Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres første utstilling


Karris

Recommended Posts

Jeg var 15 og stilte min egen siberian valp på spesialutstillingen. Sekinek lekebeit etter dommeren når han skulle ta på henne og etter meg når vi løp men fikk forholdsvis god kritikk (og plassert sist i sin klasse) bortsett fra en setning "vises dog noe for feit" :P:P Fersk hundeeier som jeg var hadde jeg nok ikke sultefora valpen akkurat! :P

Men hvis man snakker om komisk/flau opplevelse i ringen så kan jeg godt fortelle om da jeg la Luna på ryggen i Østfoldhallen sånn at hun fikk grønt kunstgress i hele pelsen... Og da var jeg godt voksen! :P

Silje: Jeg synes du hørtes ut som en tøff 15 åring! :P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :P

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :D

ler meg skakk i hjel!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ska vi se...første utstilling...? Hmm...-det var med malinois tispa vi hadde, jeg var 18 og visste hverken foran eller bak på en utstillingsring. Vi stilte i valp (heldigvis), så litt hopp og sprett og tulling var jo helt ok.

Dommeren var belgisk,snakket SINNSYKT kjapt, og jeg fikk ikke med meg så mye annet enn at vi røk ut med en blå..hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel kanskje 7-8år når jeg var å så på første gang.. første gang jeg stilte var jeg vel 11år, da stilite jeg i eksteriør med pappas hund.., så har jeg stilt noen ganger etter det med samme hund, deltat i barn og hund, og gått 3 valpeshow med min egen valp :D

Men har inmari lyst til å begynne med junior handling å handle andre sine hunder.. :P så blir vel til at jeg begynner med det snart også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*  

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :P

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :D

:P Puuuuuuh, takk og pris at du ikke gjør slikt lenger. Jeg hadde da helt sikkert ønsket at gulvet åpnet seg, slik at jeg kunne gjemme meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*  

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :P

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :D

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...