Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund bet barn - eier stakk av


Djervekvinnen

Recommended Posts

Isj... dumt det var en dobermann og. Ikke rart folk har fordommer mot rottis og dobber når slike saker dukker opp rett etter hverandre. Men altså, ikke noe sjakktrekk å løpe rundt på et hundejorde heller. Ikke at det forsvare hva som har skjedd, men jeg mener, noen forhåndsregler er det kanskje lurt å ta uansett. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da, stakkars jente!

Men for å være litt djevelens advokat... Men MÅ man virkelig løpe med en hel ungeflokk over ett av Oslos få (og bittesmå) friområder for hunder - når man kan løpe hvorsomhelst på hele Ekeberg?

Neida, det er selvsagt ikke noe forsvar, men endog..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det gjør det altså, mamma sier alltid om jeg skaffer meg dobber (som jeg har nevnt som en rase jeg synes er veldig vakker) så får den ikke sette en pote hjemme hos dem iallefall. Om jeg tar med en liten valp hjem så skal vel det forandre seg, men poenget er at ja, det sitter dypt. Mitt første hundeminne er at jeg ble jaget av en løs dobermann på havnen i københavn, satt bak på sykkelen til pappa som syklet for harde livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er jo ikke rart folk har fordommer" - det er virkelig ikke rart med tanke på at svært mange idioter får seg hunderaser de ikke kan noe med. Dermed BLIR det gjerne til at de bikker over i ren psykose og biter folk, hvem ville vel ikke gjort det om du psykisk aldri fikk utfolde deg (evt fysisk?).

Hver gang jeg ser noen fra byens skyggeside som har fått seg noe staffe-liknende små beist/schäferblandinger som omtrent rabies-glefser etter både folk og hunder når man går forbi, så snur jeg og haster med meg bikkja langt der i fra. Man vet aldri når de møllspiste båndene rakner og bikkja flyr på deg. Jeg er også skeptisk til kuperte dobermans som "bor i biler", da slike folk neppe har fått bikkja for å gå spor eller lydighet...

Ække bikkja sin feil, det er folkenes feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var trist. Det som virkelig er dumt i denne saken er jo at eier ikke tar med hunden bort fra barna. Jeg har selv opplevd at en far med to barn kom på hundesletta på ekeberg og ble hysterisk redd for hundene. Da var det selvfølgelig en av hundene som løp bort, da det ofte er spennende med barn som hyler og løper rundt og rundt... Da tenkte jeg bare; hva er greia med å ta med barn som er livredd hunder til hundesletta? Jeg mener det er litt teit å legge treningen til hundesletta, men det er ingen unnskyldning for at hunder skal bite. Trist at det var doberman (og hjelpesmin nå holdt jeg på å skrive doberman med stor D :blink: ) og at eieren ikke tok ansvar før skaden var skjedd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk sak! Håper hundeeier melder seg. Noe annet er bare forkastelig. Stakkars jente... :blink:

Men jeg kjenner jeg syns det er unødvendig av dem å løpe over hundejordet, uten at det på noen måte rettferdiggjør det som skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja de som har raser som feks dobber som statushund, og går rundt med dem i bånd eller slipper de litt i en park en sjelden gang,eller binder de fast i en bakgård for vakt, får gjerne understimulerte bikkjer som er ganske så stressa og da bikker det gjerne fort over til fustrasjon, og barn som løper og hyler kan lett bli et mål for denne fustrasjonen og stresset, og hunden går etter det den ser og får utløp av snapping, hopping og i noen tilfeller bitt.. Jaktinstinket er ganske høyt på mange av dobbere og er hunden fustrert og understimulert kan den godt få en overslagshandling på nærmeste barn. Spesiellt hvis oppdragelsen og sosialiseringen er så som så i utgangspunket. Det er oppskrift på potensiell katastrofe egentlig med en såpass stor hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen hadde dobber. Sto i tre meter kjetting hele dagen og bjeffet. Glefset etter hunden vår, og vi var veldig redde for den. Ser jo nå som jeg vet mer at den var kraftig understimulert stakkaren.

Hmmm har faktisk bare dårlig erfaring med rasen jeg, tror du må komme hit med Chanti og bedre på statistikken, djervekvinnen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen tvil om at det er eierens skyld i denne saken. Jeg synes det viser at eieren er en som ikke bryr seg når han oppgir feil nr. og ikke melder seg. Stakkars hund, det er jo den som er taperen i denne saken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men helt ærlig, jeg skjønner på en måte eieren og jeg da. Igjen, jeg prøver ikke å forsvare noen ting her, men tenk da, eieren er jo sikkert fryktelig glad i hunden sin, og å overlevere kontakt-info er jo omtrent som å signere dødsdommen til hunden. Men likevel, merkelig oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist at sånt skjer, men jeg er litt enig med deg Lola. Hvis han hadde levert full kontaktinfo, er sjansen veldig stor for at han hadde mistet hunden.... Jeg hadde slitt i en sånn situasjon selv, uansett hvor umoralsk og uetisk det kan høres ut. Hadde min hund bitt en unge som hadde forvillet seg på en hundemark, så... Jeg hadde slitt med å levere ut alt jeg altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å være litt djevelens advokat... Men MÅ man virkelig løpe med en hel ungeflokk over ett av Oslos få (og bittesmå) friområder for hunder - når man kan løpe hvorsomhelst på hele Ekeberg?

Enig i det. Synd for alle at det skjedde, men det hadde vært fint om vi kunne få være i fred med hundene våre på friområdene for hund, i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er greit at løse hunder på denne sletten biter unger? Siden det er et hundeområde liksom?

Ser at med en gang en unge blir bitt, så blir folk snurt fordi det ikke står hvorfor og hvordan alt skjedde. Poenget er jo at hunden burde ikke bitt, uansett hva som måtte ha skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er greit at løse hunder på denne sletten biter unger? Siden det er et hundeområde liksom?

Ser at med en gang en unge blir bitt så blir folk snurt fordi det ikke står hvorfor og hvordan alt skjedde. Poenget er jo at hunden burde ikke bitt, uansett hva som måtte ha skjedd.

Ja det er sant, det er ikke greit at hunder biter. Punktum.

Men jeg synes uansett, bitt eller ei, at man ikke trenger legge u-hundete aktivteter til et friområde for hund. Det er SÅ få av disse stedene i Norge, vi med hunder får jo ikke slippe dem noe sted omtrent, så la oss i det minste få ha det lille vi har i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er sant, det er ikke greit at hunder biter. Punktum.

Men jeg synes uansett, bitt eller ei, at man ikke trenger legge u-hundete aktivteter til et friområde for hund. Det er SÅ få av disse stedene i Norge, vi med hunder får jo ikke slippe dem noe sted omtrent, så la oss i det minste få ha det lille vi har i fred.

Hvor mange i befolkningen VET at dette er friområde for hunder da? Joda, mange av oss her inne (og en del hundefolk generelt) har nok 110% snøring på dette, men det er ikke allmennkunnskap. Jeg sier dette med forbehold - jeg er sjelden der oppe og vet derfor ikke om det er skiltet eller lignende. På de friområdene jeg selv har vært på har det ikke vært noe tydelig informasjon om dette...

En hund skal uansett ikke bite uprovosert, uavhengig av om den er på friområde eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...