Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres første utstilling


Karris

Recommended Posts

Jeg var 15 og stilte min egen siberian valp på spesialutstillingen. Sekinek lekebeit etter dommeren når han skulle ta på henne og etter meg når vi løp men fikk forholdsvis god kritikk (og plassert sist i sin klasse) bortsett fra en setning "vises dog noe for feit" :P:P Fersk hundeeier som jeg var hadde jeg nok ikke sultefora valpen akkurat! :P

Men hvis man snakker om komisk/flau opplevelse i ringen så kan jeg godt fortelle om da jeg la Luna på ryggen i Østfoldhallen sånn at hun fikk grønt kunstgress i hele pelsen... Og da var jeg godt voksen! :P

Silje: Jeg synes du hørtes ut som en tøff 15 åring! :P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :P

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :D

ler meg skakk i hjel!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ska vi se...første utstilling...? Hmm...-det var med malinois tispa vi hadde, jeg var 18 og visste hverken foran eller bak på en utstillingsring. Vi stilte i valp (heldigvis), så litt hopp og sprett og tulling var jo helt ok.

Dommeren var belgisk,snakket SINNSYKT kjapt, og jeg fikk ikke med meg så mye annet enn at vi røk ut med en blå..hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel kanskje 7-8år når jeg var å så på første gang.. første gang jeg stilte var jeg vel 11år, da stilite jeg i eksteriør med pappas hund.., så har jeg stilt noen ganger etter det med samme hund, deltat i barn og hund, og gått 3 valpeshow med min egen valp :D

Men har inmari lyst til å begynne med junior handling å handle andre sine hunder.. :P så blir vel til at jeg begynner med det snart også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*  

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :P

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :D

:P Puuuuuuh, takk og pris at du ikke gjør slikt lenger. Jeg hadde da helt sikkert ønsket at gulvet åpnet seg, slik at jeg kunne gjemme meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 år og skulle stille ett krapyl av en Rottis unghund, Ouzo. Jeg måtte stille denne fordi jeg jobbet på en kennel som også drev oppdrett av Rottiser. Opprdeteren hadde blitt syk og var helt i fra seg fordi hun gikk glipp av Ouzo sin debut i junior.

Så dumsnill som jeg var så sa jeg at jeg kunne fint stille ham jeg. Hun spurte om jeg hadde stilt hund før, og jeg sa "jadda, det har jeg gjort i åresvis!" en ørliten løgn, med tanke på at jeg ikke hadde omtrent vært på utstilling før.

Vel inne i ringen, etter å ha løpt i hele hallen for å finne ringen, så stressa jeg meg i hjel for å få hunden til å sitte. Jeg presset ned bakparten hans, og kjefta høylytt og åpent på ham (ikke mye positiv forsterkning der i gården!) Det hele endte med at ringsekretæren kom bort og lurte på om jeg var ny i ringen. Nok en gang dro jeg min halvgrå løgn. "neida, er KJEMPE erfaren...." Svaret hans var da: "da vet du vel kanskje at hunden ikke skal sitte her?"

Mitt geniale svar var da: " da er det sikkert lydighet jeg har stilt i før da...."

*grøsse*  

Heldigvis har kompetasen min hevet seg betraktelig siden den gang! :P

Ouzo ble forresten 3BHK den dagen, men det var nok ikke så mye på grunn av min handling :D

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...