Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv mot andre hunder


DronningSonja

Recommended Posts

Valpen min, som nå er 10 uker har begynt å vise agressivitet mot andre hunder.

Jeg har ikke vært borti dette før da de tidligere hundene min aldri var slik som valper, så tenkte jeg skulle spørre om litt råd på hvordan jeg takler dette.

Har prøvd å sosialisere henne masse fra dag 1, og hun har vært med og truffet masse mennesker og (trygge, snille, voksene) hunder.

Men hun er en skikkelig liten "tøffing" og når hun treffer andre hunder, både små og store og generelt hele spekteret, så knurrer hun, og "angriper".

Eksempel:

I dag var vi ute og traff på noen bekjente. De har en flott hannboxer, med gode signaler, og den er generelt trygg og grei.

Når valpen og boxeren skulle hilse reiste småen bust, og knurret. Boxeren gadd da ikke å bry seg noe med valpen, og snudde seg vekk og heller ble begynte å snuse på noe annet. Da hoppet rett og slett småen på boxeren og "angrep" den. Ikke noe lek.

Jeg sa nei og viste hun vekk.

Dette er langt i fra et engangs tilfelle, og ærlig talt vet jeg ikke hvordan jeg skal takle dette. Har ikke vært borti slikt før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper buster ofte fordi de synes ting er veldig spennende; de får ganske enkelt "gåsehud" kan du si. Ikke legg noe som helst i den bustingen. Jeg har sett alle mine valper buste mye når de var små, også det kullet jeg hadde nylig; da i sammenheng med hundemøter.

Knurring: valpen synes nok at boxeren var veldig rar. Husk at boxere (og lignende hunder) ser og høres veldig annerledes ut enn andre hunder med mer "normal" snute. Det kan gjøre små valper (og voksne hunder) skeptiske/redd. Og når en valp blir redd, kan den knurre.

Jeg skulle gjerne sett dette "angrepet"; for jeg tviler sterkt på at valpen din angrep. Kanskje den bykset frem mot boxeren for å undersøke eller skremme den vekk, og den turte det først når boxeren hadde snudd seg bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hun gjorde når hun "angrep" var at hun hoppet på boxeren når den stod med siden mot henne. Hun hoppet opp med skuldrene og på en måte knurret den inn i øret bakfra og glefset... vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det.

Og når jeg dro henne vekke knurret og glefset hun etter den og prøvde å komme seg tilbake for å "ta den".

Er litt usikker på hvordan jeg skal takle det. Skal jeg bare la henne holde på og eventuelt lå de andre hundene irrettesette henne? Eller skal jeg irettesette henne selv og si nei? Eller bare overse hele greien og gå vekk med henne?

Og når jeg hilser på andre hunder, så kommer hun gjerne bort foran føttene min og begynner å knurre mot de?

Er dette hun som liksom tror hun eier meg eller noe? Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg men...

Hvordan skal jeg forholde meg, og hva signaler skal jeg utrykke slik at jeg ikke forsterker denne oppførselen hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når jeg hilser på andre hunder, så kommer hun gjerne bort foran føttene min og begynner å knurre mot de?

Er dette hun som liksom tror hun eier meg eller noe? Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg men...

Hvordan skal jeg forholde meg, og hva signaler skal jeg utrykke slik at jeg ikke forsterker denne oppførselen hennes?

Hun er nok usikker på fremmede hunder og setter seg foran føttene dine for å søke trygghet/støtte fra deg. Verden er ofte en skummel plass når man er 10 uker gammel. :rolleyes2: La henne fortsette å møte rolige og trygge hunder jevnlig, så finner hun nok fort ut at de ikke er farlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok tatt dette med knusende ro. Hun er bare 10 uker. La henne møte andre voksne trygge hunder. Da kan heller de gi henne litt oppdragelse. Jeg ville ikke gjort mye utav dette. Hvis hun gjør det av litt usikkerhet så kan det forsterkes ved at du lager et "oppstyr" rundt det. Er enig i det Tulla sier om at de kan reagere på den type hunder, fordi de har et ansiktsuttrykk som kan oppfattes som sint av andre hunder. Jeg ville bare sett henne an jeg. Hvis hun blir helt vill og skal ta en annen hund kan du bare lokke henne med deg og gå en annen vei for å få henne ut av den greia. Husk at hun bare er en liten tass, og det hun viser nå er nok ikke agressiv atferd mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "høres"ut som om boxeren oppfattet at valpen egentlig var usikker, for jeg tror oppførselen dens betyr "dempe, dempe, dempe", det vil si: "jeg er ikke farlig og denne situasjonen er ikke farlig". Denne boxeren har nok et godt språk. Så ble valpen modigere og våget seg på lek, som ofte kan se ganske rå ut. (Kanskje boxeren også måtte si til seg selv at valpen er ufarlig).

Dette er sånn som jeg tolker din beskrivelse uten å ha sett på. Fjerne seg, snu siden til og snuse-snuse i bakken = dempende atferd.

Så jeg er enig med de andre svarene. Ta det med ro. Voksne, sunne hunder tåler ganske mye fra en så liten valp. De gir tydelig beskjed når de har fått nok. Snart er det du som får samme behandlingen i form av "valpebiting". Forbered deg på at den henger knurrende i buksebena dine. Og da snur du ryggen til og ignorerer.

Det eneste jeg ville gjort annerledes, er å ikke gi den så mye sosialisering som du beskriver. De første 1-2 ukene har de jo nok med å bli kjent med sin nye nære familie og sitt nye hjem. Det kan være at den har behov for at du går saktere fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke dette var noe angrep. Men en lek. Kanskje hun er usikker. Jobb masse med det. Men det finnes ikke aggresive valper på 10 uker altså. Tror ikke du vil slite med dette i senere tid.:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...