Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäferhunds liv henger i en tynn tråd?


Kristian_

Recommended Posts

Teit! Hvor vanskelig kan det være å finne midlertidig hjem om eier av mystisk årsak plutselig på mandag ikke kan ha den lengre da...? Blir provosert over alle sånne annonser som spiller på folks samvittighet! MYE viktigere å finne et godt og varig hjem som passer enn å bare få dyret ut så fort som mulig til hvem som helst... Merkelig at dyrebeskyttelsen legger ut noe sånt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At "vanlige" folk legger ut slike annonser for å trøkke hunden på noen som har samvittighet er jeg ikke overrasket over, men at dyrebeskyttelsen legger ut en slik annonse?

Jeg kjenner jeg blir utrolig provosert av slike annonser. Virker som en tilsynelatende flott hund da, og ikke minst er han ung... Hvorfor i all verden skal denne hunden avlives? :) Kan ikke dyrebeskyttelsen ta den inn og prøve å omplassere den fra der da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne tatt han i fosterhjem, men har katter og ung hanne i hus, vet ikke hvor populært det vil bli.. Prøver å tenke ut en løsning, skal ringe DB i morgen og spørre etter mer info om hunden og rundt situasjonen..

Hvorfor i all verden skal denne hunden avlives? :) Kan ikke dyrebeskyttelsen ta den inn og prøve å omplassere den fra der da?

Hvor skal DB ha hunden da? I kattehuset? DB Hordaland driver egentlig ikke omplassering av hunder da de ikke har kapasitet til det.. De er i så fall avhengig av å finne et fosterhjem til han, som det ser ut til at de prøver å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg mener ikke det er helt feil å spille på folks samvittighet når det kommer til slike annonser. Hvorfor skåne folk for FAKTA egentlig? Det er mange, mange kjekke, friske og gode hunder som avlives hvert år, og mannen i gata bare lukker ører og øyne, later det til. Mulig man mener at en hund ikke har vondt av å dø, men hvilke signaler sender man egentlig ut hvis man generelt sett legitimerer det å avlive hunder i hytt og gevær? Nei, det er lov til å snakke med store bokstaver når dagens "bruk og kast"-samfunn lar levende vesener lide under dets regime. Det er faktisk helt på sin plass!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må seie at eg og blir provosert av sånne annonser.... Synes ikke dette har noe med "å skåne folk for fakta" Det går direkte på folks samvittighet i mine øyne i vertfall. Kva med å sette inn en annonse på finn? Eg har sjøl gjort det, og frå kl 10.30 til 18.30 hadde det vore over 400 stk inne og sett på den, og 30-40 stk ringte. Kan og legge til at hunden vart omplassert samme dag som annonsen kom ut på finn.

Men om DB ikke driver med hund men med katt, hvorfor tar dei på seg dette og bruker en sånn tekst?

En ting til, er oppdretter kontaktet for hjelp, er det noen som vet det...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må seie at eg og blir provosert av sånne annonser.... Synes ikke dette har noe med "å skåne folk for fakta" Det går direkte på folks samvittighet i mine øyne i vertfall. Kva med å sette inn en annonse på finn? Eg har sjøl gjort det, og frå kl 10.30 til 18.30 hadde det vore over 400 stk inne og sett på den, og 30-40 stk ringte. Kan og legge til at hunden vart omplassert samme dag som annonsen kom ut på finn.

Men om DB ikke driver med hund men med katt, hvorfor tar dei på seg dette og bruker en sånn tekst?

En ting til, er oppdretter kontaktet for hjelp, er det noen som vet det...?

Hehe, nå har jeg gjort mang et forsøk på å omplassere hunder (les: normale hunder, som ikke sliter med atferdsproblemer, men kanskje har et høyt aktivitetsnivå) som sitter på "dødscelle", etter alle kunstens regler - UTEN å spille på folks samvittighet. Dvs legge ut hundene med beskrivende bilder på finn, avertert dem i aviser og ellers fått dem lagt ut på nett via egen omplasseringsside. Enkelte hunder har fått mange, mange måneder før man har innsett at sprøyten er det eneste realistiske alternativ.

Jeg gjorde for øvrig et forsøk på å "true" med avliving av en schäfertispe, i en annonse, ved ett tilfelle, hvor jeg visste at hunden bare hadde få dager igjen. En bikkje som hadde stått til omplassering i mange måneder, ble omplassert til et godt hjem i løpet av en uke etter at annonsen ble lagt ut. Og vet du hva? Jeg synes det var verdt det!

Det jeg synes er provoserende er hvor kynisk markedet opptrer i forhold til kjøp og salg av levende dyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke sansen for å spille på folks samvittighet på den måten, man risikerer at folk som egentlig ikke skal ha dyr tar til seg et dyr de ikke har tid, kunnskap etc til å ha, bare for å redde dyret.

Og et dødt dyr lider ikke, jeg mener at det er bedre å avlive enn å la det leve som neglisjert og uønsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo andre alternativer enn bare neglisjert eller død :ahappy: Men jeg gjetter det er lettere å stå "utenfor" og fortelle verden hvor etisk og enkelt det er å sprøyte alle uønskede hunder, for alles beste :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Emilie her. At en frisk og ung hund skal få leve er viktigere enn å skåne folks ignorante samvittighet.

Dere som er imot sånne annonser liker vel ikke Unicefs tv-reklamer med bilder av syltynne barn, eller WWF sine med isbjørner på bittesmå isflak heller. Men hvis folk hadde brydd seg litt mer om andre og litt mindre om for høye bensinpriser og andre bagateller, hadde de ikke trengt å spille på samvittigheten på den måten. Klart, det blir noe annet å donere penger til en organisasjon enn å overta ansvaret for et levende dyr, men når det blir lagt fram på denne måten ser man i alle fall alvoret, om ikke annet. Kanskje det er det lille som skal til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Emilie her. At en frisk og ung hund skal få leve er viktigere enn å skåne folks ignorante samvittighet.

Og hvor er samvittigheten til den opprinnelige eieren? Som ikke kunne/orket/gadd/lystet/ønsket å ha den friske hunden mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Emilie her. At en frisk og ung hund skal få leve er viktigere enn å skåne folks ignorante samvittighet.

Dere som er imot sånne annonser liker vel ikke Unicefs tv-reklamer med bilder av syltynne barn, eller WWF sine med isbjørner på bittesmå isflak heller. Men hvis folk hadde brydd seg litt mer om andre og litt mindre om for høye bensinpriser og andre bagateller, hadde de ikke trengt å spille på samvittigheten på den måten. Klart, det blir noe annet å donere penger til en organisasjon enn å overta ansvaret for et levende dyr, men når det blir lagt fram på denne måten ser man i alle fall alvoret, om ikke annet. Kanskje det er det lille som skal til.

Godt poeng, Aina :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...