Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør jeg kjøpe valp, eller vente?


SiriEveline

  

43 stemmer

  1. 1.

    • Kjøpe valp
      3
    • Vente
      36
    • Omplassering
      2
    • Passe hund en periode
      2


Recommended Posts

Lenge har ønsket vært der, siden jeg fikk Tinka. Og en gang klarte jeg nesten ikke å holde meg, før sunn fornuft fikk meg på plass.

Nå er suget her igjen. Og endelig ligger ting tilrette for en av drømmerasene mine, Vorsteh!

Så hva skal jeg gjøre? En del av meg sier at jeg skal vente, skaffe meg utdannelse, så tenke hund. Men jeg er et aktivt menneske som ønsker å drive på med noe. Jeg stortrives med å trene mine foreldres Kleiner, men dette får jeg kun gjort når de ikke bruker ham og det blir jo endel krasj der.

Tinka har dessverre store begrensinger når det gjelder hundekjøring og jakt. Men jeg blir å fortsette trening med henne, etterhvert starte litt hobby-agility. Også har vi dette ønske om utstilling.

Hva mener sonen?

Jeg har gitt dere tre alternativer, de to første er jo selvforklarende, men med den siste mener jeg å finne en omplasseringshund som jeg kan jobbe med.

PS. Å være forvert er også aktuelt, men det regner jeg innenfor "kjøp"

Gjerne kommenter valget, og spør hvis det er noe mer informasjon som bør være her :ahappy:

Lagt til nytt valg, pass av hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri klart å gå gjennom en utdanningsperiode uten hund. Livet uten hund er fryktelig kjedelig (og veldig tomt for fysisk trening og mosjon, jeg hadde blitt tykk i løpet av 23 timer), og jeg har tatt valget om å drive aktivt med hund og dele livet mitt med de, også i denne perioden. MEN- det betyr også å oppgi endel drømmer for hundene mine. Jeg har alltid villet studere i utlandet, det kommer ikke til å skje. Jeg har aldri vært med på klassefester og skolestartsuke, jeg har ikke villet være så lenge borte fra hundene. Sånn er det jo. Dersom du skaffer deg valp nå, i en så usikker fase av livet, må du være klar for å ofre ting for den, virkelige drømmer som må gies opp. Så enkelt er det (og så vanskelig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er "slem", og svarer at jeg synes at du bør vente litt.

Du har nylig hatt annonse ute for omplassering/bortplassering av hunden du allerede har pga. folkehøyskole. Nå skal du ikke dit likevel, men jeg synes kanskje at du er en tanke "vinglete"? Mitt råd: finn ut hva du skal gjøre fremover(utdannelse?), hvor du ender opp med å bo, starte med f.eks. utdannelse, og SÅ ser du om du har lyst, tid og krefter til ny hund.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er "slem", og svarer at jeg synes at du bør vente litt.

Du har nylig hatt annonse ute for omplassering/bortplassering av hunden du allerede har pga. folkehøyskole. Nå skal du ikke dit likevel, men jeg synes kanskje at du er en tanke "vinglete"? Mitt råd: finn ut hva du skal gjøre fremover(utdannelse?), hvor du ender opp med å bo, starte med f.eks. utdannelse, og SÅ ser du om du har lyst, tid og krefter til ny hund.

:ahappy:

Enig med MrsPowers, for du er ganske ung (oppfatter deg som det iallefall) , er du ikke? Og da er det ikke alltid man _vet_ hva man vil de neste 10-2o årene, selv om man gjerne tror det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med MrsPowers her. Det virker på meg som at din livssituasjon endrer seg fra uke til uke, og at ting er frem og tilbake. Jeg tror du bør tenke igjennom hva du egentlig skal og vil gjøre, og hva det er sannsynlig at du kommer til å gjøre. Jeg mener ikke at du trenger å være uten hund (det er du jo heller ikke, du har Tinka), i studietiden. Det viktige her er at du lander litt, og blir mer klar på hva du skal gjøre fremover. Det har vært mye frem og tilbake om hva du har følt rundt Tinka og, både med tanke på kjemien dere imellom og om du vil fortsette å ha henne. Vi på sonen kan gi deg råd, men jeg synes ikke dette er riktige plassen å drøfte om du skal kjøpe deg hund eller ikke. Det bør du gå i deg selv og spørre om. Og vær ærlig mot deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor spørre sonen om råd? Spør heller de som faktisk kjenner deg!

Hvis du virkelig VIL, så er det ingen problemer med å hund som stundent. Når man studerer på universitetsnivå, har man enormt med tid man kan disponere som man vil. Det er mye lesning, men å løpe en time med hunden en gang om dagen + trene litt annet en times tid har man alltid tid til. Det er bare å bytte ut tv-titting og sonen/facebook med trening!

Selv er jeg med på det meste også utenom hund; trening (av meg selv), masse fester, turer osv. Jeg bare tar med hunden :ahappy: Dessuten er det ikke noe problem for en godt trent hund å være hjemme en kveld i uka fordi du er på en fest hvis man bare lufter før man drar + når man kommer tilbake. På turer har jeg med meg hunden, evt får noen til å passe henne (kjenner du ingen må du ha økonomi til pensjonat). Alt dette er særlig enkelt fordi jeg har mye tid sammen med hunden når jeg leser på rommet. Altså trenger ikke hunden å være mye alene.

MEN man må tenke klart, planlegge og det går ikke an å bare angre etterpå! Utenlandsstudier er så og si umulig hvis du ikke har foreldre som er innstillt på å passe hunden et halvt år. Du må også tenke igjennom; hvorfor skal du ha ny hund? Trenger du den? Tror du det er like gøy og spennende når hunden blir 7-8 år gammel? En vorster lever lenge! Man er mye friere til å gjøre hva man vil når man ikke har hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er "slem", og svarer at jeg synes at du bør vente litt.

Du har nylig hatt annonse ute for omplassering/bortplassering av hunden du allerede har pga. folkehøyskole. Nå skal du ikke dit likevel, men jeg synes kanskje at du er en tanke "vinglete"? Mitt råd: finn ut hva du skal gjøre fremover(utdannelse?), hvor du ender opp med å bo, starte med f.eks. utdannelse, og SÅ ser du om du har lyst, tid og krefter til ny hund.

:ahappy:

Enig. Jeg mener ikke å være slem jeg heller, men du virker på meg veldig vinglete, mye frem og tilbake, og jeg synes du absolutt bør vente. Studere med hund er jo ikke noe problem, men som andre sier så må man jo "ofre" litt for det og. Synes du skal kose meg den hunden du har, og tenke over hva du egentlig vil. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er student og kjøpte hund underveis her, og stemte derfor vente jeg også.

Beklager, men støtter "vingleinntrykket" og før du vet hva du vil studere, har begynt og kommet i gang tror jeg det er for tidlig å skaffe seg hund. Du har Tinka, og om du etter ett par måneders studentliv fortsatt føler at en vorsther mangler sier jeg: kjør på. Omplasseringshund kan da være enklest da du slipper unna valpestellet. Som er krevende i en studietid...

Men hund eller ei kommer veldig ann på hvilket studie du skal ta, hvor du skal ta det og hvordan du vil ende opp med å bo. Livet som student med hund kan bli en utfordring på svært mange plan og jeg anbefaler deg derfor sterkt å begynne på studiet først, komme i gang og så skaffe hund:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel antagelivis derfor jeg la ut denne tråden. Fordi jeg trenger folk til å banke sunn fornuft inn i meg, jeg har vært ekstremt vinglete i det siste og ting har ikke gått som jeg hadde tenkt.

Planen nå er jobbe et år til i barnehage i første omgang, utdannelsen skal uansett være førskolelærer og det har jeg vært enig med meg selv om ganske lenge nå (så det er ikke et vinglepunkt).

Og det eneste kravet til stedet jeg skal studere er at det er lite og intimt. Samt at det går an å drive med hund der, bl.a. tenkt på Hønefoss (de har ikke førskolelærerutdanning da :S)

Men ønsket om en hund er sterkt. Hmm.. hva er det jeg egentlig driver med? Prøvde å få plassert bort Tinka et år, det er jo mulig det finnes noen som er som meg der ute og trenger pass til en trekkvillig hund et år! Det tror jeg heller hadde passet mye bedre, også får jeg virkelig prøvd meg på om det er det rette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør absolutt vente.

Jeg syns at og omplasere/finne pass for den hunden du allerede har, for 1år, tyder enda mer på at du bør vente med og skaffe deg en hund til. Den du har nå er halvannet år, og du vurderer og omplasere den fordi du vil ha en annen hund?

Ikke meningen og være slem eller noe, men jeg tror du bør sette alt hundetenking på vent, også se hva som skjer om 1-2år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med MrsPowers her. Det virker på meg som at din livssituasjon endrer seg fra uke til uke, og at ting er frem og tilbake. Jeg tror du bør tenke igjennom hva du egentlig skal og vil gjøre, og hva det er sannsynlig at du kommer til å gjøre. Jeg mener ikke at du trenger å være uten hund (det er du jo heller ikke, du har Tinka), i studietiden. Det viktige her er at du lander litt, og blir mer klar på hva du skal gjøre fremover. Det har vært mye frem og tilbake om hva du har følt rundt Tinka og, både med tanke på kjemien dere imellom og om du vil fortsette å ha henne. Vi på sonen kan gi deg råd, men jeg synes ikke dette er riktige plassen å drøfte om du skal kjøpe deg hund eller ikke. Det bør du gå i deg selv og spørre om. Og vær ærlig mot deg selv.

Støtter dette.

På den tiden jeg har 'kjent deg' har du villet drive med agility, så jakt, så freestyle, så lydighet, så litt jakt igjen og så hundekjøring.

Du har byttet utdanning, jobber, bosted og kjæreste.. og vil sette bort hunden du allerede har.

En vorstehhund er en hundetype som krever mye fysisk. Hvis du ombestemmer deg like mye mens du har den, er det ikke sikkert den blir like lett å ha som Tinka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør absolutt vente.

Jeg syns at og omplasere/finne pass for den hunden du allerede har, for 1år, tyder enda mer på at du bør vente med og skaffe deg en hund til. Den du har nå er halvannet år, og du vurderer og omplasere den fordi du vil ha en annen hund?

Ikke meningen og være slem eller noe, men jeg tror du bør sette alt hundetenking på vent, også se hva som skjer om 1-2år

Nå har du misforstått kraftig. Det var snakk om å sette bort Tinka et år, for å gå på folkehøyskole. Nå gikk den planen rett i dass og jeg beholder Tinka, hun skal ikke bort en måned engang!

Omplassering var aldri planen, unntagen min eks, men han er praktisk talt deleier i henne.

Jakt er noe jeg har drevet med hele tiden, dog kun trening (selvom jeg har vært litt med på jakt for å se). Men det er ikke det jeg skriver om så mye her for det er ikke snakk om min hund.

Og agility og freestyle er sporter man kan drive med samtidig, i tillegg til at en vorsteh fint kan gjøre samme jobben.

Planen er jo selvfølgelig isåfall å ha begge hundene, hvert til sitt hovedbruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig du tenker nokså fornuftig jeg! Jeg er også ekstremt vinglete, utad iallefall, bestemmer og ombestemmer meg for utdanning, bosted (ikke nå lenger da, men:P), hunderaser og så videre. MEN- en ting er å være vinglete med sånt noe, jeg har aldri latt det gå ut over hundene jeg eier. Det har jo ikke gått ut over Tinka heller dette, du vurderte fhs et år, isåfall måtte du sette henne bort, det ble det ikke noe av, og dermed blir hun hjemme. At du "tar med sonen på råd" i "vinglingen din", betyr jo ikke at du er så mye mer vinglete enn en hvilken som helst annen ung jente som prøver å finne sin vei i livet, du er bare litt mer offentlig når du gjør det. Jeg synes du skal prøve å lytte mer til magefølelsen din og dine egne tanker, ikke nødvendigvis høre på koret som sier du er vinglete, men ta vurderingene etterhvert som de kommer og leve med konsekvensene av de. Jeg sier ikke at du skal kjøpe valp, kanskje det er smartere for deg å ha en hund på prøve/passe en hund en periode for å se om du får det til å fungere sammen med skole og flytting, det tror jeg du er mer enn kapabel til å finne ut av selv jeg :ahappy: Hvis det skal være sånn at man ikke kan kjøpe hund med mindre man vet hvordan livet blir de neste 15 årene i det øyeblikket man anskaffer seg dyret- da kan INGEN ha dyr da! Ingen vet hva livet måtte bringe, selv den mest etablerte og stabile kan oppleve samlivsbrudd, flytting til sted hvor det er umulig å ha hund, sykdom og så videre. Det viktige er at man vet at man må leve med konsekvensene av de valgene man tar, og at man MÅ ofre endel ting man kunne hatt lyst til å gjøre, men som ikke passer helt sammen med de valgene man alt har tatt. Lykke til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig du tenker nokså fornuftig jeg! Jeg er også ekstremt vinglete, utad iallefall, bestemmer og ombestemmer meg for utdanning, bosted (ikke nå lenger da, men:P), hunderaser og så videre. MEN- en ting er å være vinglete med sånt noe, jeg har aldri latt det gå ut over hundene jeg eier. Det har jo ikke gått ut over Tinka heller dette, du vurderte fhs et år, isåfall måtte du sette henne bort, det ble det ikke noe av, og dermed blir hun hjemme. At du "tar med sonen på råd" i "vinglingen din", betyr jo ikke at du er så mye mer vinglete enn en hvilken som helst annen ung jente som prøver å finne sin vei i livet, du er bare litt mer offentlig når du gjør det. Jeg synes du skal prøve å lytte mer til magefølelsen din og dine egne tanker, ikke nødvendigvis høre på koret som sier du er vinglete, men ta vurderingene etterhvert som de kommer og leve med konsekvensene av de. Jeg sier ikke at du skal kjøpe valp, kanskje det er smartere for deg å ha en hund på prøve/passe en hund en periode for å se om du får det til å fungere sammen med skole og flytting, det tror jeg du er mer enn kapabel til å finne ut av selv jeg :ahappy: Hvis det skal være sånn at man ikke kan kjøpe hund med mindre man vet hvordan livet blir de neste 15 årene i det øyeblikket man anskaffer seg dyret- da kan INGEN ha dyr da! Ingen vet hva livet måtte bringe, selv den mest etablerte og stabile kan oppleve samlivsbrudd, flytting til sted hvor det er umulig å ha hund, sykdom og så videre. Det viktige er at man vet at man må leve med konsekvensene av de valgene man tar, og at man MÅ ofre endel ting man kunne hatt lyst til å gjøre, men som ikke passer helt sammen med de valgene man alt har tatt. Lykke til :wub:

Takk for motiverende råd! Jeg føler at du treffer veldig rett med det du sier.

Men det har jo kommet en veldig god ting ut av dette, nemlig at jeg tenkte på at faktisk jeg kan gjøre det samme som jeg vurderte med Tinka, for noen andre. Passe en annen hund en periode, så får man en win-win situasjon istedenfor :wub:

Så kan jeg heller se til neste år. Muig at jeg kan låne mor og fars hund (etter litt trygling) også kan jeg jo se. Hvis det virkelig fører til noe positivt og ting går strålende, så er det jo verdt det :wub:

PS. Vorsteh er ikke noe problem bare fordi den krever fysisk. Tinka får jo masse tur, samme gjør mor og fars hund, både sykling og jogging. Jeg slutter jo ikke med det, jeg tjener jo masse på det selv også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er flott at du søker råd om en så viktig sak, samtidig som jeg syns mange har fornuftige kommentarer her...både at det kan være lurt å vente med å kjøpe en egen til du vet hva (det vet du jo..) og hvor du vil studere...men også a det kan være lurt å tenke omplassering eller "låne hund" i studietiden, som krever mye tid av deg. Valp kan bli vanskelig...igjen, jeg har min svigerinnes vorsteher i bakhodet som har spist opp inventaret hjemme når hun har vært alene = ikke fått nok stimulering, annet enn masse trim og selvsagt kos og kjærlighet etter arbeidstid. Men ikke noe mental trening, hva jeg vet?

Men nå syns jeg jo at du viser i det jeg har lest at du kan mye om hunder og er veldig engasjert...så jeg er ikke i tvil om at du tar et valg som er til det beste for hunden! Eller hundene...Tinka og evt en ny en :whistle: .

Lykke til uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...