Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres første utstilling


Karris

Recommended Posts

Jeg var 15 og stilte min egen siberian valp på spesialutstillingen. Sekinek lekebeit etter dommeren når han skulle ta på henne og etter meg når vi løp men fikk forholdsvis god kritikk (og plassert sist i sin klasse) bortsett fra en setning "vises dog noe for feit" :P:P Fersk hundeeier som jeg var hadde jeg nok ikke sultefora valpen akkurat! :P

Men hvis man snakker om komisk/flau opplevelse i ringen så kan jeg godt fortelle om da jeg la Luna på ryggen i Østfoldhallen sånn at hun fikk grønt kunstgress i hele pelsen... Og da var jeg godt voksen! :P

Silje: Jeg synes du hørtes ut som en tøff 15 åring! :P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :P

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :D

ler meg skakk i hjel!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ska vi se...første utstilling...? Hmm...-det var med malinois tispa vi hadde, jeg var 18 og visste hverken foran eller bak på en utstillingsring. Vi stilte i valp (heldigvis), så litt hopp og sprett og tulling var jo helt ok.

Dommeren var belgisk,snakket SINNSYKT kjapt, og jeg fikk ikke med meg så mye annet enn at vi røk ut med en blå..hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel kanskje 7-8år når jeg var å så på første gang.. første gang jeg stilte var jeg vel 11år, da stilite jeg i eksteriør med pappas hund.., så har jeg stilt noen ganger etter det med samme hund, deltat i barn og hund, og gått 3 valpeshow med min egen valp :D

Men har inmari lyst til å begynne med junior handling å handle andre sine hunder.. :P så blir vel til at jeg begynner med det snart også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*  

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :P

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :D

:P Puuuuuuh, takk og pris at du ikke gjør slikt lenger. Jeg hadde da helt sikkert ønsket at gulvet åpnet seg, slik at jeg kunne gjemme meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*  

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :P

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :D

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...