Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan behandler dere hunden i huset?


Soley

Hva ser dere på som rett og galt i forholdt t deres forhold til hunden?  

154 stemmer

  1. 1.

    • ja, så lenge den ligger nede ved beina
    • Nei æsj det er kvalmt
    • hunder har ikke noe i senga å gjøre
    • Ja det er jo koselig
  2. 2.

    • det er et familie medlem, men vi glemmer ikke at det er en hund
    • Det er som ungen vår
    • Det er et dyr og behaldles deretter
  3. 3.

    • Den tigger ved bordet, og det er helt greit
    • Den blir forvist bort
    • Den sover under bordet
  4. 4.

    • Ja det er helt greit at den sover på gulvet
    • hunden har ingenting på badet å gjøre når jeg er der
    • jeg naken, og hunden er der er jo kvelmt
      0
    • helt greit


Recommended Posts

Skrevet

De får sove i sengen når jeg er alene, men sofa er forbudt.

Er veldig knyttet til alle dyrene mine, så krysset av for at de er som barna mine. :) Selv om de glatt går under begge de andre alternativene også!

Ace tigger big time, men holder seg på avstand og går på plassen sin om han får beskjed. Lumi kan ikke tigge ennå. Og ikke skal hun lære det heller...

Når det gjelder å være med på badet, kan de gjøre som de vil. Ace går ut på kommando, og gidder som oftest ikke være der heller. Lumi blir med, siden hun er valp. Men nå jobber vi med at hun kan være nede mens jeg gjør det jeg skal. Fungerer helt fint :)

Skrevet

Hundene sover aldri i sengen, eller er inne på soverommet for den saks skyld. Tigging er helt forbudt, og hundene er ikke på kjøkkenet når vi spiser. Spiser vi i stuen eller andre steder, må hundene gå unna og legge seg på plassen sin.

Jeg ser på hundene som familiemedlemmer, men at det er hunder.

Nei hundene er ikke med på badet. De trenger ikke være med overalt hvor man går!

Sikkert noen som syns det høres kjipt ut, men det er sånn jeg vil ha det.

Sånn er det her og, men Aimee ligger i åpent bur på soverommet om natta...:)

Skrevet

Ligger i senga hver natt og ellers trives hun best i sofaen.Tigging gjør hun ja men,ligger da på plassen sin eller i sofaen.Badet er hun ikke så glad i siden kan jo risikere bli badet der så der er hun meget sjelden.

Skrevet

Her er ikke hunden hverken i senga eller på soverommet. Jeg hadde aldri i verden fått sove med tretti kilo hyper-hund i senga. Vi har forsøkt å ha han på soverommet, men han trives best der han kan velge temperaturen og underlaget selv. Har ikke så stort soverom, så det blir fort varmt om natta.. Eneste gangene har er i senga er hvis jeg er syk, og da skifter jeg sengetøy etterpå. Er ingenting som er bedre enn en varm pelsdott når formen er som værst..

Når vi spiser er det samma for meg hva han gjør, bare han ikke tigger synlig rett ved siden av meg. Det blir som oftest til at han legger seg i nærheten.

Hunden er jo et familiemedlem, men jeg er veldig bevisst på at det er en hund.

Badet vårt er så lite at han ikke får plass der inne omtrent. Og dessuten - hvorfor skal man ha med bikkja inn når man er på do? For selskapets skyld? :wub:

Skrevet

Ja, hun sover i senga. Valgte første alternativet ettersom hun alltid velger å ligge i fotenden. Kun de få gangene hun har vært syk at hun har ligget noe annet sted i senga.

Jaily er ett fullverdig familiemedlem. Det er sammen med henne jeg bruker det meste av dagen utenom studier og hun er med meg stort sett overalt. (Kanskje ikke på puben eller til legen, men andre steder er hun som regel med :) )

Har lite til overs for tigging når jeg selv er sulten så hun ligger og sover ett eller annet sted. Hvor får hun velge selv så lenge hun ikke sitter ved bordkanten og nisikler på maten min. Mest fordi bordet mitt er innmari lavt og hun kommer godt over tallerkenen med hodet. Jeg er ikke så glad i mat med hundesikkel på liksom. :P

Ettersom jeg og Jaily bor for oss selv er det sjeldent jeg lukker baderomsdøra. Kommer hun inn når jeg er der er det helt ok. Vi har til og med koserituale om morran når jeg pusser tenner. Da står hun ved bena mine og får kos. :wub:

Skrevet

Frost sover løs på stua, jeg har liksom ikke plass til henne i sengen. Har nok med meg, samboer og en 8 kg STOR main coon katt som breier seg utover :wub:

Hun er et fullverdig familiemedlem, men jeg husker på at hun er en hund.

Angående tigging så bare overser jeg henne, så hun tigger litt i stareten, også når hu ikke får noe så gir hu seg og legger seg under bordet.

Badet er litt off- limit for Frost, dels fordi det er varmt og lite, og dels fordi hu er meget nysgjerrig på truser osv så hu snuser så altfor mye (ekkelt) :) Og hu skal alltid oppi søppeldunken og hente papir og rive i tusen biter :P

Skrevet

Andre etasje hovr vi har soverommene er hundefri sone her i huset. Litt for at kattene skal ha et fristed, og litt fordi det er en sånn skrekkelig bratt trapp, jeg vil ikke risikere at barn på vei opp møter 50 kg hund på vei ned...

Dessuten får ikke jeg sove med hverken unger eller hunder i sengen, jeg sover så lett. Der vi bodde før fikk hundene gå i andre etasje, og da var det typisk at om jeg var bortreist hadde Gubben hunden(e) i senga...

Ingen hunder tigger av meg, de lærer fort at de ikke får noe av meg, men de lærer også fort at det ofte detter ned mat rundt ungene, så det kan bli litt slitsomt, så det hender at jeg sender bikkjene ut på hunderommet når vi spiser.

Med storpuddelen min var badet hundefritt når jeg ordnet meg, han var så stor at snuten hans rakk akkurat opp til, ja dere vet, og det er hysterisk ekkelt dynes jeg.

Men Flipp er så liten, og ikke så snusete at det er ikke noe problem, Tvert i mot lokker jeg ham gjerne inn på badet når jeg dusjer, for vi har ikke lås på døren, og det er slett ikke sjeldent at en av ungene skal innom og ikke lukker døren skikkelig inntil, og da dytter Flipp opp døren og går inn og legger seg uansett, og da står jo døren oppe så det blir kaldt. Da er det mye greiere at han ligger der fra før.

Flipp får gå i sofaen også, han går til og med og legger seg på rygglenet sammen med katten. Men Peik får stort sett ikke gå i sofaen, i allefall ikke når ungene er oppe, han er rett og slett for stor.

Skrevet

Begge mine sover i senga ja - Orry ligger alltid i fotenden, Norma ligger der det er plass. De kan ligge på gulvet/i et annet rom om det er nødvendig, men jeg sover alene, og da er det bare koselig å ha dem der (forutsatt at de er rene og pene...) :ahappy:

De behandles definitivt som familiemedlemmer, samtidig som jeg er fullt klar over at de egentlig er hunder.

Det hender at de prøver seg på tigging, men jeg vil helst ikke ha noe av det. De kan ligge hvor de vil mens jeg spiser, men jeg vil ikke ha masing eller øyekontakt. Det hender dette sklir ut litt, avhengig av situasjon :ahappy: Om jeg spiser ved et bord skal de legge seg, men om jeg sitter på bakken med en brødskive i hånda blir det fort litt annerledes *flir*

Orry vil aldri være med på do/badet, så med han er jo saken grei. Norma vil ofte, men får sjelden være med.

Skrevet

Vanskelig å svare når man har 2 hunder med litt forskjellig opplegg.

Basenjien sover i seng, og det er vanvittig koselig. Tomsingen kunne gjerne fått sove i senga han også (basenjien synes det er helt greit hun) men han vil ikke. Vi har alltid hatt hundene våre i senga når de var små valper for jeg hæler ikke noe nattestyr, men basenjien er den eneste hunden som har villet fortsette å sove i seng - de andre sluttet så fort de følte seg "hjemme" og ville heller sove andre steder. Basenjien kan fint hives ut av senga og sove i sofaen isteden, noen ganger foretrekker hun det (som da jeg hadde kikhoste feks.. ble for urolige soveforhold for henne det).

Tigging. Jo mine hunder tigger, men jeg er ikke sikker på at folk ville oppfatte det som tigging.. er vi alene og spiser ved spisebordet så sitter basenjien ved enden av bordet og venter på at vi blir ferdige for da kan hun få slikke tallerken. Har vi besøk, må hun være på gulvet (såfremt vi husker å kommandere henne ned eller, noe som kan skje, jeg har en pervers glede av å se høynede øyebryn over "bordpynten" og så finner jeg ut hva jeg synes om folk utifra hvordan de reagerer på det.. de kan godt være negative men det avhenger av begrunnelsen. Er det fordi de synes det er ekkelt, så liker jeg dem litt dårligere.. er det fordi de synes det er forstyrrende med en anubis i synshorisonten så forstår jeg det bedre..) Tomsingen tigger fælt han - han rygger og rygger - gjerne helt ut i gangen så vi ikke ser han, eventuelt ligegr han ved dørterskelen og venter på at det kanskje kommer en godbit flyvende.. Sitter man i sofaen så er det basenjien som råder over indre tiggesone, og hun tigger ved å sitte og gi kontakt.. jeg pleier å gå inn og få henne til å tigge av meg og ikke av de som er på besøk. Men gir besøket henne noe, så er de "on their own", da får de pent godta intenst basenji-blikk.

Og så var det visst ikke plass til mer i editoren! :ahappy: Jaja, bør gå og legge meg isteden for å sitte her..

Skrevet

Nei, jeg syns det er helt greit at de tigger, faktisk. :ahappy: Så lenge det ikke kommer lyd eller sikkel, that is. :ahappy:

Soving i sengen er også greit, men vi har for liten seng til å ha alle tre der. :D

Det er sjelden de er med på badet, men jeg ser ikke noe galt i om de følger etter inn dit. Nå unngår de vel det så godt de kan egentlig, for de vil ikke risikere å havne i dusjen. :wub: Hender seg Vixen er med innimellom og trener på enkeltdekk mens jeg pusser tenner og ordner meg for kvelden. Og det har hendt seg at jeg trener med dem på badet på f.eks hold fast apportbukk o.l, for der får vi vært helt alene. :wub:

(vi er shæærster)

Du stemmer at det er greit at de tigger ved bordet og jeg stemmer at de forvises bort... :lol:

Noe som også stemmer, da vi sjelden spiser hverdagsmat ved samme bord/PC, jeg forviser de bort til deg.... :wub:

Skrevet

Chuck er hjertelig velkommen til å sove sammen med oss i senga. Som oftest kommer han opp og har en liten kose- og pratestund med oss når vi legger oss, og så går han på gulvet for å sove. På merksnodig vis i løpet av natta ender han gjerne opp i senga igjen, og da helst utpå kanten eller i fotenden, og så blir vi vekket enten når han synes vi har sovet nok eller når vekkerklokka ringer av to labber på brystet og verdens gladeste fjes midt i ansiktet.

Han er helt klart et familiemedlem, og det faller naturlig for oss å inkludere han i det meste som skjer i hverdagen. Han er heldigvis ikke en mase-hund, men iker å følge med på hva som skjer og ønsker gjerne å hjelpe til dersom det skulle falle noe ned på gulvet mens vi lager mat.

Tigging har han egentlig aldri lært seg. Han er gjerne med oss når vi spiser, og ligger da stort sett på gulvet nedenfor oss og tygger på en leke/bein, eller sover. Han kan også få være i sofaen om han ønsker det, og respekterer at vi ikke ønsker at han skal sitte helt oppå oss når vi spiser.

Dersom han vil være med på badet for dobesøk eller dusj så må han gjerne det. Da ligger han enten ved døra og ser på, eller bare snuser rundt. Bortsett fra når jeg eller gubben kommer ut fra dusjen. Da vil han gjerne få hjelpe til med å tørke oss ved å slikke av vann fra leggene, noe som kiler noe fantastisk, så det blir han bremset på. :ahappy:

Skrevet

Med mindre jeg er fyllesjuk, sengeliggende eller har sett en skrekkfilm som gjør meg redd bor bikkja på gulvet. he he. Senga er min og mitt eneveldene landskap, men på en god dag kan han jo aller nødigst bli invitert opp og da er det lov. Men da har jeg stort sett enten dårlig samvittighet for manglende tur (og om han får ligge i senga ender all masing på sekundet:P) eller redd :ahappy:

Rex fungerer som sønn, teddybjørn, psykolog og bestevenn. Men også hund, som i og for seg er hans primæroppgave. Han får kjærlighet, mat og kos som seg hør og bør i en familie, men han må nok dessverre fint avfinne seg med at hans plass er på gulvet eller i sin helt private stol ute i gangen (denne stolen har en tendens til å flytte plasering etter hvor vi bor).

Når vi spiser kan han egentlig ligge under bordet, og av og til gjør han også det, men han får ikke lov til å tigge og når jeg da knurrer (absolutt det mest effektive signal i denne sammenheng) fordi han gjør det har han det med å gå litt unna og legge seg. Men for meg er det ett fett hvor han er så lenge han ikke plager meg med stirrende øyne :ahappy:

Om Rex av en eller merkelig grunn skulle finne det for godt å bli med meg inn på badet er det greit, men han skygger stort sett banen fra det torturkammeret der. Hallo, han blir jo dusjet og vasket der inne! fysj :wub: h ehe

Generelt er regelen i dette huset at hunden bor på gulvet, i buret eller stolen sin. Stue, gang, kontor og soverom er lov, men kjøkken er no-go og badet blir det egentlig naturlig. Han spiser hundemat og lever ett hundeliv, med en fleksibel leder som gjerne inviterer til kos på ulovlige steder (slik som senga og i sofaen) fra tid til annen. Så lenge jeg sier ok er det greit, men han vet hva reglene er og bryter dem sjeldent :wub:

Skrevet

Han får lov å sove i sengen, men vil ikke. Han liker ikke når matfar flytter på seg i søvne. Jesper vil ha ro når han sover. Ganske greit at han selv velger å sove på gulvet, så slipper jeg å tenke på den saken :D Han er i sengen noen ganger å koser før han hopper ned å legger seg, han bruker også å komme i sengen når han skal vekke en tungt sovende matmor. Men sove der vil han ikke.

Ang tigging så har vi vært litt vell slapp, men der har han også valgt selv å ligge ved siden av matfar. Så han sitter ikke å tigger heldigvis :P Noen ganger kan det skje at han setter seg og ser litt opp, men legger seg fort ned igjen.

Han elsker å være med på badet når jeg skal dusje, han bruker å titte inn i dusjen. Må le litt av han når han gjør det, for han liker ikke å bli dusjet, men å stikke hodet under dusjen når jeg er der gjør han ingenting. Eneste negative der er at han forsøker å drikke dusjvann, off det er ikke lov :P

Skrevet

Raja synes ikke så mye om å sove i sengen med mindre hun får stor plass. Hvis ikke hun får det ligger hun kanskje nede ved føttene mine, men ellers velger hun å ligge på gulvet.

Når det gjelder hvordan vi ser på henne så er jo hun et medlem av familien, men vi glemmer jo ikke at hun er en hund.

Hun får ikke lov til å komme inn på kjøkkenet. Hun fikk lov en stund, men valgte alltid å stille seg midt på gulvet eller ligge seg ned, så derfor var det like greit å bare ha det slik. Derfor er hun ikke ved bordet når vi spiser.

Jeg har ikke noe imot at hun kommer inn på badet, hun pleier bare å legge seg i det ene hjørnet og ligger ikke i veien.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...