Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv mot andre hunder


DronningSonja

Recommended Posts

Valpen min, som nå er 10 uker har begynt å vise agressivitet mot andre hunder.

Jeg har ikke vært borti dette før da de tidligere hundene min aldri var slik som valper, så tenkte jeg skulle spørre om litt råd på hvordan jeg takler dette.

Har prøvd å sosialisere henne masse fra dag 1, og hun har vært med og truffet masse mennesker og (trygge, snille, voksene) hunder.

Men hun er en skikkelig liten "tøffing" og når hun treffer andre hunder, både små og store og generelt hele spekteret, så knurrer hun, og "angriper".

Eksempel:

I dag var vi ute og traff på noen bekjente. De har en flott hannboxer, med gode signaler, og den er generelt trygg og grei.

Når valpen og boxeren skulle hilse reiste småen bust, og knurret. Boxeren gadd da ikke å bry seg noe med valpen, og snudde seg vekk og heller ble begynte å snuse på noe annet. Da hoppet rett og slett småen på boxeren og "angrep" den. Ikke noe lek.

Jeg sa nei og viste hun vekk.

Dette er langt i fra et engangs tilfelle, og ærlig talt vet jeg ikke hvordan jeg skal takle dette. Har ikke vært borti slikt før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper buster ofte fordi de synes ting er veldig spennende; de får ganske enkelt "gåsehud" kan du si. Ikke legg noe som helst i den bustingen. Jeg har sett alle mine valper buste mye når de var små, også det kullet jeg hadde nylig; da i sammenheng med hundemøter.

Knurring: valpen synes nok at boxeren var veldig rar. Husk at boxere (og lignende hunder) ser og høres veldig annerledes ut enn andre hunder med mer "normal" snute. Det kan gjøre små valper (og voksne hunder) skeptiske/redd. Og når en valp blir redd, kan den knurre.

Jeg skulle gjerne sett dette "angrepet"; for jeg tviler sterkt på at valpen din angrep. Kanskje den bykset frem mot boxeren for å undersøke eller skremme den vekk, og den turte det først når boxeren hadde snudd seg bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hun gjorde når hun "angrep" var at hun hoppet på boxeren når den stod med siden mot henne. Hun hoppet opp med skuldrene og på en måte knurret den inn i øret bakfra og glefset... vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det.

Og når jeg dro henne vekke knurret og glefset hun etter den og prøvde å komme seg tilbake for å "ta den".

Er litt usikker på hvordan jeg skal takle det. Skal jeg bare la henne holde på og eventuelt lå de andre hundene irrettesette henne? Eller skal jeg irettesette henne selv og si nei? Eller bare overse hele greien og gå vekk med henne?

Og når jeg hilser på andre hunder, så kommer hun gjerne bort foran føttene min og begynner å knurre mot de?

Er dette hun som liksom tror hun eier meg eller noe? Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg men...

Hvordan skal jeg forholde meg, og hva signaler skal jeg utrykke slik at jeg ikke forsterker denne oppførselen hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når jeg hilser på andre hunder, så kommer hun gjerne bort foran føttene min og begynner å knurre mot de?

Er dette hun som liksom tror hun eier meg eller noe? Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg men...

Hvordan skal jeg forholde meg, og hva signaler skal jeg utrykke slik at jeg ikke forsterker denne oppførselen hennes?

Hun er nok usikker på fremmede hunder og setter seg foran føttene dine for å søke trygghet/støtte fra deg. Verden er ofte en skummel plass når man er 10 uker gammel. :rolleyes2: La henne fortsette å møte rolige og trygge hunder jevnlig, så finner hun nok fort ut at de ikke er farlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok tatt dette med knusende ro. Hun er bare 10 uker. La henne møte andre voksne trygge hunder. Da kan heller de gi henne litt oppdragelse. Jeg ville ikke gjort mye utav dette. Hvis hun gjør det av litt usikkerhet så kan det forsterkes ved at du lager et "oppstyr" rundt det. Er enig i det Tulla sier om at de kan reagere på den type hunder, fordi de har et ansiktsuttrykk som kan oppfattes som sint av andre hunder. Jeg ville bare sett henne an jeg. Hvis hun blir helt vill og skal ta en annen hund kan du bare lokke henne med deg og gå en annen vei for å få henne ut av den greia. Husk at hun bare er en liten tass, og det hun viser nå er nok ikke agressiv atferd mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "høres"ut som om boxeren oppfattet at valpen egentlig var usikker, for jeg tror oppførselen dens betyr "dempe, dempe, dempe", det vil si: "jeg er ikke farlig og denne situasjonen er ikke farlig". Denne boxeren har nok et godt språk. Så ble valpen modigere og våget seg på lek, som ofte kan se ganske rå ut. (Kanskje boxeren også måtte si til seg selv at valpen er ufarlig).

Dette er sånn som jeg tolker din beskrivelse uten å ha sett på. Fjerne seg, snu siden til og snuse-snuse i bakken = dempende atferd.

Så jeg er enig med de andre svarene. Ta det med ro. Voksne, sunne hunder tåler ganske mye fra en så liten valp. De gir tydelig beskjed når de har fått nok. Snart er det du som får samme behandlingen i form av "valpebiting". Forbered deg på at den henger knurrende i buksebena dine. Og da snur du ryggen til og ignorerer.

Det eneste jeg ville gjort annerledes, er å ikke gi den så mye sosialisering som du beskriver. De første 1-2 ukene har de jo nok med å bli kjent med sin nye nære familie og sitt nye hjem. Det kan være at den har behov for at du går saktere fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke dette var noe angrep. Men en lek. Kanskje hun er usikker. Jobb masse med det. Men det finnes ikke aggresive valper på 10 uker altså. Tror ikke du vil slite med dette i senere tid.:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...