Gå til innhold
Hundesonen.no

Melde på utstilling i Finnland for første gang.


Hampus

Recommended Posts

Sitter og prøver å få på plass de siste utstillingene i ferien vår som nærmer seg med stormskritt.

Har vært veldig i tvil om vi skulle avslutte i Gällivare ( Sverige ) eller prøve oss på tittel i Oulo, Finland.

Meeeen så er det dette med språket da.

Har startet stevner med hest i Finland, og jeg synes det ble rimelig tungvindt, da de fleste faktisk ikke snakket engelsk, eller Svensk.

Og jeg som er såpass blåst i hodet til hverdags, og enda værre på utstilling, klarer jeg å komme meg i rett ring til rett tid om alt går på Finsk liksom?!"!

Så dere som stiller i Finland, er det forståelig for tomsinger som meg fra Norge? :D

Tror faktisk jeg hadde hatt mindre sperre for å stille i Tyskland, eller Frankrike...hehe...

Og sist men ikke minst, er det der som i Sverige og Danmark at man må sende kopi av stamtavla med påmeldinga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange finner snakker svensk - også hundefolk.¨

Men jeg tror jeg hadde alliert meg med en finne, jeg - finne en med samme rase som ser hyggelig ut. Begynn å snakke med vedkommende (lenge før rasen starter, såklart), spør om "alt mulig" i forbindelse med utstillingen.

Annet tips - meld på for dommer som snakker et annet språk (gjerne engelsk) - da er ringsekretæren NØDT til å snakke det med dommeren...

SI ifra til ringsekretæren at du ikke forstår språket, be henne gi deg ekstra beskjed når det nærmer seg du skal inn. (Ha katalog tilgjengelig - følg med som en haug på hva som foregår selv også, såklart).

Det er IKKE noe å være redd for - de er mer vant til utlendinger som ikke snakker språket enn det vi er på våre utstillinger i alle fall.

Meeeen... Jeg stite i veteranBIS'et der borte... DET var ekkelt, det -når de ropte opp plasseringene. (Selv rasenavnet er jo oversatt der borte!) Jeg sto der som en dust til noen vinket, jeg..

Susanne

(ang. påmelding - aner ikke. Men ta det sikre for det usikre, send med stamtavlen - kan ikke skade i alle fall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stite i veteranBIS'et der borte... DET var ekkelt, det -når de ropte opp plasseringene. (Selv rasenavnet er jo oversatt der borte!) Jeg sto der som en dust til noen vinket, jeg..

:P:D

Jeg hadde dødd av stress, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Finner er dessverre veldig dårlige på både svensk og engelsk. Min familie (og venner) bor hovedsakelig i et område hvor de svenskspråklige er mange. Likevel kan de minimalt. Min far er jo norsk og han kan ikke et ord finsk (med unntak av ordet dampbåt), men likevel klarer min onkel og han diskutere både nyheter og sport med litt norsk/svensk, gjetting og armbevegelser. Så det går an! :D

Ellers er var det et godt tips fra Susanne. Ved å sjekke ut oppdretternettsider på forhånd kan du også kanskje få litt oversikt over hvem som kan klare å kommunisere litt på svensk/engelsk og som kanskje skal være i Oulu. Ellers kan det også være greit å sjekke litt relevante ord på forhånd. De fleste (engelske) rasenavn vi har er oversatt på finsk (og selv om det ikke skulle være det så uttales de på en helt annen måte). Bare si i fra om du trenger hjelp til oversetting! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finner er dessverre veldig dårlige på både svensk og engelsk. Min familie (og venner) bor hovedsakelig i et område hvor de svenskspråklige er mange. Likevel kan de minimalt. Min far er jo norsk og han kan ikke et ord finsk (med unntak av ordet dampbåt), men likevel klarer min onkel og han diskutere både nyheter og sport med litt norsk/svensk, gjetting og armbevegelser. Så det går an! :P

Ellers er var det et godt tips fra Susanne. Ved å sjekke ut oppdretternettsider på forhånd kan du også kanskje få litt oversikt over hvem som kan klare å kommunisere litt på svensk/engelsk og som kanskje skal være i Oulu. Ellers kan det også være greit å sjekke litt relevante ord på forhånd. De fleste (engelske) rasenavn vi har er oversatt på finsk (og selv om det ikke skulle være det så uttales de på en helt annen måte). Bare si i fra om du trenger hjelp til oversetting! :P

Joda, det er utrolig hva man kan få til med litt kreativitet.

Men hvorfor snakker ikke Finner så mye engelsk egentlig?

Vi er da så like ellers tenker jeg...

Har bekjente i Oulo, og har allerede fått oversatt Dansk / Svensk gårdshund til Finsk...

Shiba var enkelt, men gårdis kunne jeg nok aldri funnet uten hjelp.

Tenker jeg må høre om de er hjemme den helga, og kan gi litt assistanse om vi går oss helt fast :D .

Og så må jeg jo ta kontakt med hoteller, og prøve å formidle at vi ønsker rom for hund...

Det kan jo bli interessant, men regner med at folk i hotellbransjen snakker engelsk da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Joda, det er utrolig hva man kan få til med litt kreativitet.

Men hvorfor snakker ikke Finner så mye engelsk egentlig?

Vi er da så like ellers tenker jeg...

Har bekjente i Oulo, og har allerede fått oversatt Dansk / Svensk gårdshund til Finsk...

Shiba var enkelt, men gårdis kunne jeg nok aldri funnet uten hjelp.

Tenker jeg må høre om de er hjemme den helga, og kan gi litt assistanse om vi går oss helt fast :P .

Og så må jeg jo ta kontakt med hoteller, og prøve å formidle at vi ønsker rom for hund...

Det kan jo bli interessant, men regner med at folk i hotellbransjen snakker engelsk da.

Blant annet så er det jo en annen språkgren. Mener å huske at norsk og engelsk er i samme, mens finsk er jo for seg selv. For oss finnes det da noen logiske koblinger mellom ord, som for eksempel velkommen og welcome, på finsk er det tervetuloa. Så nordmenn har jo helt klart noen fordeler der. I tillegg har man i flere tiår oversatt populære engelske låter til finsk (jeg har blant annet en artig finsk versjon av I Will Survive) og jeg tror også de har hatt litt dubbing av filmer/serier á la Frankrike. I tillegg har de et litt annet system på skolen. Her i Norge må alle ha engelsk fra en viss alder/klassetrinn, mens i Finland velger du enten svensk eller engelsk i 2./3. klasse og så må du begynne med det andre språket noen år senere. Slik var det i alle fall en 10-15 år tilbake, mulig det har endret seg i dag. Husker også at jeg bladde gjennom en venninnes lærebok for noen år siden og til tross for at vi da hadde hatt engelsk like lenge så inneholdt læreboka oppgaver vi her i Norge hadde vært gjennom et par år tidligere.

Ville ellers tro at man ville ansette folk som kunne litt engelsk/svensk på et hotell, så det går nok bra! Lykke til! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meeeen... Jeg stite i veteranBIS'et der borte... DET var ekkelt, det -når de ropte opp plasseringene. (Selv rasenavnet er jo oversatt der borte!) Jeg sto der som en dust til noen vinket, jeg..

Ja, så jeg har lært meg bl.a. rasenavnene mine på finsk :D Shetlanninlammaskoira og australianpaimenkoira!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...