Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres første utstilling


Karris

Recommended Posts

Jeg var 15 og stilte min egen siberian valp på spesialutstillingen. Sekinek lekebeit etter dommeren når han skulle ta på henne og etter meg når vi løp men fikk forholdsvis god kritikk (og plassert sist i sin klasse) bortsett fra en setning "vises dog noe for feit" :P:P Fersk hundeeier som jeg var hadde jeg nok ikke sultefora valpen akkurat! :P

Men hvis man snakker om komisk/flau opplevelse i ringen så kan jeg godt fortelle om da jeg la Luna på ryggen i Østfoldhallen sånn at hun fikk grønt kunstgress i hele pelsen... Og da var jeg godt voksen! :P

Silje: Jeg synes du hørtes ut som en tøff 15 åring! :P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :P

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :D

ler meg skakk i hjel!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ska vi se...første utstilling...? Hmm...-det var med malinois tispa vi hadde, jeg var 18 og visste hverken foran eller bak på en utstillingsring. Vi stilte i valp (heldigvis), så litt hopp og sprett og tulling var jo helt ok.

Dommeren var belgisk,snakket SINNSYKT kjapt, og jeg fikk ikke med meg så mye annet enn at vi røk ut med en blå..hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel kanskje 7-8år når jeg var å så på første gang.. første gang jeg stilte var jeg vel 11år, da stilite jeg i eksteriør med pappas hund.., så har jeg stilt noen ganger etter det med samme hund, deltat i barn og hund, og gått 3 valpeshow med min egen valp :D

Men har inmari lyst til å begynne med junior handling å handle andre sine hunder.. :P så blir vel til at jeg begynner med det snart også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*  

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :P

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :D

:P Puuuuuuh, takk og pris at du ikke gjør slikt lenger. Jeg hadde da helt sikkert ønsket at gulvet åpnet seg, slik at jeg kunne gjemme meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*  

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :P

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :D

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...