Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfhound


Gjest

Recommended Posts

Var ikke ment som en "jeg er dum og teit- hva er en hund til" spørsmål heller. Men som diskutert både her og andre steder blir det ofte sagt at det er en rase som virkelig må burkes, og ikke kan sitte inne hele dagen som noen selskapshunder dersverre gjør. Jeg burde vel helle spurt: Skal du bruke hun til noe spessielt? som lydighet/spor/agility.

Nei for all del virker som det ble tolket litt støtende og det var ikke meningen :lol: men ja hun skal brukes til det meste en slik rase er egnet for å brukes til :lol:

Og ingen kjenner meg, så jeg får vel si at alle de hundene jeg har hadt har blitt brukt i noen form for aktiviteter spor lydighet osv. appropo agility så er ikke dette rette hunderasen for det. men det finnes jo seff unntakelser. så det må jo prøves.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-6451-1276015703,943_thumb.jpg

*Snip*

Nydelig! :lol: Det er en av drømmerasene mine det der, men jeg innser at jeg må vente en del år, og flytte, før jeg i det hele tatt kan vurdere en slik en. De er for spesielt interesserte har jeg forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare tenker.. Om min og din hund hadde møttes løse på tur i skogen hadde vel din knærta min på sekundet, siden den har ulv i seg? Har den såppas jaktinstinkt?

Veldig pen da :lol: Selvom jeg sikkert hadde blitt litt smånervøs av å treffe på en ulveblanding med den lille papillonen min med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund! Er de reserverte ovenfor fremmede mennesker? Hvordan oppfører de seg dersom noe er "urettferdig", er det slik at rasen har mindre toleranse ovenfor straff o.l. enn andre raser?

Ja for å si det rett ut så er dette en enmanns hund som knytter seg svært nær sin alfa leder men derimot ellers er lite intrerisert i andre personer. har også gått forbi små hunder og katter og det synes svært lite interessant.

De går fint sammen med andre hunder men er veldig forsiktig i gemyttet ovenfor fremmede og unngår problemstillinger som kan utsette de for noe fare (feks så beskytter de ikke eier) dem unngår heller situasjonen (slik som ulv). så noe vakthund er det ikke.

Dette er også bevist/ubevist gjort for å unngå all (det meste) av aggresivitet hos rasen.

toleransen for straff vil jeg si er bedre enn en bruksrase de tar ikke igjen med markering av rang eks. men derimot så må man ha en veldig erfaren og god avstraffelse metode som er i balanse med ulydighets nivået på den enkelte hund, og det kreves det erfaring til å gjøre. For å si det på en enklere måte så er Saarloosen en rase som er enkel å "ødlegge" med feil og for hard straffemetode eller for myk straffemetode dette er noe som må tillpasses.

Vurderer noen å ha valper på en tispe så kan også dette bli ett problem fordi i Ulveverden så er dette et krav som bare den høyeste rang i flokken har.

Dermed så kan det bli et problem ovenfor andre tisper som ikke har fått kull, siden feks min hund har fått ett kull og er høyere opp på stigen. Dette er det ikke alle hundraser som forstår og det kan lett bli uenigheter i flokkens rang.

Her er det mye å tenke igjennom :lol:

Jeg må også si at etter alle de andre hundene jeg har hadt så er det denne hunden som lettest forstår hvor den er i stigen.Og for folk som driver mye med hundens språk tolking (ex meg) så er det en rase som er lettere å lese på gemyttet en andre raser igjen.

Appropo agillity så driver jeg med aktivitet som er på plan med hundens interesser, og en Saarloos er lite hengiven til hopp og sprette leker, fordi den rett og slett ser ikke vitsen i det. Rasen er også kjendt for å være svært intelligent og bjeffer svært skjeldent (hva er vitsen? meningsløs kommunikasjon tenker den).

Jeg har aldri hørt min bjeffe uansett hvor mye andre hunder bjeffer imot (frem til nå) de istedet uler for å varsle "tap/forsvinning" av flokken.

Unødvendig bråk i skogen skaper bare problemer derfor holder ulver kjæften mest mulig igjen og sier ifra kun ved behov (parring flokkleting/varsling osv.)

Mens jeg har hadt schæfere som kan bjeffe i timesvis når noe beveger seg.

Ellers så vil jeg påstå at dem er svært oppservant de finner lett frem til kilden av lyder i skogen som feks fugler og katter, mens noen av de andre jeg har hadt kan lette lenge, så har hun her funnet dyret med en gang.

Men det finnes jo seff untak av alle hundraser :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja for å si det rett ut så er dette en enmanns hund som knytter seg svært nær sin alfa leder men derimot ellers er lite intrerisert i andre personer. har også gått forbi små hunder og katter og det synes svært lite interessant.

De går fint sammen med andre hunder men er veldig forsiktig i gemyttet ovenfor fremmede og unngår problemstillinger som kan utsette de for noe fare (feks så beskytter de ikke eier) dem unngår heller situasjonen (slik som ulv). så noe vakthund er det ikke.

Dette er også bevist/ubevist gjort for å unngå all (det meste) av aggresivitet hos rasen.

toleransen for straff vil jeg si er bedre enn en bruksrase de tar ikke igjen med markering av rang eks. men derimot så må man ha en veldig erfaren og god avstraffelse metode som er i balanse med ulydighets nivået på den enkelte hund, og det kreves det erfaring til å gjøre. For å si det på en enklere måte så er Saarloosen en rase som er enkel å "ødlegge" med feil og for hard straffemetode eller for myk straffemetode dette er noe som må tillpasses.

Vurderer noen å ha valper på en tispe så kan også dette bli ett problem fordi i Ulveverden så er dette et krav som bare den høyeste rang i flokken har.

Dermed så kan det bli et problem ovenfor andre tisper som ikke har fått kull, siden feks min hund har fått ett kull og er høyere opp på stigen. Dette er det ikke alle hundraser som forstår og det kan lett bli uenigheter i flokkens rang.

Her er det mye å tenke igjennom :lol:

Jeg må også si at etter alle de andre hundene jeg har hadt så er det denne hunden som lettest forstår hvor den er i stigen.Og for folk som driver mye med hundens språk tolking (ex meg) så er det en rase som er lettere å lese på gemyttet en andre raser igjen.

Appropo agillity så driver jeg med aktivitet som er på plan med hundens interesser, og en Saarloos er lite hengiven til hopp og sprette leker, fordi den rett og slett ser ikke vitsen i det. Rasen er også kjendt for å være svært intelligent og bjeffer svært skjeldent (hva er vitsen? meningsløs kommunikasjon tenker den).

Jeg har aldri hørt min bjeffe uansett hvor mye andre hunder bjeffer imot (frem til nå) de istedet uler for å varsle "tap/forsvinning" av flokken.

Mens jeg har hadt schæfere som kan bjeffe i timesvis når noe beveger seg.

Ellers så vil jeg påstå at dem er svært oppservant de finner lett frem til kilden av lyder i skogen som feks fugler og katter, mens noen av de andre jeg har hadt kan lette lenge, så har hun her funnet dyret med en gang.

Men det finnes jo seff untak av alle hundraser :lol:

Interessant, det virker som en interessant rase. En ulv vil jo, ved f.eks for mye straff eller uheldige situasjoner med et menneske, ha vanskeligere for å "tilgi". Med en "vanlig" hund kan man gjøre utrolig mye feil, med en ulv skal man ikke gjøre mye feil før de ikke takler trynet ditt.

Men apropo valping, så har det kommet utrolig mange bevis på at det ikke bare er foreldreparet som får valper ("alfa"-begrepene har man for lengst gått bort fra, det er mer familiestruktur i en ulveflokk. Alfabegrepet brukes heller ikke blant fagfolk på ulv). Det er ikke sjeldent at andre tisper i en flokk får valper med andre hannulver i flokken. Det ville jeg ikke ha uroet meg for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo si at hvist en leser litt om Shaun Ellis som har levd og studert tømmerulver(som saarloosen stammer fra) i over 20 år så sier han at Alfa,Beta og Omega rangen i hirakiet er svært avgjørende for flokkens utvikling og vellferd. Jeg vil jo si at han er fagfolk. ett sitat:

- The Pack has clearly defined goals, expansion strategies, a hierarchy with specific roles and functions and crisis management solutions.

Han brukte 18 mnd på å klatre opp i rangen blandt 3 ulver.

Det er alltid forskjellige formeninger om både Ulver, hunder og andre dyrs adferdmønster og slik vil det alltid være. En burde derimot være forsiktig med å avfeie en teori mot en annen. Uten å ha erfart det selv.

De som har hadt Saarloos som jeg kjenner har sakt at det kan bli ett problem med rang etter parring men det er jo ikke dermed sakt at det vil komme til å skje.

The pack is led by the two individuals that sit atop the social hierarchy: the alpha male and the alpha female. The alpha pair (of whom only one may be the "top" alpha) has the greatest amount of social freedom compared to the rest of the pack, but they are not "leaders" in the human sense of the term. The alphas do not give the other wolves orders; rather, they simply have the most freedom in choosing where to go, what to do, and when to do it. Possessing strong instincts for fellowship, the rest of the pack usually follows

While most alpha pairs are monogamous with each other, there are exceptions. An alpha animal may preferentially mate with a lower-ranking animal, especially if the other alpha is closely related (a brother or sister, for example). The death of one alpha does not affect the status of the other alpha, who will quickly take another mate.

Under Parring:

During the mating season, breeding wolves become extremely affectionate with one another in anticipation for the female's ovulation cycle. Overall, pack tension rises, as each mature wolf begins to feel the urge to mate.

In fact, during this time, the alpha male and alpha female may be forced to aggressively prevent other wolves from mating with each other. Under normal circumstances, a pack can only support one litter per year, so this type of dominance behavior is beneficial in the long run.

Les mer på http://wolfpack-management.com/content/view/26/41/ og http://wolfpack-management.com/content/view/22/41/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund :lol:

Bare en liten videosnutt jeg kom på når jeg så diskusjonen litt på siden av temaet her

"Dr. David L. Mech, a leading wolf biologist, once studied captive wolves and coined the term "alpha wolf" as well as used "dominance theory" to explain their behavior. In this video he explains why he's realized that his initial research into wolf behavior was flawed and incorrect and why the term "alpha" is no longer scientifically accurate."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, selv om jeg tror han bruker alfabegrepene for at det skal bli enklere å forstå for ikke-fagfolk. Alfabegrepet er svært misforstått fra gammelt av, og begrepene som da ble brukt har endret seg for å unngå misforståelser. Det er jo ikke det "rangsystemet" i tradisjonell form som er i en ulveflokk, men mer et foreldresystem hvor alle har viktige roller. De som formerer seg og omtales som "alfapar" er ofte bare de som har best sosiale egenskaper, og som er foreldrene til resten av flokken (og har energi til å lede en flokk). Men som Shaun også sier, så er det ikke sjeldent at andre enn foreldredyrene parrer seg. F.eks kan en søster av "alfatispen" parre seg med en annen hannulv i flokken, uten at det blir problemer av den grunn. Valpene tas også godt vare på av alle, uansett hvem valpene kommer fra. MEN drektige tisper (som ikke er foreldredyret) KAN støtes ut av en flokk, og den drektige tispen vil da kanskje ha såpass mye overlevelsesinstikt at hun går inn og tar over hele flokken. Det er eneste måten hun kan sikre sine egne valper og seg selv på. Men det er langt mer vanlig at det går helt fint for seg med flere drektige tisper i en flokk. I den flokken jeg nevnte ble det født 3 valpekull ca samtidig.

Jeg kjenner ikke til wolfhounden, men jeg kan se for meg at det lettere kan bli konflikter pga flokkoppbyggingen til tamhunder? I en ulveflokk vil jo ulver kunne velge sin egen flokk hvor de føler seg rettferdig behandlet. I en konflikt kan de enten løse det, eller en ulv kan stikke. Det kan ikke hunder i en flokk som vi har satt sammen og stengt inne i et hus og en hage, og det kan lettere bli konflikter. Det samme gjelder ulver i fangenskap, som desverre veldig mye ulveforsking har basert seg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Jeg må jo si at hvist en leser litt om Shaun Ellis som har levd og studert tømmerulver(som saarloosen stammer fra) i over 20 år så sier han at Alfa,Beta og Omega rangen i hirakiet er svært avgjørende for flokkens utvikling og vellferd. Jeg vil jo si at han er fagfolk.

Shaun Ellis og hans konklusjoner er vel noe omdiskutert i fagkretser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, selv om jeg tror han bruker alfabegrepene for at det skal bli enklere å forstå for ikke-fagfolk. Alfabegrepet er svært misforstått fra gammelt av, og begrepene som da ble brukt har endret seg for å unngå misforståelser. Det er jo ikke det "rangsystemet" i tradisjonell form som er i en ulveflokk, men mer et foreldresystem hvor alle har viktige roller. De som formerer seg og omtales som "alfapar" er ofte bare de som har best sosiale egenskaper, og som er foreldrene til resten av flokken (og har energi til å lede en flokk). Men som Shaun også sier, så er det ikke sjeldent at andre enn foreldredyrene parrer seg. F.eks kan en søster av "alfatispen" parre seg med en annen hannulv i flokken, uten at det blir problemer av den grunn. Valpene tas også godt vare på av alle, uansett hvem valpene kommer fra. MEN drektige tisper (som ikke er foreldredyret) KAN støtes ut av en flokk, og den drektige tispen vil da kanskje ha såpass mye overlevelsesinstikt at hun går inn og tar over hele flokken. Det er eneste måten hun kan sikre sine egne valper og seg selv på. Men det er langt mer vanlig at det går helt fint for seg med flere drektige tisper i en flokk. I den flokken jeg nevnte ble det født 3 valpekull ca samtidig.

Jeg kjenner ikke til wolfhounden, men jeg kan se for meg at det lettere kan bli konflikter pga flokkoppbyggingen til tamhunder? I en ulveflokk vil jo ulver kunne velge sin egen flokk hvor de føler seg rettferdig behandlet. I en konflikt kan de enten løse det, eller en ulv kan stikke. Det kan ikke hunder i en flokk som vi har satt sammen og stengt inne i et hus og en hage, og det kan lettere bli konflikter. Det samme gjelder ulver i fangenskap, som desverre veldig mye ulveforsking har basert seg på.

Ja det er mange intressante temaer om både hunde oppdragelse og hiraki hos både tam hunder og ulver. noe teorier trenger værken å være mer feil eller mer rett en noe anndre. På grunn av at det er forskjellige individer,raser og flokker man snakker om.

Det eneste jeg kan si er at man får ta til seg det man selv synes høres mest fornuftigt ut og ta lærdom av det :lol:

Les også erfaringer fra norges eneste kennel av rasen?? http://home.c2i.net/leifn/ som er meget intressant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Jeg kjenner ikke til wolfhounden, men jeg kan se for meg at det lettere kan bli konflikter pga flokkoppbyggingen til tamhunder? I en ulveflokk vil jo ulver kunne velge sin egen flokk hvor de føler seg rettferdig behandlet. I en konflikt kan de enten løse det, eller en ulv kan stikke. Det kan ikke hunder i en flokk som vi har satt sammen og stengt inne i et hus og en hage, og det kan lettere bli konflikter. Det samme gjelder ulver i fangenskap, som desverre veldig mye ulveforsking har basert seg på.

Jeg forstår ikke kommentaren din. En Saarloos Wolfhound er da en hund og ikke en ulv? Hvorfor skulle ikke SW og andre hunder kunne gå sammen i fellesskap?

Les også erfaringer fra norges eneste kennel av rasen http://home.c2i.net/leifn/ som er meget intressant

Men kennel Yoi-Inu er vel forlengst opphørt?

*Dobbeltpost, bruk "rediger"knappen* Mod labbis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke kommentaren din. En Saarloos Wolfhound er da en hund og ikke en ulv? Hvorfor skulle ikke SW og andre hunder kunne gå sammen i fellesskap?

Ja. "Ulven" skrev at det kunne føre til problemer i flokken dersom en SW av "lavere rang" fikk valper, fordi det i en ulveflokk kun er akseptert at "alfatispen" får valper. Jeg svarte da at det i en ulveflokk ofte hender at andre tisper enn foreldredyrene får valper, uten at det byr på problemer. At det blir problemer hos en SW kan jo da være fordi den er såpass nært beslektet med ulv, men blir tvunget til å bo med en flokk den ikke har valgt selv. Denne "ufrivillige" flokken som vi mennesker lager vil ikke være naturlig for en hund med mye ulv i seg. En hund som SW, med mye ulv i seg, kan nok fint fungere i en slik flokk til vanlig, men jeg kan jo se for meg at det kan bli problemer når en av disse skal ha valper. Da er det ikke bare for tispen å stikke og finne seg en ny flokk liksom. Mens våre "vanlige" hunder er såpass domestisert at de har lært å gå overens i "ufrivillige" flokker, selv når en tispe eller flere får valper. Det ble rotete forklart, men jeg luftet altså bare en hypotese om hvorfor det blir problemer når er SW får valper, og

det ikke er et problem i en ulveflokk eller hos "vanlige" tamhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Ja. "Ulven" skrev at det kunne føre til problemer i flokken dersom en SW av "lavere rang" fikk valper, fordi det i en ulveflokk kun er akseptert at "alfatispen" får valper. Jeg svarte da at det i en ulveflokk ofte hender at andre tisper enn foreldredyrene får valper, uten at det byr på problemer. At det blir problemer hos en SW kan jo da være fordi den er såpass nært beslektet med ulv, men blir tvunget til å bo med en flokk den ikke har valgt selv. Denne "ufrivillige" flokken som vi mennesker lager vil ikke være naturlig for en hund med mye ulv i seg. En hund som SW, med mye ulv i seg, kan nok fint fungere i en slik flokk som vi mennesker har satt sammen, men jeg kan jo se for meg at det kan bli problemer når en av disse skal ha valper. Da er det ikke bare for tispen å stikke og finne seg en ny flokk liksom. Mens våre "vanlige" hunder er såpass domestisert at de har lært å gå overens i "ufrivillige" flokker, selv når en tispe eller flere får valper. Det ble rotete forklart, men jeg luftet altså bare en hypotese om hvorfor det blir problemer når er SW får valper, og det ikke er et problem i en ulveflokk eller hos "vanlige" tamhunder.

OK. Når Ulven skriver det, er det nok slik det er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig det er litt rart, og klarer ikke helt å finne en naturlig forklaring på hvorfor det skal være et problem hos SW. Altså, selv om det forekommer at drektige tisper støtes ut fra en ulveflokk, så er det jo ikke vanlig. Hvorfor skal det da være så vanlig hos SW?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...