Gå til innhold
Hundesonen.no

Melde på utstilling i Finnland for første gang.


Hampus

Recommended Posts

Sitter og prøver å få på plass de siste utstillingene i ferien vår som nærmer seg med stormskritt.

Har vært veldig i tvil om vi skulle avslutte i Gällivare ( Sverige ) eller prøve oss på tittel i Oulo, Finland.

Meeeen så er det dette med språket da.

Har startet stevner med hest i Finland, og jeg synes det ble rimelig tungvindt, da de fleste faktisk ikke snakket engelsk, eller Svensk.

Og jeg som er såpass blåst i hodet til hverdags, og enda værre på utstilling, klarer jeg å komme meg i rett ring til rett tid om alt går på Finsk liksom?!"!

Så dere som stiller i Finland, er det forståelig for tomsinger som meg fra Norge? :D

Tror faktisk jeg hadde hatt mindre sperre for å stille i Tyskland, eller Frankrike...hehe...

Og sist men ikke minst, er det der som i Sverige og Danmark at man må sende kopi av stamtavla med påmeldinga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange finner snakker svensk - også hundefolk.¨

Men jeg tror jeg hadde alliert meg med en finne, jeg - finne en med samme rase som ser hyggelig ut. Begynn å snakke med vedkommende (lenge før rasen starter, såklart), spør om "alt mulig" i forbindelse med utstillingen.

Annet tips - meld på for dommer som snakker et annet språk (gjerne engelsk) - da er ringsekretæren NØDT til å snakke det med dommeren...

SI ifra til ringsekretæren at du ikke forstår språket, be henne gi deg ekstra beskjed når det nærmer seg du skal inn. (Ha katalog tilgjengelig - følg med som en haug på hva som foregår selv også, såklart).

Det er IKKE noe å være redd for - de er mer vant til utlendinger som ikke snakker språket enn det vi er på våre utstillinger i alle fall.

Meeeen... Jeg stite i veteranBIS'et der borte... DET var ekkelt, det -når de ropte opp plasseringene. (Selv rasenavnet er jo oversatt der borte!) Jeg sto der som en dust til noen vinket, jeg..

Susanne

(ang. påmelding - aner ikke. Men ta det sikre for det usikre, send med stamtavlen - kan ikke skade i alle fall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stite i veteranBIS'et der borte... DET var ekkelt, det -når de ropte opp plasseringene. (Selv rasenavnet er jo oversatt der borte!) Jeg sto der som en dust til noen vinket, jeg..

:P:D

Jeg hadde dødd av stress, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Finner er dessverre veldig dårlige på både svensk og engelsk. Min familie (og venner) bor hovedsakelig i et område hvor de svenskspråklige er mange. Likevel kan de minimalt. Min far er jo norsk og han kan ikke et ord finsk (med unntak av ordet dampbåt), men likevel klarer min onkel og han diskutere både nyheter og sport med litt norsk/svensk, gjetting og armbevegelser. Så det går an! :D

Ellers er var det et godt tips fra Susanne. Ved å sjekke ut oppdretternettsider på forhånd kan du også kanskje få litt oversikt over hvem som kan klare å kommunisere litt på svensk/engelsk og som kanskje skal være i Oulu. Ellers kan det også være greit å sjekke litt relevante ord på forhånd. De fleste (engelske) rasenavn vi har er oversatt på finsk (og selv om det ikke skulle være det så uttales de på en helt annen måte). Bare si i fra om du trenger hjelp til oversetting! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finner er dessverre veldig dårlige på både svensk og engelsk. Min familie (og venner) bor hovedsakelig i et område hvor de svenskspråklige er mange. Likevel kan de minimalt. Min far er jo norsk og han kan ikke et ord finsk (med unntak av ordet dampbåt), men likevel klarer min onkel og han diskutere både nyheter og sport med litt norsk/svensk, gjetting og armbevegelser. Så det går an! :P

Ellers er var det et godt tips fra Susanne. Ved å sjekke ut oppdretternettsider på forhånd kan du også kanskje få litt oversikt over hvem som kan klare å kommunisere litt på svensk/engelsk og som kanskje skal være i Oulu. Ellers kan det også være greit å sjekke litt relevante ord på forhånd. De fleste (engelske) rasenavn vi har er oversatt på finsk (og selv om det ikke skulle være det så uttales de på en helt annen måte). Bare si i fra om du trenger hjelp til oversetting! :P

Joda, det er utrolig hva man kan få til med litt kreativitet.

Men hvorfor snakker ikke Finner så mye engelsk egentlig?

Vi er da så like ellers tenker jeg...

Har bekjente i Oulo, og har allerede fått oversatt Dansk / Svensk gårdshund til Finsk...

Shiba var enkelt, men gårdis kunne jeg nok aldri funnet uten hjelp.

Tenker jeg må høre om de er hjemme den helga, og kan gi litt assistanse om vi går oss helt fast :D .

Og så må jeg jo ta kontakt med hoteller, og prøve å formidle at vi ønsker rom for hund...

Det kan jo bli interessant, men regner med at folk i hotellbransjen snakker engelsk da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Joda, det er utrolig hva man kan få til med litt kreativitet.

Men hvorfor snakker ikke Finner så mye engelsk egentlig?

Vi er da så like ellers tenker jeg...

Har bekjente i Oulo, og har allerede fått oversatt Dansk / Svensk gårdshund til Finsk...

Shiba var enkelt, men gårdis kunne jeg nok aldri funnet uten hjelp.

Tenker jeg må høre om de er hjemme den helga, og kan gi litt assistanse om vi går oss helt fast :P .

Og så må jeg jo ta kontakt med hoteller, og prøve å formidle at vi ønsker rom for hund...

Det kan jo bli interessant, men regner med at folk i hotellbransjen snakker engelsk da.

Blant annet så er det jo en annen språkgren. Mener å huske at norsk og engelsk er i samme, mens finsk er jo for seg selv. For oss finnes det da noen logiske koblinger mellom ord, som for eksempel velkommen og welcome, på finsk er det tervetuloa. Så nordmenn har jo helt klart noen fordeler der. I tillegg har man i flere tiår oversatt populære engelske låter til finsk (jeg har blant annet en artig finsk versjon av I Will Survive) og jeg tror også de har hatt litt dubbing av filmer/serier á la Frankrike. I tillegg har de et litt annet system på skolen. Her i Norge må alle ha engelsk fra en viss alder/klassetrinn, mens i Finland velger du enten svensk eller engelsk i 2./3. klasse og så må du begynne med det andre språket noen år senere. Slik var det i alle fall en 10-15 år tilbake, mulig det har endret seg i dag. Husker også at jeg bladde gjennom en venninnes lærebok for noen år siden og til tross for at vi da hadde hatt engelsk like lenge så inneholdt læreboka oppgaver vi her i Norge hadde vært gjennom et par år tidligere.

Ville ellers tro at man ville ansette folk som kunne litt engelsk/svensk på et hotell, så det går nok bra! Lykke til! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meeeen... Jeg stite i veteranBIS'et der borte... DET var ekkelt, det -når de ropte opp plasseringene. (Selv rasenavnet er jo oversatt der borte!) Jeg sto der som en dust til noen vinket, jeg..

Ja, så jeg har lært meg bl.a. rasenavnene mine på finsk :D Shetlanninlammaskoira og australianpaimenkoira!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...