Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan behandler dere hunden i huset?


Soley

Hva ser dere på som rett og galt i forholdt t deres forhold til hunden?  

154 stemmer

  1. 1.

    • ja, så lenge den ligger nede ved beina
    • Nei æsj det er kvalmt
    • hunder har ikke noe i senga å gjøre
    • Ja det er jo koselig
  2. 2.

    • det er et familie medlem, men vi glemmer ikke at det er en hund
    • Det er som ungen vår
    • Det er et dyr og behaldles deretter
  3. 3.

    • Den tigger ved bordet, og det er helt greit
    • Den blir forvist bort
    • Den sover under bordet
  4. 4.

    • Ja det er helt greit at den sover på gulvet
    • hunden har ingenting på badet å gjøre når jeg er der
    • jeg naken, og hunden er der er jo kvelmt
      0
    • helt greit


Recommended Posts

De får sove i sengen når jeg er alene, men sofa er forbudt.

Er veldig knyttet til alle dyrene mine, så krysset av for at de er som barna mine. :) Selv om de glatt går under begge de andre alternativene også!

Ace tigger big time, men holder seg på avstand og går på plassen sin om han får beskjed. Lumi kan ikke tigge ennå. Og ikke skal hun lære det heller...

Når det gjelder å være med på badet, kan de gjøre som de vil. Ace går ut på kommando, og gidder som oftest ikke være der heller. Lumi blir med, siden hun er valp. Men nå jobber vi med at hun kan være nede mens jeg gjør det jeg skal. Fungerer helt fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene sover aldri i sengen, eller er inne på soverommet for den saks skyld. Tigging er helt forbudt, og hundene er ikke på kjøkkenet når vi spiser. Spiser vi i stuen eller andre steder, må hundene gå unna og legge seg på plassen sin.

Jeg ser på hundene som familiemedlemmer, men at det er hunder.

Nei hundene er ikke med på badet. De trenger ikke være med overalt hvor man går!

Sikkert noen som syns det høres kjipt ut, men det er sånn jeg vil ha det.

Sånn er det her og, men Aimee ligger i åpent bur på soverommet om natta...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligger i senga hver natt og ellers trives hun best i sofaen.Tigging gjør hun ja men,ligger da på plassen sin eller i sofaen.Badet er hun ikke så glad i siden kan jo risikere bli badet der så der er hun meget sjelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er ikke hunden hverken i senga eller på soverommet. Jeg hadde aldri i verden fått sove med tretti kilo hyper-hund i senga. Vi har forsøkt å ha han på soverommet, men han trives best der han kan velge temperaturen og underlaget selv. Har ikke så stort soverom, så det blir fort varmt om natta.. Eneste gangene har er i senga er hvis jeg er syk, og da skifter jeg sengetøy etterpå. Er ingenting som er bedre enn en varm pelsdott når formen er som værst..

Når vi spiser er det samma for meg hva han gjør, bare han ikke tigger synlig rett ved siden av meg. Det blir som oftest til at han legger seg i nærheten.

Hunden er jo et familiemedlem, men jeg er veldig bevisst på at det er en hund.

Badet vårt er så lite at han ikke får plass der inne omtrent. Og dessuten - hvorfor skal man ha med bikkja inn når man er på do? For selskapets skyld? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun sover i senga. Valgte første alternativet ettersom hun alltid velger å ligge i fotenden. Kun de få gangene hun har vært syk at hun har ligget noe annet sted i senga.

Jaily er ett fullverdig familiemedlem. Det er sammen med henne jeg bruker det meste av dagen utenom studier og hun er med meg stort sett overalt. (Kanskje ikke på puben eller til legen, men andre steder er hun som regel med :) )

Har lite til overs for tigging når jeg selv er sulten så hun ligger og sover ett eller annet sted. Hvor får hun velge selv så lenge hun ikke sitter ved bordkanten og nisikler på maten min. Mest fordi bordet mitt er innmari lavt og hun kommer godt over tallerkenen med hodet. Jeg er ikke så glad i mat med hundesikkel på liksom. :P

Ettersom jeg og Jaily bor for oss selv er det sjeldent jeg lukker baderomsdøra. Kommer hun inn når jeg er der er det helt ok. Vi har til og med koserituale om morran når jeg pusser tenner. Da står hun ved bena mine og får kos. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frost sover løs på stua, jeg har liksom ikke plass til henne i sengen. Har nok med meg, samboer og en 8 kg STOR main coon katt som breier seg utover :wub:

Hun er et fullverdig familiemedlem, men jeg husker på at hun er en hund.

Angående tigging så bare overser jeg henne, så hun tigger litt i stareten, også når hu ikke får noe så gir hu seg og legger seg under bordet.

Badet er litt off- limit for Frost, dels fordi det er varmt og lite, og dels fordi hu er meget nysgjerrig på truser osv så hu snuser så altfor mye (ekkelt) :) Og hu skal alltid oppi søppeldunken og hente papir og rive i tusen biter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre etasje hovr vi har soverommene er hundefri sone her i huset. Litt for at kattene skal ha et fristed, og litt fordi det er en sånn skrekkelig bratt trapp, jeg vil ikke risikere at barn på vei opp møter 50 kg hund på vei ned...

Dessuten får ikke jeg sove med hverken unger eller hunder i sengen, jeg sover så lett. Der vi bodde før fikk hundene gå i andre etasje, og da var det typisk at om jeg var bortreist hadde Gubben hunden(e) i senga...

Ingen hunder tigger av meg, de lærer fort at de ikke får noe av meg, men de lærer også fort at det ofte detter ned mat rundt ungene, så det kan bli litt slitsomt, så det hender at jeg sender bikkjene ut på hunderommet når vi spiser.

Med storpuddelen min var badet hundefritt når jeg ordnet meg, han var så stor at snuten hans rakk akkurat opp til, ja dere vet, og det er hysterisk ekkelt dynes jeg.

Men Flipp er så liten, og ikke så snusete at det er ikke noe problem, Tvert i mot lokker jeg ham gjerne inn på badet når jeg dusjer, for vi har ikke lås på døren, og det er slett ikke sjeldent at en av ungene skal innom og ikke lukker døren skikkelig inntil, og da dytter Flipp opp døren og går inn og legger seg uansett, og da står jo døren oppe så det blir kaldt. Da er det mye greiere at han ligger der fra før.

Flipp får gå i sofaen også, han går til og med og legger seg på rygglenet sammen med katten. Men Peik får stort sett ikke gå i sofaen, i allefall ikke når ungene er oppe, han er rett og slett for stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine sover i senga ja - Orry ligger alltid i fotenden, Norma ligger der det er plass. De kan ligge på gulvet/i et annet rom om det er nødvendig, men jeg sover alene, og da er det bare koselig å ha dem der (forutsatt at de er rene og pene...) :ahappy:

De behandles definitivt som familiemedlemmer, samtidig som jeg er fullt klar over at de egentlig er hunder.

Det hender at de prøver seg på tigging, men jeg vil helst ikke ha noe av det. De kan ligge hvor de vil mens jeg spiser, men jeg vil ikke ha masing eller øyekontakt. Det hender dette sklir ut litt, avhengig av situasjon :ahappy: Om jeg spiser ved et bord skal de legge seg, men om jeg sitter på bakken med en brødskive i hånda blir det fort litt annerledes *flir*

Orry vil aldri være med på do/badet, så med han er jo saken grei. Norma vil ofte, men får sjelden være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å svare når man har 2 hunder med litt forskjellig opplegg.

Basenjien sover i seng, og det er vanvittig koselig. Tomsingen kunne gjerne fått sove i senga han også (basenjien synes det er helt greit hun) men han vil ikke. Vi har alltid hatt hundene våre i senga når de var små valper for jeg hæler ikke noe nattestyr, men basenjien er den eneste hunden som har villet fortsette å sove i seng - de andre sluttet så fort de følte seg "hjemme" og ville heller sove andre steder. Basenjien kan fint hives ut av senga og sove i sofaen isteden, noen ganger foretrekker hun det (som da jeg hadde kikhoste feks.. ble for urolige soveforhold for henne det).

Tigging. Jo mine hunder tigger, men jeg er ikke sikker på at folk ville oppfatte det som tigging.. er vi alene og spiser ved spisebordet så sitter basenjien ved enden av bordet og venter på at vi blir ferdige for da kan hun få slikke tallerken. Har vi besøk, må hun være på gulvet (såfremt vi husker å kommandere henne ned eller, noe som kan skje, jeg har en pervers glede av å se høynede øyebryn over "bordpynten" og så finner jeg ut hva jeg synes om folk utifra hvordan de reagerer på det.. de kan godt være negative men det avhenger av begrunnelsen. Er det fordi de synes det er ekkelt, så liker jeg dem litt dårligere.. er det fordi de synes det er forstyrrende med en anubis i synshorisonten så forstår jeg det bedre..) Tomsingen tigger fælt han - han rygger og rygger - gjerne helt ut i gangen så vi ikke ser han, eventuelt ligegr han ved dørterskelen og venter på at det kanskje kommer en godbit flyvende.. Sitter man i sofaen så er det basenjien som råder over indre tiggesone, og hun tigger ved å sitte og gi kontakt.. jeg pleier å gå inn og få henne til å tigge av meg og ikke av de som er på besøk. Men gir besøket henne noe, så er de "on their own", da får de pent godta intenst basenji-blikk.

Og så var det visst ikke plass til mer i editoren! :ahappy: Jaja, bør gå og legge meg isteden for å sitte her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns det er helt greit at de tigger, faktisk. :ahappy: Så lenge det ikke kommer lyd eller sikkel, that is. :ahappy:

Soving i sengen er også greit, men vi har for liten seng til å ha alle tre der. :D

Det er sjelden de er med på badet, men jeg ser ikke noe galt i om de følger etter inn dit. Nå unngår de vel det så godt de kan egentlig, for de vil ikke risikere å havne i dusjen. :wub: Hender seg Vixen er med innimellom og trener på enkeltdekk mens jeg pusser tenner og ordner meg for kvelden. Og det har hendt seg at jeg trener med dem på badet på f.eks hold fast apportbukk o.l, for der får vi vært helt alene. :wub:

(vi er shæærster)

Du stemmer at det er greit at de tigger ved bordet og jeg stemmer at de forvises bort... :lol:

Noe som også stemmer, da vi sjelden spiser hverdagsmat ved samme bord/PC, jeg forviser de bort til deg.... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chuck er hjertelig velkommen til å sove sammen med oss i senga. Som oftest kommer han opp og har en liten kose- og pratestund med oss når vi legger oss, og så går han på gulvet for å sove. På merksnodig vis i løpet av natta ender han gjerne opp i senga igjen, og da helst utpå kanten eller i fotenden, og så blir vi vekket enten når han synes vi har sovet nok eller når vekkerklokka ringer av to labber på brystet og verdens gladeste fjes midt i ansiktet.

Han er helt klart et familiemedlem, og det faller naturlig for oss å inkludere han i det meste som skjer i hverdagen. Han er heldigvis ikke en mase-hund, men iker å følge med på hva som skjer og ønsker gjerne å hjelpe til dersom det skulle falle noe ned på gulvet mens vi lager mat.

Tigging har han egentlig aldri lært seg. Han er gjerne med oss når vi spiser, og ligger da stort sett på gulvet nedenfor oss og tygger på en leke/bein, eller sover. Han kan også få være i sofaen om han ønsker det, og respekterer at vi ikke ønsker at han skal sitte helt oppå oss når vi spiser.

Dersom han vil være med på badet for dobesøk eller dusj så må han gjerne det. Da ligger han enten ved døra og ser på, eller bare snuser rundt. Bortsett fra når jeg eller gubben kommer ut fra dusjen. Da vil han gjerne få hjelpe til med å tørke oss ved å slikke av vann fra leggene, noe som kiler noe fantastisk, så det blir han bremset på. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre jeg er fyllesjuk, sengeliggende eller har sett en skrekkfilm som gjør meg redd bor bikkja på gulvet. he he. Senga er min og mitt eneveldene landskap, men på en god dag kan han jo aller nødigst bli invitert opp og da er det lov. Men da har jeg stort sett enten dårlig samvittighet for manglende tur (og om han får ligge i senga ender all masing på sekundet:P) eller redd :ahappy:

Rex fungerer som sønn, teddybjørn, psykolog og bestevenn. Men også hund, som i og for seg er hans primæroppgave. Han får kjærlighet, mat og kos som seg hør og bør i en familie, men han må nok dessverre fint avfinne seg med at hans plass er på gulvet eller i sin helt private stol ute i gangen (denne stolen har en tendens til å flytte plasering etter hvor vi bor).

Når vi spiser kan han egentlig ligge under bordet, og av og til gjør han også det, men han får ikke lov til å tigge og når jeg da knurrer (absolutt det mest effektive signal i denne sammenheng) fordi han gjør det har han det med å gå litt unna og legge seg. Men for meg er det ett fett hvor han er så lenge han ikke plager meg med stirrende øyne :ahappy:

Om Rex av en eller merkelig grunn skulle finne det for godt å bli med meg inn på badet er det greit, men han skygger stort sett banen fra det torturkammeret der. Hallo, han blir jo dusjet og vasket der inne! fysj :wub: h ehe

Generelt er regelen i dette huset at hunden bor på gulvet, i buret eller stolen sin. Stue, gang, kontor og soverom er lov, men kjøkken er no-go og badet blir det egentlig naturlig. Han spiser hundemat og lever ett hundeliv, med en fleksibel leder som gjerne inviterer til kos på ulovlige steder (slik som senga og i sofaen) fra tid til annen. Så lenge jeg sier ok er det greit, men han vet hva reglene er og bryter dem sjeldent :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får lov å sove i sengen, men vil ikke. Han liker ikke når matfar flytter på seg i søvne. Jesper vil ha ro når han sover. Ganske greit at han selv velger å sove på gulvet, så slipper jeg å tenke på den saken :D Han er i sengen noen ganger å koser før han hopper ned å legger seg, han bruker også å komme i sengen når han skal vekke en tungt sovende matmor. Men sove der vil han ikke.

Ang tigging så har vi vært litt vell slapp, men der har han også valgt selv å ligge ved siden av matfar. Så han sitter ikke å tigger heldigvis :P Noen ganger kan det skje at han setter seg og ser litt opp, men legger seg fort ned igjen.

Han elsker å være med på badet når jeg skal dusje, han bruker å titte inn i dusjen. Må le litt av han når han gjør det, for han liker ikke å bli dusjet, men å stikke hodet under dusjen når jeg er der gjør han ingenting. Eneste negative der er at han forsøker å drikke dusjvann, off det er ikke lov :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raja synes ikke så mye om å sove i sengen med mindre hun får stor plass. Hvis ikke hun får det ligger hun kanskje nede ved føttene mine, men ellers velger hun å ligge på gulvet.

Når det gjelder hvordan vi ser på henne så er jo hun et medlem av familien, men vi glemmer jo ikke at hun er en hund.

Hun får ikke lov til å komme inn på kjøkkenet. Hun fikk lov en stund, men valgte alltid å stille seg midt på gulvet eller ligge seg ned, så derfor var det like greit å bare ha det slik. Derfor er hun ikke ved bordet når vi spiser.

Jeg har ikke noe imot at hun kommer inn på badet, hun pleier bare å legge seg i det ene hjørnet og ligger ikke i veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...