Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan foregår en parklasse?


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Hei! Jeg teller dager til Japanspesialen i pinsen, og har nå fått PM med oppmøtetider og også informasjon om at man kan stille i parklasse, noe jeg synes høres veldig hyggelig ut for Aiko og broren hennes. Etter litt iherdig googling har jeg skjønt hva en parklasse betyr, men lurer fortsatt på hvordan disse avvikles.

Går man inn i ringen mange par av gangen, og bedømmes hundene på samme måte som ved vanlig utstilling, med løping i ring (ved siden av hverandre?) og tannvisning? Og er det rase mot rase og type BIS par til slutt?

Setter stor pris på svar! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert mange måter å arrangere parklasse på, men den offisielle versjonen - på internasjonale vinnerutstillinger og slikt - er at to hunder av motsatt kjønn eid av samme person stilles som par. Eier viser begge hundene samtidig, og hundene vurderes både som raseindivd (er de gode representanter for rasen?) og hvordan de utfyller hverandre og står i stil til hverandre.

Alle par i en rase kommer inn samtidig, det skrives ikke kritikk, og dommer har jo allerede gått gjennom hundene siden de har stilt tidligere på dagen i offisiell konkurranseklasse. Altså er det mest bevegelser og hvordan de står sammen som avgjør.

Det kåres et vinnende par i hver rase, som går videre til BIS-finale.

Her viser jeg X'en og Even i parklasse på vår spesial i fjor (bare for moro, siden det er to skikkelig ulike typer berner på de fleste måter):

frya_par.jpg

Og her er oppdretteren min som ble BIS3 parklasse på verdensvinneren i 2008:

0022.jpg

Det er jo mulig at du kan stille med Mio og Aiko hvis arrangør ser bort fra det med samme eier, det må du neste ta med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! På vår PM står det ingenting om at det må være samme eier, nemlig, bare at det må være av samme rase. Og andre steder har jeg sett at kravet er at hundene kommer fra samme oppdretter ELLER har samme eier.

Mio skal ikke stilles på de ordinære utstillingene, vil han da bli gått over på vanlig måte da, eller slipper han? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! På vår PM står det ingenting om at det må være samme eier, nemlig, bare at det må være av samme rase. Og andre steder har jeg sett at kravet er at hundene kommer fra samme oppdretter ELLER har samme eier.

Mio skal ikke stilles på de ordinære utstillingene, vil han da bli gått over på vanlig måte da, eller slipper han? :whistle:

Det er mulig det ikke står noe om eier fordi det er underforstått i andre sammenhenger - eller at det ikke står fordi det ikke er så nøye.

På internasjonale utstillinger er det også krav til at hundene i parklassen må ha stilt i offisiell klasse på samme utstilling, mener jeg - men som sagt, dette er jo uhøytidelig og uoffisielt, så det er jo opp til arrangør hvordan de ønsker å gjøre det. Andre arrangører inviterer til kåring av beste hode, pels, farge, bevegelser, øyefarge og slikt - så en kan jo gjøre det en vil, så lenge det er uoffisielt.

Var jeg dommer og fikk presentert en ukjent hund for meg, ville jeg gått over den som om jeg ikke hadde sett den før. Men jeg aner jo ikke hva deres dommer tenker :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! På vår PM står det ingenting om at det må være samme eier, nemlig, bare at det må være av samme rase. Og andre steder har jeg sett at kravet er at hundene kommer fra samme oppdretter ELLER har samme eier.

Mio skal ikke stilles på de ordinære utstillingene, vil han da bli gått over på vanlig måte da, eller slipper han? :whistle:

På spesialer er dette som regel "for gøy" og så vidt jeg har forstått er ikke alle så nøye på om de samme kjønn eller har ulik eier. Men det er jo bare å sende en mail - eller forhøre deg på utstillingsdagen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke denne tråden først...

På vår spesial er vi mest opptatt av at hundene i et par er mest mulig lik hverandre. Vi tar derfor ikke så nøye på om de har samme eier. De eneste kravene er at hundene ikke har diskvalifiserende feil og at de er vaksinerte. Og selvsagt hannhund og tispe.

.... selv om det kunne vært hjertesmeltende med et par langhårede akitaer eller hvite shibaer.... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar både her og der! :D Jeg driver og lobber for å låne en av brødrene til Aiko til denne parklassen, og da helst Mio siden de går kjempefint ved siden av hverandre allerede. Men dersom det viktigste er at de ligner, trur jeg kanskje Ollie som bor i Bergen er et bedre alternativ, for han ser ut som en maskulin utgave av trollbolla. De kommer også på fredag, så da kan jeg få øvd litt med dem først, forutsatt at de går godt overens, noe jeg ikke har noen grunn til å betvile.

Jaja, den som lever får se! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...