Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv mot andre hunder


DronningSonja

Recommended Posts

Valpen min, som nå er 10 uker har begynt å vise agressivitet mot andre hunder.

Jeg har ikke vært borti dette før da de tidligere hundene min aldri var slik som valper, så tenkte jeg skulle spørre om litt råd på hvordan jeg takler dette.

Har prøvd å sosialisere henne masse fra dag 1, og hun har vært med og truffet masse mennesker og (trygge, snille, voksene) hunder.

Men hun er en skikkelig liten "tøffing" og når hun treffer andre hunder, både små og store og generelt hele spekteret, så knurrer hun, og "angriper".

Eksempel:

I dag var vi ute og traff på noen bekjente. De har en flott hannboxer, med gode signaler, og den er generelt trygg og grei.

Når valpen og boxeren skulle hilse reiste småen bust, og knurret. Boxeren gadd da ikke å bry seg noe med valpen, og snudde seg vekk og heller ble begynte å snuse på noe annet. Da hoppet rett og slett småen på boxeren og "angrep" den. Ikke noe lek.

Jeg sa nei og viste hun vekk.

Dette er langt i fra et engangs tilfelle, og ærlig talt vet jeg ikke hvordan jeg skal takle dette. Har ikke vært borti slikt før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper buster ofte fordi de synes ting er veldig spennende; de får ganske enkelt "gåsehud" kan du si. Ikke legg noe som helst i den bustingen. Jeg har sett alle mine valper buste mye når de var små, også det kullet jeg hadde nylig; da i sammenheng med hundemøter.

Knurring: valpen synes nok at boxeren var veldig rar. Husk at boxere (og lignende hunder) ser og høres veldig annerledes ut enn andre hunder med mer "normal" snute. Det kan gjøre små valper (og voksne hunder) skeptiske/redd. Og når en valp blir redd, kan den knurre.

Jeg skulle gjerne sett dette "angrepet"; for jeg tviler sterkt på at valpen din angrep. Kanskje den bykset frem mot boxeren for å undersøke eller skremme den vekk, og den turte det først når boxeren hadde snudd seg bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hun gjorde når hun "angrep" var at hun hoppet på boxeren når den stod med siden mot henne. Hun hoppet opp med skuldrene og på en måte knurret den inn i øret bakfra og glefset... vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det.

Og når jeg dro henne vekke knurret og glefset hun etter den og prøvde å komme seg tilbake for å "ta den".

Er litt usikker på hvordan jeg skal takle det. Skal jeg bare la henne holde på og eventuelt lå de andre hundene irrettesette henne? Eller skal jeg irettesette henne selv og si nei? Eller bare overse hele greien og gå vekk med henne?

Og når jeg hilser på andre hunder, så kommer hun gjerne bort foran føttene min og begynner å knurre mot de?

Er dette hun som liksom tror hun eier meg eller noe? Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg men...

Hvordan skal jeg forholde meg, og hva signaler skal jeg utrykke slik at jeg ikke forsterker denne oppførselen hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når jeg hilser på andre hunder, så kommer hun gjerne bort foran føttene min og begynner å knurre mot de?

Er dette hun som liksom tror hun eier meg eller noe? Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg men...

Hvordan skal jeg forholde meg, og hva signaler skal jeg utrykke slik at jeg ikke forsterker denne oppførselen hennes?

Hun er nok usikker på fremmede hunder og setter seg foran føttene dine for å søke trygghet/støtte fra deg. Verden er ofte en skummel plass når man er 10 uker gammel. :rolleyes2: La henne fortsette å møte rolige og trygge hunder jevnlig, så finner hun nok fort ut at de ikke er farlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok tatt dette med knusende ro. Hun er bare 10 uker. La henne møte andre voksne trygge hunder. Da kan heller de gi henne litt oppdragelse. Jeg ville ikke gjort mye utav dette. Hvis hun gjør det av litt usikkerhet så kan det forsterkes ved at du lager et "oppstyr" rundt det. Er enig i det Tulla sier om at de kan reagere på den type hunder, fordi de har et ansiktsuttrykk som kan oppfattes som sint av andre hunder. Jeg ville bare sett henne an jeg. Hvis hun blir helt vill og skal ta en annen hund kan du bare lokke henne med deg og gå en annen vei for å få henne ut av den greia. Husk at hun bare er en liten tass, og det hun viser nå er nok ikke agressiv atferd mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "høres"ut som om boxeren oppfattet at valpen egentlig var usikker, for jeg tror oppførselen dens betyr "dempe, dempe, dempe", det vil si: "jeg er ikke farlig og denne situasjonen er ikke farlig". Denne boxeren har nok et godt språk. Så ble valpen modigere og våget seg på lek, som ofte kan se ganske rå ut. (Kanskje boxeren også måtte si til seg selv at valpen er ufarlig).

Dette er sånn som jeg tolker din beskrivelse uten å ha sett på. Fjerne seg, snu siden til og snuse-snuse i bakken = dempende atferd.

Så jeg er enig med de andre svarene. Ta det med ro. Voksne, sunne hunder tåler ganske mye fra en så liten valp. De gir tydelig beskjed når de har fått nok. Snart er det du som får samme behandlingen i form av "valpebiting". Forbered deg på at den henger knurrende i buksebena dine. Og da snur du ryggen til og ignorerer.

Det eneste jeg ville gjort annerledes, er å ikke gi den så mye sosialisering som du beskriver. De første 1-2 ukene har de jo nok med å bli kjent med sin nye nære familie og sitt nye hjem. Det kan være at den har behov for at du går saktere fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke dette var noe angrep. Men en lek. Kanskje hun er usikker. Jobb masse med det. Men det finnes ikke aggresive valper på 10 uker altså. Tror ikke du vil slite med dette i senere tid.:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...