen, syns jeg er helt greit. De avler bevisst og her er det resultatet som teller.

Man må nok bare belage seg på at visse raser og blandinger plutselig blir populære, så blir det råavel, så dukker de dårlige resultatene opp til slutt, og da daler populariteten. Det vil alltid være en rase som blir utsatt for dette, så lenge vi holder hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du forveksler det muligens med de to forskjellige rasene Alaskan malamute og Siberian Husky?

Ja, det måtte jeg ha gjort, den er jo kjempe skjønn da :-D

Er det ingen blandingshunder som er bra ?

Syns det kunne ha våre en blandinshund av dachen, den har et fint ansikt men så kommer kroppen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det finnes kjempe mange bra blandingshunder ! har hatt 2 selv, enestående og speseille hunder! Får aldri noe som ser ut, eller har de same egenskapene, som de to. Blandingshunder er utrolig sjarmerende, fordi de er så individuelle både utseende messig og gemyttmessig!

Men her er mer diskusjonen, er det bra å avle på blandingshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er egentlig så bra og blande hunderaser ilag. Det er liksom bob bob.. men spørst hvilken. Hva med flere friske raser ilag. Men apropos det med alskan husky, den er jo på canis da ? Er der blanding også der, eller bare renraset?

Men syns det virker litt spennende med blandingsraser, såklart viss det er friske hunder som er blandet inn da. Men du vet liksom aldri hva du kan få, gemyttet, utseende osv.

Men jeg skal ha en renraset hund da ;)

Og alle hunder er jo en blanding av flere forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i grunn enig med deg. Synes det kommer ann på hvorfor og hva man blander. ;) Men hittil har jeg sett svært få godt igjennomtenkte blandinger ..egentlig..

Problemet med doodle trenden er at det er penger å tjene, og det går utover hundene og valpekjøpere som blir lurt trill rundt. Blindeforbundet gjør en bra jobb, men hva med alle de andre? Cockapoo, Maltepoo osv.. Det er jo bare hunder som er blanding av puddel og noe annet... Og det gjør de jo ikke automatisk til rasehunder, fordi de er blandet med puddel??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig der ! Hvorfor akkuratt puddel ? Hva med bichon frise og andre hunder som ikke heller har så mye sjukdommer. Syns folk burde tenke seg over hva de blander og hvorfor de vil gjøre det. Viss de gjør det for penger F**K of ( mildt sagt ), men viss de gjør det for å få friske hunder med god psyke er det jo noe helt annet.

Uansett om hundene blir søte betyr ikke at det er friske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er egentlig så bra og blande hunderaser ilag. Det er liksom bob bob.. men spørst hvilken. Hva med flere friske raser ilag. Men apropos det med alskan husky, den er jo på canis da ? Er der blanding også der, eller bare renraset?

Men syns det virker litt spennende med blandingsraser, såklart viss det er friske hunder som er blandet inn da. Men du vet liksom aldri hva du kan få, gemyttet, utseende osv.

Men jeg skal ha en renraset hund da ;)

Og alle hunder er jo en blanding av flere forskjellige.

Alaska Husky står beskrevet på Canis ja. Men det er likevel ikke en renraset hund. Og det står vel i beskrivelsen også? Det er mer en hundeTYPE, og avles etter trekkegenskaper, helse og omgjengelig gemytt. Dvs at du får de med ståører, hengeører,halvlang pels og meget kort pels. Ingen standard altså. Men de ligner likevel, da det er en viss vekt og utseende som gir bra trekkegenskaper.

Det er en del hundekjørere i Norge, og etter at Lars Monsen kom på Tv, og Robert Sørlie vant Iditarod, så var det mange som ville ha en slik hund. Derfor er de relativt utbredt, og det er vel grunnen til at den kom på raselista til Canis kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du selv en alska husky du ?

De virker jo som fine tur hunder da.

Men alle hunder er jo egentlig en blanding men blir rekna som en renraset. For eksempel pomeranian den er jo av samojed og noen raser til da, det er da alle hunder men uansett. Vet ikke hva det hadde med poenget og gjør da ;)

Men hva er alaskaen blanding av da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Alaska Husky ja.

Joda, alle raser har jo kommet frem av forskjellige hunder.

Forskjellen på en renraset hund, og blandinger, er jo rasestandarden. Kjøper du f eks en Bullmastiff, så vet du hvor stor den blir, og hvordan gemytt den får. Det er fordi det har blitt brukt maange år på avel for å lage Bullmastiff akkurat sånn den er nå. Blander du en Bullmastiff med en annen Bullmastiff, så blir resultatet mange nye Bullmastiffer, som er lik sine foreldre, i utseendet og gemytt.

Blander du derimot en Bullmastiff med en Golden Retriever, så vet du ikke hvordan de valpene blir? Blir de 30 kg som voksne, eller blir de 60 kg? Hvordan pels får de? Kort eller lang? Får de vaktinnstinktet til mastiffen, eller goldens "enkle" gemytt? Det er derfor mange er imot blandingsavel, fordi man vet ikke hvordan valpene blir.

Og ikke alle hunder passer hos alle eiere. ;)

Alaska Husky er noe annet. Som oftest blir AH parret med andre AH.

Disse hundene har blitt avlet på i så mange år, at man sjeldent trenger nytt blod.

Men det er slik at noen hundekjørere vil ha hunder med mer pels, så de ikke fryser så lett, mens andre hundekjørere syns det er greit å bruke dekken på sine hunder. Derfor ser AH forskjellige ut.

Robert Sørlie (Kjent norsk hundekjører)blandet for mange år siden bittelitt Border Collie i hundene, for å få i mer lydighet. Noen hundekjørere som kjører sprintløp, dvs løp som ikke er så kjempelange, men farten er meget høy, blander gjerne inn vhorster og greyhound i sine AH. (og noen kjører bare med noe som kalles greyster, som er vhorster/greyhound. Disse er meget raske, men har lite pels. )

Når det er mye f eks vhorster (fuglehund) i en AH, så hender det at man kaller de noe annet. Da er de for utvannet til å kalles AH.

I min AH tispe, er det mange renrasede Siberian Huskyer bak i slekta. F eks er "bestemoren" til min tispe, renraset. Derfor ligner min AH endel på renraset siberian husky ;)

Blander du en Siberian Husky med en Alaskan Malamut, så blir IKKE avkommet AH. Blander du en AH med naboens Akita (som jeg så i en annonse en gang), så er det heller ikke noen AH, men en "vanlig blandingshund".

Komplisert? ;)

Egentlig ikke ;)

Grovt sagt er en hund med gode poter, bra pels, stor trekklyst og utholdenhet, en Alaska Husky :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

]Ååå, jeg forstår. Jeg kan ikke noe særlig om blandingsraser men tror jeg kan litt mer nå. Jeg kjenner selv en blandingsrase som er en helt herlig gutt. Han er blanding av mye rart, han er også veldig frisk :-)

Måtte berre få det med.

Kan komme med bilde :

post-6527-1290879051,1886_thumb.jpg

Han er glad i alt og alle, har også et herlig gemytt.

Men renraset hunder er da best, siden vi kan vite hvordan den rasen er, men ikke hvordan en blandingsrase er.

Men hvorfor er det ofte pudler som blir blandet inn i dei fleste rasene ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kajsa95

Blandingshunder er akkurat like mye verdt som renrasede ;) Absolutt ikke dårligere hunder ;)

Men hvis du er veldig glad i å gå korte turer, og slappe av på sofaen, så er det bedre med en bulldog blanding, enn en huskyblanding ;) Man skal jo orke levet med dette vesenet i mange år :drool:

Hunden på bildet var kjempesøt :P

Det er ikke vanligst å blande med pudler. Blandinger finnes med alle raser ;) Men hunder er som med mote. Plutselig vil mange ha chihuahua, så da avler folk slike hunder for å tjene penger. Samme er det med disse "doodle" blandingene som de kalles. Kongefamilien f eks har jo kjøpt en slik doodle blanding. Da vil gjerne flere ha sånn hund, og da er det alltid noen som begynner avle slike hunder for å tjene penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...